Nytt språk som voksen – du har flere fordeler enn du tror

Det er ingen spøk å føle seg “språkløs” i voksen alder. Verst er det kanskje når man kan såpass mye av det nye språket at man forstår en del av det som blir sagt – og likevel er ute av stand til å si noe fornuftig. Barn tilegner seg fremmedspråk misunnelsesverdig raskt, men forskerne forteller oss at hver aldersgruppe har sine fordeler når det gjelder å lære et nytt tungemål – du må bare vite å utnytte dem best mulig. En dose innsikt og litt mot, krydret med trivsel og kjørlighet kan gjøre underverker for godt voksne!

Voksne har sine sterke sider når det gjelder å lære språk – det gjelder å utnytte dem.

Her hos Oliven & Poteter holder vi på med spansklæring så godt vi kan. Det føles ikke alltid godt nok. Men om spansklæringen går sakte og butter imot iblant, prøver vi å minne oss selv på de mulighetene og fortrinnene vi voksne faktisk har når det gjelder å tilegne oss et nytt språk. En aldri så liten «pep talk» kan være på sin plass.

Gamle sirkushester danser best!

Siden 1960-årene har hjerneforskere bidratt til å endre vårt syn på læring i voksen alder. Det er bred enighet om at menneskehjernen er i stand til å lære hele livet. Forskerne kaller det nevroplastisitet: Koblingene mellom nerver og hjerneceller endres etter vår adferd og det miljøet og de opplevelsene vi utsetter oss for. Hjernen vår tilpasser seg kort sagt nye erfaringer og tilegner seg ny kunnskap i forbløffende grad.

De som har aller lettest for å lære nye språk, er de som snakker et eller flere fremmedspråk fra før. Hjernen kan ses som en muskel – og det gjelder å gi den utfordringer og trening. Men fortvil ikke om du tilhører dem som ikke lærte særlig med fremmedspråk i ung alder.

Professor i nevrologi Albert Costa ved Universitat Pompeu Fabra i Barcelona påpekte i et intervju med den britiske avisen The Guardian for noen år tilbake, betydningen av et voksent vokabular for hvor lett og ikke minst hvor godt man lærer et nytt språk. Saken er denne: Eldre mennesker har større ordforråd enn yngre og vil derfor ha lettere for å lære seg et mer nyansert og presist språk. Det har å gjøre med at en voksen hjerne har flere «knagger» å henge ord på – med stigende alder har man enkelt forklart, oftere tilsvarende ord på eget morsmål. En rekke studier, støtter Costas funn.

Med et godt utviklet ordforråd og forståelse for grammatikk har man flere “knagger” å henge et nytt språk på.

Voksne har også lettere for å sette seg inn i grammatikk enn barn og unge – og, om du er på jakt etter enda en dokumentert fordel: Voksne har bedre evne til å konsentrere seg over lengre perioder av gangen enn yngre mennesker.

Med alderen tar det riktignok noe mer tid å lære noe såpass komplekst som et helt nytt språk. En del av oss får litt bedre tid i hverdagen ettersom vi eldes, men uansett har det de seneste årene kommet en masse moderne læringsverktøy som nettopp er tidsbesparende: De gjør det raskere å finne informasjon og holder orden på hva du har lært og ting du må trene mer på.

Hjelpemidlene er ikke lenger begrenset til ordbøker på papir og en ofte nokså traurig grammatikkbok. Elektroniske ordbøker både offline og på Internett gir deg spanske gloser og oversettelser på sekunder, rett inn på smarttelefon, nettbrett eller pc. Kurs og øvelser kan du også ta med deg der du ferdes.

Det vanskeligste er gjerne å velge hjelpemidler med høy kvalitet som er interessante nok til at du holder det gående over tid. For du kan lykkes uansett alder. Du finner noen av Oliven & Poteters tips om gode og gratis verktøy for å lære spansk i disse artiklene: Få svar på dine spørsmål om spansk, le og lær;  Duolingo: Spansk på minutter?; Skreddersydd spansklæring når som helst, hvor som helst; Mi Vida Loca: Lær spansk med BBC.

Sats på dine sterke sider og trivsel

Det tar unektelig tid å lære språk godt nok til at man tør kaste seg ut i den spanske hverdagen. Men noen av oss er altfor tilbakeholdende og kanskje også en smule urealistiske. Å hekte seg opp i tonefall og manglende «innfødt aksent» er for eksempel et slag de aller fleste voksne er dømt til å tape.

Om du ikke klarer å kvitte deg med ditt eget morsmåls tonefall, skal du vite at ytterst få evner å snakke aksentfritt på et fremmedspråk de har lært seg noe særlig senere enn i 12-årsalderen. Og det uansett hvor flinke de er med ordforråd, setningsstruktur og grammatikk.

I dag har vi nye, tidsbesparende hjelpemidler som støtter voksnes læringsstil.

Det er antagelig like greit å begynne å tenke på egen aksent som «eksotisk» og en anledning til å slå av en prat om hvor man kommer fra og hvor godt man trives i Spania. For øvelse gjør mester – det man tilegner seg, om det er på nett, fra bøker eller hos en lærer, må praktiseres. Heldigvis er spanjoler flest hjelpsomme og sjenerøse når det gjelder uttale og språk, så ikke la deg stoppe av «dårlig aksent». Noe av det viktigste du kan gjøre for å bli flink i spansk er noe så enkelt som å oppmuntre deg selv til ikke å gi opp, prøve deg og bruke det du kan.

Og nå er vi inne på en av de aller viktigste momentene når det gjelder å tilegne seg språk: Motivasjon. Her har voksne som har tatt et eget valg om hvilket land de vil bo i, en nesten uslåelig drivkraft og fordel fremfor barn som sjelden får bestemme bosted selv. Er du motivert, kan du lære nesten hva som helst.

Vil du lære språk, er det en glimrende strategi å hygge deg mest mulig: Kos deg i Spania, bli kjent med og glad i landet, dets historie, litteratur, naboer og andre trivelige folk – da kommer nye ord og vendinger raskere. Det som øker trivselen, er faktisk bra for språklæring!  

Hilsen Oliven & Poteter!

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Spania og USAs månelanding

I juli er det 50 år siden Neil Armstrong som det første mennesket satte sin fot på månen. Han var som kjent amerikaner, men Spania og spanske vitenskapsfolk og eksperter leverte viktige bidrag til å gjøre Apollo 11 ekspedisjonen til en suksess. De mest berømte ordene fra menneskets utforskning av rommet til denne dag: «That’s one small step for (a) man, one giant leap for mankind» («Et lite steg for et menneske, et kjempesprang for menneskeheten») ble først mottatt i en liten landsby noen kilometer vest for Madrid før de ble kringkastet til resten av verden. Spansk romfartshistorie startet med en personlig forbindelse til en av romfartens ruvende skikkelser – en ungarer med forkjærlighet for Spania.

Spania samarbeidet med NASA om Apollo 11 som fikk de første menneskene på månen.

Den 20. juli 1969 satt folk verden over benket rundt tv- og radioapparater. De som fikk oppleve direktesendingene fra månen, glemmer ikke øyeblikket da Neil Armstrong og litt senere Buzz Aldrin som de første menneskene, satte sine ben på månens overflate. Landingen var en triumf for USAs romfartsprogram ledet av NASA, men amerikanerne hadde også hjelp utenfra, blant annet fra Australia og Spania.

Forberedelsene til månelandingen hadde pågått i en årrekke, og den kalde krigen der Sovjetunionen og USA var hovedmotstandere, var som kjent en betydningsfull drivkraft i kappløpet mot månen. Knivingen mellom de to erkefiendene gjorde det også viktig å få mest mulig oppmerksomhet om månelandingen. For å sikre uavbrutt kommunikasjon med Apollo 11 og kringkasting av den til seere og lyttere, hadde NASA etablert to bakkestasjoner utenfor USA: en i Australia og en i Fresnedillas de la Oliva, en heller anonym spansk landsby med drøye 1000 innbyggere ca. 50 kilometer vest for Madrid.

Sammen med NASAs egne fasiliteter dekket bakkestasjonene hele jordens overflate, de var plassert med omtrent 120 grader mellom hver stasjon. USA under president John F. Kennedy anså både Francos Spania og Australia som politisk stabile regimer for formålet. Begge land hadde i tillegg til gunstig beliggenhet den ekspertise som var nødvendig for å delta i programmet.

