Fredag 23. juli 2021 åpnet sommer-OL 2020 i Tokyo, omtrent et år på overtid. Helt hvordan gjennomføringen blir, er det ingen som kan si i disse merkverdige tider. Spania sender en delegasjon på hele 320 utøvere som skal konkurrere i til sammen 32 sportsgrener. Landet har deltatt i de fleste olympiske leker siden 1900 og vunnet totalt 154 medaljer, det vil si – den spanske olympiske komité holder på at det riktige tallet er 155. Blant de medaljene den internasjonale olympiske komité anerkjenner, er forresten gull i en olympisk gren der Spania stilte med bare én motstander.

Spania rangerer som nummer 26 på listen over landene som har hentet hjem flest medaljer fra de olympiske leker. Langt de fleste er naturlig nok fra sommerleker, og vannsport topper listen: Spania har vunnet hele 19 olympiske medaljer i seiling, 16 i kano- og kajakkpadling, åtte i svømming, tre i vannpolo og fire i synkronsvømming. 

Sykling er en populær sport i Spania, og landet har da også sikret seg hele 15 olympiske medaljer i denne sportsgrenen. Spanske friidrettsutøvere har sanket til sammen 14 olympiske medaljer, og tennisspillere ligger ikke langt bak med hele 12 medaljer.

Spania var forresten ikke sen om å bli med i olympiske konkurranser. De første moderne olympiske leker gikk av stabelen i Athen i 1896, allerede neste gang lekene ble avholdt var Spania på plass med en delegasjon. I år 1900 var Paris vertskap for sommer-OL. Og det er her diskusjonen om spanske medaljer har sin opprinnelse.

Blodig konkurranse

Lekene i Paris inngikk som en del av den storslåtte Verdensutstillingen i den franske hovedstaden. Eiffeltårnet, bygget for anledningen, var selve symbolet på det som trygt må kunne betegnes som en fransk styrkedemonstrasjon. 

Idretten må ha kommet i annen rekke for franskmennene; lekene var spredt over hele fem måneder. Enkelte av de totalt 997 konkurrerende idrettsfolkene fortalte i ettertid at de ikke var helt klar over at de hadde deltatt i OL. 

I alle fall var det i Paris-lekene uenigheten mellom den internasjonale og den spanske olympiske komité oppstod. For blant sportsgrenene i 1900 var dueskyting – det er for så vidt en gren vi kjenner igjen fra senere tid, men i den franske hovedstaden skjøt deltagerne på levende duer. Og det må ha vært en blodig affære som ikke fristet til gjentagelse: OL-arrangører fra og med neste OL i 1904 byttet til leirduer.

Det skal ha strøket med rundt 300 duer i Paris-OL. Vinneren tok livet av 22 fugler, tett fulgt av en spansk adelsmann, tindebestiger og politiker. Pedro José Pidal y Bernaldo de Quirós fikk has på 21 duer i samme konkurranse. Du finner ham ikke på vinnerlistene til den internasjonale olympiske komité. Og tro ikke at årsaken er dyrevernhensyn.

Det ble nemlig utdelt pengepremier til vinnerne, og det strider mot OL-vedtektene. Vinnerne av dueskytingen i 1900 ble følgelig ikke anerkjent av den internasjonale olympiske komité (IOC), og uenigheten om antall OL-medaljer mellom Spania og IOC består til denne dag.

En grei gullmedalje

Alt annet enn skarp konkurranse ble det i en annen olympisk gren i Paris: baskisk pelota. Det er lett å glemme at grenene olympiske atleter konkurrerer i, har endret seg gjennom tidene. I Tokyo 2020 vil for eksempel karate, skateboard, sportsklatring og surfing gjøre sin olympiske debut. Og to grener – baseball og softball – som har vært borte fra OL noen år blir tatt inn i OL-programmet igjen.

I Paris i 1900 stod altså baskisk pelota på timeplanen. Du drar kanskje ikke kjensel på sporten, men dette ballspillet der to lag, hvert bestående av to personer, møtes på banen har røtter tilbake til Middelalderen. Historikere mener at det oppstod i grenseområdet mellom Frankrike og Spania – altså tradisjonelle baskiske landområder – en gang på 1200-tallet. Mange regner spillet som opphavet til tennis, jai alai og squash.

I dag har Den internasjonale baskisk pelota-føderasjonen (Federación Internacional de Pelota Vasca) medlemmer i Spania, Frankrike, Argentina, Mexico, Uruguay, Cuba og USA, så sporten har på ingen måte dødd ut. Interessen må imidlertid ha vært begrenset i 1900: Spania stakk av med gullmedaljen etter å ha utkonkurrert det franske laget – som var eneste andre deltager. Og bare så det er sagt: Denne medaljen finner vi på vinnerlistene til både IOC og den spanske olympiske komité.

Baskisk pelota ble forresten tatt ut av det olympiske programmet etter den beskjedne konkurransen i Paris, men sporten må ha støttespillere som ikke har for vane å gi seg i første sving: De lyktes med å få baskisk pelota inn i OL-programmet ved lekene i 1924, 1968 og 1992, da riktignok bare som demonstrasjonssport.

Sport og politikk

Spania var som nevnt blant de tidligste landene som deltok i OL. Fra 1920 har landet sendt idrettsutøvere til samtlige olympiske leker med unntak av sommer-OL i Berlin i 1936 og lekene i Melbourne, Australia i 1956. 

Sommeren 1936 da OL ble arrangert av nazi-styret i Tyskland, var spanjolene opptatt med borgerkrigen som varte helt frem til 1939. Den endte som kjent med at general Franco og hans støttespillere tok makten i landet. Spania fikk riktignok med seg Vinter-lekene som ble holdt i Garmisch-Partenkirchen i februar samme år, så det var ikke snakk om boikott av lekene fra den spanske olympiske komités side.

Boikott ble det derimot i 1956 da australske Melbourne var vertskap for sommerlekene. Spania fortsatt ledet av Franco, protesterte mot Sovjetunionens innmarsj i Ungarn samme år med å trekke seg fra OL. Spania rakk riktignok å sende deltagere til lekenes ridekonkurranser som foregikk i Stockholm fem måneder tidligere. Olympiske ryttere konkurrerte i den svenske hovedstaden fordi strenge australske karanteneregler gjorde det nærmest umulig å få med seg hester inn i landet.

Innreiseregler og -restriksjoner er altså ikke nytt av året. Tokyo-OL har som kjent allerede støtt på problemer og forviklinger, hovedsakelig knyttet til koronapandemien og de mange regler og restriksjoner den medfører. Likevel blir det spennende å følge Spanias 184 mannlige og 136 kvinnelige utøvere i årets Olympiade – eller er det riktigere å si fjorårets leker. Hvem vet hvor mange medaljer Spania vil legge til sine 154 eller 155 innkasserte medaljer?

PS: Du finner forresten mer om Spanias innsats i Vinter-OL i Oliven og Poteters artikkel her: Spania i Vinter-OL: Ikke lenger en familiesak!.

Hilsen Oliven & Poteter!

Spennende lesing? Abonnér, lik og del med venner og kjente! Du finner Oliven og Poteter her og på Facebook.