Kategori: Quiz

Quiz #6: Bynavn i Spania fra Romertiden

Romerne satte sitt preg på den iberiske halvøya i omtrent 600 år – du skal ikke ha reist mye i Spania før du finner spor av dem i form av akvedukter, amfiteatre, et nettverk av veier og mye mer bygd av det en gang så mektige Romerriket. Det spanske kjøkken slik vi kjenner det i dag kan takke romerne blant annet for aprikoser, fersken og sitroner. Fra 206 f.Kr. beseiret og annekterte romerne landområder som tidligere hadde tilhørt innfødte keltiberiske stammer og det mektige handelsimperiet Kartago. Hundreårene med romersk innflytelse fikk ikke minst avgjørende betydning for språket som snakkes av spanjoler flest til denne dag. Spansk er som kjent et latinsk språk. 

I dagens quiz tar vi for oss romerske navn på fire byer i det moderne Spania: Bynavn som kan fortelle interessante historier om folkeslag og erobringer, seire og tap, landskap og mennesker før oss.

Som vanlig her hos Oliven & Poteter finner du utfyllende informasjon under hvert svaralternativ etter spørsmålene. Om du svarer feil i første omgang, kan det hende du finner noe å lære under hvert «bomsvar».

Se mer utfyllende svar under bildet.

Akvedukten i Segovia. (Kilde: Pixabay)

===============

Svar til spørsmål #1:        Romerne erobret Sevilla i 43 f.Kr. og gjorde den vakre byen ved bredden av Guadalquivir til hovedstad i provinsen Hispania Baetica. Men hva kalte romerne byen som i dag er hovedstad i Andalucia?

Svaralternativer:    1) Ispal 2) Išbīliya 3) Hispalis

1) Ispal:        Feil:      Ispal er derimot den tartessiske betegnelsen på Sevilla. Om du ikke kjenner til Tartessos (også kalt Tarsis) er du neppe alene, selv om Tartessos i oldtiden var et betydelig rike på sørvestkysten av det som i dag er Spania. Fra det ble grunnlagt på 1100-tallet f.Kr. vokste Tartessos til å bli særdeles viktig for handelen rundt Middelhavet. Dens rolle understrekes av at Tarsis/Tartessos er nevnt flere ganger i Bibelen (f.eks. i Første Kongebok kapt. 10 vers 22 og kapt. 22, vers 49) og i tidlige greske kilder som Herodot. Tartessos hadde en betydelig utskipningshavn, spesielt for utførsel av tinn og sølv. Tartessos/Tarsis ble ødelagt av kartagerne rundt år 500 f.Kr. altså godt og vel et par hundre år før romerne gjør sitt inntog på den iberiske halvøya.  

Tinn var høyt verdsatt i samtiden, og handelen med metallet tilsvarende lukrativ. Sammen med kobber inngår tinn i det hardere metallet bronse. Det finnes forholdsvis få forekomster av tinn på jorda, men i Iberia fantes det i mengder som kunne utvinnes med den teknologien som var tilgjengelig i bronsealderen. Både grekere og fønikere etablerte handelsstasjoner på den iberiske halvøya for å sikre tilgang på tinn og andre høyt skattede metaller som sølv.  

2) Ishbiliya:    Feil:      Maurerne ga Sevilla navnet Ishbiliya. De muslimske maurerne erobret området rundt Sevilla i det sørvestlige Spania bare et års tid etter at de gikk i land på den iberiske halvøya fra Nord-Afrika i 711 e.Kr. Byen som ligger strategisk til ved elven Guadalquivir, hadde allerede den gang opplevd en rivende utvikling under visigotene som hadde gjort byen til et av sine viktigste administrative sentre. 

Maurernes Ishbiliya har ikke blitt stående, det har derimot deres navn på elven som Sevilla ligger ved, Guadalquivir. Tidligere het elven nemlig Betis, og de av våre lesere som liker å følge med på spansk fotball vil kanskje vite at klubben Real Betis kommer nettopp fra Sevilla. 

3) Hispalis:    Korrekt:       Romerne kalte Sevilla for Hispalis, navnet er ikke så forskjellig fra det eldste navnet vi kjenner på byen: Hisbaal. Sistnevnte navn antar man stammer fra kartagernes kolonisering av det tartessiske området, dvs byen Tartessos (også kalt Tarsis) og omegn. (Se det tartessiske navnet på Sevilla i spørsmål 1.) Baal er en betegnelse på gud i flere religioner med opphav i områder rundt det østlige Middelhavet, der kartagerne jo også stammet fra. Baal brukes også i Bibelen, gjerne i betydningen «herre». 

Lenge stod Roma og Kartago på god fot med hverandre, men etter at Roma hadde underlagt seg det sørlige Italia, kom det til krig. De tre punerkrigene som ble utkjempet fra 264-241 f.Kr., 218-201 f.Kr. og 149-146 f.Kr. dreide seg om hvem av dem som skulle ha herredømme over Middelhavet og handelen rundt det. Romerne gikk til slutt av med seieren og Kartago gikk i oppløsning. Sevilla kom under romersk kontroll allerede da Scipio Africanus invaderte byen i 206 f.Kr., og i år 45 f. Kr ga Julius Cæsar byen status som romersk koloni. Kolonistatus ga investeringer, ikke minst i infrastruktur som veier og administrative bygg som igjen førte til økonomisk vekst for Sevilla/Hispalis.

Bildet:   Sevilla sett fra elven Guadalquivir. (Kilde: Pixabay)

===============

Svar til spørsmål #2:        Havnebyen Tarragona på nordøstkysten av Spania ble grunnlagt flere hundre år før vår tidsregning. Romerne utvidet byen, bygde blant annet en 35 km lang akvedukt og festningsverk mot erkefienden Kartago, men hva var romernes navn på Tarragona?

Svaralternativer:    1) Tarraho 2) Tarraco 3) Kesse

1) Tarraho:   Feil:      Navnet Tarraho kan ha opphav i en katalansk legende som vil ha det til at en egyptisk farao ved navn Taharqa eller Tirhaka gjorde et militært fremstøt på den iberiske halvøya en gang på 700-tallet f.Kr. og at Tarragona ble oppkalt etter ham. Fortellingen kan ha oppstått med grunnlag i den greske historikeren Strabon som beretter at en farao Taharqa dro til Herkules-søylene som er antikkens betegnelse på Gibraltar eller muligens også et større område av den iberiske halvøya. Riktignok ligger Tarragona 80 kilometer sørvest for Barcelona, altså på en ganske annen kant av landet enn Gibraltar. 

En alternativ fortelling vil ha det til at Tarraho som navn på Tarragona er enda eldre og mener navnet stammer fra Tubals eldste sønn, Tarraho. Tubal skal være identisk med sønnen til Bibelens Noah, han som bygget arken. Det er noe uklart hvilken forbindelse det skulle være mellom Noahs sønn og den spanske nordøstkysten.

2) Tarraco:   Korrekt:      Romerne kalte byen de erobret fra Kartago i 218 f.Kr., for Tarraco. Byen som ligger omtrent 80 km sørvest for Barcelona, hadde den gang som nå en utmerket havn, og romerne bygde blant annet et nettverk av akvedukter og forsvarsverk og ga byen status som koloni. Byens betydning for romerne understrekes av dens nokså imponerende fulle romerske navn: Colonia Iulia Urbs Triumphalis Tarraco. Den greske historikeren Strabon skriver i det første århundre f.Kr. at Tarraco kunne måle seg med Cartago Nova (dagens Cartagena) både i størrelse og rikdom. Byen preget til og med en egen valuta i sine velmaktsdager.

Tarragonas/Tarracos gamle bydel som ligger flott til på en høyde, er vel verdt et besøk. Tarragona som i våre dager har nærmere 140.000 innbyggere, kan blant annet by på erkebispepalass og katedral oppført på 1200-tallet samt interessante romerske ruiner og en hele 35 kilometer lang akvedukt. 

3) Kesse   Feil:      Navnet Kesse eller Kosse kan ha vært brukt om Tarragona i førromersk tid. I alle fall finner man en iberisk stamme med lignende navn i området, selv om ingen med sikkerhet har klart å fastslå hvem som grunnla den vakre havnebyen ved Middelhavet på nordøstkysten av Spania. Noen historikere holder en knapp på fønikerne som grunnleggere, de kalte byen Tarchon, som kan bety citadell eller festningsverk. Tarragonas gamleby ligger nydelig til på en høyde omtrent 90 meter over havoverflaten. Tarragonas ruiner fra tiden under romersk overherredømme, herunder et flott amfiteater, er oppført på UNESCOs verdensarvliste.

Bildet:   Tarragona sett fra havet. (Kilde: Pixabay)

===============

Svar til spørsmål #3:        Zaragoza, en moderne industriby med nesten tre-kvart million innbyggere, har en spennende historie som begynner lenge før vår tidsregning. Romerne kapret byen fra dens keltiberiske herskere allerede i det første århundre f.Kr. Hva kalte romerne byen Zaragoza?

Svaralternativer:    1) Salduie 2) Caesaraugusta 3) Zaragoza

1) Salduie   Feil:      Zaragoza ble grunnlagt av en keltiberisk stamme kalt Sedetani. Stammen befolket områder i det sentrale og sørlige Aragon, sør for Ebro og vest for elven Guadalope. Salduie er denne urbefolkningens navn på Zaragoza. Lite er kjent om keltiberisk språk, det døde ut med romernes overherredømme på den iberiske halvøya som varte i omtrent 600 år. Sedetani-stammen gjorde for øvrig felles sak med den legendariske kartagiske hærføreren Hannibal mot romerne. 