Månelanding i beste sendetid

Stasjonen i Fresnedillas de la Oliva var en del av Spanias romprogram under ledelse av Instituto Nacional de Técnica Aeroespacial (INTA) som ble startet allerede i 1942, ikke mange årene etter at general Franco hadde tatt makten i landet.

I 1969 var stasjonen bemannet med eksperter som hadde i oppgave å sikre kommunikasjon med Apollo 11, månelandingsfartøyet og de tre som var om bord. Spanjolene i kommandorommet denne dagen var de første som hørte at månelandingsfartøyet (kalt The Eagle) hadde nådd månens overflate, da Armstrong sa: «Ørnen har landet.»

Apollo 11s kommandomodul bragte alle de tre astronautene Neil Armstrong, Buzz Aldrin og Michael Collins trygt tilbake den 24. juli 1969.

Den spanske storavisen El Pais skrev for en tid tilbake om to av de som var på jobb for NASA i INTAs stasjon i Fresnedillas de la Oliva denne julidagen i 1969: José Manuel Grandela og Carlos González. De forteller blant annet om de tre amerikanske astronautenes reaksjon på NASAs beskjed om at de måtte ta en hvil før de gikk ut av månelandingsfartøyet fordi den historiske månelandingen skulle foregå i beste sendetid for amerikanske tv-seere.

Ifølge Carlos González, skal Neil Armstrong ha sagt: “Jeg har brukt år på å forberede meg på dette øyeblikket. Etter å ha reist 400.000 kilometer, har jeg landet på månen, ikke uten vansker, og nå ber du meg om å sove?” Artikkelen, som er på engelsk, kan du lese i sin helhet her: How Spaniards helped the US get to the Moon.

Så kan man lure på hvordan Spania allerede på 1960-tallet kunne stille med romfartsekspertise i verdensklasse.  

Spanske forbindelser og en ungarer i USA

Theodore von Karman var en superstjerne i det amerikanske romfartsmiljøet i en årrekke.  Han var født i Ungarn i 1881, utdannet ingeniør og fysiker, og hadde arbeidet ved ledende tyske universiteter allerede før første verdenskrig brøt ut. Han ble innkalt til det østerriksk-ungarske forsvaret under første verdenskrig der han blant annet designet et av verdens aller første helikoptre.

Allerede mot slutten av 1920-tallet hadde von Karmans arbeid vakt oppsikt også i USA, og i 1930 tok han imot en invitasjon til å bli sjef for Guggenheim Aeronautical Laboratory ved California Institute of Technology som skulle utvikle seg til en verdensledende forsknings- og utdanningsinstitusjon. Vitenskapsfolk utdannet her kan per dags dato skilte med intet mindre enn 73 Nobelpriser.  

Under 2. verdenskrig var Theodore von Karman med å grunnlegge NASAs Jet Propulsion Laboratory som skulle komme til å spille en nøkkelrolle i utviklingen av USAs romfartsprogram. Etter krigen ble han utnevnt til den første formannen for det amerikanske forsvarets vitenskapelige rådgivingskomite, og han hadde en rekke sentrale verv og oppgaver i forskningsmiljøer både i NATO og vestlige romfartsorganisasjoner. Han nøt også personlig internasjonal anerkjennelse for betydelige fremskritt innen aerodynamikk.

Bakkestasjonen i Robledo de Chavela er en del av Madrid Deep Space Communications Complex (MDSCC). (Courtesy NASA/JPL-Caltech)

Theodore von Karman var velutdannet, lynende intelligent og fremgangsrik. Han var også en mann med interesser langt utover eget fagfelt. Han var glad i poesi og annen litteratur og var viden kjent for sin avvæpnende væremåte. Han sies å ha hatt en fortelling eller en artig replikk på lur til enhver anledning og bidro til å dempe gemytter og løse fastlåste situasjoner.

Da amerikanske myndigheter presset von Karman og hans kolleger i romkappløpet med Sovjet, skal han i følge en amerikansk offiser som eskorterte ham til en topphemmelig konferanse, ha kommentert: «Alle vet at det tar en kvinne ni måneder å få et barn. Men dere amerikanere tror at hvis dere gjør ni kvinner gravide, så kan dere ha et barn i løpet av en måned.»

Hva har nå von Karman med spansk romfart å gjøre? Von Karman var en bereist mann og han elsket Spania. I California, der han bodde sammen med sin søster og mor, var hjemmet innredet i spansk stil og von Karman besøkte Spania en rekke ganger.

Som den anerkjente vitenskapsmannen han var, fikk han tilgang til statsledere og de fremste vitenskapsfolkene både i Spania og andre land. Han formidlet kontakt mellom spanske eksperter og vitenskapsfolk i mange land og fremholdt overfor spanske styresmakter verdien av å være med i tetsjiktet i romfartsrelaterte vitenskaper.

Von Karman var en person man lyttet til også i Francos Spania. I 1959-60 var det kontakt mellom NASA og spanske myndigheter. Amerikanerne hadde behov for lytte- og sporingsstasjoner utover egne grenser som kunne sikre kontinuerlig kommunikasjon med romfartøy. Australia og Spania ble valgt.

Det tok bare et år før en stasjon var operativ i Maspalomas, syd på Gran Canaria, men etter amerikanernes første romferder ble det besluttet å overføre stasjonen til vesle Fresnedillas de la Oliva. Årsaken var blant annet at man var bekymret for masseturismen som begynte å skyte fart på Kanariøyene på denne tiden. Turistene kunne komme til å utgjøre en sikkerhetsrisiko og forstyrre signaler.

Spanske eksperter bidro til amerikanske måneferder.

Se mer av spansk romfart

Selv om von Karman døde i 1963, omtrent seks år før to av Apollo 11s mannskap på tre satte sine føtter på månen, leverte han avgjørende bidrag til USAs og Spanias suksess på romfartsfeltet.

I Fresnedillas de Oliva begynte man å bygge et anlegg spesielt med tanke på bemannede romferder i 1965. To år etter stod det ferdig, tidsnok til å delta i Apollo-prosjektene fra nummer VII til XVII.

I 2010 åpnet et museum i Fresnedillas de la Oliva der besøkende kan lære mer om romferder som spanske eksperter har levert bidrag til. Museet har blant annet en modell av et landingsfartøy, romdrakter, fotavtrykk på månens overflate og mye annet. Du finner museets hjemmesider her: Museo Lunar.

Er du interessert i å lære mer om det spanske romfartsprogrammet, kan du fortsette et lite stykke vestover langs motorvei 521 fra Fresnedillas de la Oliva til den noe større landsbyen Robledo de Chavela. Der ligger bakkestasjonen Madrid Deep Space Communications Complex (MDSCC). MDSCC er en del av NASA og drives av Jet Propulsion Laboratory (JPL) som blant annet står bak kjøretøy til bruk på planeten Mars (Mars Rovers). Theodore von Karman var som nevnt over, en av grunnleggerne av JPL. Fasilitetene i Robledo utfører også oppdrag for den europeiske romfartsorganisasjonen ESA. Grupper kan se seg om på besøkssenteret ved MDSCC onsdager, torsdager og fredager, men inngangsbilletter må forhåndsbestilles. I helgene og ved spesielle arrangementer er det åpent for alle besøkende.

Vil du vite mer om det spanske romfartsprogrammet som har sitt hovedkontor i Torrejón de Ardoz nordøst for Madrid, kan du lese videre her: Instituto Nacional de Técnica Aeroespacial (INTA).

Og her kan du lese mer om Spanske luftfartsoppfinnelser.

Hilsen Oliven & Poteter!

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Quiz #3: Elver i Spania

Elver har vært avgjørende for oss mennesker fra de tidligste tider. De har gjort det mulig å bygge sivilisasjoner, men har også vært nyttige for dem som vil rive dem ned. Elver har gitt oss muligheter til å utforske nye og fjerntliggende områder og til å holde kontakten med kjente. Spania har en rekke vannveier som har spilt en sentral rolle i hvor og hvordan menneskene på den iberiske halvøya har levd og lever. Bli med Oliven & Poteter i en quiz, som samtidig er et aldri så lite elvecruise gjennom spansk geografi og historie.

Du finner utfyllende informasjon under hvert svaralternativ nedenfor. Det er ikke alltid bildene gir deg riktig ledetråd.

QUIZ START

Se mer utfyllende svar under kartet.

===============

Svar til spørsmål #1:        Hva heter Spanias lengste elv?

