I disse dager foregår en heftig debatt om EUs forslag til ny lov om dyrevelferd. Endringen som har vakt mest oppsikt – og sterkest motstand – i alle fall i Skandinavia, er forslaget om å tillate fri bevegelse av bier over landegrensene i Europa. Skal for eksempel spanske bier for fremtiden fraktes inn for å sikre eplehøsten i Hardanger eller Skåne? Spania har en flere tusen år lang tradisjon med birøkt og honningproduksjon. I Valencia-regionen finner du en av verdens aller eldste fremstillinger av innhøsting av den verdifulle varen. Spanske bier har vært på vandring lenge før EU kom inn i bildet. Blant annet har de sikret honningproduksjon i Sør- og Mellom-Amerika. Men har du ikke prøvd delikatessene spanske bier og birøktere frembringer på «hjemmebane», har du noe å glede deg til – langt utover «miel milflores».

Lenge før sukker ble et så hverdagslig innslag i kosten som det er i dag, var honning det som ga maten sødme de fleste steder i verden. Allerede for 10.000 år siden fantes honning i nesten alle deler av Europa, Afrika og Asia som ikke var dekket av is.

Bier på langfart og i edderkopphulen

Du la kanskje merke til at det amerikanske kontinentet var utelatt på listen over? Amerika hadde riktignok bier på denne tiden, de var like avgjørende for pollinering der som andre steder i verden. Bier og blomsterplanter har fulgt hverandre i millioner av år – forskerne mener de oppstod omtrent samtidig for 110-130 millioner år siden (kilde: Artsdatabanken). Men honningproduserende bier var det europeere, først og fremst spanjoler og engelskmenn, som bragte til det amerikanske kontinent.

Iberiske bier har nemlig reist langt og lenge også i tidligere tider. Spanske munker spilte en nøkkelrolle i spredningen av honningbier på det amerikanske kontinentet. Honningbier fantes ikke naturlig i Amerika. I Spania hadde klostre store landeiendommer og drev utstrakt birøkt – honning var ikke bare viktig som fødevare, men også i samtidens legekunst. Det falt derfor naturlig for kirkens menn å ta med seg de verdifulle europeiske tam-biene til Sør- og Mellom-Amerika.

Honning er sjeldnere vare enn du kanskje tror: Av omtrent 20.000 kjente bie-arter på kloden, er bare mellom sju og 12 av dem i stand til å produsere honning.

Selv for 10.000 år siden var klimaet på den iberiske halvøya adskillig mer gjestmildt enn i Nord-Europa. Og at lokalbefolkningen tidlig hadde sans for det søte, vet vi blant annet fra hulemalerier fra Valencia-regionen.

I Cuevas de la Araña eller Edderkopphulene på norsk, finnes avbildninger av en menneskeskikkelse som bruker tauverk eller en slags stige for å ta seg opp i en trestamme der en koloni bier holder til. Hulemaleriet som anslås å være mellom 8.000 og 10.000 år gammelt, er en av de aller tidligste avbildningene av «honningjakt». Cuevas de la Araña er forresten oppført på UNESCOs verdensarvliste.

Livsviktige bier

FNs matvareorganisasjon FAO har utarbeidet statistikk som viser at av verdens 100 viktigste avlinger (som til sammen gir oss mer enn 90 prosent av den maten vi inntar), er hele 71 avhengig av biers pollinering. Bier er kort sagt livsviktige for menneskene. Ikke rart at det har vært stor oppmerksomhet omkring massedød i bikuber i store deler av verden de senere årene.

Spanske birøktere har i likhet med kolleger i en rekke andre land lidd smertelige tap. Forskere har ikke utvetydig identifisert årsakene til massedød blant bier. Antagelig er det et sammensatt bilde, der utbredt bruk av sprøytemidler, nye sykdommer, utbygging av uberørte naturområder og tro det eller ei: stress, alle medvirker.

For birøkting er til dels blitt «big business». I Spania skal det være noe slikt som 2,5 millioner registrerte bikuber og spanske birøktere henter ut rundt 30.000 tonn honning hvert år. Det meste av honningen eksporteres til land i Europa. Profesjonelle og halvprofesjonelle birøktere står for omtrent to-tredjedeler av landets honningproduksjon. Resten kommer fra røktere som produserer det de trenger til eget bruk, «para la casa» og fra småprodusenter.

Man regner med at cirka 60 prosent av storskalaprodusentene i Spania driver utstrakt vandrebirøkt, det vil si at bikuber fraktes over til dels store avstander og mange ganger i løpet av en lang sommersesong for å pollinere ulike avlinger, mot betaling fra bøndene. Bier kan i likhet med mennesker få nok av å være på reisefot.

Honning med spansk smak

At bier flyttes til der det finnes blomster er for så vidt ikke noe nytt, men avstandene er generelt blitt lengre og reisene hyppigere. En del spanske birøktere holder likevel stand og holder seg til tradisjonelle metoder. Fortsatt kan du til og med finne hjemmelagde, sylinderformede kuber av kork, særlig sør i landet der korkeika er et betydelig innslag i skogene.

Tar du en tur i spanske butikker vil du først og fremst finne honning merket «mil flores» – rett oversatt: tusenblomst-honning – eller det vi på norsk kaller blomsterhonning (i hovedsak til forskjell fra lynghonning). Honning tar som kjent smak av hvilke blomsterslag de flittige biene har besøkt. Spansk blomsterhonning er derfor smaksmessig noe annet enn nordisk vare med tilsvarende navn.

I tillegg til blomsterhonningen finner du en rekke spennende spanske honningvarianter der bikubene har vært plassert i områder dominert av for eksempel sitrusfrukt, kastanjetrær eller viltvoksende urter som rosmarin, lavendel eller timian. (Les mer om rosmarin, lavendel og timian.)

Slike typer honning er vel verdt et besøk til en lokal birøkter eller spesialbutikk. Mens vi skriver dette har vi mørk og kraftig kastanjehonning, lys og frisk appelsinblomsthonning og «krydret» timianhonning fra småprodusenter på kjøkkenhylla. Der varer de sjelden lenge. Smaksopplevelser i særklasse, enten du bruker honning på brødskiva, drypper den over iskrem, har den i salatdressingen eller inntar den på annet vis.

Moderne forskning og tradisjonelle metoder

I spansk honningproduksjon lever altså tradisjonelle og moderne metoder side om side. Spanske forskere på birøkt hevder seg internasjonalt. For eksempel har universitetet i Cordoba et ledende forskningsmiljø der man for tiden blant annet ser på digitale bikuber.

Interessant nok i lys av forslaget om ny dyrehelselov i EU fra 2021 som vil tillate fri flyt av tam-bier og kuber over landegrensene i EU og EØS-området, har EU gitt betydelig pengestøtte til spanske birøktere for at de skal prøve ut økologiske metoder i sitt arbeid. Også her er spanske universitets- og forskningsmiljøer sterkt engasjert.

Mange steder i Spania har man i senere år etablert komiteer som jobber for å høyne kvaliteten i spansk birøkt. Komiteene kan blant annet tildele ‘Denominacion de Origen‘ (DO), et merke som gis til lokale spesialhonninger av særlig høy kvalitet.

Småskalaprodusenter er neppe de som vil sende bikubene sine ut på langtur selv om EUs nye dyrevelferdslov stemmes igjennom, slik det ventes. De lever av å levere lokale, unike honningsmaker. Har du prøvd noen av dem?

Hilsen Oliven & Poteter!