2) Caesaraugusta   Korrekt:      Romerne under sin første keiser, Augustus, anla sin by over den keltiberiske byen Salduie – slik seierherrer gjennom historien ofte har bygget sin by eller sin helligdom over den tapende parts. I første omgang kalte de byen Colonia Caesar Augusta, senere ble navnet endret eller sammentrukket om man vil, til Caesaraugusta. Romerne grunnla sin by i 14 f.Kr. og da som et sted for sine militære veteraner fra krigene i Cantabria, Asturias og León. Som påskjønnelse for sin innsats for Roma, fikk de tidligere soldatene mulighet til å skaffe seg et jordstykke i Caesaraugusta. Og det var mye god jord i området: Zaragoza er omgitt av et fruktbart landskap med betydelig og variert landbruksproduksjon frem til denne dag. I likhet med Tarragona, preget også Caesaraugusta sin egen mynt under romersk overherredømme. 

3) Zaragoza   Feil:      Dagens navn på byen har sitt opphav i den såkalte Reconquistaen, den flere hundreårige perioden som munnet ut i at kristne herskere overtok hele den iberiske halvøya og kastet ut muslimsk styre og ikke-kristne undersåtter. Kong Alfonso I. erobret byen i 1118 e.Kr. og gjorde dermed slutt på omtrent fire hundre år med muslimsk styre. Muslimene brukte forresten navnet SaraqustaIt på byen, det kan kanskje sies å ha en viss likhet med både romernes og dagens navn. Etter erobringen gjorde kong Alfonso slottet/festningen Aljafería, bygget i siste halvdel av 1000-tallet, til sitt nye hjem og erklærte byen ny hovedstad i sitt rike Aragon.

Bildet:   Zaragoza sett fra elven Ebro. (Kilde: Pixabay)

===============

Spørsmål #4:        Keltiberere, romere, visigoter og maurere er blant de som har satt sitt preg på Alcalá de Henares opp gjennom tidene. Hva kalte romerne byen som ligger omtrent 30 km fra Madrid på den spanske høysletta?

Svaralternativer:    1) Complutum 2) Alcalá la Vieja 3) Iplacea

1) Complutum   Korrekt:      Området rundt Alcalá de Henares har hatt bosetting lenge før romerne gjorde sitt inntog på den iberiske halvøya i det siste århundre f.Kr., men det var romerne som bygget byen som ligger på den spanske høysletta omtrent 30 kilometer nordøst for Madrid. Complutum var den eneste romerske byen i provinsen Madrid, men den vokste seg til gjengjeld både stor og betydningsfull: Med flere enn 10.000 innbyggere var den for storby å regne i samtiden, og den fikk etterhvert status som Municipium, dvs bystat under det romerske imperiet. Etter at visigotene (også kalt vestgoterne) overtok den iberiske halvøya da Romerriket kollapset, forfalt Complutum en lang periode. 

Du vet kanskje at Miguel de Cervantes, forfatteren av Don Quixote som ble utgitt tidlig på 1600-tallet, kommer fra Alcalá de Henares ? Det kan du lese mer om her: Spansk blant 100 historier som formet verden

2) Alcalá la Vieja   Feil:      Da de muslimske maurerne ankom byen i 711 e.Kr., etablerte de sitt sentrum på en høyde i nærheten av romernes bysentrum. Der bygde de et citadell eller al-qalʿa som det heter på arabisk. Gamlebyens moderne navn er til denne dag en blanding av arabisk og spansk: Alcalá la Vieja eller Gamle Alcalá. Erkebiskopen av Toledo Bernard de Sediracs militære styrker erobret byen fra maurerne på vegne av den kastiljanske tronen i 1118 e.Kr., og bynavnet under de kristne herskerne ble endret nærmest etter hva som dominerer landskapet: Festningen (Alcalá) og elven som byen ligger ved (Henares) ble til Alcalá de Henares.

3) Iplacea:   Feil:      Alcalá de Henares som ligger på den spanske høysletta omtrent midt i dagens Spania, har vært bebodd siden kobberalderen, dvs fra overgangen mellom stein- og bronsealderen. Lenge før romerne gjorde sitt inntog på den iberiske halvøya i det første århundre f.Kr. hadde en keltiberisk stamme etablert bosettingen Iplacea i nærheten av dagens Alcalá de Henares. Romerne fortrengte ikke bare keltiberiske herskere men også keltiberisk språk og la med innføringen av latin som fellesspråk, grunnlaget for moderne spansk.

Nå for tiden har Alcalá de Henares nærmere 200.000 innbyggere, omtrent 30.000 av dem er studenter. Byens universitet ble grunnlagt allerede i 1508. Byen ble utsatt for store ødeleggelser under den spanske borgerkrigen (1936-39), men Alcalá de Henares’ middelalderbydel og universitetsområde er oppført på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv og vel verd et besøk. 

Bildet:   Park i Alcalá de Henares. (Kilde: Pixabay)

===============

Hilsen Oliven & Poteter!

Quiz #5: Hva vet du om spanske aviser?

Spanjolene er langtfra Europas mest avislesende folk, til tross for at de kan skilte med en av verdens aller eldste aviser. Den nesten 400 år gamle publikasjonen utgis faktisk fortsatt. Landets «avislandskap» forteller i seg selv en hel del om historie, kultur og mentalitet i dette spennende landet. De fleste landsdekkende avisene er nesten som nykommere å regne – opprettet etter at sensuren under Franco-diktaturet ble avskaffet fra midten av 1970-tallet. Spanjolenes mest populære avis handler slett ikke om politikk og samfunnsliv, den er nærmest en «en-saksavis». Men Spania byr også på et utvalg bredere anlagte kvalitetsaviser både på spansk og engelsk, som gjør det mulig å holde seg orientert for en som er nysgjerrig på hva som rører seg i samtiden. Dagens quiz fra Oliven & Poteter tar deg med på en aldri så liten tur inn i den spanske avisverdenen.

Du finner utfyllende opplysninger til hvert svaralternativ under quiz-spørsmålene.

Se mer utfyllende svar under bildet.

===============

Svar til spørsmål #1:    Hvilken er avis er Spanias største målt i antall lesere per dag (2018)?

Svaralternativer:    1) Marca 2) As 3) El Periódico

1) Marca:   Korrekt:    Marca er sitt relativt smale interesseområde til tross, Spanias største avis målt i gjennomsnittlig antall lesere per dag. Papiravisens leserskare er riktignok krympet betraktelig de senere årene, men fortsatt har Marca på trykk hele 1,7 million lesere per utgave. (Så sent som i 2016, var lesertallet 2,3 millioner. Mange lesere har her som andre steder i verden gått over til å lese nettversjoner.) Avisen som utgis daglig, skriver om sport, mest av alt om fotball – her får du detaljkunnskap om Madrid-klubbene og det meste som rører seg i og rundt Real Madrid, Atletico Madrid og Rayo Vallecano. 

Første utgave av den populære sportsavisen kom ut på et tidspunkt man kan gjøre seg sine tanker om: 21. desember 1938, altså like før jul i en tid da borgerkrigen raste for fullt i Spania. I dag har Marca sin hovedredaksjon i Madrid, men opprinnelig kom avisen ut i San Sebastian, en by som var kontrollert av Francos nasjonalistiske styrker. 

Marcas digitale versjon kan du lese ved å klikke her: https://www.marca.com/

2) As:   Feil:    Dagsavisen As eller Diario As er med sine omtrent 1,2 millioner lesere per dag, Spanias tredje største avis. Den er i likhet med Marca en ren sportsavis. As er forresten en arg konkurrent til Marca – utrolig nok er det rom for mer enn en stor dagsavis som først og fremst skriver om fotball og de store Madrid-lagene. Diario As ble grunnlagt i 1967, i en tid da Franco-regimet sensurerte innholdet i spanske aviser. Fotball og sport var regnet som «ufarlig» innhold. 

Er spansken din ikke den beste, har du likevel ingen unnskyldning for ikke å holde deg oppdatert på spansk fotball om du leser engelsk: en engelskspråklig nettutgave av As finner du her: https://en.as.com/ 

3) El Periódico:   Feil:    El Periódico er en stor dagsavis basert i Barcelona, Katalonia, men ikke Spanias største avis. El Periódico utgis på spansk og katalansk, i to daglige, separate publikasjoner. Avisen regnes som lettlest, bruker mye foto og illustrasjoner og kan derfor passe bra for å øve opp spansken. 

Som de aller fleste andre dagsaviser utenom den rene – og svært populære – sportspressen, er også El Periódico et produkt av demokratiseringsprosessen etter Francos død, avisen utkom første gang i 1978. Avisen plasserer seg på venstresiden av spansk politikk, med en klar katalansk profil. 

Se hva slags saker El Periódico omtaler her: (spansk versjon) https://www.elperiodico.com/es/, (katalansk versjon finner du her:) https://www.elperiodico.cat/ca/. Her har du også anledning til å danne deg et inntrykk av hva som skiller spansk og katalansk – artiklene de to utgavene publiserer er like. 

Sportsaviser er særdeles populære i Spania, selv om de i Katalonia blir slått i lesertall av mer allmenne dagsaviser med fokus på politikk og samfunnsliv. Landets to største sportsaviser (Marca og Diario As) publiseres riktignok i Madrid, men tro ikke at Barcelona mangler sportsaviser: Mundo Deportivo (med cirka 500.000 lesere per dag) og Sport (med omtrent 450.000 lesere per utgave). Begynn å legge sammen lesertallene på de fire største sportsavisene (se Marca og As i spørsmålene over), så får du et bilde av hvilken rolle sport spiller i det spanske samfunnet.  

