Spansk prisnivå – fakta på bordet

Hva koster det egentlig å leve i Spania sammenlignet med de skandinaviske landene? Det er et spørsmål som stadig dukker opp i grupper for skandinaver i Spania. EUs statistiske byrå, Eurostat, har samlet inn data som gir oss fakta om prisnivå i Europa. Eurostats undersøkelser av 2000 varer forteller at mye er billigere i Spania enn i Skandinavia, men slett ikke alt. Med utgangspunkt i Eurostats funn har Oliven & Poteter satt sammen en presentasjon av priser på en del varegrupper de fleste av oss vil mene inngår i et trivelig liv.

Selv de som bare har vært i Spania på ferie, har nok lagt merke til at mat og drikke gjerne er langt rimeligere enn hjemme – men skal du oppholde deg på disse breddegrader over tid, kan det være greit å ha en oversikt over prisnivå på andre varer også. Eurostat, EUs statistikkbyrå, har utarbeidet statistikk som gir en bra pekepinn på hva du må regne med å bruke av penger for å leve det gode liv i Spania. 

Selvsagt vil priser variere en del med hvor i landet du velger å slå deg ned, om du handler i butikk eller på utendørsmarkeder, hvilken leverandør du benytter og så videre – men Eurostats gir deg et brukbart, faktabasert utgangspunkt for å ta fornuftige valg. 

Litt om undersøkelsen og om mat og drikke

Tallene vi presenterer i denne artikkelen, er hentet fra Eurostats 2018 undersøkelse av nærmere 2000 varer i ulike kategorier, blant dem mat og drikke, Internett- og mobiltjenester, strøm og energi, transport, elektronikk, hvitevarer og husholdningsmaskiner. Undersøkelsen omfatter ikke boligpriser. Er du blant de som liker å fordype seg i statistikk, finner du detaljert informasjon (på engelsk) her: Comparative price levels of consumer goods and services 

Oliven & Poteter har laget en forenklet sammenstilling av Eurostats funn i grafs form. Her sammenligner vi prisnivå i Spania og de tre skandinaviske landene med gjennomsnittet for EUs totalt 28 medlemsland. Gjennomsnittsprisene for de 28 medlemsstatene er med andre ord selve målestokken og utgjør derfor alltid 100. 

Tallene for enkeltland er enten under (billigere enn) eller over (dyrere enn) dette gjennomsnittsnivået på 100. Ta en titt på den første grafikken under: Den fiolette kolonnen viser gjennomsnittspris for varegruppen i EU. En matvare som koster 100 kroner i snitt i EU, vil du ifølge Eurostat måtte betale 163 kroner for i Norge (blå kolonne), 130 kroner i Danmark (rød kolonne) og 117 kroner for i Sverige (grønn kolonne). 

I Spania er prisene på mat og drikke under gjennomsnittet for EU – for tilsvarende vare ville du her bare måtte ut med 95 kroner (lys blå kolonne) – altså betydelig mindre enn i alle de tre skandinaviske landene. I gjennomsnitt er prisene på mat og ikke-alkoholholdig drikke i den standard matkurven EUs statistikere har satt sammen, 42 prosent lavere i Spania enn i Norge, 27 prosent lavere enn i danske butikker og 19 prosent billigere enn i Sverige.

Det er selvsagt mange måter å leve både dyrere og billigere på enn det statistikken indikerer – velger du for eksempel å spise nært opptil slik mange spanjoler gjør, vet vi av erfaring at du kan leve «som en konge» på et matbudsjett på mindre enn halvparten av det du må betale i Norge for tilsvarende mat. En god middag selv med et glass vin til, behøver ikke koste mer enn et par-tre euro om du liker å svinge deg litt på kjøkkenet. Men mer om det en annen gang.

Klær, sko, alkohol og tobakk

Det kommer neppe som en overraskelse at alkohol og tobakk er langt billigere i Spania enn i Skandinavia. EU-undersøkelsen viser imidlertid hvor stor forskjellen er: Alkohol- og tobakksvarer som i gjennomsnitt i EU koster 100 kroner, må du i Norge betale 226 kroner for. I EU-medlemslandene Danmark og Sverige koster samme type vare henholdsvis 113 og 127 kroner, mens du i Spania må betale 85 kroner for tilsvarende produkter. Forskjellen mellom Norge og Spania i denne varekategorien skulle bli noe slikt som 64 prosent i Spanias favør. Og som for kategoriene mat og drikke er Spania også her betydelig billigere enn alle de tre skandinaviske landene.

Forskjellene i prisnivå er noe mindre når det kommer til klær og skotøy, men fortsatt betydelige – og også i disse kategoriene er Spania en prisvinner. (Rent bortsett fra at du også kan spare betydelige summer på å holde deg i varme strøk på vinterstid og dermed slippe å kjøpe støvletter og yttertøy av typen som står imot mange kuldegrader.) 

Danske forbrukere betaler mest for klær (141) og sko (129). I Norge koster klesplagg med en europeisk snittpris på 100 kroner, 128 kroner. Sverige følger tett på med 127 kroner. Tilsvarende prisnivå for skotøy er 131 kroner i Norge og 119 kroner i Sverige. Igjen kommer Spania inn under europeiske snittpriser: 91 kroner for klær og 97 kroner for skotøy. Det betyr at klær er omtrent 35 prosent billigere i Spania enn i Danmark (tilsvarende tall for Norge er 29 prosent, Sverige 28 prosent). Skotøy koster i snitt 26 prosent mindre i spanske butikker enn i norske (forskjellen mellom Danmark og Spania er 25 prosent i spansk favør, og skotøy i spanske forretninger er i snitt 18 prosent billigere enn i svenske). Så langt er det utvilsomt billigere å leve i Spania enn i Skandinavia.

Strøm, gass, møbler, hvitevarer og elektronikk

Eurostat har også tatt for seg andre store utgifter på husholdningsbudsjettet, herunder energipriser. I kategorien energi, inngår både elektrisk strøm og gass som i alle fall i Spania er vanlig å bruke til både matlaging og oppvarming. Og i denne kategorien er faktisk Norge billigst (92) og Danmark dyrest (138). Sverige med 114 befinner seg mellom sine skandinaviske naboer, omtrent på samme prisnivå som Spania – der energiprisene faktisk ligger 14 prosent over gjennomsnittet for de 28 EU-landene. Så skal det vel sies at den spanske fyringssesongen er betydelig kortere enn i Nord-Europa, men kostnader til avkjøling dersom du synes høysommeren i Spania er i varmeste laget, bidrar til å jevne ut forskjellen en del.

