Quiz #2: Storbyer i Spania

Spania har flere enn 46 millioner innbyggere, noe som gjør landet til en av Vest-Europas mest folkerike stater. Landet har gjennomgått en rivende urbanisering i moderne tid. Frem til cirka 1950 bodde rundt 80 prosent av den spanske befolkningen på landsbygda, der de i hovedsak var sysselsatt innen jordbruket – det vil si, de arbeidet på jord som for størstedelen var eid av adelen eller den katolske kirken. I dag bor 80 prosent av spanjoler i byer, fire av dem har mer enn en million innbyggere. Mange spanske byer har en lang og fargerik historie. Prøv vår quiz og test din kunnskap om spanske storbyer.

(Tallene vi baserer oss på er for befolkningen innenfor bygrensene samt naturlig tilhørende omland.)

Du finner utfyllende informasjon under hvert svaralternativ nedenfor. Det er ikke sikkert bildene gir deg riktig ledetråd.

QUIZ START

Mer utfyllende svar finnes nedenfor kartet av Spania.

– – – – – – – – – – – – – – –

Svar til spørsmål #1:        Spanias mest folkerike by har omtrent like mange innbyggere som hele Norge (ca 5,2 millioner innbyggere). Hvilken by er det?

1) Toledo   Feil:       Toledo med knappe 100.000 innbyggere er langtfra stor nok til å være Spanias største by. Byen i det sentrale Spania har riktignok vært viktig på mange måter og for en rekke folkegrupper gjennom historien. Toledo er nevnt i romerske skrifter fra før Kristi fødsel, og byen var hovedstad i et visigotisk kongedømme på den iberiske halvøya fra 542 til 725 e.Kr. Senere har kristne, muslimer og jøder alle satt sitt preg på byen og dens historie.

Toledo er blant annet kjent for sine utsøkte metallarbeider. Allerede for flere hundre år siden reiste representanter for rikmenn og herskere fra store deler av Europa til Toledo for å få smidd sverd og andre våpen til seg og sine elitesoldater. Toledos dyktige våpensmeder benyttet metaller med høy renhetsgrad og hadde utviklet metoder som resulterte i våpen med hard overflate og en noe mer fleksibel kjerne. Det gjorde at Toledo-sverdene tålte harde slag bedre enn de fleste av samtidene tilsvarende våpen. Du kan lese mer om Toledos fremstilling av metallredskaper og våpen her: Krigere og fredelige folk i Toledo.

2) Madrid   Korrekt:       HovedstadenMadrid er med omtrent 5,26 millioner innbyggere, Spanias største by. Byen var en liten landsby da Filip II i 1561 besluttet å flytte landets ledelse og administrasjon fra den nærliggende slottsbyen El Escorial. Madrids beliggenhet – omtrent midt på den iberiske halvøya – er praktisk på flere vis: Den beskytter mot invaderende tropper, samtidig som den gir relativt kort reisevei til alle hjørner av riket. Madrid er politisk sentrum i dagens Spania, selv om hver av landets 17 regioner har sitt eget parlament og ulik grad av selvstyre, herunder egne lover. Utenrikspolitikk, spansk EU-medlemskap, forsvarsanliggender osv. styres fra Madrid. Kongehuset har som kjent også sin base her.

3) Barcelona  Feil:          Selv med 4,25 millioner innbyggere er ikke Barcelona Spanias største by. Byen på Spanias nordøstkyst hevder seg likevel som et svært viktig handelssentrum og et yndet turistmål, Barcelona er Spanias mest besøkte by. Byen har betydelig gods- og cruisetrafikk. Beliggenheten nær den franske grensen er også et gunstig utgangspunkt i forhold til handel med andre deler av Europa.

Bildet: Madrid er Spanias hovedstad og ligger omtrent midt i landet på den spanske høysletta.

– – – – – – – – – – – – – – –

Svar til spørsmål #2:        Hva heter den tredje største millionbyen i Spania?

1) Valencia:   Korrekt:       Valencia med omland er blant spanske millionbyer. Litt etter hvor man trekker grensene for det urbane området, regner statistikerne med at byen ved den sørlige Middelhavskysten har minst 1,5 millioner innbyggere. Byen som er hovedstad i regionen med samme navn, er Spanias tredje største målt i befolkningsstørrelse. I Valencia-regionen finnes store jordbruksområder og en betydelig mateksportindustri. Det dyrkes også ris i Valencia, så det er ikke uten grunn at den mest kjente matretten fra regionen er paella. Byen ble grunnlagt av romerne allerede i 138 f.Kr. og da kalt Valentia Edetanorum.

2) Las Palmas   Feil:       Las Palmas er ikke blant de største byene i landet, men klart den største byen på Kanariøyene. Byen ble grunnlagt i 1478 av Juan Rejón som ga den navnet Real de Las Palmas. I spissen for tropper fra Castilla, invaderte Rejón øygruppen som siden har vært en del av Spania. Columbus ankret forresten opp i Las Palmas både på sin vei til «India» i 1492 og på hjemturen fra Amerika.

3) Murcia – Orihuela:   Feil:       Selv med tillegg av nærliggende Orihuela blir ikke Murcia stor nok til å fortjene tittelen «millionby». Byen som ble grunnlagt av maurerne 825 e.Kr., ligger i regionen Murcia som blant annet er kjent for sin store og varierte jordbruksproduksjon. I tidligere tider var Murcia oppsiktsvekkende nok et senter for produksjon av silke i Europa.

Bildet: Storbyen Barcelona er blant annet kjent for sin Sagrada Familia-katedral.

– – – – – – – – – – – – – – –

Svar til spørsmål #3:        Hva er navnet på den fjerde største millionbyen i Spania?

1) Sevilla:   Korrekt:       Sevilla med tilhørende storbyområde har nesten 1,26 millioner innbyggere, noe som helt riktig gjør den til Spanias fjerde største by. Byen ble grunnlagt av romerne under navnet Hispalis og ble senere kjent som Ishbiliyya under maurerne. Etter “oppdagelsen” av Amerika ble Sevilla et av de virkelig store økonomiske sentrene i det spanske imperiet, og byen ble gitt handelsprivilegier av kronen – det var nærmest snakk om et monopol på spansk handel over verdenshavene.

For til tross for at Sevilla ligger omtrent 80 kilometer fra kysten av Atlanterhavet, har byen gjennom historien vært et viktig sentrum for skipsfart og handel. Forklaringen er at den ligger ved en stor elv, Guadalquivir. Vi vet for eksempel at vikingene brukte elven til å ta seg frem til Sevilla, og Magellan startet sin verdensomseiling fra byen i 1519. Fra det 17. århundre tapte Sevilla gradvis status og velstand og mistet etter hvert sine handelsprivilegier til havnebyen Cadiz.

2) Bilbao   Feil:       Bilbao er en av de store byene i det nordlige Spania, men ikke landets største. Med nesten en million innbyggere, er Bilbao riktignok den største baskiske byen i Spania. Bilbao ligger i nærheten av Pyreneene og tilgangen på mineraler, en driftig befolkning samt en beskyttet havn har gjort Bilbao til et industrielt kjerneområde. Bilbao har tiltrukket seg arbeidskraft fra andre deler av Europa i generasjoner, blant annet bragte britiske gruvearbeidere med seg fotballsporten til Bilbao og Baskerland.  Du kan lese mer om fotball og Spania her: “The beautiful game”. Farvannene utenfor Bilbao er kjent for å være ganske tøffe, likevel er byens havn viktig for utskiping av varer og handel med Frankrike, Storbritannia og andre europeiske land.

3) Burgos   Feil:       Burgos, som ligger i det nordlige Spania har omtrent 200.000 innbyggere, men er ikke lenger blant de aller største spanske byene. Byen har spilt en særdeles viktig rolle i spansk historie og var blant annet i perioder hovedstad i kongedømmet Castilla under den lange kristne gjenerobringen av den iberiske halvøya. En rekke kjente personer fra spansk historie er knyttet til byen og dens nære omegn. Den mest feirede av disse er nok Rodrigo Diaz de Vivar, han er den enkeltpersonen som kommer nærmest det vi må kunne kalle en spansk nasjonalhelt. Les mer om ham her: El Cid – spansk nasjonalhelt.

Bildet: Sevilla er Spanias fjerde største by og blant annet kjent for enorme katedral i gotisk stil og slottet Alcázar som ligger like ved.

– – – – – – – – – – – – – – –

Svar til spørsmål #4:        Hvilken spansk by har det største t-bane/metrosystemet?

1) Barcelona  Feil:       Barcelona, Spanias neststørste by, har det tredje lengste spornettet av landets byer. Byens t-bane/metrosystem åpnet i 1924 og har per dags dato drøyt 151 km spor som frakter 426 millioner reisende i året. Antall stasjoner oppgis til 180.

2) Bilbao   Feil:       Bilbaos sporveissystem er et av de nyeste metrosystemene i Spania. Det ble åpnet så sent som i 1995 og har et spornett på cirka 45 kilometer som frakter nesten 90 millioner passasjerer per år. Antall stasjoner er 48.

3) Madrid   Korrekt:       Madrid har med nesten 295 km spor, det klart lengste metrosystemet i Spania. Madrids t-banesystem åpnet så tidlig som i 1919, men har senere blitt utbygd i flere omganger. Drøyt 625 millioner passasjerreiser i året er fordelt på 301 stasjoner.