===============

Svar til spørsmål #2:    Hva heter Spanias eldste avis som fortsatt kommer ut?

Svaralternativer:    1) El Pais 2) Marca 3) Boletín Oficial del Estado

1) El Pais:   Feil:        El País (oversatt: Landet) ble som de fleste av de brede nyhetsavisene i Spania etablert etter at general Franco døde i november 1975. Redaksjonen i den Madrid-baserte avisa var riktignok raskt ute i den sammenheng: Første utgave var i salg allerede 4. mai 1976 – knappe seks måneder etter diktatorens bortgang. El País markerte seg som den første landsdekkende pro-demokratiske avisen til tross for at både den første redaktøren og mange av dens journalister kom fra den Franco-vennlige avisen Diario Pueblo, som kan oversettes med noe slikt som Folkets Dagblad. Spanjoler som ønsket et demokratisk styresett, sørget imidlertid for at El País raskt ble populær; allerede det første året kom opplaget opp i mer 116.500.

Etter kuppforsøket ledet av Antonio Tejero, oberstløytnant i Guardia Civil, i februar 1981 etablerte El País segfor alvor som en spydspiss i kampen for et demokratisk Spania. Natten til 23. februar holdt kuppmakerne parlamentsmedlemmene som gisler i kongressbygningen og før den berømte talen der kong Juan Carlos fordømte kuppet, kom El País ut med en spesialutgave med tittelen El País – for grunnloven. Det var den første dagsavisen som tok klar stilling for demokratiet og mot videreføring av diktatur. 

Fra høsten 2001 har El País utgitt en engelskspråklig nettavis som byr på mange interessante og velskrevne artikler om spansk politikk og samfunnsliv. Du finner den her: https://elpais.com/elpais/inenglish.html. Avisen støtter den politiske venstresiden og fortsatt spansk EU-medlemskap. 

2) Marca:   Feil:        Marca er Spanias største avis, men langt fra den eldste. Ikke engang blant landets fire store sportsaviser er Marca eldst. Marca ble etablert i 1938 under den spanske borgerkrigen, men allerede i 1906 kom den Barcelona-baserte sportsavisen Mundo Deportivo i salg. Begge publiseres den dag i dag. 

Du kan lese nettutgaven av Marca her: https://www.marca.com/ 

3) Boletín Oficial del Estado:   Korrekt:    Avisen som formidler informasjon fra stat og offentlige myndigheter gikk i trykken første gang i 1661 og utgis til denne dag. Riktignok publiseres den kun i digital utgave fra og med 2009, men den kommer ut like trofast som før: daglig med unntak av søndag. Per desember var Boletín Oficial del Estado ikke bare Spanias, men også verdens eldste papiravis som fortsatt ble publisert.

Innholdet kan ikke karakteriseres som spansk for nybegynnere; her finner du blant annet lover og bestemmelser, meddelelser fra regjering og departementer samt kongelige resolusjoner – kort sagt innhold man kan forvente i den spanske statens offisielle organ. Har du lyst til å ta en kikk, finner du avisen her: https://boe.es/

===============

Svar til spørsmål #3:    Det utgis en rekke gratisaviser i Spania. Hva heter den største av dem?

Svaralternativer:    1) 20 Minutos 2) Metro 3) Que!

1) 20 Minutos:    Korrekt:    Du har rett: Med mer enn en million lesere hver dag er 20 minutos den klart største gratisavisen i Spania. Skandinaviske interesser har forresten spilt en betydelig rolle i avisens suksess. 20 Minutos som publiserer lokale utgaver i Madrid, Barcelona, Valencia og enkelte byer i Andalusia var frem til 2015 eid av norske Schibsted. 

I tillegg til papirversjonen, kan du lese avisen på nettet her: https://www.20minutos.es/. 20 Minutos dekker blant annet innenriks- og utenriksnyheter, kultur, sport og økonomisaker. Mye bra, variert og lett tilgjengelig lesestoff for den som vil prøve spansken, og altså gratis. 

2) Metro:    Feil:        Den spanske utgaven av gratisavisen Metro så dagens lys i 2001 og vokste raskt de første årene, men fra omtrent 2005 hardnet konkurransen på markedet for gratisaviser i Spania – konkurrentene ble flere og reklameinntektene falt. Avisen som var eid av store internasjonale aktører ble lagt ned i 2009. 

3) Que!:    Feil:        I det første tiåret av 2000-tallet dukket det opp en rekke gratis reklamefinansierte aviser i Spania. På høyden var det samlede opplaget for gratisaviser større enn for betal-aviser – i 2006 hadde gratisavisene et opplag på mer enn fem millioner per dag. Que! har vært truet av nedleggelse en rekke ganger, og for tiden publiseres avisen kun på nettet. Du finner den her: https://www.que.es/.

Que! dekker et forholdsvis bredt spekter av nyheter fra inn- og utland – igjen litt å bryne spansken på – eller kjør tekst gjennom et oversetterprogram, om du vil. 

===============

Svar til spørsmål #4:        Hva er navnet på den største finans- og økonomiavisen i Spania?

Svaralternativer:    1) Expansión 2) Cínco Dias 3) El Economista

1) Expansión:        Korrekt:    Expansión er med et opplag på omtrent ca. 25.000 og omtrent 136.000 lesere per utgave, den største spanske næringslivsavisen. Per i dag har Spania tre større forretningssaviser. Kanskje litt overraskende utgis alle tre i Madrid. Som tilfellet er med de aller fleste generelle nyhetsavisene, er også de store næringslivsavisene produkter av utviklingen etter Franco-diktaturets fall: Expansión (etablert i 1986), Cinco Días (første gang utgitt i 1978) og El Economista (en nykommer som først kom på markedet i 2006). 

Nettutgaven av Expansión finner du her: https://www.expansion.com/ om du er interessert i å følge med på aksjekurser, ny teknologi, arbeidsliv, økonomiske utsikter med mer fra spansk perspektiv.

2) Cínco Dias:        Feil:

Cinco Días kommer som navnet tilsier ut fem dager i uken og er med et opplag på cirka 20.000 en av Spanias største næringslivsaviser. Til forskjell fra de aller fleste slike publikasjoner befinner Cinco Días seg på liberal venstreside i politikken. Avisen har for øvrig samme eier som storavisen El Pais. Cinco Días utgis fra Madrid og ble startet opp i 1978 – det gjør den faktisk til det eldste medlemmet av den spanske finanspressen som fortsatt kommer ut. Fra slutten av 1970-tallet begynner det spanske samfunnet i økende grad å orientere seg mot utenverdenen på en helt annen måte enn under Franco-tiden. 

Du kan lese nettutgaven av Cinco Días https://cincodias.elpais.com/

3) El Economista:    Feil:        Med et opplag (2017) på omtrent 11.000 hevder ikke El Economista seg helt i toppen blant spanske næringslivsaviser. Avisen er en nykommer i bransjen: første utgave forelå 28. februar 2006. Avisen var den første i spansk finanspresse som lanserte en nettutgave. Madrid-avisen publiseres på spansk, men har også en god engelskspråklig digital versjon. Avisen har markert seg som en forkjemper for likestilling i arbeidslivet. Om du er ute etter å sette deg inn i spansk næringsliv, kan det være verd å merke seg at El Economistas journalister generelt er flinke til å fremstille komplekse temaer på en slik måte at det blir mer forståelig for et allment publikum. Avisen kommer ut med seks utgaver i uken, lørdagsutgaven er et større temabilag. Avisen byr på nyheter, analyser, rapporter og undersøkende journalistikk. 

Den engelskspråklige nettutgaven av El Economista finner du her: https://www.eleconomista.es/english/.

Quiz #4: Fjell, trær og Lord Nelsons høyre arm

Dagens quiz fra Oliven & Poteter inneholder fire tilsynelatende spredte spørsmål – hentet fra spansk naturlandskap og historie. Vet du nok om Spania til å oppdage hva som er fellesnevneren i dagens quiz?

Du finner utfyllende informasjon under hvert svaralternativ nedenfor, så om du svarer feil i første omgang, finner du likevel noe å lære under hvert «bomsvar». Husk: Det er ikke alltid bildene gir deg riktig ledetråd.

Se mer utfyllende svar under kartet.

===============

Svar til spørsmål #1:        Hvor ligger Spanias høyeste fjell?

Svaralternativer:    1) Tenerife 2) Pyreneene 3) Sierra Nevada

1) Tenerife:   Korrekt:        Vulkanen Teide på øya Tenerife er med sine 3.718 meter over havet, Spanias høyeste fjell. Teide er også verdens tredje høyeste vulkan: Geologene regner med at den rager mer enn 7.000 meter over havbunnen, det gjør den til verdens høyeste vulkanske struktur utenom Hawaii-øyene. Teide og området rundt har vært nasjonalpark siden 1954. Flere millioner turister besøker hvert år parken der man kan beskue et vulkansk krater som måler hele 48 km i omkrets. Du finner også et internasjonalt anerkjent astronomiobservatorium på Teide. Vulkanen er sovende i våre dager, det siste utbruddet fant sted for 110 år siden, altså i 1909. Før spanjolene koloniserte Tenerife på 1400-tallet, var Teide et hellig fjell for guanchene, urbefolkningen på øya. Ifølge deres legender kidnappet Guayota, en demonisk skikkelse, Magec – lysets og solens gud – og holdt sistnevnte fanget inne i vulkanen slik at verden ble mørklagt. Guanchene ba sin øverste gud om hjelp, han nedkjempet Guayota, befridde lysets gud og stengte djevelen inne i vulkanen.