Om vi så ser på kategorien møbler, er det nærmest dødt løp Skandinavia og Spania imellom. Møbler koster rett og slett omtrent det samme i alle landene: Hvis gjennomsnittet for EU er 100 eller sagt på en annen måte du kjøper møbler for 100 kroner, vil samme vare koste 110 kroner i Norge, 105 kroner i Spania, 103 kroner i Sverige, mens Danmark faktisk er billigst og så vidt under EU-snittet på 99 kroner. Prisforskjellen på møbler er likevel små.

Også på hvitevarer – kjøleskap, frysere, vaskemaskiner, oppvaskmaskiner, komfyrer, mikrobølgeovner, støvsugere, kaffetraktere, brødristere og den slags – er prisforskjellene landene imellom forholdsvis beskjedne. Spania kommer likevel ut som billigst i denne kategorien med 99, altså marginalt under EU-snittet. De skandinaviske landene ligger alle noe over gjennomsnittet i EU, men det er knapt noen forskjell landene imellom: Norge klokker inn på 114 kroner, Danmark 115 og Sverige 116 kroner. Du sparer altså noe slikt som mellom åtte og 12 prosent på å kjøpe ulike elektriske maskiner til hus og hjem i Spania i forhold til i Skandinavia. 

Elektronikk til privat bruk herunder tv, dvd- og MP3-spillere, kameraer, datautstyr som pc’er, skannere, printere og tilhørende programvare inngår i denne kategorien. Her ligger Spania med et prisnivå på 101 omtrent på snittet for europeiske land. I Norge og Danmark må du i gjennomsnitt ut med 110 kroner for en vare med snittpris på 100 kr i EU. I Sverige er prisene på elektronikk noe høyere enn i Norge og Danmark (115). Omregnet til prosent er Spania i snitt omtrent åtte prosent billigere på elektronikk enn Norge og Danmark og 12 prosent rimeligere enn Sverige. 

Transport, kommunikasjon, hotell- og restaurantpriser

Hva koster det å kjøpe bil, motorsykkel/moped eller sykkel i Spania sammenlignet med i Skandinavia? Eurostats prisundersøkelser konkluderer med at persontransport er dyrest blant landene vi sammenligner her, i Danmark (140) og Norge (137). Sverige er faktisk merkbart billigere i denne kategorien (104), men aller rimeligst er Spania der kjøretøy både med og uten motor har et prisnivå på 88, altså godt under EU-snittet på 100. Tallene omfatter ikke utgifter til vedlikehold eller reparasjon av nevnte transportmidler ei heller drivstoff, men utfra egen erfaring er det i alle fall ikke Norge som prismessig kommer gunstigst ut på det området heller.

Foretrekker du offentlig transport som buss, tog, fly eller ferge slår spanske priser også her skandinaviske og det med god margin. Billettpriser på slike tjenester i Spania ligger med 82 hele 18 prosent under EU-snittet. Blant de skandinaviske landene er det bare Sverige som ligger rundt gjennomsnittet for EU (104). Nordmenn som har tatt tog eller buss i Sverige, har nok oppdaget at svenske transportpriser er langt rimeligere enn tilsvarende norske. EU fant i sin undersøkelse at prisnivået på offentlig transport i Norge lå på 147, det gjør spanske priser i kategorien 44 prosent billigere enn norske. Danmark ligger med 130 noe lavere enn Norge, men spansk prisnivå er likevel 37 prosent lavere enn danske priser på offentlig transport. Spanske transportpriser ligger i snitt 21 prosent under den skandinaviske «prisvinneren» Sverige.

Så langt har Spania kommet godt ut av prissammenligningen med de skandinaviske landene, men EUs prisundersøkelser tar også for seg kategorien Kommunikasjon. I den finner vi posttjenester, telefoni, Internett og tilhørende tjenester. Og i denne kategorien er faktisk Spania det dyreste landet i vår sammenligning. Spansk prisnivå på 145 er godt over EU-snittet. Danmark ligger like under gjennomsnittet for de 28 EU-landene (99), mens Sverige og Norge har omtrent likt kostnadsnivå (Sverige 121 og Norge 120). Det skulle altså tilsi at spanske priser på kommunikasjonstjenester er noe slikt som 21 prosent høyere enn norske, hele 46 prosent høyere enn danske og 20 prosent høyere enn tilsvarende priser i Sverige. Kanskje ikke så overraskende resultater tatt i betraktning at kategorien omfatter teknologitjenster som de skandinaviske landene har vært ledende på i mange år, men likevel noe å tenke på når du skal vurdere levekostnader.

Nok om teknologi i denne omgang: I Spania kan man ta seg råd til å nyte livets gleder – det viser Eurostats undersøkelse. I kategorien hotell- og restauranttjenester kommer Spania nok en gang på førsteplass og det med god margin i forhold til alle de tre skandinaviske landene. Spansk prisnivå er her 86, Norge er dyrest på 161 – tilsvarende priser i Spania er hele 47 prosent lavere. Danmark er ikke svært mye billigere enn Norge, restaurantbesøk og hotellovernattinger er i snitt 43 prosent billigere i Spania enn i Danmark. Sverige har Skandinavias mest moderate prisnivå i kategorien, men spansk prisnivå i kategorien hotell- og restauranttjenester er fortsatt 38 prosent lavere enn i Sverige. 

Konklusjon: Hvor mye billigere er Spania?

EUs store prisundersøkelse får selvsagt ikke med seg alle forhold som påvirker levekostnader, men den gir et faktabasert utgangspunkt for å vurdere kostnadsnivå på varer og tjenester. Selvsagt vil det i alle land være forskjeller mellom ulike leverandører, produktpakker og lignende. Spesielle tilbud kan påvirke prisen du faktisk betaler, det er i det hele tatt mange muligheter for å oppnå mer fordelaktige priser for den som er på jakt etter slikt.

Likevel står det fast at i Eurostats store undersøkelse av 2000 varer og tjenester fra 2018 troner Spania på toppen, eller burde vi sagt prisbunnen, i alle kategorier bortsett fra Kommunikasjon, Møbler og Energi. 