Svaralternativer:     1) Duero 2) Ebro 3) Tajo

1) Duero:   Feil:        Duero er en av de store og viktige elvene på den iberiske halvøya, men ikke Spanias lengste. Duero har sitt opphav i Castilla y Leónidet nordlige Spania og munner ut i den portugisiske havnebyen Porto. Navnet har røtter i gammelkeltisk, der «dur» betyr «vann». Keltiske stammer bebodde området rundt elven før romerne gjorde sitt inntog på den iberiske halvøya fra omtrent 200 år f.Kr. Også romerne verdsatte Duero, som de forresten kalte Durius, og de refererte til den som en guddom. Elven renner gjennom hele fem spanske provinser i Castilla og León med store befolkningssentre: Soria, Burgos, Valladolid, Zamora og Salamanca. På breddene av Duero har det lenge vært dyrket vindruer. I moderne tid er det bygget femten dammer langs elveløpet som regulerer vannføringen og benyttes til kraftproduksjon.

2) Ebro:   Korrekt      Río Ebro er med sine 910 kilometer ganske riktig Spanias lengste elv. På latin, det språket romerne bragte med seg, kalles Ebro enten Iberus eller Hiberus, men det var antagelig de gamle grekere som først ga navnet iberere til bronsealderens «spanjoler». Grekeren Herodot refererer på midten av det femte århundre f.Kr til iberere som en betegnelse på menneskene som på den tiden bodde mellom elvene Ebro og Huelva. Ibererne ble fortrengt fra halvøyas nordlige og sentrale deler da kelterne gjorde sitt inntog. Kelterne kom i «innvandringsbølger» mellom det 8. og 6. århundre f.Kr. På 200-tallet f.Kr. utgjorde Ebro frontlinjen mellom romerske styrker i nord og kartagere anført av den legendariske Hannibal – han med elefantene – i sør. (Du kan lese mer om Hannibal denne artikkelen: Landet alle vil ha).

Krig og stridigheter har det vært på breddene av Ebro en rekke ganger gjennom historien. Mellom juli og november 1938 var de åsted for det lengste og største slaget i den spanske borgerkrigen, Batalla del Ebro.

Ebro har sitt utspring i de kantabriske fjellene i det nordlige Spania og følger sørøstlig kurs mot utløpet nær Tortosa ved Middelhavet i provinsen Tarragona – omtrent midtveis mellom Barcelona og Valencia. Langs bredden av Ebro finnes flere av Spanias mest kjente vinmarker: La Rioja og Zaragoza er blant dem.

3) Tajo:   Feil:           Men svarte du Tajo eller Tagus som elven også kalles, er du slett ikke på villspor. Tajo er nemlig den lengste elven på den iberiske halvøya. Selv om størstedelen av den befinner seg i Spania (716 km og 47 km som grenseelv mellom Spania og Portugal), fortsetter den sitt løp i Portugal (276 km) og regnes derfor ikke som Spanias lengste elv. Tajo har sitt utspring i Aragons fjellandskap omtrent 150 kilometer inn fra kysten av Middelhavet. Den er hele 1.007 kilometer lang (altså lengre enn Ebro) og krysser grensen til Portugal før den renner ut i Atlanterhavet nær Lisboa. Nesten 11 millioner mennesker, både i Portugal og Spania, får drikkevannet sitt fra Tajo. Flere enn fem millioner av dem bor i Madrid og omegn. I tillegg har omtrent to millioner innbyggere i Alicante og Murcia i det sørøstlige Spania, sin vannforsyning fra Tajo.

Elven var viktig for kartagere og en rekke senere folkegrupper i området. Navnet på elven har keltisk opphav. I 220 f.Kr. ble en kartagisk hær angrepet av keltiske stammer da de forsøkte å krysse Tajo – noe utypisk ettersom de to gruppene gjennom historien oftere var allierte enn fiender. De to partene gjorde gjerne felles sak mot det fremrykkende Romerriket, som kom til å dominere regionen i lang tid.

Bildet:   Ebro er den største elven i det nord-østlige Spania og sikrer vann til frodige vinmarker, grønnsaker og frukttrær. Elven er også viktig for å transportere salt og mineraler fra fjellene til byer langs Ebro. Bildet er fra Miravet. (Kilde: Vane Monte, Pixabay)

===============

Svar til spørsmål #2:        Hva heter elven som renner gjennom Madrid?

Svaralternativer:    1) Jarama 2) Manzanares 3) Bidasoa

1) Jarama:   Feil:       Jarama er riktignok en elv i det sentrale Spania, men den passerer Madrid et stykke øst for hovedstaden. Under den spanske borgerkrigen var bredden av Jarama åsted for harde kamper. I 1937 krysset styrker fra de Franco-ledede nasjonalistene elven i et forsøk på å avskjære hovedveien mellom Madrid og republikanernes hovedsete i Valencia. Nasjonalistenes styrker, som også inkluderte beryktede marokkanske leiesoldater, ble konfrontert av soldater fra den republikanske siden, blant annet den 15. internasjonale brigade. Brigaden bestod i hovedsak av frivillige fra USA, Storbritannia og andre nasjoner, herunder de skandinaviske landene. De færreste av dem hadde noen militær opplæring. Republikanerne klarte mot alle odds å stanse Franco-styrkene nettopp ved Jarama, men slaget om Madrid utviklet seg til en stillingskrig som kostet 45.000 liv, om vi tar med tapstallene på begge sider av konflikten. Jarama er en sideelv til Spanias lengste elv, Tajo/Tagus.

2) Manzanares:   Korrekt:       Manzanares passerer helt riktig gjennom den spanske hovedstaden. Fra kilden i Sierra de Guadarrama munner Manzanares ut i Jarama-elven (se mer om Jarama i svaralternativ 1 over). I bykjernen har spanske myndigheter lagt elven i kanaler og dammer. For den som har lyst til å se Madrid fra Manzanares, er det flere steder mulig å ta seg frem med kano. Manzanares var en viktig forsvarslinje for republikanske styrker under den spanske borgerkrigen (1936-1939). Har du lyst til å se hvordan Manzaneres så ut på 1700- og 1800-tallet, så ta en titt på verk av den spanske maleren Francisco de Goya (1746-1828). En rekke av hans bilder viser motiver fra folkelivet langs Manzanares-elven, gjerne byens innbyggere kledd i folkedrakter på utflukter eller i dans.

3) Bidasoa:   Feil:       Bidasoa finner du nord i Spania, i landets baskiske områder og i Navarra. Elven krysser også inn på fransk landområde, og en strekning av den utgjør grenselinjen mellom Frankrike og Spania. I de delene av Bidasoa som ligger i Navarra, er det flotte fiskemuligheter: Med litt flaks kan du fange ørret, laks og en rekke andre fiskeslag, noen av dem spesielle for regionen. Det finnes imidlertid også store ferdselsårer som krysser Bidasoa, både motorveier og jernbane. Historikere og språkforskere har kommet frem til at navnet Bidasoa er en baskisk forenkling av det latinske “Via ad Oiassonem”, altså veien som under romernes tid på disse kanter forbandt den baskiske byen Pampaelo (i dag kjent som Pamplona) og den romerske byen Oiasso, også den i spansk Baskerland.

Bildet:   Elven Manzanares finner veien gjennom hovedstaden Madrid før den slår seg sammen med Jarama utenfor byen. (Kilde: LuisR, Pixabay)

===============

Svar til spørsmål #3:        Ved hvilken elv ligger byen som har Spanias eneste elvehavn?

Svaralternativer:    1) Miño 2) Esla 3) Guadalquivir

1) Miño:   Feil:      Miño er med sine 340 kilometer Galicias lengste elv, men har ingen kommersiell havneby ved sine bredder. I likhet med Duero krysser også Miño den spansk-portugisiske grensen før den renner ut i Atlanterhavet. Og som tilfellet er med markene på bredden av Duero, regnes også området rundt Miño med blant Spanias beste vinmarker. Regionen er spesielt kjent for sine hvitviner. Elven sørger for ferskvann til frodige vinmarker og annet jordbruk, men benyttes også til vannkraftproduksjon. Miño flyter gjennom fjellområder i Galicia og Cantabria, noen av de mest nedbørrike områdene i Spania. Galisiske folkelige fortellinger vil forresten ha det til at elven er hjem for hekser og en slags fiskemennesker som kan leve både i vann og på land.

2) Esla:   Feil:       Esla er en elv i det nordvestlige Spania, men det finnes ingen kommersielle havner langs den 275 kilometer lange vannveien. Romerne kalte elven, som for øvrig er den lengste sideelven til Duero, for Astura. Du drar kanskje kjensel på navnet Asturia og asturere, det er altså romernes betegnelser på landskap og folk rundt elven Esla som har overlevd til denne dag. På 1800-tallet bygget man en kanal, Canal del Esla, for å sikre pålitelig vannforsyning fra elven til lokalt jordbruk. I 1980-årene førte byggingen av en større dam med tilhørende kraftverk langs Esla, til at sju landsbyer ble lagt under vann.