Bildet: Flere byer i Spania har t-bane/metrosystemer for å frakte folk rundt i byen og ut til forstedene. Dette bildet er fra Bilbao.

– – – – – – – – – – – – – – –

Svar til spørsmål #5:        Hvilken spansk by har den største havnen for godstransport?

1) Valencia:   Korrekt:       Valencias havn er Spanias travleste godshavn. Havnen er faktisk den femte største i Europa og den aller største containerhavnen ved Middelhavet.

2) Cartagena:   Feil:       Cartagena er både historisk og i moderne tid en svært viktig spansk havneby, men den er langt mindre enn både Valencia og Barcelona. Cartagena er først og fremst viktig som havn for den spanske marinen og for cruisetrafikk. Byen som ble grunnlagt av kartagenere fra Nord-Afrika i år 227 f. Kr. fikk passende nok navnet «Nye Kartago», og ligger i regionen Murcia på den spanske sørøstkysten. Den har fungert som en marinebase og viktig havn under ulike riker og makter, herunder romere, vandaler, visigotere, maurere og kastillanere.

3) Barcelona:   Feil:       Barcelona har en stor havn og er den travleste spanske cruisehavnen. Men selv Barcelona må gi tapt for Valencia når det kommer til sjøveis transport av gods.

Bildet: Valencia er Spanias tredje største by og er blant annet kjent for sitt moderne konferanse- og messesenter.

– – – – – – – – – – – – – – –

Hilsen Oliven & Poteter!

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Kan denne artikkelen være av interesse for noen du kjenner? Del den med venner og kjente.

Sjørøvere, osmanere og det spanske kjøkken

Har du noen gang tenkt på hvor få krydder spanjoler flest benytter i sin matlaging? Det spanske kjøkken er riktignok mangfoldig – det er selvsagt påvirket av geografi og klima, men også av de mange folkegruppene som har hatt tilhold på den iberiske halvøya i kortere eller lengre perioder. At nordafrikanske sjørøvere og det mektige osmanske riket fra sin base i Istanbul skulle få avgjørende betydning for spanske matvaner, er kanskje mindre kjent.

Mange av de mest ettertraktede krydderne i Europa kom fra India.

Spansk mat, det er så mangt, og som mye annet i dette landet – fra språk til musikk – varierer den fra region til region. Likevel, hvis vi ser bort fra rene urtekrydder som rosmarin, timian og oregano – som alle vokser vilt og som derfor både fattig og rik gjennom tidene har kunnet skaffe seg – så brukes det nokså få kryddersorter i det tradisjonelle spanske kjøkken.

Om du regner hvitløk som krydder, så er den selvsagt uunnværlig. Enkelte oppskrifter etterspør luksus-krydderet safran – verdens dyreste målt i kilopris. Mer hverdagslige retter kan inneholde spisskummen. Men svært ofte og i relativt store mengder benyttes ulike former for tørket paprika, både den søte som vi er vant til også fra land lenger nord i Europa, og den spanske spesialvarianten: Røkt paprika. Begge finnes både i mild og pikant eller sterk utgave.

Ikke sjelden brukes den sterke varianten av paprika i stedet for sort pepper i spanske matretter. Det er ikke uten grunn at de sorte pepperkornene omtales som kaukasisk pepper, mens krydderet som er laget av tørkede frukter i capsicum-familien, også går under betegnelsen spansk pepper.

Men sort pepper (piper nigrum) og spansk pepper kommer fra to forskjellige planter med opphav i ulike verdensdeler. Sort pepper stammer fra det som i dag er Kerala-provinsen i India, selv om den har vært dyrket svært lenge også i andre tropiske områder av Asia. I dag er Vietnam verdens største produsent av sort pepper. Paprika-frukten i sine mange varianter fra søt og mild til brennsterk, stammer derimot fra det amerikanske kontinent. Og det er nettopp det som er utgangspunktet for dagens historie.

Krydderhandel: tidlig «big business»

Internasjonal handel med krydder er langt fra av ny dato. Kanel, kardemomme, ingefær og gurkemeie var viktige internasjonale handelsvarer allerede for flere tusen år siden. Historikere har funnet belegg for at det ble handlet med kanel mellom områder som i dag utgjør India, Sri Lanka og Burma/Myanmar og Bangladesh til Egypt for omtrent 4.000 år siden.

Og det var lenge arabiske kjøpmenn som kontrollerte handelen fra det østlige Asia og vestover. Det var en lukrativ forretning. Prisen på råvarene til forbruker i Vest-Europa var skyhøyt over det handelsmennene betalte til produsenter og deres representanter.

Den gang som nå, gjaldt det å markedsføre sine varer som unike og aller helst umulig å få tak i fra konkurrenter eller utenom de etablerte kanaler. Mennesket er seg selv likt. Arabiske handelsmenn skal ha vært særdeles oppfinnsomme med sine fortellinger om kryddersortene de hadde til salgs. Det fortelles blant annet fantastiske historier om kaneltreet som bare skulle være å finne ved bredden av grunne innsjøer fylt med giftige slanger. Skulle man tro fortellingen, var det å høste kanelbark så farefylt at det rettferdiggjorde den skyhøye prisen.

Det var de som gjennomskuet reklamen, også i samtiden. Plinius den eldre (som levde fra år 23-79 e.Kr.) skrev for eksempel: «Alle disse fortellingene… de er åpenbart funnet opp for det formål å øke prisen på disse varene.»

En del av den tidlige krydderhandelen til Europa gikk gjennom terreng der kameler var foretrukket transportmiddel.

Romere, osmanere og sjørøvere

Selv om noe krydderhandel foregikk over land, var det vanligste at arabiske handelsmenn seilte direkte til en rekke av de krydderproduserende områdene. Det ga dem enorme inntekter, men der det er penger, er det som regel også andre som vil ha del av rikdommen.

I år 80 f.Kr. fikk romerne kontroll med Egypts viktige havneby, Alexandria. Og det tok ikke lang tid før de selv begynte å seile samme rute som araberne – antagelig gjennomskuet de «skrekkhistoriene»- og Alexandria ble verdens rikeste og viktigste handelsby.

Romerne bygde som kjent infrastruktur i sitt store rike. Veier fraktet ikke bare tropper, men også handelsvarer – for eksempel til den iberiske halvøya, der eliten for alvor fikk smaken på Østens krydder. For krydder av den eksotiske sorten var langt fra allemannseie. Under den romerske keiseren Diocletian som regjerte fra 284 e.Kr. til 305 e.Kr., kostet en halv kilo ingefær noe slikt som 5.000 dagslønninger for en alminnelig, faglært arbeider.

Romerriket gikk etter hvert i oppløsning, men de arabiske mellommennene var aldri helt ute av bildet i handelen med krydder fra Øst-Asia. De stod klar til å ta over da det romerske imperiet falt fra hverandre etter omtrent tre hundre år «i krydderbransjen».

I det 10. århundre e.Kr. vokste mektige italienske bystater frem. Venezia og Genova skulle komme til å gjøre det stort i krydderhandel gjennom sitt samarbeid med arabiske handelsfolk. Dette høyst profitable samarbeidet varte gjennom europeisk middelalder. Det ble et rent monopol da Venezia utkonkurrerte Genova mot slutten av 1300-tallet – og de allerede høye prisene på krydder gikk ytterlige opp.

Prisnivået må ha irritert de som hadde vendt seg til Østens krydder i maten, men situasjonen tilspisset seg for alvor da en stor ny aktør kom på banen. I 1453 inntok osmanene Konstantinopel (dagens Istanbul). Byen ble sentrum i det store riket de bygde. Det skulle få konsekvenser for Spania, selv om osmanene aldri inntok den iberiske halvøya.

For osmanene kontrollerte nå det østlige Middelhavet, og de kunne skru opp skatter og avgifter på krydder som passerte deres territorium omtrent som de fant det for godt. Som om ikke dette var nok, herjet nordafrikanske sjørøvere i det vestlige Middelhavet og gjorde ferdsel der heller utrygg. Det er på dette bakteppet Columbus i 1492 drar ut for å finne sjøveien til India – han vil bokstavelig talt reise dit pepperen gror.

Columbus la ut for å finne en alternativ rute til Indias verdifulle krydder, men fant noe som skulle komme til å bli erstatninger for noen av dem.

Paprika i stedet for pepper

Columbus gikk som kjent i land på det amerikanske kontinent, selv om han insisterte på å ha funnet sjøveien til India. Ved hjemkomsten laget han en flott utstilling for kong Ferdinand og dronning Isabella: Han viste stolt frem gull- og sølvsmykker, men også dyr og planter – i tillegg til ti tilfangetagne «indere».

Sort pepper, kanel, ingefær eller andre ettertraktede og kjente kryddersorter var det imidlertid ikke snakk om fra de områdene Columbus «oppdaget». Derimot kunne det nye kontinentet by på planter som var ukjente for europeere og som kom til å bli viktige i det spanske kjøkken til denne dag. Blant dem var tomater, poteter, en rekke bønne- og paprikasorter.

Den italienske presten Pietro Martire d’Anghiera som var ansatt ved det spanske hoffet ved Columbus’ hjemkomst, skrev: «Noe kan sies for den pepperen som er samlet inn på øyene og kontinentet… men det er ikke pepper, selv om den har samme styrke og smak, og den verdsettes like høyt… Når den blir brukt, er det ikke behov for kaukasisk pepper.»