Totalt for undersøkelsen er spanske priser sju prosent under gjennomsnittet for de 28 EU-landene og hele 37 prosent under norsk prisnivå, 32 prosent lavere enn tilsvarende danske priser og 23 prosent under svenske priser. Er du så heldig at inntektene dine er fra Skandinavia, så er det med andre ord gode muligheter for å nyte livet i Spania til en betydelig rimeligere penge enn i hjemlandet.

Hilsen Oliven & Poteter!

Kan denne artikkelen være av interesse for noen du kjenner? Del den med venner og kjente.

Kommuner og populasjon

Veldig mange av Spanias kommuner er «nesten tomme» for folk. Og urbaniseringen fortsetter ikke bare blandt de minst befolkede kommunene men også fra små og mellomstore byer til de store byene, kystområder og turiststeder. Oliven & Poteter har satt sammen en oversikt over gjennomsnittlig befolkning i Spanias mange kommuner.

Antall kommuner i Spania fordelt på bestemte befolkningsintervaller (ref. INE).
Gjennomsnittlig folketall i spanske kommuner.

Tallene er hentet fra INE, Spanias statistiske sentralbyrå, og gjelder for 1. jan. 2019. Vil du lese mer om kommuner og folketall kan du se INEs egen informasjon her: https://www.ine.es/en/infografias/infografia_padron_en.pdf.

Hilsen Oliven & Poteter!

Kan denne artikkelen være av interesse for noen du kjenner? Del den med venner og kjente.

Månedene

Hva med litt “spansk hodebry”? Klarer du å finne de spanske navnene på alle årets måneder? De finnes gjemt i bildet nedenfor.

Det letteste er kanskje å skrive ut og å løse oppgaven på papir, men du kan også åpne bildet f.eks. i Paint og bruke highlighter/pensel-funksjonen.

Hilsen Oliven & Poteter

Bloggartikler 2019

Godt nytt år til alle våre lesere!

Oliven & Poteter starter snart opp igjen etter jul og nyttår, men før vi går i gang med nye artikler om livet i Spania gir vi deg et aldri så lite tilbakeblikk på 2019. Lesertallene her på bloggen vokste mye gjennom fjoråret – vårt andre hele år i bloggverdenen. Vi har blitt kjent med en masse interessante, kreative og velinformerte mennesker i løpet av disse to årene. Takk til alle dere som følger oss og som gir oss nyttige innspill og gode kommentarer!

Er du ny leser eller gikk du glipp av noen av Oliven & Poteters artikler i året som gikk? Nedenfor har vi laget en sammenstilling av titler med lenker til hver enkelt artikkel. Kanskje finner du temaer du vil se nærmere på.

Desember

En grunnlov verd å feire og strides om

Om Spania 02 2019

Gratis billetter til Reiselivsmessen i Oslo og Bergen

November

Spansk hodebry

Valg igjen: Hva skiller Spania?

Valgresultatet

Kvede: «Gudemat» på markedet i disse dager

Ukedager og årstider

Spansk riksvåpen – en hel liten historie

Oktober

Presseklipp: Lesestoff for deg som vil vite mer

Nasjonaldag med nød og neppe

Presseklipp: Lesestoff for deg som vil vite mer, 42 / 19

Om Spania

Catalonia: En flaggsafari

September

Quiz #6: Bynavn i Spania fra Romertiden

Nyheter: Spanske uttrykk og La Liga

Den første spanske ordboken – en historie om makt og tidspress

August

Hvorfor og hvordan skaffe seg spansk NIE-nummer

Juli

Kaldbrygget kaffe i varmen

Festivalsommer: Opplev middelalderfestival i Huelva

Quiz #5: Hva vet du om spanske aviser?

Festivaler året rundt

En kjølig salsa til hete dager

Juni

Santiago de Compostela: Hvem var Jakob?

Santiago de Compostela: Hvem var Jakob? Del 2

Rockehelg for kreftsaken i Torrevieja / Rock Against Cancer weekend festival

Santiago de Compostela: Hvem var Jakob? Del 3

Mai

Spanias trøblete 1. mai-feiring

Gratisbilletter til bilmuseet i Salamanca

Spanske bier hjemme og ute

April

Vikinger i Jakobsland – på 800-tallet og i dag

Hispano-Suiza: Spanske biler i verdensklasse

Kjenner du spansk lavendel?

Brettspill gjør spansklæring til en lek

Quiz #4: Fjell, trær og Lord Nelsons høyre arm

Mars

Spanskesyken: Spanias skyld?

Destreza: Den spanske elitens kampsport

Spanske jordbær en verdenssuksess

En takk fra Oliven & Poteter

Spanske kirsebær i blomst – vel verdt en utflukt

Quiz #3: Elver i Spania

Spania og USAs månelanding

Nytt språk som voksen – du har flere fordeler enn du tror

Februar

Spansk design: Tilbake til 70-tallet

Møt den suverene spanske fjellklatreren

Sjørøvere, osmanere og det spanske kjøkken

Quiz #2: Storbyer i Spania

Få svar på dine spørsmål om spansk, le og lær

Kirke og mat i Spania

Januar

Riket der solen aldri går ned

Kastanjer: Fra fattigmannskost til delikatesse og truet supermat

Å flytte til Spania: Tips, råd og litt å tenke over

Hilsen Oliven & Poteter!

Kan noen av disse artiklene være av interesse for noen du kjenner? Del den med venner og kjente!

Gratis billetter til Reiselivsmessen i Oslo og Bergen

Er du på jakt etter spennende, nye reisemål både i og utenfor Spania, så legg turen innom Reiselivsmessen 2020. På messen kan du møte flere enn hundre utstillere, arrangørene byr også på en rekke interessante foredrag for den reiselystne. Her kan du blant annet få vite mer om luksustogreiser om bord på El Transcanábrico, sykkel- og fotturer i vakker spansk natur samt boligkjøp og skolegang i Spania. Oliven & Poteter kan også i år tilby våre abonnenter gratis VIP inngangsbilletter til arrangementene som går av stabelen i Oslo den 4. og 5. januar og i Bergen den 11. januar.

Messene går av stabelen 4. og 5. januar 2020 i Oslo og den 11. januar i Bergen.