2) Pyreneene:   Feil:      Fjellkjeden Pyreneenes høyeste topp er Aneto som rager 3.404 meter over havoverflaten. Pyreneene danner en naturlig 491 kilometer lang grense mellom Spania og Frankrike som strekker seg fra Biscayabukta til Middelhavet. Pyreneene skiller som kjent også den iberiske halvøya fra resten av det kontinentale Europa.

3) Sierra Nevada:   Feil:           Mulhacén som inngår i fjellkjeden Sierra Nevada, er riktignok det høyeste fjellet på det spanske fastlandet, men ikke det høyeste i Spania som helhet. Fjellet som rager 3.478,6 meter over havoverflaten, er oppkalt etter Abu l-Hasan Ali, en av de siste muslimske herskerne i Granada på 1400-tallet. På spansk gikk han nemlig under betegnelsen Muley Hacén. Legenden vil ha det til at regenten er gravlagt på toppen av Mulhacén – en staselig gravplass kunne man jo tenke seg. Man kan bestige Mulhacén på en dagstur. Vil du ta det litt mer med ro og i «turisttempo», finnes det overnattingsmuligheter på veien.

Bildet:   Teide er Spanias høyeste fjell. Det ligger i en av verdens mest besøkte nasjonalparker. (Kilde: Pixabay)

===============

Svar til spørsmål #2:        Hva kalles veksten du ser midt på bildet og hvor finner vi den?

Svaralternativer:    1) Korkeik, Andalucia 2) Eukalyptus, Galicia 3) Dragetre, Kanariøyene

1) Korkeik, Andalucia   Feil:       Korkeik gir materiale til vinkorker, gulvbelegg og mye annet. Den iberiske halvøya er kjent for sine korkeiker, men de vokser i hovedsak i sørvestlige deler av halvøya, selv om vi finner korkeik også i Catalonia, i dalstrøk i Galicia og på Menorca. Nøttene fra korkeika utgjør en uunnværlig del av kostholdet til den innfødte sorte iberiske grisen som er «råmaterialet» for de ettertraktede spanske skinkene – pata negra. Korkeik kan bli opptil 30 meter høye, men er som regel langt lavere på grunn av utsatte vokseforhold. Eikenøttene er gjerne mellom to og tre centimeter lange.

2) Eukalyptus, Galicia:   Feil:      Eukalyptustreet som vi i dag finner i Cantabria, Biskaya, Asturias, Galicia og Huelva ble brakt til den iberiske halvøya av benediktinermunken Fader Salvado på midten av 1800-tallet. Han hadde vært misjonær i Australia og mente treet kunne passe godt i hjemlandet. Treslaget formerer seg raskt og gir derfor mye virke. I dag ses eukalyptustrær som en trussel mot økosystemet flere steder i Spania. Eukalyptustrær kan gjøre skogbranner til et inferno på et øyeblikk: Trærne brenner nærmest eksplosivt – det er ikke uten grunn at en del land nå forbyr planting av eukalyptus.

3) Dragetre, Kanariøyene   Korrekt:     Dragetreet (Dracaena draco)er en subtropisk tre-lignende plante, hjemmehørende på Kanariøyene, Cape Verde og Madeira samt i vestlige deler av Marokko. Når “treet” er 10-15 år gammelt, blomstrer det med liljelignende, duftende blomster. Dersom du skjærer i barken eller bladene på dragetreet, siver det ut en rød væske som lokalt kalles drageblod og har vært brukt til ulike formål innen folkemedisinen opp gjennom tidene. Guanchene, urbefolkningen på Tenerife, holdt dragetreet for hellig. Dragetreet tåler tørke godt og trenger lite vann for å trives.

Bildet:   Dragetreet finnes på Kanariøyene, men også i Vest-Afrika og bl.a. på den portugisiske Atlanterhavsøya Madeira. Kilde: Thomas Astleitner from Pixabay

===============

Svar til spørsmål #3:        Hvor fant det så langt siste vulkanutbruddet på spansk jord sted?

Svaralternativer:    1) Columbretesøyene, Valencia 2) Garrotxa, Katalonia 3) El Hierro, Kanariøyene

1) Columbretesøyene, Valencia   Feil:      Columbretesøyene er en øygruppe bestående av fire små, ubebodde øyer av vulkansk opprinnelse i Middelhavet. Til sammen måler øyene ikke mer enn 0,19 kvadratkilometer og høyeste punkt ligger bare 67 meter over havoverflaten. Den langt største av de fire øyene er Illa Grossa. Øygruppen var kjent av de gamle grekere og romere, som bemerket at øyene var tilholdssted for oppsiktsvekkende mange slanger – navnet Columbrete er avledet av det latinske ordet for slanger: «colubraria». I dag er øygruppen et vernet naturområde og viktig som tilholdssted for flere sjeldne sjøfuglarter og hvilested for trekkfugler på vei mellom Europa og Afrika hver høst og vår.

2) Garrotxa, Katalonia   Feil:      Garrotxa vulkanske naturpark i Katalonia nordøst i Spania kan skilte med nesten 40 vulkaner, men ingen av dem er aktive i våre dager. Det siste utbruddet fant sted for omtrent 11.000 år siden. Det har likevel vært betydelig seismisk aktivitet i området i historisk tid: I 1428 var det et stort jordskjelv som forårsaket materielle ødeleggelser og tap av menneskeliv i Barcelona. Så sent som i 1901 og 1902 ble det også registrert jordskjelv, selv om skadeomfanget da var lite.

3) El Hierro  Korrekt:       Sommeren 2011 opplevde man en serie jordskjelv under øya El Hierro, den minste og vestligste av Kanariøyene. Basalt-øya er en halvmåneformet rest av en kraterrand, og kystlinjen er preget av klipper som stuper bratt i havet. På fire dager mellom 20. og 24. juli ble det registrert flere enn 400 mindre skjelv som ble etterfulgt av 320 nye skjelv de påfølgende tre dagene. En knapp måned senere var det totale antall jordskjelv kommet opp i over 4000 – og jordskjelvene fortsatte og ble mer intense gjennom hele september. Myndighetene begynte å evakuere utsatte deler av befolkningen ettersom de fryktet et ødeleggende vulkanutbrudd samt jordskred. I oktober samme år fant det sted et vulkanutbrudd under havoverflaten, flere lignende utbrudd fulgte gjennom resten av året.

Før europeerne oppdaget Amerika, ble El Hierro av mange regnet som jordas vestligste punkt. Øyas vestligste punkt, Cabo Orchilla, ble frem til 1884 brukt som nullmeridian.

Fra hovedstaden på El Hierro, Valverde, er det fergeforbindelse til Tenerife og La Gomera. Øya med knappe 11.000 innbyggere, er mindre fruktbar enn naboøyene, men jordbruk er likevel en viktig næringsvei. El Hierro har ingen stor turistindustri, men for den som liker fjellturer i naturskjønne omgivelser, byr øya på flotte opplevelser.

Bildet:   Vestligste punkt på El Hierro – av europeere lenge regnet som jordas vestlige ytterpunkt.

===============

Svar til spørsmål #4:        I hvilket slag mistet den legendariske britiske admiralen Lord Nelson sin høyre arm?

Svaralternativer:    1) Kapp St. Vincent 2) Trafalgar 3) Santa Cruz de Tenerife

1) Kapp St. Vincent   Feil:       Du har rett i at Nelson deltok i og leverte avgjørende bidrag til britisk seier over spanjolene i slaget ved Kapp St. Vincent – og det til tross for at han handlet stikk i strid med sine overordnedes instrukser. Slaget fant sted den 14. februar 1797 utenfor Algarve-kysten, men det var ikke i dette slaget britenes store sjøhelt mistet sin høyre arm. Fra de store oppdagelsenes tid på slutten av 1400-tallet og i flere hundre år fremover var en sterk flåte selve nøkkelen til makt og innflytelse for europeiske herskere med ambisjoner utover eget kontinent. Både Spania og Storbritannia var følgelig med i kappløpet om landområder og naturressurser. På slutten av 1700-tallet var Storbritannias hovedfiende en allianse mellom Spania og Frankrike – partene utkjempet slag om en rekke viktige havner og kyststrekninger. Horatio Nelson skal forresten ha lidd under alvorlig sjøsyke gjennom hele sin spektakulære karriere til sjøs. Det var lite som stoppet denne karen som må ha vært en skikkelig hardhaus på flere vis. Han ble såret i kamp flere ganger. Allerede i 1794 mistet han synet på høyre øye i beleiringen av Calvi ved Corsica.

2) Trafalgar   Feil:       Slaget ved Trafalgar den 21. oktober 1805 skulle sette et endelig punktum for britenes store sjøhelt som fikk kommandoen over sitt første skip allerede som 20-åring. Nelsons høyrearm var imidlertid tapt lenge før slaget ved Trafalgar. Horatio Nelson ledet sine tropper til seier ved Trafalgar til tross for nærmest kronisk sjøsyke, tapt syn på et øye og en manglende høyrearm. I slaget om Trafalgar møtte den kongelige britiske marine under kommando av admiral Nelson, en felles fransk-spansk flåte. Slaget stod i Atlanterhavet utenfor sørvestkysten av Spania, like vest for Kapp Trafalgar (Cabo Trafalgar) – derav sjøslagets navn. De fransk-spanske allierte tapte 22 skip i slaget, britene beholdt alle sine skip, men mistet altså sin store og ukonvensjonelle strateg. Horatio Nelson ble truffet av ild fra et fransk skip og døde kort tid etterpå.

