Rosmarin er en ekte innfødt på Costa Blanca. Den granbarlignende urten var en hellig plante for de gamle egyptere, grekere og romere, og den spiller en viktig rolle i spansk matlaging den dag i dag. Den skal hjelpe på hukommelsen, sies det. I alle fall er den forbundet med minner og troskap. Du finner den gjerne i tørre skråninger litt opp fra havet. Men er du ikke helt sikker på hvordan den ser ut, er det best å kjøpe den.

Romero kaller spanjolene den. Litt pussig egentlig: Det norske og engelske navnet (rosemary) er nærmere det latinske enn det spanske. På latin heter planten med de lange barnållignende bladene nemlig Rosmarinus officinalis. Det spanske navnet romero henspeiler på en person på pilegrimsferd fra Roma.

Romerne har jo en lang historie på den iberiske halvøya (mer om det i Landet alle vil ha), og urten vokser vilt rundt hele Middelhavet. Under optimale forhold kan den bli en meter høy. Romerne selv kalte planten ros marinus, som oversatt til norsk blir noe slikt som “havdugg”. Og ser du en skråning der det vokser rosmarin, er navnet ganske forståelig: de mange små blå og blåhvite blomstene kan minne om vanndråper.

Fra det gamle Egypt til det moderne Australia

Men langt utenfor Middelhavsområdet er urten som blir en liten treaktig busk når den får vokse opp i sine naturlige omgivelser, forbundet med det å minnes både levende og døde. De gamle egyptere la rosmarinkvister på gravsteiner. Og rosmarin forbindes med minner langt inn i europeisk middelalder og helt frem til moderne tid. Brudebuketter inneholdt for eksempel ofte rosmarinkvister.

William Shakespeare bruker blomstersymbolikk i flere av sine skuespill, og rosmarin som symbol på trofasthet og minner forekommer blant annet i Hamlet og Romeo og Julie. Teaterpublikum i London på 1600-tallet og dagens mennesker vil neppe få de samme assosiasjoner til mange av de blomstene Shakespeare benytter i sitt forfatterskap, men symbolikken med rosmarin har holdt seg forbløffende godt.

For eksempel brukes rosmarin fortsatt i forbindelse med den årlige veterandagen i Australia og New Zealand. ”Anzac Day” ble opprettet etter første verdenskrig for å minnes de mange fra Australia og New Zealand som ble såret eller falt i det fryktelige felttoget ved Gallipoli mellom februar 1915 og januar 1916. Styrker fra Storbritannia og dets kolonier og Frankrike kjempet med katastrofalt utfall mot soldater fra det ottomanske riket ved Dardanellene i dagens Tyrkia. Fortsatt bærer australiere rosmarinkvister denne dagen, 25. april, for å minnes falne i kriger og konflikter landet har sendt soldater til.

Rosmarin og minner

Er det noe i dette med minner, hukommelse og rosmarin? De gamle grekere ser ut til å ha ment det. Kloke hoder i antikkens Hellas skal ha båret rosmarinkranser for å gjøre det bedre på eksamener. Og det finnes faktisk også moderne forskning som tyder på at rosmarin kan ”gå til hodet” på folk. Et av forsøkene med rosmarin og dens virkning på hukommelse ble ledet av professor Mark Moss ved britiske Northumbria University i 2013. I studien ble damp fra essensiell olje av rosmarin pustet inn av 60 eldre forsøkspersoner som fikk en moderat, men likevel målbar bedring i sin evne til å komme på hendelser og huske å utføre handlinger på bestemte tidspunkt. (Se omtale av studien på engelsk hos BBC her http://www.bbc.com/news/magazine-33519453 og i Science Daily: https://www.sciencedaily.com/releases/2013/04/130409091104.htm).

Er du først blitt kjent med duften av rosmarin, glemmer du den i alle fall ikke så lett. Det er ikke uten grunn at rosmarin er blitt brukt i stedet for røkelse og som ”luftrenser” i århundrer. Lukten er forholdsvis sterk og aromatisk, men behagelig. Og kanskje også bra for ”husken”.

Rosmarin i mat

Vi i Oliven & Poteter er ikke medisinere og har ikke noen formening om effekten av rosmarin på helse. Det vi vet er at den smaker godt, og at det neppe kan skade å krydre litt ekstra med den. Det skal riktignok ikke mye rosmarin til for å sette en spiss på maten. Mange krydrer lammelåret med rosmarin, og den går generelt godt sammen med forholdsvis fet mat. Men også i brødvarer som focaccia og i supper og stuinger, gjør rosmarin seg godt. Prøv rosmarin i tomatsuppe eller –saus. Den høyner også hverdagslige retter som bakte rotgrønnsaker, kokte bønner og marinerte oliven – og prøv den på stekt potet. Romero smaker utmerket i kjøttretter der du ville brukt laurbærblad, men gjør seg også som lett dryss på bakt fisk.

Ta med hjem?

Vil du ha med deg et minne om solrike Spania til nordlige breddegrader? Rosmarin er ikke særlig vinterherdig, men den trives på en solrik plass i hagen eller på terrassen om sommeren og kan godt overvintre innendørs i Skandinavia.

Vil du ha en herlig duftende rosmarinplante, er det greieste å ta med seg en stikling, da importerer du ikke jord som kan innebære smittefare. Skjær av en stilk fra et ungt skudd (altså et som ennå ikke har fått brun stilk), 5-8 cm langt. Skjærer du stilken litt på skrå får du en større snittflate som planten kan ta opp vann og næring gjennom. Det gjør den unge planten mer robust. Pakk stiklingen inn i fuktig papir eller lignende og oppbevar i plastpose til du er fremme i det kalde nord. Aller best resultat får du om du tar en stikling nå på våren mens rosmarinen er i god vekst.

Fjern bladene fra de nederste 2/3 av stilken og stikk den ned i en potte fylt med veldrenert, fuktig jord. Dekk til potten med en plastpose og sett den et sted hvor den ikke får direkte sol. Når du ser ny vekst på stiklingen, fjerner du plasten og flytter planten til en solrik, varm plass. Så er det bare å vente på at din romero blir stor nok til at du kan bruke den på kjøkkenet og tenke på Spania hver gang du spiser av den.

PS: Rosmarinplanter kan selvfølgelig kjøpes i de fleste norske supermarkeder. Men vi har erfart mer enn en gang at ”supermarkedplanter” ofte er svake og vanskelig å holde i live over tid. De virker nokså hardt drevet fra produsentens side og egner seg best til å spises i løpet av kort tid. Det finnes dessuten flere varianter av rosmarin, som smaker litt ulikt. Hvilken som selges i det lokale supermarkedet, må du undersøke selv. Det er den ”innfødte” Rosmarinus officinalis som tradisjonelt regnes som en urt med medisinske virkninger. Den kan det være morsomt å ta med seg nordover.

 

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på:                      www.Olivenogpoteter.com

Send oss noen ord:      olivenogpoteter@gmail.com

Facebook:                        www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.