Merk at Reiselivsmessen i Oslo er flyttet fra Telenor Arena til Clarion Hotel The Hub som ligger i nærheten av Oslo Sentralbanestasjon med svært gode buss- og togforbindelser. Til Bergen kommer Reiselivsmessen den 11. januar, du finner arrangementet lett tilgjengelig i byens sentrum på Grand Hotel Terminus. 

Ta deg en tur på Reiselivsmessen med gratisbillett fra Oliven & Poteter. Er du allerede abonnent på bloggen vår, er det bare å sende oss en e-post på: olivenogpoteter@gmail.com. Gi beskjed om du ønsker å ta med deg en venn eller et familiemedlem eller to.

Billettene forbeholdes våre abonnenter. Om du ikke allerede abonnerer på nytt fra Oliven & Poteter, kan du gjøre det her: Oliven & Poteter Artikler. Det er gratis og uten forpliktelser.

Hilsen Oliven & Poteter!

Om Spania 02 2019

Les mer her: https://olivenogpoteter.com/om-spania/.

Oliven & Poteter har gjort en del oppdateringer av siden som vi har kalt Om Spania. Meningen med siden er å gi oversiktlig faktainformasjon om Spania – landet, økonomi, politikk og styringssett med mer. Denne gangen har vi lagt ut informasjon om kart som viser landets terreng og befolkningstetthet, litt om BNP og BNP per capita, import/eksport-andel av BNP sammenlignet med de skandinaviske landene, grunnlov, den offentlige kunngjøringspublikasjonen og Spanias riksvåpen. Vi håper at Om Spania med tiden kan bli et aldri så lite oppslagsverk.

Hilsen, Oliven & Poteter

En grunnlov verd å feire og strides om

Den 6. desember er det spansk grunnlovsdag, Día de la Constitución,da markeres innføringen av en moderne, demokratisk grunnlov etter Francos død. Grunnloven av 1978, en av cirka et dusin grunnlover i spansk historie – litt ettersom du regner – var utvilsomt en seier for demokratiet, men frontene i spansk politikk og samfunnsliv mot slutten av 1970-tallet var steile. Grunnloven endte opp som et kompromiss mellom ulike interesser ført i pennen av en komite bestående av sju menn som behersket «de runde formuleringers kunst». Likevel eller kanskje derfor: Grunnloven står i sentrum for konflikter helt opp til skrivende stund. Skulle du være i tvil, så følg mediedekningen av den 6. desember. Ved 40-årsfeiringen av grunnloven i 2018, talte kong Felipe i nasjonalforsamlingen der flere representanter glimret med sitt fravær. Det er langt fra sikkert at de dukker opp til årets feiring heller.

Spanias nåværende grunnlov er fra 1978 og gjeninnfører demokratiet.

Grunnlovsfedrene og folket

Den 6. desember er offentlig fridag over hele Spania. Selve datoen sammenfaller med dagen da spanske velgere gikk til valgurnene i en folkeavstemming over forslaget til ny grunnlov i 1978. Den nye grunnloven ble sett på som et fundament som skulle sikre Spania et demokratisk styresett, en slags kronen på verket for den gradvise demokratiseringsprosessen som hadde funnet sted etter at Franco døde i november 1975. 

Den spanske nasjonalforsamlingen, Cortes Generales, godkjente forslaget til Grunnlov den 31. oktober. I folkeavstemningen som fulgte den 6. desember ga hele 91,81 prosent av de som avla stemme, sin tilslutning til grunnlovsforslaget. Det var med andre ord en overveldende majoritet som støttet utkastet til ny demokratisk grunnlov. 

Med rom for egen tolkning

Et slikt stemmeresultat i et så vidt splittet samfunn som det spanske, er ingen enkel sak å oppnå. (Du kan lese mer om hva som splitter Spania i Oliven & Poteters artikkel her: Valg igjen: Hva skiller Spania? For å utarbeide en grunnlov som kunne samle flest mulig, ble det nedsatt en komité bestående av sju medlemmer av nasjonalforsamlingen. Spanske medier refererte til dem som Padres de la Constitución, altsåGrunnlovsfedrene. I lys av kvinners stilling i spansk politikk og samfunnsliv i dag, kan man bare notere at ingen kvinner fikk plass i grunnlovskomiteen på slutten av 1970-tallet.

Mennene ble i utgangspunktet valgt fordi de representerte et bredt spekter av politiske ståsteder og partier i nasjonalforsamlingen – men de skulle også vise seg å ha et godt grep om formuleringer som både hørtes imponerende og riktige ut samtidig som de var «fleksible». 

De sju mennene forstod at for å ha håp om å få tilslutning til forslaget både i nasjonalforsamlingen og brede lag av folket, måtte grunnloven formuleres i runde vendinger som kunne forstås på mer enn en måte. Det bærer da også den endelige teksten preg av. 

Forfatter og kongeutnevnt medlem av det spanske overhuset senator Camilo José Cela fikk erfare at klar tale langt fra var en verdi i seg selv da han ble tildelt oppgaven med å redigere utkastet til grunnlov. Svært få av hans forslag til mer forståelige ord og begreper slapp gjennom.

Grunnlovsforslaget ble endelig vedtatt da kong Juan Carlos ga sin tilslutning til det i en seremoni den 27. desember 1978. Grunnloven trådte i kraft da den ble publisert i Boletín Oficial del Estado, den spanske stats organ, to dager senere.

Forsiden av grunnlovsdokumentet fra 1978 er forseggjort.

Ny grunnlov blant mange

Grunnloven fra 1978 er på ingen måte Spanias første, ikke en gang landets første demokratiske grunnlov, i alle fall om vi legger en moderne forståelse av demokrati til grunn. Fra den første grunnloven i 1808, har et dusin grunnlover eller grunnlovslignende dokumenter ligget til grunn for landets styre og stell. 

1978-grunnloven erstattet Francos såkalte grunnleggende lover, han foretrakk forresten begrepet fueros hentet fra spansk middelalder, fremfor grunnlov. I det ordet lå det en forståelse av at det dreide seg om lover som hverken kunne diskuteres eller endres i tråd med svingninger i noen folkemening. De skulle være varige, uforanderlige og bestemt av en suveren leder. 