Den franske admiralen, Villeneuve, ble tatt til fange og skal ha deltatt ved Nelsons storslagne begravelse i St. Pauls katedralen i London. Den spanske admiralen Frederico Gravina, klarte å unnslippe med de sørgelige restene av sin flåte, men døde fem måneder senere av skadene han hadde pådratt seg under slaget ved Trafalgar.

3) Santa Cruz de Tenerife:   Korrekt:    Lord Nelson fikk en skade i høyre armen under kamphandlinger da britene forsøkte å ta seg inn i Santa Cruz på Tenerife i juli 1797. Armen måtte amputeres. Den manglende armen skulle komme til å være en påminnelse om sjøheltens nederlag mot spanjolene frem til han døde i slaget ved Trafalgar i 1805.

Under slaget ved Kapp St. Vincent i februar 1797, hadde britene slått den spanske flåten. En del spanske skip hadde likevel kommet seg unna og søkt tilflukt i Cadiz, havnebyen som spilte en avgjørende rolle i den for spanjolene så lukrative handelen med den nye verden.

Britene har gjennom historien hatt det med å sette opp blokader til sjøs, og etter at Spania og Frankrike ble allierte i 1796 (San Ildefonso traktaten), satte britene seg fore å hindre all handel til og fra Spania og dermed knekke de spanske herskernes økonomisk.

Horatio Nelson ble i utgangspunktet satt til å passe på den spanske flåten som var sperret inn i Cadiz, men oppdraget ble endret. På denne tiden hadde Santa Cruz de Tenerife om lag 8000 innbyggere og var den viktigste kommersielle havnen på Kanariøyene. Britene fikk nyss om at skip med verdifull last hadde unnsluppet blokaden og søkt tilflukt på Tenerife. Nelson fikk kort sagt ansvaret for å lede en ekspedisjon for å gjøre verdisakene tilgjengelige for den britiske kronen.

Kanskje var han bedre til vanns enn på land, muligens var spanjolene rett og slett overlegne. Santa Cruz var i alle fall utstyrt med både festningsverk og en dyktig og erfaren spansk kommandør, general Antonio Gutiérrez. Generalen og hans menn bet godt fra seg mot de omtrent tusen engelskmennene. Nelson ble truffet i armen like over albuen, hans tropper måtte trekke seg tilbake under ildgivning fra spansk side. Skipslegen amputerte Nelsons høyre arm, en halv time senere skal han ha vært på bena igjen og utstedt ordre til sine tropper. Admiralen fortsatte ufortrødent sin karriere helt frem til han falt i 1805.

Bildet:   Santa Cruz de Tenerife, hovedstaden i provinsen Tenerife og byen som Lord Nelson forsøkte å erobre. (Kilde: Pixabay)

Hilsen Oliven & Poteter!

Quiz #3: Elver i Spania

Elver har vært avgjørende for oss mennesker fra de tidligste tider. De har gjort det mulig å bygge sivilisasjoner, men har også vært nyttige for dem som vil rive dem ned. Elver har gitt oss muligheter til å utforske nye og fjerntliggende områder og til å holde kontakten med kjente. Spania har en rekke vannveier som har spilt en sentral rolle i hvor og hvordan menneskene på den iberiske halvøya har levd og lever. Bli med Oliven & Poteter i en quiz, som samtidig er et aldri så lite elvecruise gjennom spansk geografi og historie.

Du finner utfyllende informasjon under hvert svaralternativ nedenfor. Det er ikke alltid bildene gir deg riktig ledetråd.

Se mer utfyllende svar under kartet.

===============

Svar til spørsmål #1:        Hva heter Spanias lengste elv?

Svaralternativer:     1) Duero 2) Ebro 3) Tajo

1) Duero:   Feil:        Duero er en av de store og viktige elvene på den iberiske halvøya, men ikke Spanias lengste. Duero har sitt opphav i Castilla y Leónidet nordlige Spania og munner ut i den portugisiske havnebyen Porto. Navnet har røtter i gammelkeltisk, der «dur» betyr «vann». Keltiske stammer bebodde området rundt elven før romerne gjorde sitt inntog på den iberiske halvøya fra omtrent 200 år f.Kr. Også romerne verdsatte Duero, som de forresten kalte Durius, og de refererte til den som en guddom. Elven renner gjennom hele fem spanske provinser i Castilla og León med store befolkningssentre: Soria, Burgos, Valladolid, Zamora og Salamanca. På breddene av Duero har det lenge vært dyrket vindruer. I moderne tid er det bygget femten dammer langs elveløpet som regulerer vannføringen og benyttes til kraftproduksjon.

2) Ebro:   Korrekt      Río Ebro er med sine 910 kilometer ganske riktig Spanias lengste elv. På latin, det språket romerne bragte med seg, kalles Ebro enten Iberus eller Hiberus, men det var antagelig de gamle grekere som først ga navnet iberere til bronsealderens «spanjoler». Grekeren Herodot refererer på midten av det femte århundre f.Kr til iberere som en betegnelse på menneskene som på den tiden bodde mellom elvene Ebro og Huelva. Ibererne ble fortrengt fra halvøyas nordlige og sentrale deler da kelterne gjorde sitt inntog. Kelterne kom i «innvandringsbølger» mellom det 8. og 6. århundre f.Kr. På 200-tallet f.Kr. utgjorde Ebro frontlinjen mellom romerske styrker i nord og kartagere anført av den legendariske Hannibal – han med elefantene – i sør. (Du kan lese mer om Hannibal denne artikkelen: Landet alle vil ha).

Krig og stridigheter har det vært på breddene av Ebro en rekke ganger gjennom historien. Mellom juli og november 1938 var de åsted for det lengste og største slaget i den spanske borgerkrigen, Batalla del Ebro.

Ebro har sitt utspring i de kantabriske fjellene i det nordlige Spania og følger sørøstlig kurs mot utløpet nær Tortosa ved Middelhavet i provinsen Tarragona – omtrent midtveis mellom Barcelona og Valencia. Langs bredden av Ebro finnes flere av Spanias mest kjente vinmarker: La Rioja og Zaragoza er blant dem.

3) Tajo:   Feil:           Men svarte du Tajo eller Tagus som elven også kalles, er du slett ikke på villspor. Tajo er nemlig den lengste elven på den iberiske halvøya. Selv om størstedelen av den befinner seg i Spania (716 km og 47 km som grenseelv mellom Spania og Portugal), fortsetter den sitt løp i Portugal (276 km) og regnes derfor ikke som Spanias lengste elv. Tajo har sitt utspring i Aragons fjellandskap omtrent 150 kilometer inn fra kysten av Middelhavet. Den er hele 1.007 kilometer lang (altså lengre enn Ebro) og krysser grensen til Portugal før den renner ut i Atlanterhavet nær Lisboa. Nesten 11 millioner mennesker, både i Portugal og Spania, får drikkevannet sitt fra Tajo. Flere enn fem millioner av dem bor i Madrid og omegn. I tillegg har omtrent to millioner innbyggere i Alicante og Murcia i det sørøstlige Spania, sin vannforsyning fra Tajo.

Elven var viktig for kartagere og en rekke senere folkegrupper i området. Navnet på elven har keltisk opphav. I 220 f.Kr. ble en kartagisk hær angrepet av keltiske stammer da de forsøkte å krysse Tajo – noe utypisk ettersom de to gruppene gjennom historien oftere var allierte enn fiender. De to partene gjorde gjerne felles sak mot det fremrykkende Romerriket, som kom til å dominere regionen i lang tid.

Bildet:   Ebro er den største elven i det nord-østlige Spania og sikrer vann til frodige vinmarker, grønnsaker og frukttrær. Elven er også viktig for å transportere salt og mineraler fra fjellene til byer langs Ebro. Bildet er fra Miravet. (Kilde: Vane Monte, Pixabay)

===============

Svar til spørsmål #2:        Hva heter elven som renner gjennom Madrid?

Svaralternativer:    1) Jarama 2) Manzanares 3) Bidasoa

1) Jarama:   Feil:       Jarama er riktignok en elv i det sentrale Spania, men den passerer Madrid et stykke øst for hovedstaden. Under den spanske borgerkrigen var bredden av Jarama åsted for harde kamper. I 1937 krysset styrker fra de Franco-ledede nasjonalistene elven i et forsøk på å avskjære hovedveien mellom Madrid og republikanernes hovedsete i Valencia. Nasjonalistenes styrker, som også inkluderte beryktede marokkanske leiesoldater, ble konfrontert av soldater fra den republikanske siden, blant annet den 15. internasjonale brigade. Brigaden bestod i hovedsak av frivillige fra USA, Storbritannia og andre nasjoner, herunder de skandinaviske landene. De færreste av dem hadde noen militær opplæring. Republikanerne klarte mot alle odds å stanse Franco-styrkene nettopp ved Jarama, men slaget om Madrid utviklet seg til en stillingskrig som kostet 45.000 liv, om vi tar med tapstallene på begge sider av konflikten. Jarama er en sideelv til Spanias lengste elv, Tajo/Tagus.

