La Marcha Real – syng med!

257 år og ikke et ord? Spania innehar en merkelig verdensrekord. Men spanjolene er ikke alene om å mangle tekst til sin nasjonalsang, som strengt tatt vel ikke egentlig kan kalles en sang?

Spanias nasjonalsang, La Marcha Real.

Fire land i verden, samtlige pussig nok i Europa, mangler tekst til sine nasjonalsanger: Kosovo, Bosnia-Hercegovina, San Marino og altså Spania.

Kosovo og Bosnia-Hercegovina – det er stater mange av oss fortsatt strever med å plassere på kartet. Tidligere Jugoslavia, ja vel, men nøyaktig hvor går grensene? Begge statene har tilsynelatende bedre unnskyldninger enn Spania for å mangle tekst til nasjonalsangen. Bosnia-Hercegovina erklærte seg uavhengig fra Jugoslavia i 1992 og utkjempet en blodig krig de tre påfølgende årene. Kosovo ble først en uavhengig stat i 2008. De to landene har knapt nok hatt tid til å få skrevet en tekst.

San Marino derimot fikk melodien de kaller nasjonalhymne allerede i 1894. De drøye 33.000 innbyggerne i lilleputtstaten som spenner over 61 kvadratkilometer, har av en eller annen grunn ikke klart å komme opp med en tekst på alle disse årene, men det spiller kanskje ingen rolle. Når var sist du hørte San Marinos nasjonalsang i OL? Eller hvilket som helst annet internasjonalt sportsarrangement for den saks skyld? Det står i alle fall ikke på penger i San Marino, som er blant verdens aller rikeste stater målt i brutto nasjonalprodukt per innbygger.

Men ingen av landene over, kommer i nærheten av å ha hatt en ordløs nasjonalhymne like lenge som Spania. Landet har faktisk en av verdens aller eldste nasjonalsanger. Notene til La Marcha Real ble nedtegnet allerede i 1761. I 1770 ble ”Den kongelige Marsjen” offisiell nasjonalsang. Spanjolene konkurrerer med britene, japanerne og nederlenderne om verdens eldste nasjonalsang.

Eldste nasjonalsang?

Spørsmålet om hvilket land som kan skryte av å ha den eldste nasjonalsangen er ikke så enkelt som man skulle tro: Ingen vet for eksempel helt når Storbritannias ”God Save the Queen” ble skrevet. Og er en ferdig tekst eller bare en melodi nok til å fastsette et årstall for når sangen var ”offisiell”? Ta Japan for eksempel, melodien her er ikke så gammel, den var ferdig komponert i 1880. Teksten derimot er hentet fra et dikt som man mener stammer fra midten av 800-tallet.

Nederlendernes nasjonalsang blir noen ganger nevnt som verdens eldste. Den har riktignok hatt både tekst og melodi i 444 år, siden 1574. Problemet er at det ikke fantes noe forent Nederland på den tiden. Sangen ble skrevet som en hyllest til kongehuset Oranien-Nassau.

Fra Franco til Sanchez: Tekst gir bråk

I årenes løp har det ikke manglet på tekstforslag. Alle har to ting felles: De har skapt bråk og er blitt lagt bort. Etter å ha lest det siste forslaget, presentert av sanger og superstjerne Marta Sánchez i midten av februar i år, kan det kanskje det være like greit at La Marcha Real forblir taus, men mer om det senere.

På 1920-tallet bestilte den spanske diktatoren Miguel Primo de Rivera en tekst til nasjonalhymnen etter egen smak. Han ga poeten José María Pemán i oppdrag å komponere en tekst som da den var ferdig lød noe slikt som: “Lenge leve Spania! Fremad til fronten, barn av det spanske folk,” osv. Kanskje ikke stor poesi, teksten ble da heller aldri offisiell. Det stoppet imidlertid ikke general Franco fra å prøve å gjenopplive versjonen både i 1942 og 1950. Han ville for øvrig ha Pemáns “Fremad til fronten” erstattet med en referanse til en fasistisk hilsen. Det gjorde det ikke lettere for spanjolene å samles om teksten.