3) Guadalquivir:  Korrekt:       Sevilla er Spanias eneste kommersielle havn som ligger ved en elv og ikke et hav. Elven Guadalquivir er med sine 657 kilometer Spanias nest lengste (vel og merke av de elvene som har hele sitt løp innenfor Spanias grenser). Guadalquivir har sitt utspring i fjellkjeden Cazorla i Jáen, sørøst i Spania, og munner ut i Atlanterhavet ved Cádiz-gulfen.

Elven har gjennom historien hatt ulike navn, for her har mange folkegrupper vært på ferde. Fønikerne ankret opp her og etablerte allerede i 1100 f.Kr. havnebyen Cadíz for handel i edle metaller med de lokale tartesserne. Romerne kalte elven Baetis da de i det andre århundre f.Kr. slo seg ned og bygget en viktig festningsby, Hispalis, i det som nå er Sevilla. De startet også skipsverft i byen. I dag kan skip ta seg frem på denne viktige ferdselsåren fra Cadíz-gulfen til Sevilla, men da romerne hadde kontrollen i området var det mulig å seile helt opp til Córdoba.

Vikingene var forresten også godt kjent på disse kanter, de visste jo å utnytte elver som transportårer. Elvens moderne navn Guadalquivir, kommer fra arabisk al-wādi al-kabīr, som på norsk skulle bli noe slikt som det store elveløpet. Muslimske herskere hadde kontrollen i området mellom 712 og 1248 e.Kr.  

Så viktig var Guadalquivir for sjøfart og handel at da spanjolene hadde tatt seg til det amerikanske kontinent helt på slutten av 1400-tallet, fikk byen Sevilla snart kongelig monopol på transatlantisk varehandel – til tross for at den slett ikke ligger ved Atlanterhavet. Sevilla vokste til et økonomisk kraftsenter, men Guadalquivir skulle også bli byens skjebne. Med tiden ble det vanskeligere å ta seg frem på elven for store handelsskip, Sevilla mistet sitt monopol til Cádiz og gikk inn i en økonomisk nedgangstid.

Bildet:   Guadalquivir har vært en viktig elv i spansk historie og ikke minst som base for eventyrere som utforsket både den nye og den gamle verden. Dette er den romersk bygde Triana-broen som krysser elven i Sevilla. (Kilde: Manuel Romero, Pixabay)

===============

Svar til spørsmål #4:        I 1982 opplevde Spania sin største flomkatastrofe. Hvilken spansk elv forårsaket oversvømmelsene?

Svaralternativer:    1) Júcar 2) Segre 3) Seguro

1) Júcar:   Korrekt:       Du har helt rett, i 1982 brast en demning og mer enn 16.000 kubikkmeter vann per sekund strømmet ut i elven Júcar som raskt gikk over sine bredder. Flere enn 30 mennesker mistet livet i katastrofen. Júcar er med sine 509 kilometer en av Spanias mest betydelige elver og flyter i sørøstlig retning fra sitt utspring øst i fjellkjeden Montes Universales i Aragon. Júcar renner gjennom flere byer og provinsene Cuenca, Albacete og Valencia før den munner ut i Middelhavet.

2) Segre:   Feil:       Elven Segre er en sideelv til Ebro (se over) og går gjennom tre land: Frankrike, Andorra og Spania. Både Antikkens grekere og romere kjente til Segre, de kalte den riktignok Sicoris. Romerne var de som for alvor fikk i gang olivendyrking på den iberiske halvøya, og da gjerne i tilknytning til landets mange elver. Oliven og olivenolje var høyt skattede varer i handelen rundt Middelhavet. Senere arabiske herskere visste å verdsette oliventrærne i områdene rundt Segre: De ga elven navnet Nahr az-Zaytún, som oversatt skulle bli Olivenelven. Segre renner rett gjennom byen Lleida og har forårsaket flere oversvømmelser der, den siste på 1970-tallet.

3) Segura:   Feil:       Segura er i spansk målestokk, en middels stor elv. Du finner den i det sørøstlige Spania. Den har sitt utspring i provinsen Jaén og renner gjennom en rekke kjente befolkningssentra som Calasperra, Murcia, Rojales og Oriuela før den renner ut i Middelhavet ved Guardamar del Segura i Alicante-provinsen, en havneby grunnlagt av fønikerne. Tar du en tur langs Segura, vil du som oftest bli møtt av det som for en nordboer er en nokså puslete elv. Tørke til tross, hvert sjette til niende år går Segura over sine bredder. Årsaken er voldsomme regnskyll, og flommen inntreffer alltid vår eller høst.

På 1990-tallet hadde jordbruk, urbanisering og industrivirksomhet (særlig hermetikkfabrikker) ført til at Segura var en av Europas mest forurensede elver. Lokalbefolkningen tok affære, og demonstrasjoner samlet titusenvis av mennesker. Det førte til at det ble utarbeidet en omfattende plan for opprydning som lokale myndigheter fulgte opp. Mellom 2001 og 2010 ble det blant annet bygget 100 vannrenseanlegg i området rundt Segura. Allerede i 2003, var vannkvaliteten blitt merkbart bedre, og fra 2010 regnes elven som på det nærmeste ren. Det har gitt resultater i form av dyreliv og fauna. Våtmarker er blitt tilholdssted for fugler. To av våtmarkene er beskyttet av Ramsar-konvensjonen som våtmarker av internasjonal betydning. De er spesielt viktige for trekkfugler på vei til og fra Afrika. I dag kan du finne både otere og ål i Segura – det er arter som er spesielt følsomme for vannforurensing.

Bildet:   Tajo (også kalt Tagus) er den lengste elven på den Iberiske halvøya, men ikke den lengste i Spania ettersom store deler ligger i Portugal. Den renner blant annet gjennom den gamle hovedstaden Toledo. (Kilde: gustavoboulhosa, Pixabay)

Hilsen Oliven & Poteter!

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Spanske kirsebær i blomst – vel verdt en utflukt

Japan er berømt for sine vakre kirsebærtrær. Det burde Spania også være. Gikk du glipp av årets mandelblomstring, kan du glede deg til kirsebærtrærne, mandelens slektning i rosefamilien, slår ut i fullt flor om kort tid. Kirsebær er ingen nykommer på disse kanter – det fortelles at romerske soldaters forkjærlighet for denne steinfrukten bidro til at den i dag er så utbredt på den iberiske halvøya. Oliven & Poteter tipser deg om utfluktsmål som kan by på både blomsterprakt og historie.

Blomstrende kirsebærtrær i Extremadura og Valle del Jerte er et flott syn fra andre halvdel av mars til og med de første par ukene i april. (Kilde: “Oficina de Turismo del Valle del Jerte”.  Du kan lese mer om de her: http://www.turismovalledeljerte.com/).

Det er ikke snø alt det hvite du ser i det bakkete landskapet på bildet over. Slik kan det se ut på bygda i Extramadura i det vestlige Spania i månedsskiftet mars/april. Cerezas som kirsebær heter på spansk, dyrkes mange steder i Spania. Landet er med en avling på drøye 118.000 tonn per år (2014), Europas neststørste leverandør av søtkirsebær, bare slått av Tyrkia – et land som jo for størstedelen ligger i Asia.

Kirsebærlandskap

Om du vil se «kirsebærlandskap» i full blomst, finnes det en rekke steder i Spania som er verdt et besøk. Du må riktignok et stykke innover i landet, bort fra de aller varmeste strøkene. Kirsebær vokser vilt og dyrkes mange steder på den nordlige halvkule, men for å trives og sette frukt, fordrer de en forholdsvis kjølig vinter og ikke altfor hete somre.  

Mennesket har kjent til kirsebær og spist fruktene i minst 6-7000 år. Etter hvert har man utviklet forskjellige sorter – lokalt og etter ulike kriterier. I Asia, særlig i Japan, har man for eksempel foredlet viltvoksende kirsebær først og fremst med tanke på at blomstene skal være vakre. De vanligste kirsebærtypene i Japan er dekorative, men setter ikke frukt i det hele tatt.

