Kategori: Bolig Bil & Flytting

Spansk landliv i nytt lys: Spøkelseslandsby eller drømmested?

Koronoaviruset har rammet Spanias befolkning og økonomi sørgelig hardt. Vi er nå i gang med den andre uken med alarmtilstand der det blant annet er innført strenge restriksjoner på utendørs ferdsel og regler om «sosial distansering» der man helst skal holde et par meters avstand til mennesker som man ikke bor sammen med sånn til daglig.

Ingen vet sikkert hvordan hverdagen vil bli når pandemiens mest intense periode er over – men kanskje er det akkurat nå man skal løfte blikket, tenke annerledes og drømme litt?

I dag publiserer Oliven & Poteter en artikkel som vi opprinnelig la ut på bloggen høsten 2018. Her skriver vi om avfolkningen av den spanske landsbygda de siste tiårene, men også om de mange unike eiendommene som følgelig er til salgs for en rimelig penge, blant annet i Galicia. Mange av områdene i det såkalte «tomme Spania» har en rik og interessant historie og ligger i nydelig natur.

Vi sjekket utvalget av eiendommer denne uken og kan rapportere at det fortsatt er stort og spennende. Kanskje vil flere se mulighetene til å kjøpe seg et 1200-talls slott, en egen landsby eller kanskje et nyoppusset flere hundre år gammelt hotell med nye øyne i lys av koronavirusets herjinger?

Spøkelseslandsby eller drømmested?

Spania er mangfoldig. Vi nordeuropeere strømmer gjerne til de delene av landet som kan by på det varmeste klimaet. Men for den som er villig til å tenke annerledes, finnes det spennende muligheter litt utenfor allfarvei. Kunne du tenke deg å kjøpe deg din egen landsby eller et hotell som står klart til å åpne dørene for samme pris som på en ganske alminnelig bolig her på Costa Blanca? Har du sansen for det spesielle og godt med penger er det forresten ingenting i veien for å bli herre på eget slott fra 1200-tallet.

Galicia har mange fraflyttede landsbyer, en del av dem er til salgs for en svært overkommelig pris.

I Galicia, en region i det nordvestlige Spania, har det bodd mennesker siden eldre steinalder. Og mange er de som senere – i alle fall i en periode – har sikret seg overherredømmet over dette grønne, fruktbare landskapet som ligger helt ut mot Atlanterhavet. Keltere, romere, visigoter, maurere og ikke minst vikinger er blant de som har vært opptatt av Galicia, en region som også inneholder pilegrimsbyen Santiago de Compostela. I moderne tid har utvandring tæret hardt på bygdene her. Spanjoler flest foretrekker byen fremfor bygda, selv om bygda i Spania gjerne ligger nærmere urbane strøk enn mange av oss er vant til fra Skandinavia. Men nå søker nye mennesker til Galicia – og det fra hele verden. 

Det er ikke vanskelig å forstå at Galicia har virket tiltrekkende på folk fra tidlige tider. Det milde kystklimaet og bra med nedbør gjør Galicia til Spanias grønneste region. Kystlinjen er lang med bukter, nes og små fjorder, kalt rias. I innlandet finner du skogkledde åser, men også fjell som rager mer enn 2000 meter over havnivå

Galicia har flere storbyer, de største er A Coruña, Ourense, Lugo, Pontevedra og Santiago de Compostela. Sistnevnte, best kjent som et viktig pilegrimsmål, er også regionens hovedstad. A Coruña er til denne dag en av Spanias viktigste sjøfartsbyer. Det var forresten fra denne byen at den spanske armada dro ut for å kjempe mot den engelske flåten i 1588. I dag finner man de fleste av Galicias 2,8 millioner innbyggere konsentrert i og omkring byene. Den vakre landsbygda i regionen har opplevd fraflytting i mange tiår, selv om det nå satses på å snu trenden. 

Fra Spanias tettest befolkede til fraflyttingstruet

I 1857 var Galicia Spanias tettest befolkede region og hadde 11,5 prosent av landets befolkning. Men fra slutten av 1800-tallet begynte masseutvandring fra regionen. Den første store bølgen av mennesker som forlot Galicia dro til Syd- og Nord-Amerika. (Les mer om spansk utvandring til USA i vår artikkel her: Spanske utvandrere: anarkister, jobbtyver og andre skumle typer?) Mange så muligheter for å skaffe seg et bedre utkomme på det amerikanske kontinent, der billig jord men også industriarbeidsplasser særlig lokket galisere fra landlige strøk.

I 1950- og 1960 årene forlot mange Galicia til fordel for andre europeiske land der arbeidsmarkedet var bedre enn i Francos Spania. Franco var forresten galiser, men det stoppet ham ikke fra å forby bruk av det galisiske språket som er nær beslektet med portugisisk. Utvandrerne fant særlig veien til Sveits, Storbritannia, Tyskland og Nederland. I samme periode trakk en betydelig del av regionens innbyggere til de store byene der det var lettere å få seg arbeid.

Utsikten fra en av de forlatte landsbyene er upåklagelig.

Over tid ble utviklingen selvforsterkende en rekke steder. Ikke bare var det vanskelig å skaffe seg inntekt, det ble etter hvert også problematisk å finne seg en partner. Du finner mange landsbyer i Galicia der det bare bor et eller et par eldre mennesker. 

Den store utvandringen både til Amerika og andre europeiske land kombinert med tiltagende urbanisering forklarer hvorfor det i dag står en rekke eiendommer tomme i Galicia. Da Oliven & Poteter sist uke snakket med eiendomsmegler Mark Adkinson (https://www.galicianrustic.com/en/) som har bodd og arbeidet i Galicia i over 40 år kunne han fortelle at han har kjennskap til cirka 2.400 eiendommer i Galicia som er forlatt. Ganske mange av dem er hele landsbyer, vanligvis med mellom tre og ti hus. 

Han fortalte at han personlig har undersøkt 800 av dem. Og at det er mye å velge blant i Galicia, er det liten tvil om. Adkinson, som er britisk men gift med en innfødt galiser, viste oss et kart med om lag 40 forlatte landsbyer inntegnet, samtlige på et område som målte omtrent 30 kvadratkilometer. 

Alle hus og landsbyer har forresten vei. Mangler asfaltert adkomst, har de lokale myndighetene forpliktet seg til å bygge slik vei for nye kjøpere, ifølge Adkinson. Ingen av eiendommene skal heller ligge mer enn 50 kilometer fra nærmeste sykehus. Byer og tettsteder finnes gjerne langt nærmere enn som så. Internett hevdes å være godt utbygd også på landsbygda i Galicia og bare svært få områder skal mangle mobildekning. 

Myndighetene i Galicia er ivrige etter å tiltrekke seg ”nytt blod”, men er samtidig nøye med å beholde regionens karakter. Innvendig i gamle hus får du stort sett gjøre som du vil, men utvendig ønsker lokale myndigheter ifølge Adkinson at den gamle stilen beholdes i størst mulig grad. 