Etter Francos død i 1975, har Spania hatt et anstrengt forhold til nasjonale symboler – nettopp fordi han forsøkte å utnytte dem for å skape legitimitet for diktaturet. Myndighetene i det demokratiske Spania har unnlatt å fremme nye forslag til tekst til La Marcha Real. Den spanske olympiske komité kom derimot på banen i 2007 da man utlyste en konkurranse om å skrive ord til nasjonalsangen. Hele 7.000 forslag kom inn.

Vinnerteksten var skrevet av Paulino Cubero, en arbeidsløs 52-åring fra Madrid. Ordene ”Lenge leve Spania! Vi synger sammen, med ulike stemmer og ett hjerte” gjorde inntrykk på den nasjonale olympiske komiteen som nå så for seg at spanske idrettsutøvere endelig kunne få noen ord å synge på når de stod øverst på pallen i mesterskap.

Paulino Cuberos forslag til tekst til nasjonalsangen.

Men slik skulle det ikke gå, denne gangen heller. Få dager etter offentliggjøringen av vinnerforslaget, ble teksten trukket tilbake av nettopp Den spanske olympiske komité. Teksten ble kritisert sønder og sammen. Den ble kalt banal, og verst av alt: Den minte folk om Franco-versjonen. Det var også klart at teksten ikke ville bli godkjent av nasjonalforsamlingen i Madrid.

Senere har det vært spredte forsøk på tekstskriving. De siste årene har populærsangere kastet seg ut i “kampen om teksten”. Sangerne Joaquín Sabina og Leonardo Dantés har vært blant de som har forsøkt seg – også de uten hell. I februar i år – midt under den bitre striden mellom delstatsmyndighetene i Katalonia og sentralregjeringen i Madrid – valgte superstjernen Marta Sánchez å fremføre sitt tekstforslag under en konsert.

Statsminister Mariano Rajoy var raskt ute på Twitter og gratulerte sangeren med “et meget godt initiativ”. Det tok ikke mange timene før det kokte på sosiale medier. Langt fra alle var enige med statsministeren. Marta Sánchez’ tekst ble kalt ”opportunistisk” og langt mindre flatterende ting.

Hvordan er teksten til Marta Sánchez’ egentlig? Her er et par sitater, oversatt etter beste evne: “Jeg returnerte hjem til mitt elskede land, som så mitt hjertes fødsel.” Og: “I dag synger jeg for å fortelle dere hvor mye stolthet jeg har i meg. Min kjærlighet vokser hver gang jeg drar min vei, men jeg glemmer ikke at uten deg vet jeg ikke hvordan jeg skal leve. Røde, gule farger som skinner i mitt hjerte.” Kanskje er det like greit at La Marcha Real forblir ordløs en stund til.

Publikum “synger” nasjonalsangen før cupfinalen i fotball i Spania i 2013.

Ønsker Spania seg egentlig en tekst? Man kunne tenke seg at det er litt stusselig å stå der, for eksempel under idrettsarrangementer uten noe å synge på. Spanjolene har en løsning, så klart. Bare se på dette videoklippet fra en fotballkamp i Madrid for noen år siden. Tilhørerne synger av full hals når nasjonalsangen spilles. “Na-na-na…” fungerer oppsiktsvekkende bra. https://www.youtube.com/watch?time_continue=35&v=9e7vCBeJtvc.

For det er noen fordeler med en nasjonalsang uten tekst – rent bortsett fra at den ikke splitter befolkningen: Spanjoler trenger aldri være redd for at de har glemt ord eller vers i nasjonalsangen. Og: uansett hvor dårlig du behersker spansk, kan du alltid synge med i La Marcha Real!

Vil du lese mer om spansk nasjonalfølelse, se artikkelen: ”Er Spania et land?” her.

 

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på:                      www.Olivenogpoteter.com

Send oss noen ord:      olivenogpoteter@gmail.com

Facebook:                        www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.