2) Manzanares:   Korrekt:       Manzanares passerer helt riktig gjennom den spanske hovedstaden. Fra kilden i Sierra de Guadarrama munner Manzanares ut i Jarama-elven (se mer om Jarama i svaralternativ 1 over). I bykjernen har spanske myndigheter lagt elven i kanaler og dammer. For den som har lyst til å se Madrid fra Manzanares, er det flere steder mulig å ta seg frem med kano. Manzanares var en viktig forsvarslinje for republikanske styrker under den spanske borgerkrigen (1936-1939). Har du lyst til å se hvordan Manzaneres så ut på 1700- og 1800-tallet, så ta en titt på verk av den spanske maleren Francisco de Goya (1746-1828). En rekke av hans bilder viser motiver fra folkelivet langs Manzanares-elven, gjerne byens innbyggere kledd i folkedrakter på utflukter eller i dans.

3) Bidasoa:   Feil:       Bidasoa finner du nord i Spania, i landets baskiske områder og i Navarra. Elven krysser også inn på fransk landområde, og en strekning av den utgjør grenselinjen mellom Frankrike og Spania. I de delene av Bidasoa som ligger i Navarra, er det flotte fiskemuligheter: Med litt flaks kan du fange ørret, laks og en rekke andre fiskeslag, noen av dem spesielle for regionen. Det finnes imidlertid også store ferdselsårer som krysser Bidasoa, både motorveier og jernbane. Historikere og språkforskere har kommet frem til at navnet Bidasoa er en baskisk forenkling av det latinske “Via ad Oiassonem”, altså veien som under romernes tid på disse kanter forbandt den baskiske byen Pampaelo (i dag kjent som Pamplona) og den romerske byen Oiasso, også den i spansk Baskerland.

Bildet:   Elven Manzanares finner veien gjennom hovedstaden Madrid før den slår seg sammen med Jarama utenfor byen. (Kilde: LuisR, Pixabay)

===============

Svar til spørsmål #3:        Ved hvilken elv ligger byen som har Spanias eneste elvehavn?

Svaralternativer:    1) Miño 2) Esla 3) Guadalquivir

1) Miño:   Feil:      Miño er med sine 340 kilometer Galicias lengste elv, men har ingen kommersiell havneby ved sine bredder. I likhet med Duero krysser også Miño den spansk-portugisiske grensen før den renner ut i Atlanterhavet. Og som tilfellet er med markene på bredden av Duero, regnes også området rundt Miño med blant Spanias beste vinmarker. Regionen er spesielt kjent for sine hvitviner. Elven sørger for ferskvann til frodige vinmarker og annet jordbruk, men benyttes også til vannkraftproduksjon. Miño flyter gjennom fjellområder i Galicia og Cantabria, noen av de mest nedbørrike områdene i Spania. Galisiske folkelige fortellinger vil forresten ha det til at elven er hjem for hekser og en slags fiskemennesker som kan leve både i vann og på land.

2) Esla:   Feil:       Esla er en elv i det nordvestlige Spania, men det finnes ingen kommersielle havner langs den 275 kilometer lange vannveien. Romerne kalte elven, som for øvrig er den lengste sideelven til Duero, for Astura. Du drar kanskje kjensel på navnet Asturia og asturere, det er altså romernes betegnelser på landskap og folk rundt elven Esla som har overlevd til denne dag. På 1800-tallet bygget man en kanal, Canal del Esla, for å sikre pålitelig vannforsyning fra elven til lokalt jordbruk. I 1980-årene førte byggingen av en større dam med tilhørende kraftverk langs Esla, til at sju landsbyer ble lagt under vann.

3) Guadalquivir:  Korrekt:       Sevilla er Spanias eneste kommersielle havn som ligger ved en elv og ikke et hav. Elven Guadalquivir er med sine 657 kilometer Spanias nest lengste (vel og merke av de elvene som har hele sitt løp innenfor Spanias grenser). Guadalquivir har sitt utspring i fjellkjeden Cazorla i Jáen, sørøst i Spania, og munner ut i Atlanterhavet ved Cádiz-gulfen.

Elven har gjennom historien hatt ulike navn, for her har mange folkegrupper vært på ferde. Fønikerne ankret opp her og etablerte allerede i 1100 f.Kr. havnebyen Cadíz for handel i edle metaller med de lokale tartesserne. Romerne kalte elven Baetis da de i det andre århundre f.Kr. slo seg ned og bygget en viktig festningsby, Hispalis, i det som nå er Sevilla. De startet også skipsverft i byen. I dag kan skip ta seg frem på denne viktige ferdselsåren fra Cadíz-gulfen til Sevilla, men da romerne hadde kontrollen i området var det mulig å seile helt opp til Córdoba.

Vikingene var forresten også godt kjent på disse kanter, de visste jo å utnytte elver som transportårer. Elvens moderne navn Guadalquivir, kommer fra arabisk al-wādi al-kabīr, som på norsk skulle bli noe slikt som det store elveløpet. Muslimske herskere hadde kontrollen i området mellom 712 og 1248 e.Kr.  

Så viktig var Guadalquivir for sjøfart og handel at da spanjolene hadde tatt seg til det amerikanske kontinent helt på slutten av 1400-tallet, fikk byen Sevilla snart kongelig monopol på transatlantisk varehandel – til tross for at den slett ikke ligger ved Atlanterhavet. Sevilla vokste til et økonomisk kraftsenter, men Guadalquivir skulle også bli byens skjebne. Med tiden ble det vanskeligere å ta seg frem på elven for store handelsskip, Sevilla mistet sitt monopol til Cádiz og gikk inn i en økonomisk nedgangstid.

Bildet:   Guadalquivir har vært en viktig elv i spansk historie og ikke minst som base for eventyrere som utforsket både den nye og den gamle verden. Dette er den romersk bygde Triana-broen som krysser elven i Sevilla. (Kilde: Manuel Romero, Pixabay)

===============

Svar til spørsmål #4:        I 1982 opplevde Spania sin største flomkatastrofe. Hvilken spansk elv forårsaket oversvømmelsene?

Svaralternativer:    1) Júcar 2) Segre 3) Seguro

1) Júcar:   Korrekt:       Du har helt rett, i 1982 brast en demning og mer enn 16.000 kubikkmeter vann per sekund strømmet ut i elven Júcar som raskt gikk over sine bredder. Flere enn 30 mennesker mistet livet i katastrofen. Júcar er med sine 509 kilometer en av Spanias mest betydelige elver og flyter i sørøstlig retning fra sitt utspring øst i fjellkjeden Montes Universales i Aragon. Júcar renner gjennom flere byer og provinsene Cuenca, Albacete og Valencia før den munner ut i Middelhavet.

2) Segre:   Feil:       Elven Segre er en sideelv til Ebro (se over) og går gjennom tre land: Frankrike, Andorra og Spania. Både Antikkens grekere og romere kjente til Segre, de kalte den riktignok Sicoris. Romerne var de som for alvor fikk i gang olivendyrking på den iberiske halvøya, og da gjerne i tilknytning til landets mange elver. Oliven og olivenolje var høyt skattede varer i handelen rundt Middelhavet. Senere arabiske herskere visste å verdsette oliventrærne i områdene rundt Segre: De ga elven navnet Nahr az-Zaytún, som oversatt skulle bli Olivenelven. Segre renner rett gjennom byen Lleida og har forårsaket flere oversvømmelser der, den siste på 1970-tallet.

3) Segura:   Feil:       Segura er i spansk målestokk, en middels stor elv. Du finner den i det sørøstlige Spania. Den har sitt utspring i provinsen Jaén og renner gjennom en rekke kjente befolkningssentra som Calasperra, Murcia, Rojales og Oriuela før den renner ut i Middelhavet ved Guardamar del Segura i Alicante-provinsen, en havneby grunnlagt av fønikerne. Tar du en tur langs Segura, vil du som oftest bli møtt av det som for en nordboer er en nokså puslete elv. Tørke til tross, hvert sjette til niende år går Segura over sine bredder. Årsaken er voldsomme regnskyll, og flommen inntreffer alltid vår eller høst.

På 1990-tallet hadde jordbruk, urbanisering og industrivirksomhet (særlig hermetikkfabrikker) ført til at Segura var en av Europas mest forurensede elver. Lokalbefolkningen tok affære, og demonstrasjoner samlet titusenvis av mennesker. Det førte til at det ble utarbeidet en omfattende plan for opprydning som lokale myndigheter fulgte opp. Mellom 2001 og 2010 ble det blant annet bygget 100 vannrenseanlegg i området rundt Segura. Allerede i 2003, var vannkvaliteten blitt merkbart bedre, og fra 2010 regnes elven som på det nærmeste ren. Det har gitt resultater i form av dyreliv og fauna. Våtmarker er blitt tilholdssted for fugler. To av våtmarkene er beskyttet av Ramsar-konvensjonen som våtmarker av internasjonal betydning. De er spesielt viktige for trekkfugler på vei til og fra Afrika. I dag kan du finne både otere og ål i Segura – det er arter som er spesielt følsomme for vannforurensing.

Bildet:   Tajo (også kalt Tagus) er den lengste elven på den Iberiske halvøya, men ikke den lengste i Spania ettersom store deler ligger i Portugal. Den renner blant annet gjennom den gamle hovedstaden Toledo. (Kilde: gustavoboulhosa, Pixabay)

Hilsen Oliven & Poteter!

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Quiz #2: Storbyer i Spania

Spania har flere enn 46 millioner innbyggere, noe som gjør landet til en av Vest-Europas mest folkerike stater. Landet har gjennomgått en rivende urbanisering i moderne tid. Frem til cirka 1950 bodde rundt 80 prosent av den spanske befolkningen på landsbygda, der de i hovedsak var sysselsatt innen jordbruket – det vil si, de arbeidet på jord som for størstedelen var eid av adelen eller den katolske kirken. I dag bor 80 prosent av spanjoler i byer, fire av dem har mer enn en million innbyggere. Mange spanske byer har en lang og fargerik historie. Prøv vår quiz og test din kunnskap om spanske storbyer.