Derimot er det hans erfaring at myndighetene ser positivt på moderne installasjoner som solpaneler og vindmøller, som kan gjøre innbyggerne selvforsynt med energi. Klimaet i Galicia sammenligner Adkinson med det i midt-England, rent bortsett fra de varme somrene. 

Fra forlatt landsby, via hotell til slott fra 1200-tallet

Hva kan man så få for pengene i Galicia? Litt av hvert, eller kanskje rettere sagt: Det meste. Galicia har en lang og mangslungen historie. Galiserne er forresten i hovedsak etterkommere av keltere, men her har også romere, maurere og til og med våre hjemlige vikinger satt sine spor. Vikingene seilte inn fjorder og opp elver i Galicia. Det er for eksempel dokumentert at de seilte opp elven med det påfallende nordiske navnet Ulla til byen Catoira og videre mot Santiago de Compostela. Regionen rommer bygninger fra ulike historiske perioder, og flere unike eiendommer er til salgs.

Er du ute etter noe stort, er kanskje et slott med festningsverk fra 1200-tallet noe å tenke på?

Har du riktig god råd, kan du bli slottsherre. Slottet som stammer fra 1200-tallet ligger nydelig til på en klippe opp fra sjøen. Her kan du boltre deg i en boligmasse på nærmere 2.700 kvadratmeter. Eiendommen er på romslige 50.000 kvadratmeter, så her blir det plass til storfamilien. Prisen er riktignok langt fra gjennomsnittlig for Galicia: Eieren ber om tre millioner euro for eiendommen som er komplett med tidsriktig mur med skyteskår som omkranser bygningene.

De fleste eiendommene som er til salgs, ligger imidlertid ute for en sum som er langt mer overkommelig for de fleste av oss. For drøye 300.000 euro kan du for eksempel sikre deg en hel liten landsby med upåklagelig utsikt. Eiendommen ligger rett opp for en nydelig sandstrand. Her får du 500 kvadratmeter boligmasse fordelt på flere bygninger. Husene er oppført for omtrent 400 år siden. Det er nok greit å være praktisk anlagt, men et av husene skal være oppusset og innflytningsklart, slik at man har et sted å bo mens man får utløp for sine praktiske evner.

Skulle du være på utkikk etter å starte noe eget, kan Adkinson tilby et herskapshus fra 1844. Eiendommen er totalrenovert og gjort om til hotell. Hotellet med storkjøkken, park og lekeområde skal være klart til å åpne dørene for gjester og koster 470.000 euro.

Et landlig beliggende hotell – ferdig renovert – kan være et alternativ for folk som vil skape sin egen arbeidsplass.

For den som søker ro, vil starte for seg selv – og en og annen professor

Man kan kanskje spørre seg hva slags mennesker som velger å flytte til Galicia. Er det folk som søker en enklere livsstil, kunstnere, folk som vil drive jordbruk eller starte noe eget, pensjonister eller eventyrlystne og drømmere? Svaret er: Alle de nevnte gruppene. 

Folk fra hele verden har kjøpt forlatte hus og eiendommer i Galicia de senere årene. Enkelte landsbyer skal kunne skilte med innbyggere fra over 20 nasjoner. Mange av de nye eierne er høyt utdannede. Her finnes professorer, kunstnere, arkitekter, leger og advokater. Noen leter etter nærhet til naturen, andre etter et stille sted å skrive, enkelte bruker eiendommen bare deler av året. Adkinson har blant annet vært borti kjøpere som vil lage yogasenter, drive språkskole eller finne et sted å trekke seg tilbake til etter et langt og hektisk yrkesliv. 

Galicia byr på noe for enhver smak – og gir næring til fantasien. En av landsbyene som er til salgs kommer med eget bakeri. Den ligger ikke langt fra et av Europas aller beste surfeområder. Prisen er 220.000 euro, men kan diskuteres. Det største av husene i landsbyen har hele fem soverom med utsikt over egen frukthage som blant annet inneholder fersken-, fiken, valnøtt-, eple- og pæretrær. 

Den høye arbeidsledigheten i Spania har drevet en rekke unge spanjoler tilbake til landsbygda som deres forfedre forlot. I Galicia kan man skaffe seg hus og jord for en særdeles rimelig penge. Det finnes brukbare hus med stor tomt til salgs for noen få tusen euro. Og gammelt og nytt kan gå hånd i hånd: En del unge spanjoler har for eksempel bidratt til at Galicia har fått et betydelig oppsving i økologisk jordbruk. Jorda har ofte ligget brakk i mange år, men er fruktbar mark som lett kan dyrkes opp igjen. 

Galicia som på midten av 1800-tallet hadde Spanias høyeste befolkningstetthet kan skilte med mer enn 50 prosent av landets landsbyer. Ifølge den spanske føderasjonen av kommuner og provinser (FEDEMP), står halvparten av alle spanske landsbyer med mindre enn 500 innbyggere i fare for å bli avfolket. Med mindre kreative sjeler fra fjern og nær ser på landsbygda med nye øyne. Som et sted å finne ro, åpne nye virksomheter eller kanskje gjenåpne gamle, få utløp for kunstneriske talenter, dyrke jorda eller bare finne fellesskap med likesinnede. Mulighetene i Galicia er mange, både for drømmere og realister. 

Hilsen Oliven & Poteter!

Kan denne artikkelen være av interesse for noen du kjenner? Del den med venner og kjente.

Hvorfor og hvordan skaffe seg spansk NIE-nummer

Har du tenkt på å skaffe deg fast forbindelse til Spania? Skal du studere her, jobbe eller bosette deg på spansk jord, åpne bankkonto, kjøpe eiendom – enten det er husvære eller bil – ja, da trenger du som utlending et spansk identifikasjonsnummer. Et såkalt NIE-nummer kan du få på noen dager eller det kan ta et par måneder – litt avhengig av hvordan du gjør ting men også av hvor heldig du er med søknadsprosessen. Her får du lenker til nødvendige skjemaer på spansk med veiledende oversettelse til engelsk og forklaring på hvordan du går frem for å skaffe deg nasjonalt spansk identifikasjonsnummer for ikke-spanjoler.

NIE, en forkortelse for Número de identidad de extranjero eller identitetsnummer for utlendinger, kan ifølge det spanske innenriksdepartementets hjemmesider søkes av utlendinger som har økonomiske, yrkesmessige eller sosiale interesser i Spania. En litt pussig og vag formuleringsmåte kanskje. 

Er du ikke spansk borger, men har spanske forbindelser eller planer om å skaffe deg slike, er det gode grunner til å gå i gang med søknadsprosessen så raskt som mulig. For ganske mange av oss med tilknytning til Spania utover å være ren turist, trenger faktisk et NIE-nummer i en rekke sammenhenger. 

Selve ID-nummeret består av en bokstav etterfulgt av sju siffer og nok en bokstav.

Hvem trenger NIE-nummer? 