Fra kaukasisk pepper til spansk pepper: Spansk pepper ble et alternativ til pepper fra Østen og har preget det spanske kjøkkenet siden 1500-tallet.

Det er altså det vi gjerne løst betegner som chilipepper, det vil si «sterke» paprikafrukter, presten her kommenterer. Spanske conquistadores, geistlige, bønder og andre fulgte etterhvert Columbus til det amerikanske kontinent. Frø av ulike sorter paprika var lette å frakte med seg tilbake til hjemlandet, og de spirte og vokste villig under Spanias sol. Det ble raskt et krydder folk flest kunne unne seg i hverdagen.

Oppdagelsen og koloniseringen av land på det amerikanske kontinent ga ikke spanjolene tilgang til de lukrative krydderne Columbus’ ekspedisjon var på jakt etter. Men en god erstatning, i alle fall for sort pepper, fant de. Og «paprika-pepperen» skulle bli en ingrediens få spanske kokker kan klare seg uten – uansett hvilket samfunnslag de tilhører.

Hilsen Oliven & Poteter!

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Kan denne artikkelen være av interesse for noen du kjenner? Del den med venner og kjente.

Møt den suverene spanske fjellklatreren

Naturelskere har mye å glede seg over i Spania. Det spanske fastlandet byr på et enormt mangfold: Kystområder rike på dyre- og planteliv, store skoger i høylandet i nord, ørkenlignende strekninger i sør og snødekte fjellandskap flere steder. Det er i fjellene, særlig i det østlige Spania, vi finner den iberiske steinbukken – en sky klatrespesialist som lenge var truet av utryddelse. Bukken er et imponerende syn – med horn som er egnet både til å avskrekke og tiltrekke. Den holder gjerne til i ulendt terreng der den har få naturlige fiender. Har du lyst til å møte den iberiske steinbukken ansikt til ansikt, har Oliven & Poteter snakket med en erfaren fjellfører og biolog som arrangerer turer – for en eller noen få – i fjellområder der den staselige iberiske villgeita holder til. Og det koster ikke all verden å dra på en tredagers safari.

En gruppe iberiske hunngeiter klatrer enkelt og elegant i den spanske fjellheimen. (Kilde: Youtube, med tillatelse fra kanaleier Frederico Morais).

Den iberiske steinbukken, Capra pyrenaica på latin, er en rå klatrespesialist med store klover og korte bein – som skapt for å ta seg frem i ulendt terreng. Vi har å gjøre med veltrente muskelbunter her: Steinbukkene hopper lett fra klippe til klippe i Spanias krevende fjellandskap og det til tross for at de største hannene veier opptil 120 kg og kan bli en meter høye. Hunnene er riktignok betydelige mindre av vekst.

Både hanner og hunner er utstyrt med horn – til forsvar og for å imponere det motsatte kjønn. Hannenes horn er langt mer iøynefallende enn hunnenes og med tiden får de ofte en flott snurr. Hunnenes horn forblir mer oppad-rette og relativt korte. Men begge kjønns horn blir gjerne både større og mer imponerende med alder. Og det passer bra, for dette er dyr som verdsetter alder og erfaring.

De iberiske steinbukkene lever i grupper som det meste av året består enten av hunner med unger eller av hanner. «Sjefen» i disse gruppene er et erfarent individ. Det ser du dersom flokken føler seg truet. Steinbukker flykter i samlet tropp, og det hele koordineres og ledes av et godt voksent individ.

Det er altså snakk om en effektiv og velorganisert retrett, dog kan man undre seg over om den høye, skarpe lyden dyrene utstøter når de sanser fare, alltid er beste strategi: Den høres nemlig svært godt både av rovdyr og enhver annen som befinner seg i området.

Den spanske steinbukken finnes mange steder sør og øst i Spania, men du kan også treffe på den enkelte steder nord i landet og i innlandet. (Kilde: IUCN Red List).

Ulv, andre trusler og et forsøk på kloning

Ulven er steinbukkens eneste naturlige fiende. Og selv om spanske myndigheter har beskyttet den iberiske ulven slik at ulvepopulasjonen har mangedoblet seg de siste tiårene og nå beregnes til oppunder 2.500 individer, så utgjør ulven ingen stor trussel mot steinbukkene.

Men steinbukkene har i moderne tid ikke alltid hatt gode livsvilkår.  Jakt, utvidelse av beitemarker og areal brukt til jordbruk har alle ført til at tallet på steinbukker har falt – til dels dramatisk – i perioder. Biologene har identifisert fire underarter av den iberiske steinbukken. To av dem er allerede utdødd, den siste av dem forsvant så sent som i år 2000.

Spanske forskere har grepet til temmelig drastiske tiltak i et siste forsøk på å redde denne underarten. Etter år med prøving og feiling, lyktes det dem endelig i 2009 å klone et individ. Dette første individet som skulle gjøre «utdødd» til levende igjen, døde imidlertid få minutter etter fødselen på grunn av en misdannelse i lungene.

De to underartene som fortsatt lever på den iberiske halvøya, ser likevel ut til å ha relativt gode kår. Antall individer øker, dels så sterkt at det igjen jaktes på steinbukk. Det anslås at det nå finnes cirka 50.000 iberiske fjellgeiter. Likevel forblir populasjonen sårbar. Verdens Naturvernunion, IUCN, som overvåker status for verdens dyrearter, holder fortsatt den iberiske fjellgeita under oppsyn.

Hannen er staselig med sine lange, kurvede horn. (Kilde: Youtube, med tillatelse fra kanaleier Frederico Morais).

Opplev den iberiske steinbukken på nært hold

Om du vil beundre denne spesialisten på fjellterreng med egne øyne og ta med deg en flott turopplevelse og spennende bilder hjem, så finnes det selskaper som tilbyr turer til den iberiske fjellgeitas kjerneområder.  Oliven & Poteter har snakket med biolog, fotograf og kjentmann Juan Carlos Poveda Vera som leder fototurer til Sierra Nevada fra sin base i Guadix, en by i provinsen Granada.

Juan som snakker engelsk, tar med seg små grupper – fra et par til en håndfull personer, på sine turer for å iaktta iberiske fjellgeiter. Turene varer vanligvis tre dager, og hver dag oppholder man seg i et nytt terreng – man skal helt opp til 2.500 meter over havet i Sierra Nevada.

Han forteller at på vinterstid vil turdeltagerne støte på villgeiter med mye og tykk «vinterpels», for geitene er spesialister på å overleve under tøffe forhold. De kan også lagre fett i nyrene i løpet av sommersesongen når tilgangen på mat er god, og så tære på denne når snøen dekker marken i lange perioder.

For rundt 300 euro får deltagerne i tillegg til omvisning med fagmann, alle måltider og overnatting på hulehotellet, Las Cuevas del Tio Tobas.

Du finner Juan Carlos Poveda Vera og hans turtilbud her: http://www.natureda.com/en/.

Bare for ordens skyld: Oliven & Poteter har ingen bindinger til Juan Carlos Poveda Vera eller hans virksomhet.

Hilsen Oliven & Poteter!

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Spansk design: Tilbake til 70-tallet

Spanske designere hevder seg blant de beste i verden på flere fronter: Klær og mote, teknologi og arkitektur. Men spansk kreativitet kommer også til uttrykk i møbler og interiørdesign. Og i årets innredningstrender henter designere og produsenter inspirasjon fra en periode mange av oss drar kjensel på. Noen husker den nok med glede, andre med en slags skrekkblandet fryd – for nå er det 1970-tallet som skal hentes frem fra glemselen og inn i stua. Oliven & Poteter har snakket med Mariana Ramselius fra Silander & Holst, interiørarkitekter som har etablert seg på Costa Blanca.

I 2019 skal det møbleres med planter og makramé og det brukes mye rosa-farger.

Husker du makraméarbeider av grovt tau, gjerne selvlagd og brukt som veggpynt eller en fiffig liten sak til å henge opp planter i, fargesterke hyggelamper i plastmaterialer og innredning med store grønne planter? 1970-tallet er på full fart tilbake inn i hjemmet. Det er kanskje ikke alt vi hilser velkommen tilbake med like stor glede, men med inspirasjon fra en epoke som ligger omtrent 50 år tilbake i tid kommer også kvalitet, både i materialvalg og arbeid.

”Det blir 1970-tallet i litt ny tapning,” poengterer Mariana Ramselius fra det svenske interiørarkitektfirmaet Silander & Holst som har virksomhet både i Skandinavia og på Costa Blanca.

Mariana følger godt med i hva som rører seg innen spansk interiørdesign. Sist høst besøkte hun den store interiørmessen Feria Hábitat som går av stabelen hver september i Valencia. Messen er et viktig internasjonalt utstillingsvindu for spanske interiørdesignere og -produsenter.

I 2018 hadde messen med 415 utstillere flere enn 26.000 besøkende. Mange av dem var innkjøpere fra andre europeiske land, særlig i Øst-Europa, men interessen var ifølge arrangørene også betydelig fra arabiske gulfstater og land i det øvrige i Asia.

”I 2019 er møbler i mørkt tre tilbake for fullt,” forteller Mariana. Det blir kvalitetsmøbler, i treslag som eik, teak og valnøtt.  Borte er de rustikke og tunge møblene som var populære for et tiår siden – årets trender legger vekt på vakkert håndverk – elegante og forholdsvis lette møbler i tråd med 1970-tallets idealer.