Den første skriftlige kilden som bekrefter at kirsebær ble dyrket rundt Middelhavet, har vi fra Antikkens Hellas: Grekeren Theofastrus omtaler den i sitt verk om plantehistorie skrevet omkring år 300 f.kr.  Antagelig hadde man allerede dyrket kirsebær i Lilleasia og Hellas i flere århundrer da Theofastrus skrev om steinfrukten. I det gamle Romerriket var i alle fall kirsebærtrær populære innslag i hager, og man fant dem påfallende ofte langs de mange veiene romerne bygde. Mer om det litt senere.

Valle del Jerte byr på mange fine naturopplevelser. (Kilde: “Oficina de Turismo del Valle del Jerte” Du kan lese mer om den naturskjønne dalen her: http://www.turismovalledeljerte.com/).

Kirsebær med de stores fotsoldater

I Spania finner du storstilt kirsebærdyrking blant annet i Jerte-dalen, sørvest for hovedstaden Madrid. På en annen kant av landet, byr Catalonia på en egen årlig kirsebær-fiesta. Den finner sted den andre søndagen i juni i byen Miravet. I 2019 faller kirsebærfesten på den 9. juni. (Les mer om den her: Cherry Festival – MIRAVET). På byens torg er det aktiviteter, med dans, kåring av beste kirsebærkake og mye mer. Lokale bønder viser ulike sorter kirsebær som gir besøkende et inntrykk av den store variasjonen i prunus-familien. For et kirsebær er ikke bare et kirsebær – det skal finnes flere hundre ulike sorter.

Sør i Spania er Alicante-regionen kjent for smakelige kirsebær. Herfra eksporterer lokale bønder cereza til kunder så langt borte som i Baltikum og Sør-Amerika. Du finner kirsebærdyrking i de nordlige delene av Alicante-provinsen og sør i provinsen Valencia – påfallende ofte i områder der de romerske legionene dro frem i sin tid. Romerne begynte som kjent å sette sitt preg på den iberiske halvøya fra ca. 200 år f.Kr.

Kirsebær inngikk i matrasjonene som soldatene i de romerske legioner fikk når de forflyttet seg i det etter hvert så store riket. Det fortelles at de skal ha sørget for å spre kirsebærtrær gjennom å spytte ut steiner langs ruten. Flere steder rundt Middelhavet blir det sagt at dersom man vil finne gamle romerske veier, skal man bare følge kirsebærtrærne.

Klosteret i Yuste der Carlos I også kjent som Karl V trakk seg tilbake etter at han abdiserte i 1556. (Kilde: Alexandre de Laborde, 1811, Voyage pittoresque et historique de l’Espagne, Wikipedia)

Smak på en kirsebærblomst

Cuacos de Yuste, en liten kommune med knappe 900 innbyggere i Extramadura i det vestlige Spania er ikke et sted man direkte snubler over. Det er best kjent for klosteret som Carlos den første av Spania, kalt Karl den femte lenger nord i Europa, trakk seg tilbake til og senere døde i. Den abdiserte kongen var utslitt etter å ha hersket i en konfliktfylt tid over verdens første rike som var så stort at solen aldri gikk ned over det. (Du kan lese mer om Carlos, barnebarn av Ferdinand og Isabella og sønn av Filip av Burgund og hans Johanna den vanvittige her: “Riket der solen aldri går ned”.)

Klosteret holder åpent for besøkende, men Yuste er også verdt en visitt dersom du er på jakt på naturopplevelser. (Du kan lese mer om klosteret, åpningstider o.l. her: “Monasterio de San Jerónimo de Yuste”.) Kirsebærblomstringen oppetter fjellsidene er et imponerende skue. I nærliggende Valle del Jerte, som for øvrig er kjent for økoturisme, opplyser Esperanza Izquierdo ved det lokale turistkontoret til Oliven & Poteter at årets kirsebærblomstring ventes å være på sitt aller beste fra og med de to siste ukene av mars og et stykke inn i april. Myndighetene har regnet seg frem til at Valle de Jertes nærmere 3.700 kirsebærdyrkere har mellom 1,5 og 2 millioner kirsebærtrær å vise frem til besøkende – det blir mye blomsterprakt på en gang.

Mellom 1,5 og 2 millioner kirsebærtrær vil snart stå i blomst i og rundt Valle del Jerte, men også i andre områder av Spania vil du kunne finne eventyrlig blomsterprakt. (Kilde: “Oficina de Turismo del Valle del Jerte”)

Skulle du ha anledning, er altså de aller nærmeste ukene den rette tiden til å dra på «kirsebærblomstringstur». Og husk at kirsebærblomster er spiselige. Du blir ikke akkurat mett av de sarte sakene, men de tar seg flott ut på toppen av iskrem, som kakepynt eller i salaten. Bare prøv!

Hilsen Oliven & Poteter!

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

En takk fra Oliven & Poteter

I løpet av den tiden vi har skrevet bloggen Oliven & Poteter, har vi hatt gleden av å bli kjent med en masse interessante, kunnskapsrike og kreative mennesker. Vi hadde lyst til å stoppe opp et øyeblikk og takke alle dere som leser artiklene vi skriver, gir oss spennende, konstruktive tilbakemeldinger og støtter oss gjennom å anbefale bloggen til venner og kjente!

Spania er et uendelig spennende og mangfoldig land, som vi bare blir mer glad i for hver dag som går!

Kultur, natur og historie er blant våre favorittemaer.

Siden oppstarten har Oliven & Poteter vokst og utviklet seg på mange vis.  Artiklene våre har dukket opp i flere sammenhenger, også utenfor bloggen. Leserne kommer ikke lenger bare fra Costa Blanca, men fra hele Spania og de nordiske landene, særlig Norge og Sverige. Men vi får også oppmerksomhet i Danmark. Blant annet vil en del av artiklene vi skriver, bli å finne på hjemmesidene til Scandinavians Abroad, en danskeid informasjons- og nyhetskilde for skandinaver i utlandet.

Responsen på bloggpostene har vært større enn vi noensinne hadde forestilt oss. Artikkelen om spanske jordbær sist uke har hatt mer enn 19.000 treff så langt. Per dags dato har vi totalt logget godt over 750.000 treff på artiklene våre. Vi velger temaer ut fra hva vi selv synes er morsomt, interessant eller viktig – det er gøy å se at stoffet engasjerer flere.

Mat, språk og bolig er andre temaer vi ofte tar opp.

Vi forsøker å gi både innblikk i og skråblikk på det spanske samfunnet – i nåtid og historisk. Og vi skal ikke legge skjul på at vi synes det er morsomt å bryte ned en fordom eller to på veien: Vi viser gjerne mangfoldet av og den enorme kreativiteten som finnes blant skandinaver med tilknytning til Spania og selvsagt i den spanske befolkningen.   

Vi håper du vil bli med oss videre når vi utforsker flere sider ved livet i Spania.

Takk for at du leser Oliven & Poteter!

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Spanske jordbær en verdenssuksess

Spanske jordbærdyrkere eksporterer svimlende 285.000 tonn jordbær årlig – det gjør Spania til verdens aller største jordbæreksportør. Hele 90 prosent av spanske jordbær dyrkes i Andalucia der nye dyrkingsmetoder og verdensledende landbruksekspertise har bidratt til å skape det som er blitt et internasjonalt jordbæreventyr. Jordbær smaker selvsagt godt slik de er, men passer også i mange søte og salte matretter. Prøv en jordbær-smoothie. Eller kanskje du tør forsøke deg på jordbær med spansk sherryeddik, en smakelig vri på den italienske klassikeren?

Jordbær og sjokolade, en klassisk kombinasjon.

For en nordboer er neppe noe bær nærmere forbundet med sol og sommer enn jordbær. Modne jordbær signaliserer selve starten på sommeren på nordlige breddegrader – de første bærene er modne rundt St. Hans. Sesongen i Skandinavia er kort og intens, på få uker er festen over. Her i Spania varer jordbærsesongen adskillig lenger og den utvides stadig. Akkurat nå er vi ved starten av høysesongen som begynner i februar og varer ut mai.

Huelva – Spanias og Europas jordbærdyrkere

Det er i det sørvestlige Spania at vi finner det aller meste av landets jordbærdyrking. Andalucia produserer som nevnt hele 90 prosent av avlingen, og av det tallet står provinsen Huelva alene for cirka 85 prosent. I Huelva benyttes et areal på totalt hele 7.000 hektar til jordbærdyrking. Slik blir det ikke uten at det satses i fellesskap.