Svaret er antagelig: Flere enn du tror. Et NIE-nummer er slett ikke bare for utlendinger som ønsker å bosette seg i Spania (og bare så det er sagt: NIE-nummer er ikke identisk med oppholdstillatelse eller residencia). Du trenger for eksempel NIE-nummer for å kjøpe bil, gå på skole eller studere i Spania, kjøpe eller selge eiendom, forsikre samme eiendom og betale spanske skatter og avgifter. Et arveoppgjør i Spania forutsetter spansk NIE-nummer også for arvtagere dersom det for eksempel er fast eiendom i boet.

Skal du ta opp lån, åpne bankkonto, drive egen virksomhet eller være ansatt på en spansk arbeidsplass må du sørge for å være utstyrt med NIE-nummer. Ved søknad om spansk førerkort eller medlemskap i den nasjonale helseforsikringsplanen skal du også frem med NIE-nummer. Videre krever et opphold i Spania på mer enn 90 dagers varighet (altså gyldigheten til alminnelig turistvisum) NIE. Kort sagt: svært mange med interesser i Spania bør ikke vente med å skaffe seg NIE-nummer.

Søknadsprosessen er ikke spesielt komplisert selv om skjemaer skal fylles ut i spansk utgave med de språklige utfordringer det kan innebære for den enkelte.

Du kan i utgangspunktet søke om NIE-nummer i Spania via en lokal politistasjon eller utlendingskontor eller fra utlandet ved å oppsøke spansk ambassade eller konsulat i det landet der du er bosatt.

Opplysninger på nettet om hvordan man går frem for å søke om NIE-nummer spriker. Oliven & Poteter har snakket med representanter for spanske ambassader i Norden denne uken for å få klarhet i prosessen rundt NIE-nummer.

Slik går du frem

Som nevnt kan du søke om NIE-nummer enten ved en politistasjon eller et utlendingskontor i Spania eller ved en spansk ambassade (i enkelte tilfeller konsulat) i ditt bostedsland. Som hovedregel søker du om NIE i Spania dersom du akter å tilbringe mer enn 90 dager i landet. Søker du derimot NIE-nummer fordi du har eller snart kommer til å få fast eiendom i Spania, kan du like gjerne henvende deg til den spanske ambassaden i landet der du er bosatt. 

I Spania er det ofte mulig å gjøre en timeavtale på nettet, men mange steder kan du ganske enkelt møte opp uten forhåndsavtale. Det samme kan være tilfelle ved ambassadene. For eksempel opplyser den spanske ambassaden i Stockholm til Oliven & Poteter at den holder åpent for søknader om NIE-nummer fra klokken 9 til 12 tirsdager og torsdager.

Kontaktinformasjon til spanske ambassader i Skandinavia følger senere i denne artikkelen. 

Merk deg at skjemaer og tilhørende dokumenter forbundet med NIE-søknad skal leveres personlig og ikke sendes elektronisk eller per post.

Du eller en person du har utstyrt med skriftlig fullmakt for oppdraget, bør ha forberedt en del dokumenter før du eller din fullmektig legger i vei.

Skriv ut og fyll ut (men ikke underskriv) EX-15:

Ta med deg to ferdig utfylte eksemplarer av søknadsskjema EX-15 som du finner her: EX-15, spansk.

Er du ikke stø i spansk, kan du kjøre teksten gjennom et oversetterprogram som Google Translate slik at du får tak i innholdet i spørsmålene som stilles i skjemaet. Alternativt tilbyr spanske myndigheter en engelskspråklig utgave av skjemaet som er ment som en hjelp til å fylle ut det spanske skjemaet. Søknaden skal altså leveres på spansk skjema, men du finner det engelske «hjelpedokumentet» her: EX-15 hjelpedokument, engelsk.

Søknadsskjemaet bør du altså ha fylt ut før du tropper opp hos myndighetene – det krever litt tid. Personopplysninger og slikt burde være greit, men skjemaet ber også om årsak til at du søker om NIE-nummer. Slike årsaker vil kunne være planlagt bosetting, eiendomskjøp, skolegang i Spania osv.

En del NIE-søkere har opplevd at spanske myndigheter selv vil bevitne underskriften. For å spare deg for jobben med å fylle ut hele NIE-søknaden på nytt på et offentlig kontor, kan det derfor være lurt å la være å underskrive søknadspapirene på forhånd.

Dokumentasjon på ditt behov for NIE

Når du (eller din fullmektig) tropper opp for å levere din søknad, bør du sørge for å ha med deg best mulig dokumentasjon som underbygger ditt behov for NIE-nummer. Slik dokumentasjon kan ifølge den spanske ambassaden i Oslo være en e-post fra den spanske banken der du ønsker å åpne en konto, bevis for opptak på skole eller universitet, boligkjøpskontrakt, arveoppgjør eller lignende.

Pass og kopi av bildesiden i pass 

Du (eller din fullmektig) må også ha med pass og en kopi av den siden i passet som inneholder bilde og personalia. Ifølge ambassaden i Oslo, kan en fullmektig greie seg med kopi av ditt pass dersom denne kopien er bekreftet «rett kopi» av notarius publicus. (I Norge omfatter dette tingrett, lensmenn m.fl.)

Utfylt skjema TASA 790

I tillegg til hovedskjemaet EX-15, må du skrive ut og fylle ut skjema for å betale gebyret for søknad om NIE-nummer. Skjemaet er på spansk og du finner det her: Tasa modelo 790 Código 012, spansk.

En “hjelpeutgave” – med en del forklaringer på engelsk finner du her (men husk det er spanskspråklig skjema som skal leveres inn): Tasa modelo 790 Código 012 hjelpedokument, engelsk.

Betaling

Den spanske ambassaden i Oslo opplyser at betalingen for NIE-søknad per august 2019 er på 93 norske kroner. Pengene tas med til ambassaden dersom du søker fra Skandinavia. I Spania er det ikke uvanlig at man blir bedt om å betale inn tilsvarende beløp og ta med bekreftelse på innbetaling fra banken til politi/utlendingskontor for at man skal få levert søknad om NIE-nummer.

Ventetid og gyldighet

Har du gjort tingene «etter oppskriften» og opplysningene du har gitt blir funnet i orden, skal du kunne motta ditt NIE-nummer forholdsvis snart. Det hender at søkere får tildelt nummer på stedet eller i løpet av få dager. Vanligere er det med noen ukers ventetid.

NIE-nummer utstedes av spanske politimyndigheter. Den spanske ambassaden i Oslo opplyser at dersom du søker gjennom ambassaden vil du vanligvis ha på plass ditt NIE-nummer i løpet av 3-5 uker. Du mottar det per e-post. 

NIE-nummer varer i prinsippet livet ut for den som har fått tildelt det, men en representant for den spanske ambassaden i Stockholm minner om et hyppig oversett faktum: Dokumentet som bekrefter NIE-nummeret ditt kan ha en utløpsdato. Sjekk derfor dokumentet du mottar nøye og sørg for å fornye det før utløp. (Avgift for slik fornyelse er i skrivende stund 69 norske kroner.)