(Tallene vi baserer oss på er for befolkningen innenfor bygrensene samt naturlig tilhørende omland.)

Du finner utfyllende informasjon under hvert svaralternativ nedenfor. Det er ikke sikkert bildene gir deg riktig ledetråd.

Mer utfyllende svar finnes nedenfor kartet av Spania.

– – – – – – – – – – – – – – –

Svar til spørsmål #1:        Spanias mest folkerike by har omtrent like mange innbyggere som hele Norge (ca 5,2 millioner innbyggere). Hvilken by er det?

1) Toledo   Feil:       Toledo med knappe 100.000 innbyggere er langtfra stor nok til å være Spanias største by. Byen i det sentrale Spania har riktignok vært viktig på mange måter og for en rekke folkegrupper gjennom historien. Toledo er nevnt i romerske skrifter fra før Kristi fødsel, og byen var hovedstad i et visigotisk kongedømme på den iberiske halvøya fra 542 til 725 e.Kr. Senere har kristne, muslimer og jøder alle satt sitt preg på byen og dens historie.

Toledo er blant annet kjent for sine utsøkte metallarbeider. Allerede for flere hundre år siden reiste representanter for rikmenn og herskere fra store deler av Europa til Toledo for å få smidd sverd og andre våpen til seg og sine elitesoldater. Toledos dyktige våpensmeder benyttet metaller med høy renhetsgrad og hadde utviklet metoder som resulterte i våpen med hard overflate og en noe mer fleksibel kjerne. Det gjorde at Toledo-sverdene tålte harde slag bedre enn de fleste av samtidene tilsvarende våpen. Du kan lese mer om Toledos fremstilling av metallredskaper og våpen her: Krigere og fredelige folk i Toledo.

2) Madrid   Korrekt:       HovedstadenMadrid er med omtrent 5,26 millioner innbyggere, Spanias største by. Byen var en liten landsby da Filip II i 1561 besluttet å flytte landets ledelse og administrasjon fra den nærliggende slottsbyen El Escorial. Madrids beliggenhet – omtrent midt på den iberiske halvøya – er praktisk på flere vis: Den beskytter mot invaderende tropper, samtidig som den gir relativt kort reisevei til alle hjørner av riket. Madrid er politisk sentrum i dagens Spania, selv om hver av landets 17 regioner har sitt eget parlament og ulik grad av selvstyre, herunder egne lover. Utenrikspolitikk, spansk EU-medlemskap, forsvarsanliggender osv. styres fra Madrid. Kongehuset har som kjent også sin base her.

3) Barcelona  Feil:          Selv med 4,25 millioner innbyggere er ikke Barcelona Spanias største by. Byen på Spanias nordøstkyst hevder seg likevel som et svært viktig handelssentrum og et yndet turistmål, Barcelona er Spanias mest besøkte by. Byen har betydelig gods- og cruisetrafikk. Beliggenheten nær den franske grensen er også et gunstig utgangspunkt i forhold til handel med andre deler av Europa.

Bildet: Madrid er Spanias hovedstad og ligger omtrent midt i landet på den spanske høysletta.

– – – – – – – – – – – – – – –

Svar til spørsmål #2:        Hva heter den tredje største millionbyen i Spania?

1) Valencia:   Korrekt:       Valencia med omland er blant spanske millionbyer. Litt etter hvor man trekker grensene for det urbane området, regner statistikerne med at byen ved den sørlige Middelhavskysten har minst 1,5 millioner innbyggere. Byen som er hovedstad i regionen med samme navn, er Spanias tredje største målt i befolkningsstørrelse. I Valencia-regionen finnes store jordbruksområder og en betydelig mateksportindustri. Det dyrkes også ris i Valencia, så det er ikke uten grunn at den mest kjente matretten fra regionen er paella. Byen ble grunnlagt av romerne allerede i 138 f.Kr. og da kalt Valentia Edetanorum.

2) Las Palmas   Feil:       Las Palmas er ikke blant de største byene i landet, men klart den største byen på Kanariøyene. Byen ble grunnlagt i 1478 av Juan Rejón som ga den navnet Real de Las Palmas. I spissen for tropper fra Castilla, invaderte Rejón øygruppen som siden har vært en del av Spania. Columbus ankret forresten opp i Las Palmas både på sin vei til «India» i 1492 og på hjemturen fra Amerika.

3) Murcia – Orihuela:   Feil:       Selv med tillegg av nærliggende Orihuela blir ikke Murcia stor nok til å fortjene tittelen «millionby». Byen som ble grunnlagt av maurerne 825 e.Kr., ligger i regionen Murcia som blant annet er kjent for sin store og varierte jordbruksproduksjon. I tidligere tider var Murcia oppsiktsvekkende nok et senter for produksjon av silke i Europa.

Bildet: Storbyen Barcelona er blant annet kjent for sin Sagrada Familia-katedral.

– – – – – – – – – – – – – – –

Svar til spørsmål #3:        Hva er navnet på den fjerde største millionbyen i Spania?

1) Sevilla:   Korrekt:       Sevilla med tilhørende storbyområde har nesten 1,26 millioner innbyggere, noe som helt riktig gjør den til Spanias fjerde største by. Byen ble grunnlagt av romerne under navnet Hispalis og ble senere kjent som Ishbiliyya under maurerne. Etter “oppdagelsen” av Amerika ble Sevilla et av de virkelig store økonomiske sentrene i det spanske imperiet, og byen ble gitt handelsprivilegier av kronen – det var nærmest snakk om et monopol på spansk handel over verdenshavene.

For til tross for at Sevilla ligger omtrent 80 kilometer fra kysten av Atlanterhavet, har byen gjennom historien vært et viktig sentrum for skipsfart og handel. Forklaringen er at den ligger ved en stor elv, Guadalquivir. Vi vet for eksempel at vikingene brukte elven til å ta seg frem til Sevilla, og Magellan startet sin verdensomseiling fra byen i 1519. Fra det 17. århundre tapte Sevilla gradvis status og velstand og mistet etter hvert sine handelsprivilegier til havnebyen Cadiz.

2) Bilbao   Feil:       Bilbao er en av de store byene i det nordlige Spania, men ikke landets største. Med nesten en million innbyggere, er Bilbao riktignok den største baskiske byen i Spania. Bilbao ligger i nærheten av Pyreneene og tilgangen på mineraler, en driftig befolkning samt en beskyttet havn har gjort Bilbao til et industrielt kjerneområde. Bilbao har tiltrukket seg arbeidskraft fra andre deler av Europa i generasjoner, blant annet bragte britiske gruvearbeidere med seg fotballsporten til Bilbao og Baskerland.  Du kan lese mer om fotball og Spania her: “The beautiful game”. Farvannene utenfor Bilbao er kjent for å være ganske tøffe, likevel er byens havn viktig for utskiping av varer og handel med Frankrike, Storbritannia og andre europeiske land.

3) Burgos   Feil:       Burgos, som ligger i det nordlige Spania har omtrent 200.000 innbyggere, men er ikke lenger blant de aller største spanske byene. Byen har spilt en særdeles viktig rolle i spansk historie og var blant annet i perioder hovedstad i kongedømmet Castilla under den lange kristne gjenerobringen av den iberiske halvøya. En rekke kjente personer fra spansk historie er knyttet til byen og dens nære omegn. Den mest feirede av disse er nok Rodrigo Diaz de Vivar, han er den enkeltpersonen som kommer nærmest det vi må kunne kalle en spansk nasjonalhelt. Les mer om ham her: El Cid – spansk nasjonalhelt.

Bildet: Sevilla er Spanias fjerde største by og blant annet kjent for enorme katedral i gotisk stil og slottet Alcázar som ligger like ved.

– – – – – – – – – – – – – – –

Svar til spørsmål #4:        Hvilken spansk by har det største t-bane/metrosystemet?

1) Barcelona  Feil:       Barcelona, Spanias neststørste by, har det tredje lengste spornettet av landets byer. Byens t-bane/metrosystem åpnet i 1924 og har per dags dato drøyt 151 km spor som frakter 426 millioner reisende i året. Antall stasjoner oppgis til 180.

2) Bilbao   Feil:       Bilbaos sporveissystem er et av de nyeste metrosystemene i Spania. Det ble åpnet så sent som i 1995 og har et spornett på cirka 45 kilometer som frakter nesten 90 millioner passasjerer per år. Antall stasjoner er 48.

3) Madrid   Korrekt:       Madrid har med nesten 295 km spor, det klart lengste metrosystemet i Spania. Madrids t-banesystem åpnet så tidlig som i 1919, men har senere blitt utbygd i flere omganger. Drøyt 625 millioner passasjerreiser i året er fordelt på 301 stasjoner.

Bildet: Flere byer i Spania har t-bane/metrosystemer for å frakte folk rundt i byen og ut til forstedene. Dette bildet er fra Bilbao.

– – – – – – – – – – – – – – –

Svar til spørsmål #5:        Hvilken spansk by har den største havnen for godstransport?

1) Valencia:   Korrekt:       Valencias havn er Spanias travleste godshavn. Havnen er faktisk den femte største i Europa og den aller største containerhavnen ved Middelhavet.