I Andalucia som helhet finner vi flere store kooperativer av gårdbrukere som samarbeider både om dyrking, utvikling av nye plantesorter og dyrkingsmetoder samt eksport. Jordbærdyrking er storskalaproduksjon. Og det har gitt resultater på salgstallene: Spanias eksport har økt med omtrent 18 prosent årlig de siste årene inntil i fjor, da værforholdene ikke spilte på lag med jordbærbøndene. Det er ikke uten grunn at jordbær fra begynnelsen av 2000-tallet ble vanlig på norske 17.mai-bord. Flere og flere nordmenn feirer altså nasjonaldagen med et spansk innslag på menyen – og det nesten uansett hvor i verden de befinner seg.

Drivhusene i Huelva bugner av modne jordbær på denne tiden av året. Vil du lese mer om bærdyrking i Huelva kan du gå til AgrodiarioHuelva. (Sidene er på spansk.)

Det vil si, det aller meste av den spanske jordbæreksporten så langt har gått til land i Europa. De største importørene er Tyskland med cirka 107.000 tonn per år og Frankrike som kjøper omtrent 56.000 tonn spanske jordbær i året. Storbritannia, Italia, Portugal, Østerrike og Sveits kommer på de neste plassene, ifølge tall fra spanske eksportmyndigheter. Spanske jordbærdyrkere er imidlertid også i ferd med å skaffe seg innpass i mer fjerntliggende områder av verden. Både Asia og Russland skal være markeder man satser på fremover.

De store kooperativene er oppfinnsomme når det gjelder å maksimere jordbæravlingene. Et av de største kooperativene, Fresón de Palos, som består av flere enn 150 lokale Huelva-bønder går så langt at de aler opp småplanter nordpå der sommersesongen er relativt kjølig. Småplantene får vokse til i drivhus i Castilla-León hele sommeren for så å graves opp i oktober-november. Plantene vaskes og sendes deretter sørover til Huelva der de blir plantet på nytt og får nyte godt av en mild vinter og rikelig med vanning.

Fresa på bordet – prøv noe nytt

Jordbær heter som kjent fresa på spansk. Botanisk sett er de C-vitaminrike jordbærene «falske frukter». Det vi normalt sett tenker på som bær, er egentlig en oppsvulmet blomsterbunn med en masse små, harde frø som er de egentlige fruktene.

En jordbær-smoothie pyntet med krem og ferske bær er rask å tilberede og kan anbefales.

Markjordbær vokser vilt mange steder i Europa og er kjent fra riktig gammelt av som en medisinplante. Den ble blant annet brukt til behandling av depresjon i Middelalderen. Hagejordbær ble så vidt vi kjenner til først dyrket kommersielt i Bretagne i Frankrike fra midt på 1700-tallet.

Synes du spanske markeder og supermarkeder flommer over av jordbær på denne tiden av året, vet du nå at bare fem prosent av spanske jordbærbønders produksjon selges på det innenlandske markedet. Prisen er ikke avskrekkende, på supermarkedet i dag kostet en kilo under 3 euro.

Jordbær kan selvsagt nytes som de er, men du gjør klokt i å skylle av dem like før servering. De fleste av oss har nok sin favorittrett, enten det er jordbær med iskrem, jordbær med sjokoladetrekk, eller jordbær som innslag i fruktsalat. Men jordbær smaker faktisk også veldig godt i en grønn salat – prøv jordbær i stedet for tomater.

Her hos oss liker vi kjappe, sunne måltider som kan inntas med sugerør – aller helst i solveggen på terrassen. Prøv en jordbær-smoothie (oppskriften under er nok til tre glass):

Ha følgende i en blender eller et solid glass eller annen beholder du kan bruke stavmikser i: To skrelte, modne bananer, 6-7 spiseskjeer gresk eller annen yoghurt naturell, 4-5 store eller 8-10 mindre jordbær, 2-3 spiseskjeer helmelk, mandelmelk (eller annet alternativ til kumelk). Ha i sukker eller honning dersom du vil ha en enda søtere drikk. (Bananene gir mye søtsmak.) Gi det hele en omgang med stavmikser eller annet egnet kjøkkenredskap til du har en jevn, litt tykk drikk. Serveres med teskje eller sugerør.

Ferske jordbær finnes i mengder på utendørsmarkeder og supermarkeder nå i høysesongen.

Er du av de eventyrlystne på kjøkkenet kan vi anbefale en spansk vri på en italiensk klassiker. Italienerne spiser gjerne sine jordbær med eksklusiv balsamico-eddik. Den har ikke det minste med vanlig husholdningseddik å gjøre, bare så det er sagt. Den aller beste balsamico-eddiken er modnet i 100 år, men du får gode varianter som er lagret mellom tre og fire år. Spania har sin egen «luksuseddik», laget av sherry. Unn deg en god flaske sherryeddik. Den koster litt, men er en smaksopplevelse.

Slik tilbereder du jordbær med sherryeddik: Skjær en kvart kilo eller så ferske jordbær i tykke skiver eller båter. Bland bærene med ca. 75 g melis og et par spiseskjeer sherryeddik. (Mengden eddik vil variere noe med hvilket merke du bruker, så smak deg frem.) La det hele stå og trekke i minst 15 minutter, men helst et par timer i kjøleskap. Smaker nydelig med iskrem, til mandelkaker og mye mer.  

Hilsen Oliven & Poteter!

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Destreza: Den spanske elitens kampsport

Spanias gullalder etter oppdagelsen og koloniseringen av det amerikanske kontinent sent på 1400-tallet ble forholdsvis kort, men for de som fikk ta del i rikdommen, var det gode tider. Velstand ga muligheter til å forfølge interesser utover de som var forbundet med ren overlevelse. Det er i denne perioden den spesielle spanske versjonen av fekting, La Verdadera Destreza tar form. Destreza er et ektefødt barn av renessansen: En utøver skal ikke bare beherske våpenteknikk, men blant annet ha innsikt i filosofi, matematikk og moralske spørsmål. Om du er på Oliven & Poteters kanter av det sørlige Spania førstkommende helg, har du sjansen til å se oppvisninger i destreza helt gratis på Expo Torrevieja.

Kården er et ofte brukt våpen i destreza. Gjerne i kombinasjon med en kniv for mer effektivt angrep og forsvar.

Destreza må kunne sies å være en forfinet kampsport, der eleganse, raffinement og ikke rå brutalitet, er idealer. Utøvere må ha godt fotarbeid og holde hodet klart. Hver motstander beveger seg innenfor en tenkt sirkel.

Våpenet som oftest benyttes i destreza er kården, men ulike våpen kan brukes alene eller i kombinasjon. Både kniv og hellebard er kjent i destreza. Om du ikke på strak arm tar forskjellen på sverd og kårde, er du neppe alene. Kårder kan som sverd ha ulike dimensjoner avhengig av hvem som har smidd, hvilken tradisjon og epoke de tilhører osv. Generelt kan man likevel si at kården er smalere enn sverd og primært ment som et stikkvåpen. Sverdet er mer et huggvåpen, og effektivt til å gjøre ende på en motstander i kamp.

I renessansens Spania utstedte monarken forresten detaljerte regler for dimensjonene på kårder landets mange dyktige smeder produserte. Kårder var en del av en «herres» daglige klesdrakt. Det vitner navnet «espada ropera» om. Oversatt skulle det bety noe slikt som «draktsverd».

Det var riktignok ikke hvem som helst som bar slik klesdrakt til vanlig. De fattige i Spania, altså det store flertallet av befolkningen, hadde naturligvis ikke midler til å skaffe seg hverken kårde eller sverd. Før renessansen var sverdet nært forbundet med riddere, og de tilhørte stort sett adelen. Men med Spanias kolonisering og ekspansjon utover den iberiske halvøya, vokste det frem en velstående samfunnsklasse av handelsmenn som søkte status og anerkjennelse. For denne gruppen ble kården et «draktvåpen» som signaliserte sosial mobilitet: Her var folk som ville opp og frem.

Jerónimo Sánchez de Carranza (d. 1600) regnes som destrezaens far. Han skrev den første kjente boken om den spanske fektetradisjonen. Den omhandler ikke bare korrekt våpenbruk, men beskriver også hvordan en «gentleman» bør oppføre seg. Er du stø i spansk, kan du lese den her på det spanske nasjonalbibliotekets websider.
.

“Vulgær” eller “ekte”?“

Kården må kunne sies å ha vært et sivilt våpen. Den signaliserte tilhørighet til de øvre lag i samfunnet og kunne selvsagt benyttes til duell, der to «gentlemen» kunne avgjøre uoverensstemmelser. Utfallet av slike dueller var bare unntaksvis dødelig for partene.