Her finner du hjemmesidene til spanske ambassader i de skandinaviske landene: 

Kontaktinformasjon til den spanske ambassaden i Oslo, Norge

Kontaktinformasjon til den spanske ambassaden i Stockholm, Sverige

Kontaktinformasjon til den spanske ambassaden i København, Danmark

Hilsen Oliven & Poteter!

Hispano-Suiza: Spanske biler i verdensklasse

Hispano Suiza er kanskje et bilmerke du ikke drar kjensel på, men på 1920- og 1930-tallet var det spansk-sveitsiske selskapet en av Europas fremste bilfabrikanter. Flere av nyvinningene deres var langt forut for sin tid. Hispano-Suizas kjøretøy var ettertraktet og ble eksportert til markeder så langt borte som Australia. De elegante bilene ble regnet blant verdens mest eksklusive, og selskapet kunne tilby noen av de raskeste bilene på markedet. Hispano-Suiza har hatt sine opp- og nedturer, men så sent som på bilmessen i Geneve i mars 2019 dukket det opp en Hispano-Suiza modell, en elektrisk bil i superluksusklassen. Vil du se Hispano-Suiza klassikere, kan bilmuseet i Salamanca være et spennende utfluktsmål.

Klassiske Hispano-Suiza var staselige biler og rene fartsmonstre med tanke på veistandarden i samtiden.
 (Kilde: Museo de Historia de la Automación de Salamanca)

En artillerioffiser med sans for el-biler

I 1898 startet artillerioffiser Emilio de la Cuadra fabrikk i Barcelona der han ville produsere elektriske biler. Han hadde slått seg opp ved å bygge kraftverk i Lleida og tok med seg erfaringene derfra inn i den gryende bilindustrien.

De la Cuadra var tidlig ute, Henry Ford startet ikke sin bilfabrikk i USA før i 1903. Inspirasjon til bilproduksjon hentet han blant annet fra sitt besøk ved Verdensutstillingen i Paris i 1889 – det var forresten til samme utstilling Eiffeltårnet ble oppført.

De la Cuadra må ha vært en driftig fyr med gode kontakter. Etter at han hadde grunnlagt sin bilfabrikk, hyrte han inn den sveitsiske ingeniøren Marc Birkigt.

Selskapet laget prototyper på lastebil, en buss og en personbil – alle drevet av elektriske motorer. Herrene støtte imidlertid på samme problem som moderne bilprodusenter lenge strevde med: Batteriets levetid gjorde det umulig å tilbakelegge lengre strekninger.

Det er lett å tro at el-biler er en nokså ny ide, men mye av teknologien vi tenker på som moderne og «ren» kom allerede i bilindustriens barndom på begynnelsen av 1900-tallet. Automatgiret ble oppfunnet i Canada og patentert allerede i 1923. Spanske bilprodusenter var blant lederne når det gjaldt teknologiske nyvinninger i bilbransjen. Blant annet er det som regnes som verdens aller første hybridbil, spansk.

Hispano-Suiza var blant verdens ledende bilprodusenter. Her var det håndverksmessig kvalitet i alle ledd. (Kilde: Museo de Historia de la Automación de Salamanca)

Fart og eleganse

Banebrytende arbeid er ikke alltid lønnsomt i første omgang. I 1903 gikk Hispano-Suiza konkurs, men ideene deres var gode nok til å vekke interesse blant nye eiere. I 1904 skiftet selskapet hender og gjenopptok bilproduksjonen. Og denne gangen gikk det svært mye bedre.

I 1905 startet produksjonen av biler etter Birkigts design. Den sveitsiske ingeniøren regnes blant århundrets dyktigste i sin bransje. Modellene som rullet ut fra Hispano-Suiza nå var bensindrevne og hadde en toppfart på svimlende 87 km/t – veikvaliteten i samtiden tatt i betraktning var dette farlig raske biler.

Dette var før samlebåndsproduksjonens tid, og Hispano-Suiza produserte staselige biler med håndverksmessige kvaliteter, både eksteriør og interiør var utsøkt elegante. Bilene var på ingen måte oppnåelige for vanlige mennesker, men i eliten ble de populære. Den daværende spanske kongen Alfonso XIII, eide for eksempel hele 30 av dem og var bilmerkets høye beskytter.

Hadde man penger, skulle det mye til for å finne en bedre eller raskere bil. Allerede i 1913 lagde Hispano-Suiza en bil med toppfart på 121 km/t og J12 modellen i produksjon mellom 1931 og 1938 kom opp i 185 km/t.

Velstående mennesker over hele verden kastet sine øyne på de spanske bilene. Og Hispano-Suiza eksporterte sine eksklusive kjøretøy til en rekke land. Bilfabrikanter som Rolls Royce var også interessert i selskapet, den britiske bilprodusenten har brukt flere av Hispano-Suizas patenter i sine biler, blant annet dets bremsesystemer.

Bare de aller rikeste hadde råd til å nyte den forseggjorte luksusen Hispano-Suizas biler kunne tilby.
(Kilde: Museo de Historia de la Automación de Salamanca)

Selskapet som trivdes like godt i luften som til lands

Hispano-Suiza ble en suksess og ekspanderte inn i samtidens spissteknologi – luftfartsbransjen. Mellom 1904 og 1946 bygde selskapet mer enn 50.000 flymotorer, hovedsakelig ved sin virksomhet i Frankrike. Under første verdenskrig designet og leverte Hispano-Suiza motorer til de allierte styrkene.

Birkigt, den sveitsiske ingeniøren, hadde fortsatt i selskapet under nye eiere. Det er ikke uten grunn at mannen ble nominert til en av det 20. århundres mest betydningsfulle ingeniører. Han designet lettere, kraftigere motorer med betydelig lengre levetid enn tidligere modeller.

Birkigt er blant annet mannen bak motoren til det berømte franske SPAD XIII-flyet som ble fløyet av en Frankrikes største flyverhelter Georges Guynemer som forsvant sporløst etter å ha skutt ned 54 av fiendens fly under første verdenskrig.

Etter første verdenskrig opplevde Hispano-Suiza nok en storhetstid. På 1920- og 1930-tallet bygde de luksusbiler med stadig kraftigere motorer og bedre teknologi.

Borgerkrig og ny verdenskrig

Under den spanske borgerkrigen (1936-39) kollektiviserte den katalonske regjeringen Hispano-Suiza og la om produksjonen til også å omfatte kanoner og flymotorer.

I 1937 tok den franske regjeringen over den delen av selskapet som befant seg i Frankrike og hovedsakelig bygget flymotorer. Flere av Hispano-Suizas motorer ble derfor benyttet i franske jagerfly under andre verdenskrig.

En klassisk Hispano-Suiza modell T56 fra 1928. (Bilde: med tillatelse fra V. Christian Mantz)

Hispano-Suiza utviklet og produserte også våpen etter hvert som konfliktnivået i Europa økte. En av deres 20 mm automatiske skyts, Hispano-Suiza HS.404, ble produsert i England, og under andre verdenskrig var dette våpenet å finne om bord på de fleste britiske kampfly.