2) Cartagena:   Feil:       Cartagena er både historisk og i moderne tid en svært viktig spansk havneby, men den er langt mindre enn både Valencia og Barcelona. Cartagena er først og fremst viktig som havn for den spanske marinen og for cruisetrafikk. Byen som ble grunnlagt av kartagenere fra Nord-Afrika i år 227 f. Kr. fikk passende nok navnet «Nye Kartago», og ligger i regionen Murcia på den spanske sørøstkysten. Den har fungert som en marinebase og viktig havn under ulike riker og makter, herunder romere, vandaler, visigotere, maurere og kastillanere.

3) Barcelona:   Feil:       Barcelona har en stor havn og er den travleste spanske cruisehavnen. Men selv Barcelona må gi tapt for Valencia når det kommer til sjøveis transport av gods.

Bildet: Valencia er Spanias tredje største by og er blant annet kjent for sitt moderne konferanse- og messesenter.

– – – – – – – – – – – – – – –

Hilsen Oliven & Poteter!

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Kan denne artikkelen være av interesse for noen du kjenner? Del den med venner og kjente.

Quiz #1: Når kom de til Iberia?

Den iberiske halvøya, det som i dag er Spania og Portugal, har vært et attraktivt sted å slå seg ned i tusenvis av år. En rekke folkeslag har satt sitt preg på dette landskapet og dets kultur. Noen har vært fredelige innvandrere, andre erobrere, atter andre kan vel nærmest sies å ha vært på gjennomreise – selv om de har tilbrakt noen år her. Noen ble kastet ut, andre fikk bli. De aller første menneskene vi har sikre spor etter på disse kanter, laget fargesterke hulemalerier som vi kan beundre i den berømte grotten i Altemira langt nord i Spania. Denne steinalderkunsten viser blant annet fargesterke bison, hjort og villsvin. Spania er mangfoldig – fra tidlige tider og frem til idag. Har du orden på når de ulike folkeslagene kom til den iberiske halvøya? Prøv vår quiz.

Du finner mer utfyllende informasjon til hvert svaralternativ nedenfor quizzen.

Se mer utfyllende svar under kartet.

Iberia har vært attraktive landområder i flere tusen år.

Svar til spørsmål #1:        Når kom de første mennesker vi kaller iberere, til landet?

1) For ca. 10.000 år siden:   Feil:       Du er litt tidlig ute. Folkegruppene som går under samlebetegnelsen iberere regnes som urbefolkningen på den iberiske halvøya. Navnet Iberia er avledet av det greske ordet for elv. I likhet med andre tidlige kulturer, bygde også ibererne sine samfunn på steder der man hadde god tilgang til ferskvann.

2) For 5-7.000 år siden:   Korrekt:       Forskerne mener de første ibererne dukket opp for 5.-7.000 år siden. Det er fortsatt uenighet om hvor disse menneskene kom fra, om det var fra andre steder i Europa eller om de var innvandrere fra det nordlige Afrika – kanskje kom de fra mer enn en region. Det hersker heller ikke full enighet blant fagfolk om hvorvidt ibererne tilhører den samme gruppen som står bak grottemaleriene i Altemira eller om de blandet seg med etterkommerne av Altemira-kulturen. Det er antikkens greske forfattere som først benytter betegnelsen iberere om det man mener er urbefolkningen i Spania. Navnet Iberia er avledet av det greske ordet for elv.

3) For ca. 3.000 år siden:   Feil:       Ibererne etablerte seg på den iberiske halvøya for betydelig mer enn 3000 år siden. Det var et annet folkeslag som begynte å finne veien til det som i dag er Spania på 1000-tallet f.Kr. Men mer om det i spørsmål 2.

===============================

Svar til spørsmål #2:        Når omtrent innvandret kelterne til Iberia?

1) I det 9. århundre f.Kr.:   Korrekt:       Kelternes storinnrykk på den iberiske halvøya begynte sent i det 9. århundre f.Kr. Riktignok hadde innvandringen så smått startet et par hundre år tidligere, men den første større bølgen av keltiske innvandrere skjøt fart på denne tiden. Keltere er en samlebetegnelse på ulike stammer som snakket et keltisk språk. Opprinnelig kom de fra Sentral-Europa. Kelterne var blant få innvandrergrupper som kom landeveien til Spania. På grunn av vanskelighetene med å forsere Pyreneene, den store fjellkjeden som skiller dagens Spania og Frankrike, har det gjennom historien vært langt flere som har kommet sjøveien eller sydfra for å innta den iberiske halvøya. Den keltiske innflytelse ble så stor at befolkningen på den iberiske halvøya i kelternes storhetstid, gjerne beskrives som keltiberere. Dagens spanske regioner Galicia og Asturias regnes fortsatt til keltiske kjerneområder – det er ikke uten grunn at folkemusikken herfra gjerne byr på sekkepipe. Keltisk språk, derimot, har forsvunnet fra det moderne Spania. Oliven & Poteter skrev mer om kelterne i Iberia her: (Keltere i Spania: Nakenkrigere mot romere).

2) I det 12. århundre f.Kr.:   Feil:       Du er litt tidlig ute. Dette var før de keltiske vandringene til Iberia begynte. Keltisk kultur har satt dype spor i Spania, selv om språket deres ikke har overlevd til moderne tid slik de har i Irland og Skottland. Sekkepiper finnes forresten ikke bare irsk og skotsk folkemusikk – bare se til folkemusikken fra Galicia og Asturias – begge keltiske kjerneområder på den iberiske halvøya.

3) I det 5. århundre f.Kr.:   Feil:       I det 5. århundre f.Kr. hadde kelterne befunnet seg i Iberia lenge. På dette tidspunktet hadde også flere andre riker og kulturer etablert seg i landet og satt sitt preg på folk og kultur gjennom handel og kulturutveksling. Den keltiske kulturpåvirkningen har spilt en viktig rolle i mange deler av Spania – selv om de opprinnelige keltiske språkene for lengst har dødd ut.

===============================

Svar til spørsmål #3:        Når omtrent kom kartagerne til Iberia?

1) Ca år 354 f.Kr.:   Feil:       Du er sent ute. Kartagerne hadde allerede en lang historie på den iberiske halvøya på 300-tallet f.Kr. Det mektige riket med hovedsete i Kartago (i dagens Tunisia), hadde allerede erobret byer og områder og etablert kolonier langs kysten av Spania. Kartagerne stammer fra fønikerne som holdt til ved det østlige Middelhavet, i det området der vi i dag finner Syria, Libanon og Israel. De var dyktige sjøfolk og dominerte i flere hundre år handel og trafikk i Middelhavet. Kartagere beveget seg også innover i landet på den iberiske halvøya på jakt etter metaller, mineraler og andre ressurser de kunne bedrive lukrativ handel med. Iberiahalvøya har rike forekomster av metaller.

2) Ca år 737 f.Kr.:   Feil:       Dette er nok en stund før kartagernes erobringer på det spanske fastlandet. Riktignok var Kartago etablert av fønikerne på dette tidspunktet. Historikere flest mener det er mest sannsynlig at Kartago ble opprettet en gang mellom 846 og 813 f.Kr. Kartagos ekspansjon og kolonisering på det spanske fastlandet hadde ikke kommet i gang i 737 f.Kr.

3) Ca år 575 f.Kr.:   Korrekt:       Året 575 f.Kr. regnes som startåret for Kartagos inntreden på den iberiske halvøya. Fra dette tidspunktet og i flere hundre år fremover skulle Kartago komme til å spille en viktig rolle i Iberias historie. De anla kolonier en rekke steder både på Balearene og det spanske fastlandet. Oliven & Poteter skrev mer om kartagerne på den iberiske halvøya her: (Landet alle vil ha).

===============================

Svar til spørsmål #4:        Når omtrent kom vandalene til den iberiske halvøya?

1) Tidlig på 400-tallet e.Kr.:   Korrekt:       Vandalene kom nordfra og tok seg over Pyreneene til den iberiske halvøya allerede i 409 e.Kr. Det er blitt anslått at omtrent 200.000 vandaler nærmest ble jaget gjennom Frankia – av romere og ulike lokale befolkningsgrupper inntil de endte opp i Iberia. Vandalene søkte tilflukt på den iberiske halvøya et par tiår, før de ble presset til å dra videre. Oliven & Poteter har skrevet mer om temaet her: (Vandaler i Spania: Bedre enn sitt rykte?).

2) Rundt år 150 f.Kr.:   Feil:       Vi kjenner ikke folkegruppen vandalene på den iberiske halvøya så tidlig som 150 f.Kr. Vandalene er et østgermansk folk som opprinnelig var bosatt langs elven Oder som renner gjennom dagens Tsjekkia, Polen og Tyskland. En del historikere mener vandalene opprinnelig kom fra områder i Skandinavia.

3) På midten av 800-tallet e.Kr.:   Feil:       På midten av 800-tallet e.Kr. hadde vandalene for lengst blitt presset gjennom Europa og ut av Spania. I 429 e.Kr. endte de opp i Nord-Afrika der de etter hvert etablerte et mektig rike som slo tilbake mot sitt tidligere vertsland: Vandalene okkuperte blant annet Balearene og plyndret Roma, det romerske rikets hovedstad. Det er fra sistnevnte episode som fant sted i 455 e.Kr., at vi har begrepet vandalisme.

===============================

Kilden til bildet av de keltiske castros er spain.info. Kilden til bildet av Geiseric, konge av vandalene er Youtube: Geiseric & The Kingdom of The Vandals).

Hilsen Oliven & Poteter!

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Kan denne artikkelen være av interesse for noen du kjenner? Del den med venner og kjente.