Det monokrome lever videre i årets interiørtrender, dog gjerne med aksenter i sort som en pute, et pledd eller lignende. Men skal du riktig følge moten når det gjelder farger, er grønne og gule nyanser verdt å merke seg. Årets farger er generelt i det litt kalde spekteret. Og mens vi snakker om grønt: Det skal innredes med grønne planter i år. Plantene kan gjerne ruve: ”Nå møblerer vi med planter,” forteller Mariana Ramselius. Om du har en ampel i makramé, så kan du forresten trygt finne den frem og plassere dine fineste grønne planter i den – da er du riktig med på interiørnotene. Mariana forteller at håndarbeidet makramé også blir å se brukt som veggpynt og i lamper fremover.

Skal du ominnrede? 1970-tallet inspirerer trender for 2019.

Belysning er viktig i ethvert interiør, og på Feria Habitat vises hvert år en hel del av det nyeste og beste fra spanske designere. ”Markedet fremover vil by på en masse herlige belysningsarmaturer og lamper,” forteller Mariana entusiastisk. Og det kan være både stort og glitrende selv om designet nå skal være forholdsvis stramt. ”Myslamporna,” som Mariana kaller koselampene som mange av oss husker fra 70-tallet, er kanskje de gjenstandene som forblir mest uforandret. Her blir det plast og glassfiber, akkurat som den gang, og da selvsagt i glade farger.

Siden 1970-tallet har vi riktignok fått LED-lamper. De holder lenge, og Mariana Ramselius minner om at de nå er å få kjøpt i varmere fargetoner enn da de først kom på markedet. Tidlige LED-lamper ga et lys som var omtrent like varmt og sjarmerende som arbeidsbelysningen i et industrielt produksjonslokale. Mariana velger ofte LED-belysning med dimmere som lar deg regulere lysstyrken. Hun minner likevel om at LED-belysning oftest fordrer spesial-dimmere og at dersom du setter en moderne LED-pære i gammelt armatur, kan du ende opp med et flimrende lys.

Fløyel er et stoff som fortsatt er populært hos spanske designere, brukt ikke minst i gardiner, til sofatrekk og lenestoler.  

Skal du markere deg blant de aller mest vågale og trendy på interiørfronten i 2019, forteller Mariana at du bør skaffe deg en riktig stor, rosa sofa. Og alle rosanyanser er ”lov” i år (vi forutsetter at du får mannen i ditt liv med på innkjøpet) – fra pudderrosa til en nokså høylytt cerise.

Har du lyst til å besøke Feria Hábitat selv, er det bare å sette av en eller flere dager fra 17. til 20. september 2019 – da lover arrangørene 45.000 kvadratmeter fylt med møbler, interiørartikler, belysning og relaterte produkter. Mer informasjon finner du her: Feria Hábitat Valencia.

Hvis du trenger å finne tilbake til den riktige, spanske 70-talls stemningen, kan du høre Baccara fra 1977 her: Baccara – Yes Sir, I Can Boogie.

Hilsen Oliven & Poteter!

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Quiz #1: Når kom de til Iberia?

Den iberiske halvøya, det som i dag er Spania og Portugal, har vært et attraktivt sted å slå seg ned i tusenvis av år. En rekke folkeslag har satt sitt preg på dette landskapet og dets kultur. Noen har vært fredelige innvandrere, andre erobrere, atter andre kan vel nærmest sies å ha vært på gjennomreise – selv om de har tilbrakt noen år her. Noen ble kastet ut, andre fikk bli. De aller første menneskene vi har sikre spor etter på disse kanter, laget fargesterke hulemalerier som vi kan beundre i den berømte grotten i Altemira langt nord i Spania. Denne steinalderkunsten viser blant annet fargesterke bison, hjort og villsvin. Spania er mangfoldig – fra tidlige tider og frem til idag. Har du orden på når de ulike folkeslagene kom til den iberiske halvøya? Prøv vår quiz.

Du finner mer utfyllende informasjon til hvert svaralternativ nedenfor quizzen.

QUIZ START

Se mer utfyllende svar under kartet.

Iberia har vært attraktive landområder i flere tusen år.

Svar til spørsmål #1:        Når kom de første mennesker vi kaller iberere, til landet?

1) For ca. 10.000 år siden:   Feil:       Du er litt tidlig ute. Folkegruppene som går under samlebetegnelsen iberere regnes som urbefolkningen på den iberiske halvøya. Navnet Iberia er avledet av det greske ordet for elv. I likhet med andre tidlige kulturer, bygde også ibererne sine samfunn på steder der man hadde god tilgang til ferskvann.

2) For 5-7.000 år siden:   Korrekt:       Forskerne mener de første ibererne dukket opp for 5.-7.000 år siden. Det er fortsatt uenighet om hvor disse menneskene kom fra, om det var fra andre steder i Europa eller om de var innvandrere fra det nordlige Afrika – kanskje kom de fra mer enn en region. Det hersker heller ikke full enighet blant fagfolk om hvorvidt ibererne tilhører den samme gruppen som står bak grottemaleriene i Altemira eller om de blandet seg med etterkommerne av Altemira-kulturen. Det er antikkens greske forfattere som først benytter betegnelsen iberere om det man mener er urbefolkningen i Spania. Navnet Iberia er avledet av det greske ordet for elv.

3) For ca. 3.000 år siden:   Feil:       Ibererne etablerte seg på den iberiske halvøya for betydelig mer enn 3000 år siden. Det var et annet folkeslag som begynte å finne veien til det som i dag er Spania på 1000-tallet f.Kr. Men mer om det i spørsmål 2.

===============================

Svar til spørsmål #2:        Når omtrent innvandret kelterne til Iberia?

1) I det 9. århundre f.Kr.:   Korrekt:       Kelternes storinnrykk på den iberiske halvøya begynte sent i det 9. århundre f.Kr. Riktignok hadde innvandringen så smått startet et par hundre år tidligere, men den første større bølgen av keltiske innvandrere skjøt fart på denne tiden. Keltere er en samlebetegnelse på ulike stammer som snakket et keltisk språk. Opprinnelig kom de fra Sentral-Europa. Kelterne var blant få innvandrergrupper som kom landeveien til Spania. På grunn av vanskelighetene med å forsere Pyreneene, den store fjellkjeden som skiller dagens Spania og Frankrike, har det gjennom historien vært langt flere som har kommet sjøveien eller sydfra for å innta den iberiske halvøya. Den keltiske innflytelse ble så stor at befolkningen på den iberiske halvøya i kelternes storhetstid, gjerne beskrives som keltiberere. Dagens spanske regioner Galicia og Asturias regnes fortsatt til keltiske kjerneområder – det er ikke uten grunn at folkemusikken herfra gjerne byr på sekkepipe. Keltisk språk, derimot, har forsvunnet fra det moderne Spania. Oliven & Poteter skrev mer om kelterne i Iberia her: (Keltere i Spania: Nakenkrigere mot romere).

2) I det 12. århundre f.Kr.:   Feil:       Du er litt tidlig ute. Dette var før de keltiske vandringene til Iberia begynte. Keltisk kultur har satt dype spor i Spania, selv om språket deres ikke har overlevd til moderne tid slik de har i Irland og Skottland. Sekkepiper finnes forresten ikke bare irsk og skotsk folkemusikk – bare se til folkemusikken fra Galicia og Asturias – begge keltiske kjerneområder på den iberiske halvøya.

3) I det 5. århundre f.Kr.:   Feil:       I det 5. århundre f.Kr. hadde kelterne befunnet seg i Iberia lenge. På dette tidspunktet hadde også flere andre riker og kulturer etablert seg i landet og satt sitt preg på folk og kultur gjennom handel og kulturutveksling. Den keltiske kulturpåvirkningen har spilt en viktig rolle i mange deler av Spania – selv om de opprinnelige keltiske språkene for lengst har dødd ut.

===============================

Svar til spørsmål #3:        Når omtrent kom kartagerne til Iberia?

1) Ca år 354 f.Kr.:   Feil:       Du er sent ute. Kartagerne hadde allerede en lang historie på den iberiske halvøya på 300-tallet f.Kr. Det mektige riket med hovedsete i Kartago (i dagens Tunisia), hadde allerede erobret byer og områder og etablert kolonier langs kysten av Spania. Kartagerne stammer fra fønikerne som holdt til ved det østlige Middelhavet, i det området der vi i dag finner Syria, Libanon og Israel. De var dyktige sjøfolk og dominerte i flere hundre år handel og trafikk i Middelhavet. Kartagere beveget seg også innover i landet på den iberiske halvøya på jakt etter metaller, mineraler og andre ressurser de kunne bedrive lukrativ handel med. Iberiahalvøya har rike forekomster av metaller.

2) Ca år 737 f.Kr.:   Feil:       Dette er nok en stund før kartagernes erobringer på det spanske fastlandet. Riktignok var Kartago etablert av fønikerne på dette tidspunktet. Historikere flest mener det er mest sannsynlig at Kartago ble opprettet en gang mellom 846 og 813 f.Kr. Kartagos ekspansjon og kolonisering på det spanske fastlandet hadde ikke kommet i gang i 737 f.Kr.