I 1940 slo den spanske virksomheten til Hispano-Suiza seg sammen med en spansk bank og opprettet det som senere skulle bli Spanias første masseprodusent av biler: SEAT.

Den spanske borgerkrigen førte til store økonomiske vansker for Hispano-Suiza, og i 1946 solgte det vaklende selskapet sin bilvirksomhet. De klassiske bilene er i dag ettertraktede blant samlere, men elsker du stil og kvalitet og har penger på bok, så hender det at en og annen original Hispano-Suiza dukker opp på auksjon. I 2012 ble for eksempel en 1913-modell Type T15 (også kalt Alfonso XIII) solgt for omtrent en million amerikanske dollar.

Museum og mer for den bilinteresserte

Synes du prisen er en tanke høy, finnes det muligheter for å beundre ekte Hispano-Suiza modeller for en billig penge. Sent i 2002 åpnet et bilmuseum i Salamanca (Museo de Historia de la Automación de Salamanca). Det er et museum for de av oss som er mer gjennomsnittlig interessert i bil, men også et yndet senter for bilentusiaster og forskere som vil vite mer.

I tillegg til omtrent 140 biler fra ulike historiske perioder – flere av dem modeller fra Hispano-Suiza – har museet en stor samling avisklipp, originale brosjyrer, bildeler og mye mer.

Inngangsbilletten koster 4 euro. Pensjonister, studenter, arbeidsløse og grupper over 10 personer betaler halv pris. Museet er åpent tirsdag til og med søndag fra klokken 10 til 14, stenger for siesta mellom kl.14 og 17 (17:30 i juli og august) og har åpne dører igjen frem til klokken 20 (20.30 i juli og august).

Har du ikke anledning til å reise til vakre Salamanca med det første, finner du mye spennende stoff om Hispano-Suiza fra journalisten V. Christian Mantz som er bosatt på Tenerife.

Christian Mantz har studert spansk bilhistorie inngående og så langt skrevet to bøker om el-bilens historie. Du finner dem (“Los Pioneros” og “Silenciosos y Limpios”) til salgs på hans hjemmesider https://www.prestigeelectriccar.com/en/ og www.historiasdelcoche.com.

En Hispano-Suiza H6 fra 1934. H6 ble laget i forskjellige varianter – alle praktbiler. (Bilde gjengitt med tillatelse fra V. Christian Mantz)

Der kan du også lese om utviklingen av elektriske biler fra 1870 til 1936 og en masse annet bilrelatert stoff. Christian Mantz forteller til Oliven & Poteter at hans tredje bok om elektriske kjøretøy vil være klar om ikke lenge.

Hispano-Suiza har gjennomgått mange endringer og eierskifter, med medgang og motgang siden oppstarten. Bilprodusenten var på det nærmeste glemt i en årrekke, men både i 2010 og 2019, dukket ultra-luksuriøse Hispano-Suiza modeller opp på den årlige bilmessen i ingeniør Birkigts hjemby, Geneve.

Hilsen Oliven & Poteter!

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Spansk design: Tilbake til 70-tallet

Spanske designere hevder seg blant de beste i verden på flere fronter: Klær og mote, teknologi og arkitektur. Men spansk kreativitet kommer også til uttrykk i møbler og interiørdesign. Og i årets innredningstrender henter designere og produsenter inspirasjon fra en periode mange av oss drar kjensel på. Noen husker den nok med glede, andre med en slags skrekkblandet fryd – for nå er det 1970-tallet som skal hentes frem fra glemselen og inn i stua. Oliven & Poteter har snakket med Mariana Ramselius fra Silander & Holst, interiørarkitekter som har etablert seg på Costa Blanca.

I 2019 skal det møbleres med planter og makramé og det brukes mye rosa-farger.

Husker du makraméarbeider av grovt tau, gjerne selvlagd og brukt som veggpynt eller en fiffig liten sak til å henge opp planter i, fargesterke hyggelamper i plastmaterialer og innredning med store grønne planter? 1970-tallet er på full fart tilbake inn i hjemmet. Det er kanskje ikke alt vi hilser velkommen tilbake med like stor glede, men med inspirasjon fra en epoke som ligger omtrent 50 år tilbake i tid kommer også kvalitet, både i materialvalg og arbeid.

”Det blir 1970-tallet i litt ny tapning,” poengterer Mariana Ramselius fra det svenske interiørarkitektfirmaet Silander & Holst som har virksomhet både i Skandinavia og på Costa Blanca.

Mariana følger godt med i hva som rører seg innen spansk interiørdesign. Sist høst besøkte hun den store interiørmessen Feria Hábitat som går av stabelen hver september i Valencia. Messen er et viktig internasjonalt utstillingsvindu for spanske interiørdesignere og -produsenter.

I 2018 hadde messen med 415 utstillere flere enn 26.000 besøkende. Mange av dem var innkjøpere fra andre europeiske land, særlig i Øst-Europa, men interessen var ifølge arrangørene også betydelig fra arabiske gulfstater og land i det øvrige i Asia.

”I 2019 er møbler i mørkt tre tilbake for fullt,” forteller Mariana. Det blir kvalitetsmøbler, i treslag som eik, teak og valnøtt.  Borte er de rustikke og tunge møblene som var populære for et tiår siden – årets trender legger vekt på vakkert håndverk – elegante og forholdsvis lette møbler i tråd med 1970-tallets idealer.

Det monokrome lever videre i årets interiørtrender, dog gjerne med aksenter i sort som en pute, et pledd eller lignende. Men skal du riktig følge moten når det gjelder farger, er grønne og gule nyanser verdt å merke seg. Årets farger er generelt i det litt kalde spekteret. Og mens vi snakker om grønt: Det skal innredes med grønne planter i år. Plantene kan gjerne ruve: ”Nå møblerer vi med planter,” forteller Mariana Ramselius. Om du har en ampel i makramé, så kan du forresten trygt finne den frem og plassere dine fineste grønne planter i den – da er du riktig med på interiørnotene. Mariana forteller at håndarbeidet makramé også blir å se brukt som veggpynt og i lamper fremover.

Skal du ominnrede? 1970-tallet inspirerer trender for 2019.

Belysning er viktig i ethvert interiør, og på Feria Habitat vises hvert år en hel del av det nyeste og beste fra spanske designere. ”Markedet fremover vil by på en masse herlige belysningsarmaturer og lamper,” forteller Mariana entusiastisk. Og det kan være både stort og glitrende selv om designet nå skal være forholdsvis stramt. ”Myslamporna,” som Mariana kaller koselampene som mange av oss husker fra 70-tallet, er kanskje de gjenstandene som forblir mest uforandret. Her blir det plast og glassfiber, akkurat som den gang, og da selvsagt i glade farger.