Francos fueros erstattet det som allment regnes som Spanias første demokratiske grunnlov, den som ble vedtatt i 1931 i statsdannelsen som blir kalt den andre spanske republikk. Den grunnloven var et så radikalt brudd med fortiden at vi kommer til å presentere den i en egen artikkel senere. Noen eksempler: innføring av allmenn stemmerett også for kvinner, sivilt giftermål og skilsmisse, gratis og sekulær skolegang, skille mellom stat og kirke samt muligheten til å nasjonalisere privat eiendom.

Før dette igjen kan Spania skilte med grunnlover eller grunnlovslignende dokumenter i nær svimlende fart: i 1808, 1812, 1834,1837, 1845, 1856, 1869, 1873 og 1876. I denne artikkelen skal vi motstå fristelsen til å gå nærmere inn på dem, men de vitner om et samfunn preget av betydelige interessekonflikter. Temaet i dag er tross alt grunnloven av 1978 som markeres den 6. desember.

1978-utgaven

1978-grunnloven gjeninnfører som sagt demokratisk styreform – på det punktet er grunnlovsfedrene samstemte og tydelige. Andre punkter i teksten er ikke alltid like klare. 

I tillegg til en innledning er lovteksten organisert i ti deler, på spansk kalt títulos, som omhandler hvert sitt hovedtema. Demokrati som styreform slås fast på mange vis både i innledningen og gjennom dokumentet for øvrig. For eksempel kan vi allerede i lovens første artikkel lese at Spania er «en sosial og demokratisk stat». Og 1978-loven er den første spanske grunnloven som ikke gir statsoverhodet, som i våre dager er kong Felipe, anledning til å innføre unntakslover herunder avsette landets statsminister eller oppløse nasjonalforsamlingen.

Første hoveddel av lovteksten handler om grunnleggende rettigheter og plikter. Del 2 fastslår monarkiets og kongehusets rolle. I del 3 behandles Spanias lovgivende forsamling, Cortes Generales, og dens rolle. Deretter går det slag i slag: del 4 omhandler regjering og administrasjon, del 5 den dømmende makt herunder rettsvesenets oppgaver og funksjoner, deretter, i del 6 følger økonomi og finans. Del 8 har en tittel som kan oversettes med «statens territorielle organisering». Og her er det formuleringer som har gitt hodebry mer enn en gang, men mer om det litt senere. Del 9 presenterer Spanias grunnlovsdomstol og dens ansvarsområder og rolle, blant annet har domstolen i oppgave å vurdere om lover og regler er i strid med grunnloven. Del 10 har tittelen «Grunnlovsendringer».

Den spanske stats kunngjøringer skjer gjennom landets eldste avis, Boletín Oficial del Estado. Hvis du vil lese en engelsk versjon av grunnloven, finner du den her, Spansk grunnlov engelsk.

Territorier, nasjoner og nasjonaliteter

Grunnlovsfedrene i 1978 var seg bevisst at skulle en ny, demokratisk grunnlov få allmenn tilslutning, måtte man ikke bare hente støtte fra høyre- og venstresiden i politikken, men også anerkjenne Spanias regioner, ulike språk og folkegrupper. Betydelig regionalt selvstyre stod i kontrast til Franco-regimets vekt på en sterk sentralmakt styrt fra Madrid. Franco ga pent sagt, lite rom for minoritetsspråk, -kultur eller regionalt selvstyre. 

I 1978 derimot anerkjennes ulike regioner, språk og nasjonaliteter i grunnloven. Spania får en slags føderal modell, der landet er en sammenslutning av 17 regioner med større eller mindre grad av selvstyre. Allerede i innledningen til grunnloven står det å lese at den spanske nasjon skal (O&Ps oversettelse): «Beskytte alle spanjoler og Spanias folkeslag i deres utøvelse av menneskerettigheter, av deres kultur og tradisjoner, språk og institusjoner.» I samme lei kan vi lese avsnitt 3 av innledningen: «Kastiljansk er statens offisielle spanske språk.» Litt lenger ned i samme avsnitt står det likevel at de andre spanske språkene også skal være offisielle i deres respektive selvstyrte samfunn i henhold til disse regionenes statutter. Forholdet mellom sentralmaktens rolle og regionalt selvstyre går også igjen i del 8, og nok en gang er det en slags «både og» der teksten kan gi rom for temmelig ulike fortolkninger.

Mye vil ha mer, heter det seg, og debatten om hvor mye selvstyre som kan tillates i henhold til grunnloven har på ingen måte lagt seg i tiden etter 1978. I 2010 oppstod det som gjerne refereres til som en grunnlovskrise eller konstitusjonell krise som også de seneste ukene har utspunnet seg bokstavelig talt på gateplan. Bakgrunnen var oppsummert at Catalonia i 2006 utarbeidet et forslag til endringer av sine statutter som ville gjøre katalansk til det foretrukne språket i regionen, anerkjenne katalanere som en egen nasjon samt fri Catalonia fra økonomisk ansvar for resten av Spania – kort sagt bringe Catalonia nærmere fullt selvstyre. Forslaget ble gjenstand for folkeavstemning samme år, og selv om valgdeltagelsen var på beskjedne 48.9 prosent, ble det vedtatt.

Grunnlovsdagen 6. desember samler ledere for de spanske regionene seg til feiring.

Katalanske myndigheter hadde rådført seg med Madrid i forkant av de foreslåtte endringene i statuttene, og nasjonalforsamlingen hadde endret enkelte punkter i statuttene før folkeavstemningen ble gjennomført. Det endte likevel med at det konservative partiet Partido Popular bragte saken inn for Spanias grunnlovsdomstol som i 2010 med seks mot fire stemmer, konkluderte med at forslaget til statutter var grunnlovsstridig. Blant bestemmelsene avgjørelsen la vekt på, er andre avsnitt i innledningen til grunnloven av 1978 der det står (O&Ps oversettelse): «Grunnloven er basert på den uoppløselige unionen av den spanske nasjon, det felles og udelelige hjemlandet til alle spanjoler; den anerkjenner og garanterer retten til selvstyre for de nasjonaliteter og regioner den består av og solidariteten mellom dem alle.» 