3) Ca år 575 f.Kr.:   Korrekt:       Året 575 f.Kr. regnes som startåret for Kartagos inntreden på den iberiske halvøya. Fra dette tidspunktet og i flere hundre år fremover skulle Kartago komme til å spille en viktig rolle i Iberias historie. De anla kolonier en rekke steder både på Balearene og det spanske fastlandet. Oliven & Poteter skrev mer om kartagerne på den iberiske halvøya her: (Landet alle vil ha).

===============================

Svar til spørsmål #4:        Når omtrent kom vandalene til den iberiske halvøya?

1) Tidlig på 400-tallet e.Kr.:   Korrekt:       Vandalene kom nordfra og tok seg over Pyreneene til den iberiske halvøya allerede i 409 e.Kr. Det er blitt anslått at omtrent 200.000 vandaler nærmest ble jaget gjennom Frankia – av romere og ulike lokale befolkningsgrupper inntil de endte opp i Iberia. Vandalene søkte tilflukt på den iberiske halvøya et par tiår, før de ble presset til å dra videre. Oliven & Poteter har skrevet mer om temaet her: (Vandaler i Spania: Bedre enn sitt rykte?).

2) Rundt år 150 f.Kr.:   Feil:       Vi kjenner ikke folkegruppen vandalene på den iberiske halvøya så tidlig som 150 f.Kr. Vandalene er et østgermansk folk som opprinnelig var bosatt langs elven Oder som renner gjennom dagens Tsjekkia, Polen og Tyskland. En del historikere mener vandalene opprinnelig kom fra områder i Skandinavia.

3) På midten av 800-tallet e.Kr.:   Feil:       På midten av 800-tallet e.Kr. hadde vandalene for lengst blitt presset gjennom Europa og ut av Spania. I 429 e.Kr. endte de opp i Nord-Afrika der de etter hvert etablerte et mektig rike som slo tilbake mot sitt tidligere vertsland: Vandalene okkuperte blant annet Balearene og plyndret Roma, det romerske rikets hovedstad. Det er fra sistnevnte episode som fant sted i 455 e.Kr., at vi har begrepet vandalisme.

===============================

Kilden til bildet av de keltiske castros er spain.info. Kilden til bildet av Geiseric, konge av vandalene er Youtube: Geiseric & The Kingdom of The Vandals).

Hilsen Oliven & Poteter!

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Kan denne artikkelen være av interesse for noen du kjenner? Del den med venner og kjente.

Å flytte til Spania: Tips, råd og litt å tenke over

Årsakene til at vi nordboere velger å bosette oss i Spania for kortere eller lengre tid er mangfoldige. Å bo i Spania i lengre perioder er ikke bare forbeholdt pensjonister, også folk i yrkesaktiv alder velger å ta et år eller flere ”i solen”. Et annet land, med en annerledes kultur og nytt språk byr selvsagt på både gleder og utfordringer. Da er det godt å ha kjentfolk som kan gi råd, tips og styre deg unna de verste fallgruvene. Boken ”Å flytte til Spania” kan være et bra sted å starte for den som vil nyte det gode liv i Spania.

Boken ”Å flytte til Spania” er et oppslagsverk for deg som vurderer å bosette deg i Spania.

Det gode liv – hvem jakter ikke på det? Noen av oss oppholder oss i Spania fordi helsa har godt av det, andre har funnet spennende jobb- eller utdanningsmuligheter, nye venner eller interesser. Enkelte søker et liv i litt roligere tempo enn hva vi er vant til fra ”gamlelandet”. Men en ting har nok de fleste av oss felles: Overgangen fra ett land til et annet kan by på utfordringer – fra hvordan man skaffer seg husvære, ordner med oppholdspapirer, skatt og byråkrati – både i Spania og hjemlandet – til hvordan man kan få forståelse for spanske skikker og kultur både i arbeidsliv og fritid.

Boken ”Å flytte til Spania” som kom ut rett før jul i 2018, er skrevet av forfatter og journalist Arne Bjørndal og advokat Einar Askvig. Begge har lang fartstid på Costa del Sol. Boken er tenkt som et oppslagsverk som tar opp temaer de fleste som vil slå seg ned i Spania en periode eller permanent, vil komme borti. Leseren får blant annet matnyttig informasjon om spansk eiendomsmarked, utdanningssystem, helsetjenester, arbeidsliv og byråkrati. Det finnes dessuten kontaktinformasjon til en rekke norske og skandinaviske sosiale grupper og nettverk, medier, sjømannskirker og utenriksstasjoner. En hel del av denne informasjonen er selvsagt tilgjengelig på nettet, men da må man regne med å bruke tid på å lete den frem fra ulike kilder.

Hvordan ivareta dine interesser på eiendomsmarkedet?

Vi skal ikke grave oss ned i informasjon som lett kan finnes fra andre kilder her. Selvsagt har boken mye allment tilgjengelig stoff som at det ikke kreves noen form for autorisasjon for å operere som eiendomsmegler i Spania. Er du på husjakt, kan det derfor være vanskelig å finne en seriøs og kunnskapsrik megler. Men ”Å flytte til Spania” inneholder også informasjon nok bare et fåtall av oss hadde tenkt på å søke opp. For eksempel: Visste du at dersom du leier eller leier ut en bolig i mer enn elleve måneder, så betraktes leiekontrakten som permanent? En slik leiekontrakt innebærer i henhold til forfatterne, at leietager automatisk får rett til å fornye kontrakten i opptil tre år. Å leie ut boligen for mer enn 11 måneder av gangen, kan derfor medføre en ubehagelig overraskelse for en eier som selv ønsker å bruke eiendommen når den opprinnelige leiekontrakten utløper. For leietagere kan det være viktig å vite at man ikke uten videre kan kastes ut dersom man har kontrakt på en periode som overstiger elleve måneder. Selv om avtalen i utgangspunktet var tidsbegrenset, la oss si til 15 måneder, vil leietager automatisk ha krav på fornyelse.

Kjøp og salg av bolig er blant de største investeringsbeslutningene vi tar i livet, og det er viktig å vite hvordan det spanske eiendomsmarkedet fungerer.

Hvordan finne jobb i et krevende arbeidsmarked?

”Å flytte til Spania” har blant annet egne kapitler om trygd, helse og familie samt om hvordan man kan leve godt i Spania som pensjonist. Det er mye bra og viktig informasjon å hente her. Men i de senere årene er det ikke bare folk rundt pensjonsalder som velger seg en tilværelse i Spania. Forfatterne behandler følgelig det spanske arbeidsmarkedet og hva det kan by på for en nordboer i yrkesaktiv alder.

De gir en bra gjennomgang av formaliteter som hvordan man skaffer seg de nødvendige papirer for å ta arbeid i Spania og gir tips om nettsider for jobbsøkere som www.jobrapido.com og www.sepe.es der ledige stillinger annonseres. I tillegg gjøres det oppmerksom på at du kan finne muligheter ved å gå inn på www.nav.no og søke på jobb i utlandet. (Vi fant riktignok bare en 4-5 ledige stillinger i Spania da vi søkte på nav.no denne uken.) Litt om hvordan du starter egen virksomhet har forfatterne også fått plass til.

I boka påpekes det faktum som de fleste med tilknytning til Spania nok allerede er kjent med: Det spanske arbeidsmarkedet er tøft med stor arbeidsløshet (tall fra 2018 viser at opptil 50 prosent av unge i flere spanske regioner går ledig). Dermed er det ikke sagt at det ikke finnes muligheter for den som er villig til å satse eller har en kompetanse som er etterspurt – og sjansene for å finne arbeid er enda større dersom man er språkmektig. Spansk, i alle fall på dagligspråknivå er viktig, men det er etterspørsel etter folk som behersker ulike språk – fremmedspråk er generelt ikke spanjolenes sterkeste side.

I tillegg til praktisk informasjon, gis leserne innsikt i hva man kan forvente som ansatt på en spansk arbeidsplass. Som skandinav bør man være forberedt på at tonen på jobb i Spania vil være mindre direkte enn man er vant til. Beslutninger tas i større grad av sjefen, og de ansatte kan ikke forvente å bli tatt med på råd på samme måte som vi kanskje forventer, ifølge boka.

Under tittelen ”Å være ansatt i Spania” kaster forfatterne ut påstanden: ”Spansk utdannelse er i stor grad er basert på ”puggemetoden” og ikke ”case study-metoden”. Nyutdannede kandidater er derfor lite vant med selvstendig problemløsning.” Enkelte vil kanskje tenke seg om før de sender barn eller unge på spansk skole.

Utdanning og skole – er Spania bra nok? Mens vi er inne på skolegang og utdannelse: Forfatterne av ”Å flytte til Spania” gir en god, grunnleggende oversikt over det spanske utdanningssystemet fra barnehage til høyskole og universitet. Muligheter for både internasjonale og norske skoler i Spania blir gjennomgått. Det samme gjelder fallgruver som man kanskje ikke tenker på når man velger å la ungdommen gå på spansk videregående skole, kanskje for å få med seg et ekstra fremmedspråk: Det er ikke automatikk i at den håpefulle får full studiekompetanse i Norge etter fullført spansk videregående. Det kan bli vanskelig å komme rett inn på norsk høyskole eller universitet og på toppen av det hele kan man gå glipp av offentlig studielån og stipendordninger.

Universitetet i Salamanca er en prestisjefylt utdanningsinstitusjon og blant de eldste i Europa.