Siden 1970-tallet har vi riktignok fått LED-lamper. De holder lenge, og Mariana Ramselius minner om at de nå er å få kjøpt i varmere fargetoner enn da de først kom på markedet. Tidlige LED-lamper ga et lys som var omtrent like varmt og sjarmerende som arbeidsbelysningen i et industrielt produksjonslokale. Mariana velger ofte LED-belysning med dimmere som lar deg regulere lysstyrken. Hun minner likevel om at LED-belysning oftest fordrer spesial-dimmere og at dersom du setter en moderne LED-pære i gammelt armatur, kan du ende opp med et flimrende lys.

Fløyel er et stoff som fortsatt er populært hos spanske designere, brukt ikke minst i gardiner, til sofatrekk og lenestoler.  

Skal du markere deg blant de aller mest vågale og trendy på interiørfronten i 2019, forteller Mariana at du bør skaffe deg en riktig stor, rosa sofa. Og alle rosanyanser er ”lov” i år (vi forutsetter at du får mannen i ditt liv med på innkjøpet) – fra pudderrosa til en nokså høylytt cerise.

Har du lyst til å besøke Feria Hábitat selv, er det bare å sette av en eller flere dager fra 17. til 20. september 2019 – da lover arrangørene 45.000 kvadratmeter fylt med møbler, interiørartikler, belysning og relaterte produkter. Mer informasjon finner du her: Feria Hábitat Valencia.

Hvis du trenger å finne tilbake til den riktige, spanske 70-talls stemningen, kan du høre Baccara fra 1977 her: Baccara – Yes Sir, I Can Boogie.

Hilsen Oliven & Poteter!

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Å flytte til Spania: Tips, råd og litt å tenke over

Årsakene til at vi nordboere velger å bosette oss i Spania for kortere eller lengre tid er mangfoldige. Å bo i Spania i lengre perioder er ikke bare forbeholdt pensjonister, også folk i yrkesaktiv alder velger å ta et år eller flere ”i solen”. Et annet land, med en annerledes kultur og nytt språk byr selvsagt på både gleder og utfordringer. Da er det godt å ha kjentfolk som kan gi råd, tips og styre deg unna de verste fallgruvene. Boken ”Å flytte til Spania” kan være et bra sted å starte for den som vil nyte det gode liv i Spania.

Boken ”Å flytte til Spania” er et oppslagsverk for deg som vurderer å bosette deg i Spania.

Det gode liv – hvem jakter ikke på det? Noen av oss oppholder oss i Spania fordi helsa har godt av det, andre har funnet spennende jobb- eller utdanningsmuligheter, nye venner eller interesser. Enkelte søker et liv i litt roligere tempo enn hva vi er vant til fra ”gamlelandet”. Men en ting har nok de fleste av oss felles: Overgangen fra ett land til et annet kan by på utfordringer – fra hvordan man skaffer seg husvære, ordner med oppholdspapirer, skatt og byråkrati – både i Spania og hjemlandet – til hvordan man kan få forståelse for spanske skikker og kultur både i arbeidsliv og fritid.

Boken ”Å flytte til Spania” som kom ut rett før jul i 2018, er skrevet av forfatter og journalist Arne Bjørndal og advokat Einar Askvig. Begge har lang fartstid på Costa del Sol. Boken er tenkt som et oppslagsverk som tar opp temaer de fleste som vil slå seg ned i Spania en periode eller permanent, vil komme borti. Leseren får blant annet matnyttig informasjon om spansk eiendomsmarked, utdanningssystem, helsetjenester, arbeidsliv og byråkrati. Det finnes dessuten kontaktinformasjon til en rekke norske og skandinaviske sosiale grupper og nettverk, medier, sjømannskirker og utenriksstasjoner. En hel del av denne informasjonen er selvsagt tilgjengelig på nettet, men da må man regne med å bruke tid på å lete den frem fra ulike kilder.

Hvordan ivareta dine interesser på eiendomsmarkedet?

Vi skal ikke grave oss ned i informasjon som lett kan finnes fra andre kilder her. Selvsagt har boken mye allment tilgjengelig stoff som at det ikke kreves noen form for autorisasjon for å operere som eiendomsmegler i Spania. Er du på husjakt, kan det derfor være vanskelig å finne en seriøs og kunnskapsrik megler. Men ”Å flytte til Spania” inneholder også informasjon nok bare et fåtall av oss hadde tenkt på å søke opp. For eksempel: Visste du at dersom du leier eller leier ut en bolig i mer enn elleve måneder, så betraktes leiekontrakten som permanent? En slik leiekontrakt innebærer i henhold til forfatterne, at leietager automatisk får rett til å fornye kontrakten i opptil tre år. Å leie ut boligen for mer enn 11 måneder av gangen, kan derfor medføre en ubehagelig overraskelse for en eier som selv ønsker å bruke eiendommen når den opprinnelige leiekontrakten utløper. For leietagere kan det være viktig å vite at man ikke uten videre kan kastes ut dersom man har kontrakt på en periode som overstiger elleve måneder. Selv om avtalen i utgangspunktet var tidsbegrenset, la oss si til 15 måneder, vil leietager automatisk ha krav på fornyelse.

Kjøp og salg av bolig er blant de største investeringsbeslutningene vi tar i livet, og det er viktig å vite hvordan det spanske eiendomsmarkedet fungerer.

Hvordan finne jobb i et krevende arbeidsmarked?

”Å flytte til Spania” har blant annet egne kapitler om trygd, helse og familie samt om hvordan man kan leve godt i Spania som pensjonist. Det er mye bra og viktig informasjon å hente her. Men i de senere årene er det ikke bare folk rundt pensjonsalder som velger seg en tilværelse i Spania. Forfatterne behandler følgelig det spanske arbeidsmarkedet og hva det kan by på for en nordboer i yrkesaktiv alder.

De gir en bra gjennomgang av formaliteter som hvordan man skaffer seg de nødvendige papirer for å ta arbeid i Spania og gir tips om nettsider for jobbsøkere som www.jobrapido.com og www.sepe.es der ledige stillinger annonseres. I tillegg gjøres det oppmerksom på at du kan finne muligheter ved å gå inn på www.nav.no og søke på jobb i utlandet. (Vi fant riktignok bare en 4-5 ledige stillinger i Spania da vi søkte på nav.no denne uken.) Litt om hvordan du starter egen virksomhet har forfatterne også fått plass til.

I boka påpekes det faktum som de fleste med tilknytning til Spania nok allerede er kjent med: Det spanske arbeidsmarkedet er tøft med stor arbeidsløshet (tall fra 2018 viser at opptil 50 prosent av unge i flere spanske regioner går ledig). Dermed er det ikke sagt at det ikke finnes muligheter for den som er villig til å satse eller har en kompetanse som er etterspurt – og sjansene for å finne arbeid er enda større dersom man er språkmektig. Spansk, i alle fall på dagligspråknivå er viktig, men det er etterspørsel etter folk som behersker ulike språk – fremmedspråk er generelt ikke spanjolenes sterkeste side.

I tillegg til praktisk informasjon, gis leserne innsikt i hva man kan forvente som ansatt på en spansk arbeidsplass. Som skandinav bør man være forberedt på at tonen på jobb i Spania vil være mindre direkte enn man er vant til. Beslutninger tas i større grad av sjefen, og de ansatte kan ikke forvente å bli tatt med på råd på samme måte som vi kanskje forventer, ifølge boka.

