Romerne satte sitt preg på den iberiske halvøya i omtrent 600 år – du skal ikke ha reist mye i Spania før du finner spor av dem i form av akvedukter, amfiteatre, et nettverk av veier og mye mer bygd av det en gang så mektige Romerriket. Det spanske kjøkken slik vi kjenner det i dag kan takke romerne blant annet for aprikoser, fersken og sitroner. Fra 206 f.Kr. beseiret og annekterte romerne landområder som tidligere hadde tilhørt innfødte keltiberiske stammer og det mektige handelsimperiet Kartago. Hundreårene med romersk innflytelse fikk ikke minst avgjørende betydning for språket som snakkes av spanjoler flest til denne dag. Spansk er som kjent et latinsk språk. 

I dagens quiz tar vi for oss romerske navn på fire byer i det moderne Spania: Bynavn som kan fortelle interessante historier om folkeslag og erobringer, seire og tap, landskap og mennesker før oss.

Som vanlig her hos Oliven & Poteter finner du utfyllende informasjon under hvert svaralternativ etter spørsmålene. Om du svarer feil i første omgang, kan det hende du finner noe å lære under hvert «bomsvar».

Se mer utfyllende svar under bildet.

===============

Svar til spørsmål #1:        Romerne erobret Sevilla i 43 f.Kr. og gjorde den vakre byen ved bredden av Guadalquivir til hovedstad i provinsen Hispania Baetica. Men hva kalte romerne byen som i dag er hovedstad i Andalucia?

Svaralternativer:    1) Ispal 2) Išbīliya 3) Hispalis

1) Ispal:        Feil:      Ispal er derimot den tartessiske betegnelsen på Sevilla. Om du ikke kjenner til Tartessos (også kalt Tarsis) er du neppe alene, selv om Tartessos i oldtiden var et betydelig rike på sørvestkysten av det som i dag er Spania. Fra det ble grunnlagt på 1100-tallet f.Kr. vokste Tartessos til å bli særdeles viktig for handelen rundt Middelhavet. Dens rolle understrekes av at Tarsis/Tartessos er nevnt flere ganger i Bibelen (f.eks. i Første Kongebok kapt. 10 vers 22 og kapt. 22, vers 49) og i tidlige greske kilder som Herodot. Tartessos hadde en betydelig utskipningshavn, spesielt for utførsel av tinn og sølv. Tartessos/Tarsis ble ødelagt av kartagerne rundt år 500 f.Kr. altså godt og vel et par hundre år før romerne gjør sitt inntog på den iberiske halvøya.  

Tinn var høyt verdsatt i samtiden, og handelen med metallet tilsvarende lukrativ. Sammen med kobber inngår tinn i det hardere metallet bronse. Det finnes forholdsvis få forekomster av tinn på jorda, men i Iberia fantes det i mengder som kunne utvinnes med den teknologien som var tilgjengelig i bronsealderen. Både grekere og fønikere etablerte handelsstasjoner på den iberiske halvøya for å sikre tilgang på tinn og andre høyt skattede metaller som sølv.  

2) Ishbiliya:    Feil:      Maurerne ga Sevilla navnet Ishbiliya. De muslimske maurerne erobret området rundt Sevilla i det sørvestlige Spania bare et års tid etter at de gikk i land på den iberiske halvøya fra Nord-Afrika i 711 e.Kr. Byen som ligger strategisk til ved elven Guadalquivir, hadde allerede den gang opplevd en rivende utvikling under visigotene som hadde gjort byen til et av sine viktigste administrative sentre. 

Maurernes Ishbiliya har ikke blitt stående, det har derimot deres navn på elven som Sevilla ligger ved, Guadalquivir. Tidligere het elven nemlig Betis, og de av våre lesere som liker å følge med på spansk fotball vil kanskje vite at klubben Real Betis kommer nettopp fra Sevilla. 

3) Hispalis:    Korrekt:       Romerne kalte Sevilla for Hispalis, navnet er ikke så forskjellig fra det eldste navnet vi kjenner på byen: Hisbaal. Sistnevnte navn antar man stammer fra kartagernes kolonisering av det tartessiske området, dvs byen Tartessos (også kalt Tarsis) og omegn. (Se det tartessiske navnet på Sevilla i spørsmål 1.) Baal er en betegnelse på gud i flere religioner med opphav i områder rundt det østlige Middelhavet, der kartagerne jo også stammet fra. Baal brukes også i Bibelen, gjerne i betydningen «herre». 

Lenge stod Roma og Kartago på god fot med hverandre, men etter at Roma hadde underlagt seg det sørlige Italia, kom det til krig. De tre punerkrigene som ble utkjempet fra 264-241 f.Kr., 218-201 f.Kr. og 149-146 f.Kr. dreide seg om hvem av dem som skulle ha herredømme over Middelhavet og handelen rundt det. Romerne gikk til slutt av med seieren og Kartago gikk i oppløsning. Sevilla kom under romersk kontroll allerede da Scipio Africanus invaderte byen i 206 f.Kr., og i år 45 f. Kr ga Julius Cæsar byen status som romersk koloni. Kolonistatus ga investeringer, ikke minst i infrastruktur som veier og administrative bygg som igjen førte til økonomisk vekst for Sevilla/Hispalis.