Når det er sagt, påpeker forfatterne at flere spanske universiteter og høyskoler skårer helt i verdenstoppen når det gjelder kvalitet på utdannelsen. Vi har skrevet om dette tidligere her på bloggen: Kunnskap under solen. Det er heller ikke spesielt kostbart å studere ved offentlige universiteter i Spania. (Private utdanningsinstitusjoner er en annen historie: Her kan skolepengene alene ligge mellom 8.000 og 24.000 euro per år.) I boken finner du kontaktinformasjon blant annet til ANSA (Organisasjonen for norske studenter i utlandet: www.ansa.no) og Statens lånekasse for utdanning (www.lanekassen.no) der du kan finne svar på de fleste spørsmål som angår høyere utdanning og finansiering av den.

”Å flytte til Spania” er et oppslagsverk på knappe 160 sider som nok vil fungere bra som en kjapp og oversiktelig starthjelp – et sted å begynne – for nordboere i Spania i de fleste av livets faser. Boken som koster 20 euro + porto, kan kjøpes ved å sende en e-post til arne.bjorndal@me.com.

Forfatterne oppgir at overskuddet av boksalget skal gå til den ideelle stiftelsen Hogar Betania som driver et senter for hjemløse i en by nær Gibraltar.

For ordens skyld: Oliven & Poteter har mottatt et anmeldereksemplar av boken “Å flytte til Spania”. Vi har ingen andre bindinger til forfatterne eller deres virksomhet.

Hilsen Oliven & Poteter!

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Kan denne artikkelen være av interesse for noen du kjenner? Del den med venner og kjente.

Kastanjer: Fra fattigmannskost til delikatesse og truet supermat

Har du prøvd ekte kastanjer nå i sesongen? Hvis ikke, har du fortsatt tid til å sikre deg denne delikatessen vi i den vestlige verden kan takke de gamle grekere og romere for. Spania er en av verdens største produsenter av ekte kastanje – som ikke må forveksles med hestekastanjen de av oss som vokste opp i Norden, gjerne brukte til å lage pinnedyr av. De siste årene har en uønsket innvandrer fra Kina truet den spanske kastanjehøsten. Spanske myndigheter jakter intenst på tiltak som kan hindre at områder av Spania som allerede opplever tøffe tider, skal miste en hel generasjon unge som ikke lenger kan livnære seg på bygda.

På markedet finner du fortsatt kastanjer både ferske som på bildet, og tørkede.

Du har sikkert sett dem i kurver eller åpne striesekker på utendørsmarkeder og i matbutikker her i Spania. Av utseende ligner de brune nøttene våre hjemlige kastanjer, men den ekte kastanjen (Castanea sativa) er spiss i den ene enden og ikke bare spiselig men en særdeles anvendelig delikatesse. Men mer om det senere.

På spansk heter de castaña, og skal du være sikker på at du får fersk, velsmakende vare skal du se etter blanke kastanjer uten tegn til rynking på det rødbrune skallet. Kastanjer har et relativt høyt vanninnhold og holder seg derfor ikke like lenge som andre nøtter. Dersom du ikke skal spise dem nokså snart, er det lurt å oppbevare dem i kjøleskapet.

Prisen på disse kanter av Spania ligger på beskjedne 3,50 til 4 euro per kilo dersom du kjøper kastanjene på utendørsmarkeder – ikke dårlig for en slik tradisjonsrik godsak. Kastanjer har en mild og god nøttesmak, konsistensen kan sammenlignes med potet.

En nøtt med historie

Kastanjer har fulgt oss mennesker i tusenvis av år. Det høye, vakre treets latinske navn, castanea sativa, er en indikasjon på at vi har en lang felles historie. Sativa er latin for ”dyrket”, og kastanjer fant veien til Spania fra Lilleasia med de gamle grekere og romere. På den iberiske halvøya har kastanjer antagelig vært dyrket i omtrent tre tusen år. Kastanjer ble raskt populære, for de er både næringsrike og velsmakende. Den forholdsvis nøytrale nøttesmaken gjør at kastanjer kan brukes til både søte og salte retter. I forhold til andre nøtter har kastanjer høyt innhold av komplekse karbohydrater, nødvendig for å gi menneskekroppen energi over tid. I tillegg er innholdet av kostfiber svært høyt, noe som skal hjelpe til med å redusere uheldig kolesterol, stabilisere blodsukkeret og holde mage og tarm i god form. Kastanjer byr også på en rekke ulike B-vitaminer. Det skal ikke så stort inntak av kastanjer til for at en betydelig del av dagsbehovet for folat, tiamin og riboflavin (også kalt B2) er dekket.

Tre skall – med det ytterste skallet på, ser ekte kastanjer nærmest ut som små kråkeboller.

Kastanjer bidrar dessuten med mangan, som kan bidra til å redusere risiko for kreft og hjertesykdom. Forskning tyder også på at mangan spiller en rolle i å forsinke aldringsprosessen i mennesker. Kobber som er viktig for beinhelse, finnes også i betydelige mengder i disse verdifulle nøttene. Det er altså ikke uten grunn at mange helsebevisste kaster seg over kastanjer både i fersk og tørket form. Dette er mat som trygt kan gis plass i det sunneste moderne kosthold. Du fikk kanskje med deg at Gunhild Stordalens EAT-forskere anbefalte hele 50 gram nøtter per dag i et kosthold som skal være bra både for enkeltmennesker og kloden?

Kastanjer i fjellandskap

Gjennom historien kom kastanjer til å utgjøre en betydelig del av kostholdet rundt Middelhavet, spesielt i regioner der det var vanskelig å få ordentlig sving på korndyrking. Ikke minst gjaldt det i områder med mye fjell, der det har vært vanskelig å skaffe seg et levebrød. Og det er i slike områder det foregår storstilt kastanjedyrking også i dag.

Vi finner store områder med staselige kastanjetrær en rekke steder i Spania. Trærne kan bli opptil 35 meter høye med en krone på 10-15 meter i diameter. Sesongen for modne nøtter, som kan minne om små piggsvin eller kråkeboller før det ytre skallet er fjernet, varer fra oktober og ut januar. Men kastanjer selges også tørket, både hele og malt til pulver. Dessuten får du kjøpt hermetisk kastanjepuré som gjerne brukes til desserter og kakefyll.

Ifølge tall fra FNs matvareorganisasjon var Spania i 2016 med mer enn 16.000 tonn kastanjer, verdens sjuende største produsent av disse nøttene. Kastanjetrær vokser over store deler av Spania, men spesielt i kuperte landskap. Genaldalen som ligger i Rondafjellene i Andalucia er et senter for kommersiell dyrking av kastanjer. I denne naturskjønne dalen, som også er et naturreservat, har kastanjetrær gitt et avgjørende viktig bidrag til lokale bønders økonomi i generasjoner. I tillegg til å selge kastanjenøtter, gir trærne verdifullt virke. Kastanjetreet er høyt verdsatt blant annet som materiale til møbelproduksjon.

Rondafjellene i Andalucia er et senter for kommersiell dyrking av kastanjer.

Kinesisk veps truer spansk bosetting

Men de siste årene har Genaldalen mistet en faretruende stor del av sine kastanjetrær. Gårdbrukerne som leverer kastanjer til innenlandske markeder og eksport, er fjellbønder som sjelden har nok dyrkbar mark til at de kan oppnå ordentlig inntekt fra den alene. Kastanjetrær bidrar i følge en reportasje fra den britiske kringkasteren BBC i slutten av desember i fjor, med årlige inntekter på rundt 10 millioner euro bare i Genaldalen. (https://www.bbc.com/news/science-environment-43377056)

Kastanjetrær kan bli mange hundre år gamle og har gitt en relativt forutsigbar inntekt for småbrukere i mange avsidesliggende områder av Spania. Nå trues trærne av en veps som har kommet som blindpassasjer fra verdens desidert største produsent av kastanjer, nemlig Kina.

Snyltevepsen angriper kastanjetrærne slik at de dør. Lokale bønder forteller at det er nesten umulig å oppdage angrep før treet er dødsdømt. Det skogkledde landskapet i Spania gir også inntekter fra korkeik, men inntektene fra dette treslaget kan ikke måle seg med det kastanjene bidrar med. Resultatet er at nye generasjoner spanske bønder ikke ser seg i stand til å fortsette forfedrenes finca’er. Inntektene er rett og slett for usikre, og ungdommen trekker inn til byene.

Spanske myndigheter har lenge lett etter muligheter for å bli kvitt inntrenger-vepsen, så langt uten å lykkes. Problemet er at den kinesiske vepsen ikke har naturlige fiender i Spania og derfor kan formere seg særdeles raskt. Det blir diskutert om man skal importere og sette ut vepsens fiende i den kinesiske naturen, men konsekvensene av en slik inngripen er vanskelig for ikke å si umulig, å ha kontroll på.

Hva gjør jeg med kastanjer?

Om du vil gjøre kreativ bruk av kastanjer, holder det å se til det franske kjøkken. Franske kokker bruker blant annet kastanjer i kakefyll, iskrem og desserter, men også som tilbehør til kjøttretter og i supper. Kastanjer passer like godt til søt som salt mat.

Kastanjer har en mild nøttesmak som passer til ulike retter og måltider.