Under tittelen ”Å være ansatt i Spania” kaster forfatterne ut påstanden: ”Spansk utdannelse er i stor grad er basert på ”puggemetoden” og ikke ”case study-metoden”. Nyutdannede kandidater er derfor lite vant med selvstendig problemløsning.” Enkelte vil kanskje tenke seg om før de sender barn eller unge på spansk skole.

Utdanning og skole – er Spania bra nok? Mens vi er inne på skolegang og utdannelse: Forfatterne av ”Å flytte til Spania” gir en god, grunnleggende oversikt over det spanske utdanningssystemet fra barnehage til høyskole og universitet. Muligheter for både internasjonale og norske skoler i Spania blir gjennomgått. Det samme gjelder fallgruver som man kanskje ikke tenker på når man velger å la ungdommen gå på spansk videregående skole, kanskje for å få med seg et ekstra fremmedspråk: Det er ikke automatikk i at den håpefulle får full studiekompetanse i Norge etter fullført spansk videregående. Det kan bli vanskelig å komme rett inn på norsk høyskole eller universitet og på toppen av det hele kan man gå glipp av offentlig studielån og stipendordninger.

Universitetet i Salamanca er en prestisjefylt utdanningsinstitusjon og blant de eldste i Europa.

Når det er sagt, påpeker forfatterne at flere spanske universiteter og høyskoler skårer helt i verdenstoppen når det gjelder kvalitet på utdannelsen. Vi har skrevet om dette tidligere her på bloggen: Kunnskap under solen. Det er heller ikke spesielt kostbart å studere ved offentlige universiteter i Spania. (Private utdanningsinstitusjoner er en annen historie: Her kan skolepengene alene ligge mellom 8.000 og 24.000 euro per år.) I boken finner du kontaktinformasjon blant annet til ANSA (Organisasjonen for norske studenter i utlandet: www.ansa.no) og Statens lånekasse for utdanning (www.lanekassen.no) der du kan finne svar på de fleste spørsmål som angår høyere utdanning og finansiering av den.

”Å flytte til Spania” er et oppslagsverk på knappe 160 sider som nok vil fungere bra som en kjapp og oversiktelig starthjelp – et sted å begynne – for nordboere i Spania i de fleste av livets faser. Boken som koster 20 euro + porto, kan kjøpes ved å sende en e-post til arne.bjorndal@me.com.

Forfatterne oppgir at overskuddet av boksalget skal gå til den ideelle stiftelsen Hogar Betania som driver et senter for hjemløse i en by nær Gibraltar.

For ordens skyld: Oliven & Poteter har mottatt et anmeldereksemplar av boken “Å flytte til Spania”. Vi har ingen andre bindinger til forfatterne eller deres virksomhet.

Hilsen Oliven & Poteter!

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Kan denne artikkelen være av interesse for noen du kjenner? Del den med venner og kjente.

Spøkelseslandsby eller drømmested?

Spania er mangfoldig. Vi nordeuropeere strømmer gjerne til de delene av landet som kan by på det varmeste klimaet. Men for den som er villig til å tenke annerledes, finnes det spennende muligheter litt utenfor allfarvei. Kunne du tenke deg å kjøpe deg din egen landsby eller et hotell som står klart til å åpne dørene for samme pris som på en ganske alminnelig bolig her på Costa Blanca? Har du sansen for det spesielle og godt med penger er det forresten ingenting i veien for å bli herre på eget slott fra 1200-tallet.

Galicia har mange fraflyttede landsbyer, en del av dem er til salgs for en svært overkommelig pris.

I Galicia, en region i det nordvestlige Spania, har det bodd mennesker siden eldre steinalder. Og mange er de som senere – i alle fall i en periode – har sikret seg overherredømmet over dette grønne, fruktbare landskapet som ligger helt ut mot Atlanterhavet. Keltere, romere, visigoter, maurere og ikke minst vikinger er blant de som har vært opptatt av Galicia, en region som også inneholder pilegrimsbyen Santiago de Compostela. I moderne tid har utvandring tæret hardt på bygdene her. Spanjoler flest foretrekker byen fremfor bygda, selv om bygda i Spania gjerne ligger nærmere urbane strøk enn mange av oss er vant til fra Skandinavia. Men nå søker nye mennesker til Galicia – og det fra hele verden.

Det er ikke vanskelig å forstå at Galicia har virket tiltrekkende på folk fra tidlige tider. Det milde kystklimaet og bra med nedbør gjør Galicia til Spanias grønneste region. Kystlinjen er lang med bukter, nes og små fjorder, kalt rias. I innlandet finner du skogkledde åser, men også fjell som rager mer enn 2000 meter over havnivå

Galicia har flere storbyer, de største er A Coruña, Ourense, Lugo, Pontevedra og Santiago de Compostela. Sistnevnte, best kjent som et viktig pilegrimsmål, er også regionens hovedstad. A Coruña er til denne dag en av Spanias viktigste sjøfartsbyer. Det var forresten fra denne byen at den spanske armada dro ut for å kjempe mot den engelske flåten i 1588. I dag finner man de fleste av Galicias 2,8 millioner innbyggere konsentrert i og omkring byene. Den vakre landsbygda i regionen har opplevd fraflytting i mange tiår, selv om det nå satses på å snu trenden.

 

Fra Spanias tettest befolkede til fraflyttingstruet

I 1857 var Galicia Spanias tettest befolkede region og hadde 11,5 prosent av landets befolkning. Men fra slutten av 1800-tallet begynte masseutvandring fra regionen. Den første store bølgen av mennesker som forlot Galicia dro til Syd- og Nord-Amerika. (Les mer om spansk utvandring til USA i vår artikkel her: Spanske utvandrere: anarkister, jobbtyver og andre skumle typer?) Mange så muligheter for å skaffe seg et bedre utkomme på det amerikanske kontinent, der billig jord men også industriarbeidsplasser særlig lokket galisere fra landlige strøk.

I 1950- og 1960 årene forlot mange Galicia til fordel for andre europeiske land der arbeidsmarkedet var bedre enn i Francos Spania. Franco var forresten galiser, men det stoppet ham ikke fra å forby bruk av det galisiske språket som er nær beslektet med portugisisk. Utvandrerne fant særlig veien til Sveits, Storbritannia, Tyskland og Nederland. I samme periode trakk en betydelig del av regionens innbyggere til de store byene der det var lettere å få seg arbeid.

Utsikten fra en av de forlatte landsbyene er upåklagelig.

Over tid ble utviklingen selvforsterkende en rekke steder. Ikke bare var det vanskelig å skaffe seg inntekt, det ble etter hvert også problematisk å finne seg en partner. Du finner mange landsbyer i Galicia der det bare bor et eller et par eldre mennesker.