Med tiden ble spansk fekting mer sofistikert. Det ble skrevet hele bøker som ga utøvere detaljert opplæring og instruksjoner i kampsporten. Forfatterne ga også avgjørende bidrag til å videreutvikle destreza slik at det etter hvert ble langt mer enn bare våpenføring.

Allerede på slutten av 1500-tallet skrev Jerónimo Sánchez de Carranza en bok der renessansens humanisme og vitenskapelige prinsipper blir gjort gjeldende for fekting. Carranza er den første personen vi kjenner til som introduserer tanken om at utøvere skal være både poeter og våpenføre menn.

Et skille mellom fekting i «vulgærformen» og den «sanne» eller «ekte» spanske fektetradisjonen oppstod temmelig raskt. For å ta del i den sanne destreza, La Verdadera Destreza, måtte man være en dannet herremann med kjennskap til blant annet antikkens filosofer, matematikk – spesielt geometri – vitenskap og moral.  De gode herrer skulle tilegne seg prinsipper og kunnskaper som var universelle og kunne overføres til alle typer våpen. Slikt tok naturligvis både tid og innsats.

Kjennskap til destreza spredte seg likevel til en rekke europeiske land, særlig til områder der Spania hadde politisk innflytelse – det spanske kongehuset hadde som kjent sørget for slikt en rekke steder. Det ble skrevet bøker om spansk fektestil og den «dannede utøver» i flere land. En av de mest kjente forfatterne er flamske Girard Thibault som utga sin bok allerede i 1630.

Expo Torrevieja byr på destreza-oppvisninger kommende helg med grupper fra Alicante og Cartagena.

De nokså unge gamle herrer

Selv om destreza ikke er like utbredt i dag som den var i Renessansens Europa, er sporten fortsatt svært populær på den iberiske halvøya. Mindre interesse utenfor Spanias grenser har utvilsomt noe å gjøre med at Spania tapte både territorier og innflytelse forholdsvis raskt. Dessuten ble de tidlige spanske forfatternes bøker om destreza aldri oversatt til andre språk. Oliven & Poteter har imidlertid snakket med en fremtredende utøver, britiske Rob Runacres. Rob er en kjent destreza-utøver, -instruktør og -dommer som må kunne sies å plassere seg godt innenfor tradisjonen: Han er historiker og holder for tiden på med en doktorgrad om fektekunsten og dens historie. Sammen med svenske Hans Jörnlind driver de to et nettforum for utøvere og andre med interesse for fekting i historisk perspektiv som de har gitt navnet: «Alte Herren».  

«Det er en spøk,» forklarer Rob. Og det har ikke bare med alder å gjøre. De gamle herrer i tyske fektesaler var utøvere med verdifull kunnskap og erfaring, men med en lei tendens til å klage over hvordan unge folk nå for tiden gjør ting. Hans og Rob har utnevnt seg selv til slike «eldre herrer». På forumet diskuterer utøverne ulike temaer som har med historiske fektetradisjoner, ikke bare destreza, å gjøre. Artikler, intervjuer og mer finner du her: Alte Herren. De to beskriver forresten fekting som en samtale mellom to løgnere: To motstandere som bruker alt de har av innsikt og ferdigheter til å overliste hverandre.  

Når han ikke reiser verden rundt for å dømme i fekteturneringer eller som utøver, er Rob Runacres å finne i Renaissance Sword Club i Surrey, England. Du finner mer om klubben her: The Renaissance Sword Club. De to mest sentrale destreza-skolene i våre dagers Spania er Asociación Espanola de Esgrima Antigua og Academia da Espada. Begge skoler har i følge Rob oppvisninger og turneringer der publikum har anledning til å være tilstede.

I dag finner vi som sagt i hovedsak destreza-utøvere i Spania. Men det hender denne unikt spanske kampsortformen dukker opp i ulike sammenhenger internasjonalt. Kanskje husker du innslag av fekting fra Zorro-filmen fra 1998 med Anthony Hopkins og spanske Antonio Banderas i hovedrollene?

Fektere med kårde og kniv i tradisjonelle klær. Illustrasjonen er fra en youtube-video ved navn Spanish Rapiers, Destreza & New Book from Rob Runacres.

Har du lyst til å se destreza, melder arrangørene av Expo Torrevija, at de har fått fatt i to fektegrupper, Las Salas de Armas Tercio Viejo de Alicante og Tercio de Levante Cartagena som skal vise frem kampstilen destreza på messen Expo Torrevieja førstkommende helg. Gruppene vil være tilstede fra klokken 10 til klokken 14 både lørdag den 9. og søndag den 10. mars Er du fotrapp og føler for en utfordring denne dagen, skal det ifølge arrangørene bli mulig å prøve seg på den edle kunst. Inngang til arrangementet er gratis.

Hilsen Oliven & Poteter!

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Spanskesyken: Spanias skyld?

Spanskesyken herjet som verst for temmelig nøyaktig 100 år siden. Det anslås at opptil 50 millioner mennesker verden over strøk med i influensaepidemien. Til sammenligning hadde første verdenskrig tatt livet av omtrent 17 millioner da den var over i 1918. Både krigen og influensaen rammet unge mennesker spesielt hardt. Navnet spanskesyken kan indikere at Spania på et eller annet vis hadde skylden for tragedien. Navnet er uforskyldt, men ikke uten grunn må vi kunne si. Krigføring, militær sensur og en syk spansk konge bidro alle til at en av verdens mest beryktede pandemier i ettertid har vært forbundet med Spania. Spanjolene legger forresten heller skylden på franskmennene.

Spanskesyken rammet mennesker over hele verden og tok livet av langt flere enn alle slagene i første verdenskrig.

Har du levd en stund, husker du kanskje foreldre eller besteforeldre som snakket om den fryktede spanskesyken. I løpet av de 18 månedene influensaepidemien herjet som verst, fra 1918 til 1919, anslår forskerne at omtrent en tredjedel av verdens befolkning ble rammet. Mange overlevde naturligvis, men pandemien fikk konsekvenser for befolkninger fra USA og Europa til Afrika og Asia. Ja, selv fra Grønland og forholdsvis isolerte øyer i Stillehavet ble det rapportert sykdomstilfeller og dødsfall.

Heller ikke Norge og resten av Skandinavia ble spart. Sykdommen var fryktet i alle samfunnslag og aldersgrupper. Legemidlene man hadde til rådighet var langt fra så gode som de helsevesenet rår over i dag, og det var slett ikke snakk om noen vaksine som kunne forhindre sykdomsutbrudd. Har du sett Edvard Munchs selvportretter etter at han hadde gjennomlevd spanskesyken, gir de en pekepinn på hvor hardt influensaen herjet kroppen.

Krig og influensa

Spanskesyken rammet høy og lav i samfunnet. Og sykdommen kunne komme brått på. Da den amerikanske presidenten Woodrow Wilson fikk spanskesyken midt under fredsforhandlingene i Versailles i 1919, skal legene hans ha mistenkt at han hadde blitt forgiftet fordi han ble dårlig så plutselig.

Utfallet av spanskesyken ble nesten alltid dødelig om pasientene pådro seg lungebetennelse. Lungene ble da fylt med blodig væske. Ingen behagelig måte å forlate denne verden på. Krig skulle komme til å spille en avgjørende rolle for spredningen av influensaviruset. Den 6. april 1917 erklærte USA Tyskland krig og gikk dermed inn i den væpnede konflikten som hadde pågått siden 1914. Amerikanske tropper i tusentall ble sendt med skip over Atlanterhavet til Europa. Men det foregikk ikke uten problemer eller konsekvenser.

Forholdene i skyttergravene var elendige og lå vel til rette for spredning av sykdommer.

Allerede i januar 1918 noterer en lege i Kansas at han har funnet influensatilfeller blant tropper som er klar for utskipning.  Det aller første tilfellet skal urovekkende nok ha vært kompaniets kokk, en viss Albert Gitchell. Det tok bare noen få dager fra kokken ble dårlig til militærlegene hadde journalført hele 522 sykdomstilfeller blant soldatene.

I august 1918 dukket det opp en alvorligere og mer dødbringende utgave av viruset – det er registrert på tre helt forskjellige steder i verden samtidig: I Brest i Frankrike, i Freetown i det vestafrikanske landet Sierra Leone og i byen Boston på østkysten av USA. Krigen bidro i høy grad til spredningen av viruset, blant annet gjennom troppeforflytninger og elendige hygieniske forhold i strid.