Grunnlovsdomstolen la i sin begrunnelse vekt på «uoppløselig» og «udelelig», mens andre åpenbart vil hevde at teksten gir rom for helt andre tolkninger og ikke minst, langt større grad av selvråderett. Ved den høytidelige 40-årsfeiringen i det spanske parlamentet 6. desember i fjor glimret ledere fra flere av Spanias 17 regioner megetsigende med sitt fravær: Catalonia, Baskerland, Navarra og Balearene. Det kan bli spennende å se om de dukker opp i år. 

Med vennlig hilsen,

Oliven & Poteter

Spansk riksvåpen – en hel liten historie

Kjenner du Spanias riksvåpen? Du finner det i flagget, det brukes av Spanias nasjonalforsamling, Cortes Generales, landets regjering, høyesterett og andre statlige institusjoner. Ser du nærmere på det, vil du oppdage en rekke elementer fra langt tilbake i spansk historie, men Escudo de armas er slett ikke så gammelt som det kan gi inntrykk av – det ble vedtatt så sent som i 1981. Spanias riksvåpen påminner om svunne kongedømmer, søyler som en gang markerte slutten på verden slik vi europeere kjente den, og spansk storhetstid og imperiebygging på andre siden av havet.

Vi begynner like godt rett på fra øverst til nederst og fortsetter fra høyre til venstre, element for element. Skjønt her gjelder det å holde tungen rett i munnen: På riksvåpenet over legger du kanskje merke til at vi har markert det som tilsynelatende er venstre side med det latinske ordet for høyre, dexter, mens det vi vanligvis oppfatter som høyre side er markert med sinister, altså venstre. Det er fordi våpenskjold tradisjonelt skal betraktes fra våpenbærerens synsvinkel.

Øverst troner monarkiet

Øverst på Spanias riksvåpen, det kalles gjerne hjelmtegn om man har sans for det formelle, ser vi en flott kongekrone. Det er ikke overraskende den spanske kongekronen, i gull, besatt med perler og juveler og toppet med et kristent kors. Har du sett Spanias kronjuveler, vil du legge merke til at riksvåpenets krone ikke er en kopi av den fysiske kronen – eksperter snakker gjerne om en heraldisk krone.

Kronene i våpenskjoldet er både spanske kongekroner og fra Det tysk-romerske riket.

Men den øverste kronen får selskap av to kongekroner til i riksvåpenet, du finner dem på toppen av hver av de to søylene som bærer selve våpenskjoldet. Og ser du riktig nøye etter, vil du oppdage at de ikke er identiske. Den på venstre (sinister) side er det spanske monarkiets heraldiske krone, på høyre side finner du kronen til keiseren av Det tysk-romerske riket. Forklaringen på det siste er at keiser Karl den 5. (1500-1558) også var konge av Spania, der samme mann er kjent som Karl 1. eller på spansk: Carlos 1.

Og Karl er ingen ringere enn barnebarn av kong Ferdinand og dronning Isabella som samlet Spania, og sønn av Filip med tilnavnet den smukke og Johanna den vanvittige. Gjennom sin familiebakgrunn var han arving til tre av datidens fremste europeiske dynastier. Han lå forresten ikke på latsiden selv heller når det gjaldt å underlegge seg territorier i Europa, Amerika og Asia. Han var kort sagt en regent som lenge før en britisk monark med rette kunne hevde noe lignende, hersket over et rike så stort at solen aldri gikk ned over det. Du kan lese mer om ham i vår artikkel her: Riket der solen aldri går ned.

Forbi søylene!

Spanias tid som stormakt ble forholdsvis kort, men minnes i riksvåpenet fra 1981 også gjennom valgspråket du ser på det røde båndet: «Plus ultra». Det er ikke tilfeldig at båndet binder sammen to søyler, de symboliserer de såkalte Herkules-søylene.

Herkules-søylene er Antikkens betegnelse på høydene som omkranser Gibraltar-stredet. Det var hit selve symbolet på mannsmot for de gamle grekere reiste for å utføre en av sine 12 dåder eller storverk, om man vil. Grekerne kalte helten Herakles, romerne refererte til samme skikkelse som Herkules. Her i det som i dag er det sydlige Spania, skal han ha hentet inn en bøling, etter først å ha tatt livet av oksenes eier, en skummel kjempe ved navn Geryonevs.

Herkules-søylene ble lenge regnet som verdens ende, i alle fall ytterpunktet for den verden europeerne kjente til. Senere ble de et symbol på spansk utforsking av verden og kolonitid.

For Antikkens mennesker representerte Herkules-søylene den kjente verdens ytterkant. Valgspråket «Plus ultra» betyr noe slikt som «videre bortenfor», underforstått – lengre ut i verden enn det som var kjent av europeere. I renessansen ble det fortalt at søylene som markerte innløpet til Middelhavet fra Atlanterhavet bar innskriften «Non plus ultra», som skulle være en advarsel til sjøfolk om at verden utenfor i beste fall var utrygg.

Kongedømmer som var en gang

De to Herkules-søylene fungerer som “holdere” for det som kan ses som selve skjoldet i det spanske riksvåpenet. Skjoldet er satt sammen av seks hovedelementer. 

Øverst til høyre (sett fra skjoldbærerens synsvinkel) finner du en borg med tre staselige tårn på rød grunn. Dette er våpenskjoldet til kongehuset Castilla. I 1479 ble det som hadde vært et selvstendig kongedømme med Burgos som hovedstad, slått sammen med Aragón til kongeriket Spania. Castilla lå lenge i krig med mauriske herskere på den iberiske halvøya. Navnet Castilla skal komme av de mange festningsverkene som ble oppført langs grensen mot det som lenge var land som lå under muslimske herskere. 

Umiddelbart under Castillas borg, finner du et kjent mønster med fire røde striper på gul bunn. Her er stripene vertikale, men de som har lest Oliven & Poteters artikkel om flagg i Catalonia (Catalonia: En flaggsafari) vil vite at det samme mønster finnes i flere regioner både i og utenfor Spanias grenser og både med horisontal og vertikal orientering.

På Spanias riksvåpen er motivet under Castillas borg, Aragóns våpenskjold, og Aragón og Castilla betraktes gjerne som selve «grunnleggerne» av Spania – dersom vi ser den saken i lys av en av Spanias grunnleggende fortellinger om seg selv: At det moderne Spania ble til da kristne ledere beseiret muslimske herskere etter en mange hundre år lang væpnet konflikt, en prosess som gjerne blir kalt Reconquista’en eller Gjenerobringen.