Om du vil prøve å tilberede ferske kastanjer fra markedet, kan du bruke to hovedmetoder: baking i ovn (eller over grill) eller koking i vann. Uansett må du ta deg bryet med å skjære et lite snitt i den butte enden av hver kastanje før varmebehandling, ellers blir det vanskelig å skolde kastanjene.

Ha kastanjene i en gryte med kokende vann og la de trekke cirka 10 minutter. Alternativt kan du riste dem i ovn 15-20 minutter på 200 grader. Sistnevnte alternativ gir best smak, etter vår mening.

Etter varmebehandling gjelder det å arbeide raskt: Bruk en liten skarp kniv og dra av det tykke ytre skallet mens kastanjene ennå er varme. Innenfor finnes et tynnere skall, det må også fjernes før kastanjene skal spises. (Det er en grunn til at du kan kjøpe kastanjer ferdig renset og til og med som puré…)

Kastanjene kan nå spises som de er. Prøv dem på frokostblandingen, hakk dem i yoghurten eller bruk dem som supersunn topping på salaten. Som strø på iskrem, smaker bakte kastanjer også fortreffelig. Bland malte kastanjer inn i pisket krem og server som tilbehør til eller fyll i kaker.

Ristede kastanjer anses som en delikatesse som serveres ved juletider i en rekke land. Kjøper du spanske kastanjer, er sjansene store for at du bidrar til at bønder her kan fortsette å drive små gårder som holder liv i den vakre spanske landsbygda.

Hilsen Oliven & Poteter!

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Kan denne artikkelen være av interesse for noen du kjenner? Del den med venner og kjente.

Riket der solen aldri går ned

Det var kong Ferdinand og dronning Isabella som mot slutten av 1400-tallet la grunnlaget for det som blir kalt Spanias gullalder. De to utgjorde et ”power couple” med maktambisjoner i den absolutte verdensklasse. Barnebarnet Carlos 1. – sønn av Filip den smukke og Johanna den vanvittige – skulle komme til å utvide det spanske riket i tråd med besteforeldrenes storslagne drømmer – i nord, sør, øst og vest. At Carlos kom til å lede Spania var ingen opplagt sak i utgangspunktet: Han var ikke født i Spania, bodde ikke i landet og snakket slett ikke språket da han var klar for å bestige tronen som 16-åring. Han ble den første herskeren i verdenshistorien som med rette kunne hevde at riket hans var så stort at solen aldri gikk ned over det.

Spania ble det første riket i historien som kunne smykke seg med tittelen “Riket der solen aldri går ned”.

Tenåringer med en plan

Ekteskapet mellom kong Ferdinand av Aragon og dronning Isabella av Castilla i 1469 resulterte i en mektig personalunion på den iberiske halvøya. Det var hun som stilte sterkest av de to i utgangspunktet: Castilla er den mektige regionen sentralt i Spania, og Isabella hadde måttet kjempe for å bli regent. Lite tyder på at hun var av den beskjedne sorten.

De to tenåringene, på henholdsvis 17 og 18 år da ekteskapet ble inngått i Valladolid, signaliserte raskt at her kom folk som ville opp og frem. De utnevnte seg selv til konge og dronning av Spania – et rike som på den tiden var en ambisjon, mer enn en realitet. Ferdinand og Isabella fullførte reconquistaen – den kristne gjenerobringen av spansk territorium i 1492.

Men de to regentenes ambisjoner stoppet ikke på den iberiske halvøya. Ferdinand og Isabella finansierte handels- og oppdagelsesreiser til fjerntliggende deler av verden. De sørget som kjent for at Columbus fikk utstyrt en ekspedisjon som førte til at Spania ble koloniherre på det amerikanske kontinent.

Senere i livet skulle monarkene være mer enn alminnelig opptatt av å arrangere gunstige ekteskap for sine barn – Ferdinand og Isabella så for seg at Spania skulle spille i verdens absolutte førstedivisjon hva angår makt og rikdom også lenge etter at de selv hadde forlatt denne verden.

Det var slik det hadde seg at deres barnebarn Carlos 1. ble født i byen Gent som ligger i dagens Belgia. Året var 1500.

En klekkelig arv

Ved inngangen til et nytt århundre, var Spania etablert som den dominerende makt på den iberiske halvøya. Landet var blitt søkkrikt etter oppdagelser og erobringer av nytt land i Sør-Amerika – med tilhørende utplyndringer. Arvingene til Ferdinand og Isabella var for lengst plassert rundt om blant Europas rike og mektige. Barnebarnet deres kjent som Carlos den første i Spania og Karl den femte lenger nord i Europa, var sønn av Filip av Burgund og dronning Isabellas og kong Ferdinands datter, Johanna den vanvittige (Juana La Loca).

Eksakt hva årsaken var til Johannas sinnslidelse, er historikerne ikke riktig enige om, men mannen hennes Filip bar tilnavnet ”den smukke” og skal ha vært notorisk utro. Hans forhold til svigerforeldrene på den spanske tronen må også sies å ha vært anstrengt: Et par år etter at dronning Isabella døde i 1504 ga Filip den smukke seg selv tittelen ”konge av Castilla” stikk i strid med Isabellas instruksjoner om at hennes datter Johanna skulle arve tronen. Kanskje var det i et forsøk på å blidgjøre kong Ferdinand at han la ut på en reise til Spania samme år. Det gikk ikke bedre enn at Filip pådro seg tyfus og døde på turen. Onde tunger i samtiden ville ha det til at kong Ferdinand som den handlingens mann han var, hadde fått nok av svigersønnens opptreden og sørget for at han ble forgiftet. Uansett hvordan det nå forholdt seg: Johanna og Filips sønn, Carlos 1. arvet Nederland etter sin far som seksåring i 1506. Da bestefar Ferdinand gikk bort ti år senere, overtok Carlos Spania og alle landets områder i den nye og gamle verden. Da farfaren, den tyske keiseren Maximilian den første døde, ble Carlos valgt til hans etterfølger i 1519. Han arvet ved den anledning også Østerrike der de mektige habsburgerne hadde sitt hovedsete. Som 20-åring ble han også keiser av det tysk-romerske riket. Carlos var hersker over et landområde på omtrent fire millioner kvadratkilometer – spredt over store deler av verden – nok til å etablere verdens første imperium der solen “aldri går ned”.

Carlos den første var den første spanske konge som også kunne kalle seg keiser av Det hellige romerske riket (også kalt det tysk-romerske riket.) Kilde: Wikipedia.

En verdig arvtager

Arven gjorde Carlos til Europas mektigste mann i samtiden. Komplekse slektsbånd og et sammensatt rike gjør forresten at Carlos den første er identisk med Karl den femte – avhengig av i hvilken rolle vi møter ham. Karl den femte drar du kanskje kjensel på som keiseren av det tysk-romerske riket som lå i strid med den protestantiske reformatoren Martin Luther.

Det er med Carlos 1. vi får de spanske habsburgerkongene. Og Carlos skulle ikke komme til å skjemme ut slekta – verken på den ene eller andre siden – hva angår maktambisjoner.

Carlos hadde blant annet en konflikt gående med Frans den første av Frankrike og hans allierte, det mektige osmanske riket med sete i Konstantinopel, i dag kjent som Istanbul. Kong Frans var ute etter Carlos’ keiserkrone. Striden resulterte i ikke mindre enn fire kriger mot Frankrike og det landets forbundsfeller.

Osmanerne beleiret habsburgernes hovedsete Wien både i 1529 og 1532, men ble slått tilbake. Carlos/Karl lyktes å fange franske Frans 1. og ta Tunisia i Nord-Afrika fra hans allierte, osmanerne. Tyrkerne truet også Carlos’ besittelser i Italia og på de spanske kystene. Selv med mengder av gull og sølv fra koloniene i den nye verden skulle det noe til å holde det gående på så mange fronter over tid.

Konflikter i kø

Carlos var altså arving etter tre av datidens fremste familier i Europa: Valois fra Burgund, habsburgerne og Trastámara-familien i Spania. Frykten økte blant andre europeiske kongehus for at arven skulle medføre opprettelsen av en universell kongemakt i Europa, og Carlos’ tid som regent ble derfor preget av konflikt med prinser og hertuger i en rekke europeiske regioner. Det var egentlig merkelig at Carlos holdt ut så lenge som han gjorde. Antagelig var han som sine forfedre utstyrt med et velutviklet konkurranseinstinkt. Juvelen i Carlos’ rike var det spanske imperiet. Herfra sendte han ut conquistadorer til nye kontinenter, som angrep aztekere og inkaer og skaffet kontroll over store deler av Sør- og Mellom-Amerika. Ressursene derfra sørget for å holde den kastiljanske statskassen relativt velfylt.

Carlos bygget et slott i Alhambra for å hedre sine besteforeldre som sluttførte reconquistaen gjennom å erobre Emiratet Granada, den siste gjenværende muslimske enklaven i Iberia.

Allerede i 1519 ga Castilla den erfarne portugisiske seileren Fernando Magellan i oppdrag å seile til Øst India eller Sørøst Asia. Magellan seilte som kjent vestover, rundt sør-spissen av Amerika gjennom stredet som senere ble gitt hans navn og fant krydderøyene Molukkene i det østlige Indonesia.