Bildet:   Sevilla sett fra elven Guadalquivir. (Kilde: Pixabay)

===============

Svar til spørsmål #2:        Havnebyen Tarragona på nordøstkysten av Spania ble grunnlagt flere hundre år før vår tidsregning. Romerne utvidet byen, bygde blant annet en 35 km lang akvedukt og festningsverk mot erkefienden Kartago, men hva var romernes navn på Tarragona?

Svaralternativer:    1) Tarraho 2) Tarraco 3) Kesse

1) Tarraho:   Feil:      Navnet Tarraho kan ha opphav i en katalansk legende som vil ha det til at en egyptisk farao ved navn Taharqa eller Tirhaka gjorde et militært fremstøt på den iberiske halvøya en gang på 700-tallet f.Kr. og at Tarragona ble oppkalt etter ham. Fortellingen kan ha oppstått med grunnlag i den greske historikeren Strabon som beretter at en farao Taharqa dro til Herkules-søylene som er antikkens betegnelse på Gibraltar eller muligens også et større område av den iberiske halvøya. Riktignok ligger Tarragona 80 kilometer sørvest for Barcelona, altså på en ganske annen kant av landet enn Gibraltar. 

En alternativ fortelling vil ha det til at Tarraho som navn på Tarragona er enda eldre og mener navnet stammer fra Tubals eldste sønn, Tarraho. Tubal skal være identisk med sønnen til Bibelens Noah, han som bygget arken. Det er noe uklart hvilken forbindelse det skulle være mellom Noahs sønn og den spanske nordøstkysten.

2) Tarraco:   Korrekt:      Romerne kalte byen de erobret fra Kartago i 218 f.Kr., for Tarraco. Byen som ligger omtrent 80 km sørvest for Barcelona, hadde den gang som nå en utmerket havn, og romerne bygde blant annet et nettverk av akvedukter og forsvarsverk og ga byen status som koloni. Byens betydning for romerne understrekes av dens nokså imponerende fulle romerske navn: Colonia Iulia Urbs Triumphalis Tarraco. Den greske historikeren Strabon skriver i det første århundre f.Kr. at Tarraco kunne måle seg med Cartago Nova (dagens Cartagena) både i størrelse og rikdom. Byen preget til og med en egen valuta i sine velmaktsdager.

Tarragonas/Tarracos gamle bydel som ligger flott til på en høyde, er vel verdt et besøk. Tarragona som i våre dager har nærmere 140.000 innbyggere, kan blant annet by på erkebispepalass og katedral oppført på 1200-tallet samt interessante romerske ruiner og en hele 35 kilometer lang akvedukt. 

3) Kesse   Feil:      Navnet Kesse eller Kosse kan ha vært brukt om Tarragona i førromersk tid. I alle fall finner man en iberisk stamme med lignende navn i området, selv om ingen med sikkerhet har klart å fastslå hvem som grunnla den vakre havnebyen ved Middelhavet på nordøstkysten av Spania. Noen historikere holder en knapp på fønikerne som grunnleggere, de kalte byen Tarchon, som kan bety citadell eller festningsverk. Tarragonas gamleby ligger nydelig til på en høyde omtrent 90 meter over havoverflaten. Tarragonas ruiner fra tiden under romersk overherredømme, herunder et flott amfiteater, er oppført på UNESCOs verdensarvliste.

Bildet:   Tarragona sett fra havet. (Kilde: Pixabay)

===============

Svar til spørsmål #3:        Zaragoza, en moderne industriby med nesten tre-kvart million innbyggere, har en spennende historie som begynner lenge før vår tidsregning. Romerne kapret byen fra dens keltiberiske herskere allerede i det første århundre f.Kr. Hva kalte romerne byen Zaragoza?

Svaralternativer:    1) Salduie 2) Caesaraugusta 3) Zaragoza

1) Salduie   Feil:      Zaragoza ble grunnlagt av en keltiberisk stamme kalt Sedetani. Stammen befolket områder i det sentrale og sørlige Aragon, sør for Ebro og vest for elven Guadalope. Salduie er denne urbefolkningens navn på Zaragoza. Lite er kjent om keltiberisk språk, det døde ut med romernes overherredømme på den iberiske halvøya som varte i omtrent 600 år. Sedetani-stammen gjorde for øvrig felles sak med den legendariske kartagiske hærføreren Hannibal mot romerne. 