Selve skjoldet i riksvåpenet består av viktige historiske kongedømmer på den iberiske halvøya.

Øverst til venstre på Spanias våpenskjold finner vi en løve med utstrakte klør og tunge. Løver er ingen ukjent figur i riksvåpen, selv så langt nord som i Norge – de behøver slett ikke ha noen tilhørighet til regionens naturlige dyreliv. Løver blir gjerne oppfattet som symboler på mot, kongelighet, styrke og så videre. Den rosa-røde løven på sølvfarget grunn er våpenskjoldet til det en gang selvstendige kongeriket León i det nordvestlige Spania. Også León inngikk i ulike sammenslutninger: Med Asturias fra 925, og igjen med Castilla mellom 1037 og 1157, avbrutt av en periode som selvstendig før det gikk sammen med Castilla i 1230. Slik sett blir også León blant den moderne statens grunnleggere.

Rett under Leóns våpenskjold, finner du et skjold med rød bunn dekorert med gullenker og en grønn smaragd som midtpunkt. Dette er det gamle kongeriket Navarras våpenskjold. Navarra har i spansk historie ofte blitt tillagt større vekt enn størrelsen skulle tilsi, ikke minst fordi kongeriket kontrollerte et av de viktigste passene i fjellkjeden Pyreneene. Navarra var allerede en egen stat på 800-tallet, men vekslet i lange perioder mellom å inngå i union og selvstendighet. Fra 1076 til 1134 inngikk kongedømmet for eksempel i union med Aragón, før det igjen ble selvstendig. Navarras beliggenhet gjør også at området i perioder har vært nært knyttet til naboen i nord. På 1500-tallet ble Navarra delt, en del kom til å ligge under Spania, i den andre hadde Frankrike herredømmet. Hoffet i Navarra var i perioden et blomstrende kultursentrum.

Og mens vi er inne på Frankrike: I midten av de fire våpenskjoldene finner du et motiv med tre liljer på blå bunn. Det skjoldet tilhører Huset Bourbon, et europeisk kongehus med opphav i Frankrike. Konger fra Huset Bourbon kom til makten både i Frankrike og Navarra fra 1500-tallet, og fra 1700-tallet av satt spanske medlemmer av Bourbon-dynastiet på tronene i Spania, Napoli, Sicilia og Parma. Og hvis du lurte på om Huset Bourbon (Borbón på spansk) er forsvunnet ut av historien i spansk sammenheng, så kan du notere at den nåværende spanske kongefamilien tilhører nettopp «bourbonerne». Den så langt siste «bourboner» på den spanske tronen er med andre ord Felipe den 6. som overtok etter sin far i 2014.

Aller nederst og forholdsvis beskjedent plassert, finner du et granateple, våpenskjoldet til kongedømmet Granada eller Reino de Granada som det heter på spansk. Granada var det aller siste området på den iberiske halvøya som ble erobret fra muslimske herskere. I 1492 ble Emiratet Granada underlagt den kastiljanske tronen under navnet Kongedømmet Granada og slik forble det frem til 1833 da Spania ble delt inn i provinser. Det er med andre ord det katolske kongedømmets symbol som har fått plass i Spanias riksvåpen slik det fremstår i dag. 

Så spør du kanskje, hvis dette riksvåpenet kom til så sent som i 1981 – hva slags symboler erstattet det? Svaret er naturligvis Franco-tidens spanske riksvåpen, men symbolikken i den utgaven er en historie vi skal fortelle en annen gang.

Hilsen Oliven & Poteter

Ukedager og årstider

Hva med litt “spansk hodebry”? Klarer du å finne navnene på alle de spanske ukedagene og årstidene? De finnes gjemt i bildet nedenfor.

Det letteste er kanskje å skrive ut og å løse oppgaven på papir, men du kan også åpne bildet f.eks. i Paint og bruke highlighter/pensel-funksjonen.

Hilsen Oliven & Poteter

Kvede: «Gudemat» på markedet i disse dager

Du finner de gule, pæreformede fruktene på markeder i Spania fra oktober og noen måneder fremover. Har du satt tennene i membrillos i rå tilstand, har du antagelig undret deg på hvorfor kveder (“kvitten” på svensk) er blitt ansett som en delikatesse i tusenvis av år. Den sunne kveden ble forresten regnet som kjærlighetsfrukt i Antikken, og membrillo er en hyppig gjest på spanske bord den dag i dag. Prøv membrillo dulce med god ost eller legg kvede på grillen. Veien fra marked til bord er kort og enkel, om du vet hvordan. Eller kanskje det frister å lage sin egen kvedemarmelade?

Kvede, eller membrillo som de heter på spansk, kan av utseende minne om epler eller pærer.

Du har kanskje lagt merke til de litt underlig gule fruktene på markeder og i butikker om dagen – de kan se ut som en blanding mellom pære og eple, men er gjerne mer ujevne i formen. Satt på spissen kan man kanskje si at de virker litt dårlig tilpasset vår tids krav om regelmessig og likt utseende på frukt og grønt. Det er da også snakk om en svært gammel frukt, men mer om det senere. Kveder er likevel ingen pære med «skjønnhetsutfordringer», selv om den i likhet med eple og pære tilhører rosefamilien.

Størrelsen på kveder, eller membrillo som de heter på spansk, kan variere, men er omtrent som epler og pærer. Kveder høstes gjerne noe før de er modne og kan oppbevares i romtemperatur ganske lenge, de er modne når skallet er helt gult. Modne kveder skal være faste å kjenne på og uten bløte partier eller råteflekker. Du kan også stikke nesen borti frukten for å avgjøre om den er moden: en sitronlignende duft er et godt tegn.

Når du har fått med deg «perfekte» kveder hjem, bør du likevel la være å sette tennene i rå frukt, selv om det hvite kjøttet med 8-16 brune kjerner kan se fristende ut. Velger du å smake så å si rett fra treet, vil du bli møtt av en sur, snerpete/astringerende smak – selv om det skal sies at kveder som får vokse i sol og varme som her i Spania, blir langt smakeligere vare enn kvedevarianter som har måttet ta til takke med en oppvekst i det kalde nord.

Kvedeblomstene kan ha ulike farger, men er oftest rosa eller hvite.