Spania under Carlos den første knivet nærmest uopphørlig med Portugal om landområder i den nye verden. De to landene hadde i Tordesillastraktaten fra 1494 friskt bestemt å dele landområder utenfor Europa mellom seg etter en nord-sør linje som de trakk i Atlanterhavet cirka 1.770 kilometer vest for Kapp Verde-øyene. Alt som lå øst for linjen, skulle tilhøre Portugal, landområder vest for linjen var spanske. Man tok ikke smålige hensyn som at det kanskje var andre som allerede bodde i land som Spania og Portugal kastet sine øyne på.

Carlos holdt på at øyene rundt Filippinene og Indonesia lå innenfor Castillas sone. Det bestred Portugal, og resultatet ble en tiårig konflikt mellom nabolandene. Spania sikret seg enkelte posisjoner som skulle komme til å danne utgangspunkt for større erobringer noe senere.

Det var kanskje ikke så rart at Carlos ble utslitt. Fra 1554 til 1556 abdiserte han etter mange tiår ”i sjefsstolen” for verdens første rike som var så stort at solen alltid var oppe i en eller annen del av imperiet. Carlos trakk seg tilbake til et avsidesliggende kloster i Extramadura. Han var syk og sliten og døde der et par senere, 58 år gammel.

Det hellige romerske riket gikk til Ferdinand, Carlos’ yngre bror, som forøvrig var den som hadde hindret de muslimske osmanerne i å erobre Wien. Carlos’ sønn, Filip II, tok over styringen med det spanske imperiet og dets landområder i Nederland, Italia og koloniene på andre kontinenter.

Hilsen Oliven & Poteter!

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Kan denne artikkelen være av interesse for noen du kjenner? Del den med venner og kjente.

Oliven & Poteter artikler fra 2018

Godt nytt år til alle våre lesere!

Oliven & Poteter starter opp igjen etter jul og nyttår, men før vi går i gang med nye artikler gir vi deg et aldri så lite tilbakeblikk på 2018. Lesertallene her på bloggen vokste mye gjennom fjoråret – og vi har blitt kjent med en masse interessante, kreative og velinformerte mennesker. Takk til alle dere som følger oss og som gir oss nyttige innspill og kommentarer! Er du ny leser eller gikk du glipp av noen av Oliven & Poteters artikler i året som gikk? Nedenfor har vi laget en sammenstilling av titler med lenker til hver enkelt artikkel. Kanskje finner du temaer eller artikler du vil se nærmere på.

I 2019 blir det mer om spansk kultur, historie, mat, språk – vi håper å gjøre vårt til at Spania blir enda mer spennende for flere.

Desember

Vandaler i Spania: Bedre enn sitt rykte?

Spansk julebakst: En historie der smør, smult eller olivenolje ikke er ett fett

Den baskiske kjempen og andre nisser

Gratis inngangsbilletter til Reiseliv 2019.

November

Kjenner du garbanzos?

Spanske skoger

Opptakt til konflikt: Spania i første verdenskrig

Redd plommene!

Duolingo: Spansk på minutter?

Fra den spanske krydderhylla: Røkt paprika

Gode Black Friday salg på flybilletter

Ruy López, spansk åpning og VM i sjakk

Strid i mer enn 300 år og ”still going strong”

Oktober

Spansk på oppadgående, mest i USA

Spøkelseslandsby eller drømmested?

Granatepler – gammel kulturplante, moderne supermat

Hvorfor er ikke Amerika kalt opp etter Columbus?

Nye venner, ideer og opplevelser: Utforsk Expo Torrevieja i helgen

En båt med bananer?

Snorre Sturlason og Spania

Spanias Elvis – flamencoens legendariske superstjerne

September

Drikk et måltid i varmen

Tid for palmesus og ferske dadler

Spania bra for hjernen

Keltere i Spania: Nakenkrigere mot romere

Hva spanske navn forteller

Mangoen er solmoden

Spion, kaptein, eventyrer og mannen bak Europas første verdenskart

Mappa Mundi – et kart og en statshemmelighet

August

Perfekt for hete dager: Gazpacho på 1-2-3

Spansk verdensvaluta: dollar, kolonier og pirater

Spanske utvandrere: anarkister, jobbtyver og andre skumle typer?

Fiken: perfekt på augustbordet

Kastanjetter – lyden av Spania?

Krigere og fredelige folk i Toledo

Pensjonister mot Spanias regjering

”Middelhavets vikinger” barker mot romere i Cartagena

Spansk gitar og verdens mest spilte toner

Juli

Bedre enn vann: saltet vannmelon

Spansk blant 100 historier som formet verden

Marcas grøde

Skandinavias første kvinnelige krigsreporter i Spania, del 1

Skandinavias første kvinnelige krigsreporter i Spania, del 2

Kjenner du timian?

Taijitu Café: Sunt, godt og jovialt

Flamenco og sevillana – bli med på dans!

Kjenner du oregano?

Hvordan holde seg kald i varmen?

Juni

Slukk tørsten med ”tea time”

El Cid – spansk nasjonalhelt

El Cid – spansk nasjonalhelt (del 2)

“The beautiful game”

Gatefest mot kreft lørdag

Spanske damer vekker oppsikt

Spania – Portugal – en fantastisk forestilling, baskisk eggerøre og iberisk krig

Kjenner du fennikel?

Spanske luftfartsoppfinnelser

Mai

Forbruker på bortebane

Fra Buddhas hånd til Costa Blancas mandariner

Kunnskap under solen

Vårens vakreste og dyreste eventyr?

Ekko: Andre takter om ”klimaflyktninger”

El País: Nytt fra Spanias største avis

Og vinneren blir…

Drammen bedre enn Costa Blanca?

April

Kjeglehatter, selvpisking og inkvisisjon

La Marcha Real – syng med!

Rockerne trår til

Skreddersydd spansklæring når som helst, hvor som helst

Vi er motsatt

Kjenner du rosmarin?

Lorca ved Jørn

Kreativitet er smittsomt

Mars

Odd Fellow: 20 år med vennskap i Torrevieja

Chufa: Historisk supermat fra Valencia

Beskytt ditt firmas verdier i Alicante

Expo: Det skjer mye i Torrevieja!

Påske: Spis ”tiger” som en valencianer

Landet alle vil ha

Spansk du garantert aldri glemmer!

Mi Vida Loca: Lær spansk med BBC

Nyt sola – og pass på øynene, særlig de blå

Februar

Veksten i antall livsnytere og forretningsreisende til Alicante fortsetter

Hundrevis av bøker om Spania – gratis!

Spania og Norge i vinter-OL: Blir det gull til Spania i år?

Kommer du til stengte dører? Høytider og fridager på Costa Blanca

Legedekning: Spania vs Norge

Oliven & Poteter er på Facebook!

Costa Blanca hele uken!

Gjør plass til Expo Torrevieja i kalenderen!

Spania i Vinter-OL: Ikke lenger en familiesak!

Flere spanjoler enn nordmenn avholds

Januar

Om Oliven og Poteter

Kom de første nordmenn fra Spania?

Dette er Costa Blanca!

Om Bloggen Oliven og Poteter

Reiselivsmessen i Oslo, 12. – 14. januar

Mørkt og kaldt? Da er Costa Blanca best!

Er Spania et land?

Mat og markeder

Hverdagsoppfinnelser du ikke visste var spanske

Reiselivsmessen i Oslo og Spania

Hvordan sende viktige papirer eller personlige effekter raskt, pålitelig og rimelig til Spania?

Hilsen Oliven & Poteter!

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Kan denne artikkelen være av interesse for noen du kjenner? Del den med venner og kjente.

Gratis inngangsbilletter til Reiseliv 2019.

Oliven & Poteter tilbyr våre abonnenter gratis inngangsbilletter til den store reiselivsmessen som går av stabelen i Telenor Arena i Oslo mellom 11. og 13. januar 2019. I fjor kunne de nesten 43.000 besøkende møte representanter for mer enn 100 land. Spania blir godt representert også på årets Reiselivsmesse.

Ingenting er som å møte representanter for interessante reisemål og nyttige tjenester ansikt til ansikt. På Reiselivsmessen kan du skaffe deg førstehåndsinformasjon om attraktive destinasjoner og spennende opplevelser i Spania. Ta en titt på hoteller som er mer enn bare et sted å overnatte eller gjør deg bedre kjent med tilbudet av leieboliger. Er du heldig, finner du noen som kan tipse deg om hvordan du sikrer deg drømmeboligen i Spania. Listen over utstillere tyder på at det også vil bli god anledning til å slå av en prat og stille spørsmål til representanter for turistmyndigheter, utdanningstilbud og tilbydere av tjenester fra en rekke spanske regioner.

Ta deg en tur til Telenor Arena på Fornebu med gratisbillett fra Oliven & Poteter. Er du allerede abonnent på bloggen vår, er det bare å sende oss en e-post på: olivenogpoteter@gmail.com. Gi beskjed om du ønsker å ta med deg en venn eller et familiemedlem eller to.

Billettene forbeholdes våre abonnenter. Om du ikke allerede abonnerer på nytt fra Oliven & Poteter, kan du gjøre det her: Oliven & Poteter Artikler. Det er gratis og uten forpliktelser.

Reiselivsmessen 2019 er åpen for publikum fredag 11. januar fra kl. 14 til 17 og påfølgende lørdag og søndag mellom klokken 11 og 17. God fornøyelse og godt nytt år, alle sammen!

Her kan du lese mer om Reiselivsmessen: Reiseliv 2019.

Hilsen Oliven & Poteter!