2) Caesaraugusta   Korrekt:      Romerne under sin første keiser, Augustus, anla sin by over den keltiberiske byen Salduie – slik seierherrer gjennom historien ofte har bygget sin by eller sin helligdom over den tapende parts. I første omgang kalte de byen Colonia Caesar Augusta, senere ble navnet endret eller sammentrukket om man vil, til Caesaraugusta. Romerne grunnla sin by i 14 f.Kr. og da som et sted for sine militære veteraner fra krigene i Cantabria, Asturias og León. Som påskjønnelse for sin innsats for Roma, fikk de tidligere soldatene mulighet til å skaffe seg et jordstykke i Caesaraugusta. Og det var mye god jord i området: Zaragoza er omgitt av et fruktbart landskap med betydelig og variert landbruksproduksjon frem til denne dag. I likhet med Tarragona, preget også Caesaraugusta sin egen mynt under romersk overherredømme. 

3) Zaragoza   Feil:      Dagens navn på byen har sitt opphav i den såkalte Reconquistaen, den flere hundreårige perioden som munnet ut i at kristne herskere overtok hele den iberiske halvøya og kastet ut muslimsk styre og ikke-kristne undersåtter. Kong Alfonso I. erobret byen i 1118 e.Kr. og gjorde dermed slutt på omtrent fire hundre år med muslimsk styre. Muslimene brukte forresten navnet SaraqustaIt på byen, det kan kanskje sies å ha en viss likhet med både romernes og dagens navn. Etter erobringen gjorde kong Alfonso slottet/festningen Aljafería, bygget i siste halvdel av 1000-tallet, til sitt nye hjem og erklærte byen ny hovedstad i sitt rike Aragon.

Bildet:   Zaragoza sett fra elven Ebro. (Kilde: Pixabay)

===============

Spørsmål #4:        Keltiberere, romere, visigoter og maurere er blant de som har satt sitt preg på Alcalá de Henares opp gjennom tidene. Hva kalte romerne byen som ligger omtrent 30 km fra Madrid på den spanske høysletta?

Svaralternativer:    1) Complutum 2) Alcalá la Vieja 3) Iplacea

1) Complutum   Korrekt:      Området rundt Alcalá de Henares har hatt bosetting lenge før romerne gjorde sitt inntog på den iberiske halvøya i det siste århundre f.Kr., men det var romerne som bygget byen som ligger på den spanske høysletta omtrent 30 kilometer nordøst for Madrid. Complutum var den eneste romerske byen i provinsen Madrid, men den vokste seg til gjengjeld både stor og betydningsfull: Med flere enn 10.000 innbyggere var den for storby å regne i samtiden, og den fikk etterhvert status som Municipium, dvs bystat under det romerske imperiet. Etter at visigotene (også kalt vestgoterne) overtok den iberiske halvøya da Romerriket kollapset, forfalt Complutum en lang periode. 

Du vet kanskje at Miguel de Cervantes, forfatteren av Don Quixote som ble utgitt tidlig på 1600-tallet, kommer fra Alcalá de Henares ? Det kan du lese mer om her: Spansk blant 100 historier som formet verden. 

2) Alcalá la Vieja   Feil:      Da de muslimske maurerne ankom byen i 711 e.Kr., etablerte de sitt sentrum på en høyde i nærheten av romernes bysentrum. Der bygde de et citadell eller al-qalʿa som det heter på arabisk. Gamlebyens moderne navn er til denne dag en blanding av arabisk og spansk: Alcalá la Vieja eller Gamle Alcalá. Erkebiskopen av Toledo Bernard de Sediracs militære styrker erobret byen fra maurerne på vegne av den kastiljanske tronen i 1118 e.Kr., og bynavnet under de kristne herskerne ble endret nærmest etter hva som dominerer landskapet: Festningen (Alcalá) og elven som byen ligger ved (Henares) ble til Alcalá de Henares.

3) Iplacea:   Feil:      Alcalá de Henares som ligger på den spanske høysletta omtrent midt i dagens Spania, har vært bebodd siden kobberalderen, dvs fra overgangen mellom stein- og bronsealderen. Lenge før romerne gjorde sitt inntog på den iberiske halvøya i det første århundre f.Kr. hadde en keltiberisk stamme etablert bosettingen Iplacea i nærheten av dagens Alcalá de Henares. Romerne fortrengte ikke bare keltiberiske herskere men også keltiberisk språk og la med innføringen av latin som fellesspråk, grunnlaget for moderne spansk.

Nå for tiden har Alcalá de Henares nærmere 200.000 innbyggere, omtrent 30.000 av dem er studenter. Byens universitet ble grunnlagt allerede i 1508. Byen ble utsatt for store ødeleggelser under den spanske borgerkrigen (1936-39), men Alcalá de Henares’ middelalderbydel og universitetsområde er oppført på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv og vel verd et besøk. 

Bildet:   Park i Alcalá de Henares. (Kilde: Pixabay)

===============

Hilsen Oliven & Poteter!