Sunnhet og uimotståelige lepper?

Kveder trives for så vidt i mange slags klimaer, selv om frukten stammer fra de vestlige delene av Asia. I viltvoksende tilstand finner du gjerne de forholdsvis små kvedetrærne i bakkeskrenter og skogkanter i land som Tyrkia, Armenia og Georgia. Kvedetrær skal ha vært verdsatt i Mesopotamia i oldtiden, og dyrking av kveder spredte seg raskt. Rundt det vestlige Middelhavet, er det dyrkede varianter du vil støte på. 

Trærne blomstrer om våren eller tidlig på sommeren, og de store hvite eller rosa blomstene er et praktfullt syn mange steder i Spania, for eksempel i Andalusia. Membrillo er en verdsatt frukt i det spanske kjøkken – der varme tryller frem de lekreste saker: konfekt, gelé , kakefyll, grillmat og marmelade.

Kveder er forresten en utmerket kilde til C-vitamin og inneholder dessuten fosfor, kalsium og kalium som blant bidrar til et sunt blodtrykk. Antikkens forfattere går en hel del lenger i påstander om kveders helsebringende virkninger. Romerske Plinius som skriver begeistret om kveders fordelaktige effekter på helse, vil for eksempel ha det til at frukten beskytter mot virkningene av det i samtiden så fryktede «onde øyet».

Kvede er en eldgammel kulturfrukt, men ikke spis den rå fra fruktfatet. Før den er kokt eller stekt, smaker den surt og snerpete.

Myter og fortellinger om denne eldgamle kulturfrukten florerer. I gresk mytologi settes kveder for eksempel i forbindelse med Afrodite, selve kjærlighetens og skjønnhetens gudinne. Kveder er også forbundet med gudinnen Venus, som ofte fremstilles med en kvede i sin høyre hånd. Ja, til og med den forbudte frukt i Bibelen som Eva ga til Adam med ulykkelige konsekvenser, tilskrives kveden som faktisk har vært en kjent og skattet frukt lenge før eplet entret scenen. 

Vi vet fra samtidige kilder at kveder blant annet ble brukt i gamle greske bryllupsritualer, enkelte steder blir det påpekt at bruden ved å spise kvede får lepper som skal dufte uimotståelig. Den som er nysgjerrig av natur, kan jo prøve ved neste passende anledning.

Membrillo på kjøkkenet og i det fri

I våre dager er kveden nok aller mest verdsatt i det spanske, franske og portugisiske kjøkken. Ingen vet med sikkerhet når man begynte å dyrke kveder på disse kanter, men det må ha vært svært tidlig. I dag er Spania ifølge nettstedet worldatlas.com verdens åttende største kvedeprodusent. (På de tre første plassene ligger Kina, Tyrkia og Usbekistan.)

Varmebehandling har en nesten magisk effekt på kveder – det henter frem en nydelig, eksotisk duft og smak og en flott rødlig farge. Tilberedelsen kan gjøres enkelt eller litt mer avansert, ettersom hva du føler for.

“Dulce de membrillo” finner du i mange spanske supermarkeder og sannsynligvis på ditt lokale utendørsmarked. (Kilde: Wikipedia)

Det aller enkleste er selvsagt å la andre gjøre jobben for deg: De fleste spanske matbutikker selger Dulce de membrillo, en søt, tykk gelélignende fruktmasse av kveder. Fordi kveder inneholder mye pektin, et naturlig tykningsmiddel, holder fruktmassen formen i den grad at du kan skjære skiver av den. Du kan kjøpe den i ferdige pakker eller få betjeningen i ferskvareavdelingen til å skjære et passende stykke til deg. 

Dulce de membrillo er tradisjonsmat så det holder, oppskriften er lite forandret fra den som blir beskrevet av den romerske storspiseren og forfatteren Apicius på 400-tallet e.Kr. der kokt fruktmasse av kvede blir søtet med honning. Du kan spise dulce de membrillo som den er som en dessert, eller servere den sammen med god spansk ost og ferskt brød. 

Er du glad i å grille, kan du legge skiver av kvede på grillen til de er myke. (Skivene blir raskt brune og oksiderer slik som epler, noe du kan unngå ved for eksempel å dyppe dem i sitronsaft eller god eddik dersom det går litt tid fra du deler kvedene.) Grillet kvede kan anbefales som tilbehør til kjøtt og fisk.

Kvede kan brukes i paier og som kakefyll, er du klar for litt større innsats på kjøkkenet, kan du også lage gelé eller marmelade. Kvedemarmelade regnes som opphavet til våre dagers mer kjente appelsinmarmelade. Ordet marmelade skal stamme fra det portugisiske ordet for «kvedetilberedning»: marmelo. Det er lett å få membrillo-marmeladen stiv på grunn av kvedens høye pektininnhold. Og både gelé og marmelade av kvede er produkter å imponere selv den mest kresne gane med.

Kvedemarmelade er en delikatesse som kan lages med få ingredienser.

Her er en oppskrift på kvedemarmelade hentet fra kokeboken «Modern Cookery» av britiske Eliza Acton publisert i 1845, den gir like godt resultat i dag som den gang:

Eliza Actons kvedemarmelade

  • 2 kg kveder
  • vann
  • sukker

Vask og tørk kvedene i et kjøkkenhåndkle slik at du får fjernet eventuell «lo» (lodne småhår). Skrell kvedene og fjern kjernene. Legg frukten i en kjele og hell nok kaldt vann over til at kvedene nesten dekkes. Varm opp til kokepunktet og la det småkoke videre i 35-45 minutter. Purér massen (Acton hadde selvsagt ikke food processor eller blender, men har du slike verktøy går jobben lettere enn med en «tidsriktig» hånddrevet matmølle). Sil massen gjennom sikt, klede eller filter. Mål deretter opp sukkermengde: For hver 500 ml saft, tilsettes 280 g sukker. Ha fruktkjøtt, saft og sukker tilbake i kjelen. Rør til sukkeret er oppløst og kok videre på lav varme til massen ligner tykk grøt og begynner å slippe kantene på gryten når du rører. 

Prøv marmeladen på ristet brød – en klassiker til frokost eller mellommåltid. 

Nyt kveder nå i sesongen!

Hilsen Oliven & Poteter