Den store utvandringen både til Amerika og andre europeiske land kombinert med tiltagende urbanisering forklarer hvorfor det i dag står en rekke eiendommer tomme i Galicia. Da Oliven & Poteter sist uke snakket med eiendomsmegler Mark Adkinson som har bodd og arbeidet i Galicia i over 40 år kunne han fortelle at han har kjennskap til cirka 2.400 eiendommer i Galicia som er forlatt. Ganske mange av dem er hele landsbyer, vanligvis med mellom tre og ti hus.

Han fortalte at han personlig har undersøkt 800 av dem. Og at det er mye å velge blant i Galicia, er det liten tvil om. Adkinson, som er britisk men gift med en innfødt galiser, viste oss et kart med om lag 40 forlatte landsbyer inntegnet, samtlige på et område som målte omtrent 30 kvadratkilometer.

Alle hus og landsbyer har forresten vei. Mangler asfaltert adkomst, har de lokale myndighetene forpliktet seg til å bygge slik vei for nye kjøpere, i følge Adkinson. Ingen av eiendommene skal heller ligge mer enn 50 kilometer fra nærmeste sykehus. Byer og tettsteder finnes gjerne langt nærmere enn som så. Internett hevdes å være godt utbygd også på landsbygda i Galicia og bare svært få områder skal mangle mobildekning.

Myndighetene i Galicia er ivrige etter å tiltrekke seg ”nytt blod”, men er samtidig nøye med å beholde regionens karakter. Innvendig i gamle hus får du stort sett gjøre som du vil, men utvendig ønsker lokale myndigheter i følge Adkinson at den gamle stilen beholdes i størst mulig grad.

Derimot er det hans erfaring at myndighetene ser positivt på moderne installasjoner som solpaneler og vindmøller, som kan gjøre innbyggerne selvforsynt med energi. Klimaet i Galicia sammenligner Adkinson med det i midt-England, rent bortsett fra de varme somrene.

 

Fra forlatt landsby, via hotell til slott fra 1200-tallet

Hva kan man så få for pengene i Galicia? Litt av hvert, eller kanskje rettere sagt: Det meste. Galicia har en lang og mangslungen historie. Galiserne er forresten i hovedsak etterkommere av keltere, men her har også romere, maurere og til og med våre hjemlige vikinger satt sine spor. Vikingene seilte inn fjorder og opp elver i Galicia. Det er for eksempel dokumentert at de seilte opp elven med det påfallende nordiske navnet Ulla til byen Catoira og videre mot Santiago de Compostela. Regionen rommer bygninger fra ulike historiske perioder, og flere unike eiendommer er til salgs.

Er du ute etter noe stort, er kanskje et slott med festningsverk fra 1200-tallet noe å tenke på?

Har du riktig god råd, kan du bli slottsherre. Slottet som stammer fra 1200-tallet ligger nydelig til på en klippe opp fra sjøen. Her kan du boltre deg i en boligmasse på nærmere 2.700 kvadratmeter. Eiendommen er på romslige 50.000 kvadratmeter, så her blir det plass til storfamilien. Prisen er riktignok langt fra gjennomsnittelig for Galicia: Eieren ber om tre millioner euro for eiendommen som er komplett med tidsriktig mur med skyteskår som omkranser bygningene. (Slottet kan du ta i nærmere øyesyn her: 1200-talls slott).

De fleste eiendommene som er til salgs, ligger imidlertid ute for en sum som er langt mer overkommelig for de fleste av oss. For drøye 300.000 euro kan du for eksempel sikre deg en hel liten landsby med upåklagelig utsikt. Eiendommen ligger rett opp for en nydelig sandstrand. Her får du 500 kvadratmeter boligmasse fordelt på flere bygninger. Husene er oppført for omtrent 400 år siden. Det er nok greit å være praktisk anlagt, men et av husene skal være oppusset og innflytningsklart, slik at man har et sted å bo mens man får utløp for sine praktiske evner. (Landsbyen kan du studere nærmere her: Hamlet on the Beach.)

Skulle du være på utkikk etter å starte noe eget, kan Adkinson tilby et herskapshus fra 1844. Eiendommen er totalrenovert og gjort om til hotell. Hotellet med storkjøkken, park og lekeområde skal være klart til å åpne dørene for gjester og koster 470.000 euro. (Du kan se eiendommen her: Landlig hotell.)

Et landlig beliggende hotell – ferdig renovert – kan være et alternativ for folk som vil skape sin egen arbeidsplass.

For den som søker ro, vil starte for seg selv – og en og annen professor

Man kan kanskje spørre seg hva slags mennesker som velger å flytte til Galicia. Er det folk som søker en enklere livsstil, kunstnere, folk som vil drive jordbruk eller starte noe eget, pensjonister eller eventyrlystne og drømmere? Svaret er: Alle de nevnte gruppene.

Folk fra hele verden har kjøpt forlatte hus og eiendommer i Galicia de senere årene. Enkelte landsbyer skal kunne skilte med innbyggere fra over 20 nasjoner. Mange av de nye eierne er høyt utdannede. Her finnes professorer, kunstnere, arkitekter, leger og advokater. Noen leter etter nærhet til naturen, andre etter et stille sted å skrive, enkelte bruker eiendommen bare deler av året. Adkinson har blant annet vært borti kjøpere som vil lage yogasenter, drive språkskole eller finne et sted å trekke seg tilbake til etter et langt og hektisk yrkesliv.

Galicia byr på noe for enhver smak – og gir næring til fantasien. En av landsbyene som er til salgs kommer med eget bakeri. Den ligger ikke langt fra et av Europas aller beste surfeområder. Prisen er 220.000 euro, men kan diskuteres. Det største av husene i landsbyen har hele fem soverom med utsikt over egen frukthage som blant annet inneholder fersken-, fiken, valnøtt-, eple- og pæretrær.

Den høye arbeidsledigheten i Spania har drevet en rekke unge spanjoler tilbake til landsbygda som deres forfedre forlot. I Galicia kan man skaffe seg hus og jord for en særdeles rimelig penge. Det finnes brukbare hus med stor tomt til salgs for noen få tusen euro. Og gammelt og nytt kan gå hånd i hånd: En del unge spanjoler har for eksempel bidratt til at Galicia har fått et betydelig oppsving i økologisk jordbruk. Jorda har ofte ligget brakk i mange år, men er fruktbar mark som lett kan dyrkes opp igjen.

Galicia som på midten av 1800-tallet hadde Spanias høyeste befolkningstetthet kan skilte med mer enn 50 prosent av landets landsbyer. I følge den spanske føderasjonen av kommuner og provinser (FEDEMP), står halvparten av alle spanske landsbyer med mindre enn 500 innbyggere i fare for å bli avfolket. Med mindre kreative sjeler fra fjern og nær ser på landsbygda med nye øyne. Som et sted å finne ro, åpne nye virksomheter eller kanskje gjenåpne gamle, få utløp for kunstneriske talenter, dyrke jorda eller bare finne fellesskap med likesinnede. Mulighetene i Galicia er mange, både for drømmere og realister.

 

Hilsen Oliven & Poteter!