General Pershing, keiser Wilhelm II og Alfonso XIII

General Pershing som ledet de amerikanske styrkene på den europeiske vestfronten, pådro seg influensaen etter ankomst til Europa. Han frisknet til igjen, men epidemien ga ham en kjempeutfordring: Blant soldatene hans var det flere som døde av spanskesyken enn i kamp. Det ble registrert mer enn 16.000 tilfeller av influensa blant amerikanske tropper i Europa. Pershing måtte be om og fikk ekstra feltsykehus og 1.500 sykepleiere fra Statene på kort tid.

Hovedmotstanderen hans i den væpnede konflikten, den tyske keiser Wilhelm den 2. skal ha frydet seg over sykdommen som rammet amerikanerne så hardt. Men ingen vet hvilken vei vinden blåser. Det gikk ikke bedre enn at keiseren selv ble syk, og også tyske tropper begynte nokså snart å bukke under for spanskesyken.

Så kan man undre seg på hva i all verden Spania har med sykdomsutbruddet eller -forløpet å gjøre, ettersom sykdommen for all ettertid er blitt referert til som spanskesyken. Spania hadde erklært seg nøytral og var ikke en stridende part i første verdenskrig. Og så langt man visste i samtiden, var det amerikanske tropper som hadde bragt med seg den såkalte spanskesyken. Navnet «spanskesyken» har likevel alt med den pågående krigen å gjøre.

Militær sensur var årsaken til at epidemien fikk navnet spanskesyken. Nobelprisvinner Madame Curie drev mobile røntgenmaskiner i felten under første verdenskrig. Her informerer hun belgiske kong Albert. Bildet er fra boken “A war nurse’s diary: sketches from a Belgian field hospital” (1918). Vil du lese fra boken kan du gjøre det her.

Militær sensur og spansk presse

Tidlig på året 1918 var første verdenskrig inne i en avgjørende fase. Ingen av de krigførende partene ville innrømme hvor hardt influensapandemien hadde rammet dem. Slik informasjon var egnet til å undergrave egne soldaters moral og øke fiendens mot og seierstro.

Militær sensur la følgelig lokk på all informasjon om influensaepidemien. I Spania stilte det seg imidlertid annerledes. Landet ble rammet av viruset på lik linje med andre land i Europa, men spansk presse var ikke underlagt militær sensur som forbød journalister å skrive om influensautbruddet. Spania deltok jo ikke i stridighetene. Dessuten pådro den spanske regenten Alfonso den XIII seg influensa, selv om han overlevde. Det måtte selvsagt den spanske befolkningen få vite om. Spanske aviser var derfor de aller første i Europa til å omtale influensaen.

Da pressen i andre land etter hvert begynte å omtale influensaepidemien, refererte avisene over hele den vestlige verden til den som spanskesyken. Og det navnet har blitt stående.

Til denne dag har ikke medisinske forskere med sikkerhet slått fast hvilket område av verden spanskesyke-viruset først oppstod i. En del mener det kom fra Kina og spredte seg i Nord-Amerika med de cirka 95.000 kineserne som ble fraktet med tog over kontinentet for at de skulle fungere som hjelpemannskaper til amerikanske tropper. Men forskerne er sikre på at spanskesyken ikke oppstod i Spania.

I Spania kaller man spanskesyken franskesyken. Og det navnet kan vel sies å ha noe for seg: Det er sant at tropper stasjonert i Frankrike var blant de første i Europa som ble rammet av influensaen. En annen betegnelse som er mye brukt her i landet er «Soldado de Nápoles», som oversatt skulle bli noe slikt som «soldat fra Napoli». Det er ikke en mer logisk betegnelse på influensapandemien enn spanskesyken. Navnet kommer av en sang fra en populær spansk operette, og spanjolene på begynnelsen av 1900-tallet skal ha ment at influensaen spredte seg like raskt som en poplåt.

Vil du høre Soldado de Nápoles, kan du gjøre det her.

Hilsen Oliven & Poteter!

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Kirke og mat i Spania

Trodde du mandelmelk var en nymotens oppfinnelse – markedsført som erstatning for kumelk til dagens hippe vegetarianere og veganere? Har du lurt på hvorfor spanjolene spiser så mye bønner? Hvorfor er det så mange typer tørrfisk i salg på markeder og i supermarkeder? Og hvordan har det seg at en av årets mest løsslupne fester – som helt fra Middelalderen har vært forbundet med overspising, fyll og sex – har sitt opphav i spiseregler og -påbud fra den katolske kirken? Bli med Oliven & Poteter på en aldri så liten historisk rundtur i hvordan kirken har bidratt til å forme det spanske kjøkken.

Den katolske kirke kom tidlig med regler for hva og når folk kunne spise. (Fra Segovia)

Det er mangt som former hvordan vi mennesker spiser: Klima, jordsmonn og handel er blant dem, så klart. Men i Spania har kristendommen, mer spesifikt den katolske kirke også hatt avgjørende innvirkning på kosthold og mattradisjoner. Kirkens påbud må riktignok kunne sies å ha forholdsvis lite med Jesu lære slik den fremstilles i Bibelen, å gjøre.

En veksling mellom faste, fest og hverdag

I Det nye testamentet finnes det få føringer på mat og faste. Det fortelles for eksempel at Jesus tillater å spise all mat, også slik føde som i det Gamle testamentet er forbudt. Og selv om vi finner enkelte referanser til faste, forstått som perioder der man setter restriksjoner på inntak av mat og drikke, så er det lite å hente i form av egentlige spiseregler.


Konstantin den store regjerte fra 306 til 337 e.Kr.

Likevel tar det ikke lang tid fra den romerske keiseren Konstantin som regjerte fra 306 til 337 e.Kr, etablerer det vi i dag kjenner som den katolske kirke, til reguleringer av folks dagligliv kommer på plass. Allerede i det 4. og 5. århundre begynner kirken å lage bestemmelser for hva og når de troende kunne spise. Året deles inn i hverdager, høytider og fasteperioder.

De 40 dagene mellom Askeonsdag (som i 2019 faller på 6. mars) og påske samt adventstiden, hele 30 dager i forkant av julen, var årets to viktigste fasteperioder. Riktignok var søndagene unntatt fra faste.

I tillegg til de to lange periodene nevnt over, var også ukedagene onsdag og fredag avsatt til faste, enkelte steder la man forresten også til en tredje ukedag. Til sammen ble det to-tre fastedager per uke, året rundt. Og det stoppet ikke der. Fastedager var det også blant annet ved inngangen til hver av de fire årstidene. Det ble med andre ord temmelig mange fastedager å holde orden på i løpet av et år.

Det spises mye tørket fisk i Spania, og det er historiske grunner til det.

Fisk og bønner

Faste ble sett på som et viktig middel for å oppnå åndelig renselse. Heldigvis får en vel si, var den sjelden ensbetydende med totalt fravær av mat eller drikke.

Kirken bestemte i stedet at faste skulle bety at man ikke spiste kjøtt eller animalske produkter, slik som egg og melk. Dette er bakgrunnen for at katolikker gjerne har fisk på menyen på disse dagene, det er nemlig tillatt «fastemat».   

Som det har vært til alle tider, fikk like regler ulike utslag ettersom hvor man befant seg på samfunnsstigen. Majoriteten av Spanias befolkning var fattige landarbeidere og hadde uansett ikke råd til kjøtt særlig ofte. Om de kunne skaffe fisk, så var den som regel tørket. Det er ikke uten grunn at vi finner så mange tørkede fiskeprodukter her i landet. Bønner og brød var ellers typisk kost på fastedager blant Spanias lavere sosiale sjikt.

Eliten derimot unte seg både fersk fisk og annen sjømat på kirkebestemte fastedager. Og de hadde midler til å skaffe smakfulle og næringsrike alternativer til kjøtt og andre dyreprodukter. Vi vet for eksempel av nedtegnelser fra Middelalderen at kumelk ble erstattet med mandelmelk, temmelig kostbar drikke også den gangen. Og bare så det er nevnt: Både kaker og sjokolade var tillatt på fastedager – for de som hadde midler til å skaffe seg slikt.

Sjokolade var tillatt og de som hadde råd til slikt kunne ha trivelige dager også på årets mange fastedager.

Karneval og kjøtt

Skal man følge tradisjonen strengt, legges karnevalsfeiringen til dagen før Askeonsdag. I år blir det 5. mars. Denne dagen skal alt kjøtt, egg og melk i huset konsumeres før fasten trår i kraft. Om du har lurt på hva ordet karneval betyr, så vet du nå at det absolutt har med «carne», altså det spanske ordet for «kjøtt», å gjøre.

Med så mange regler som styrte dagliglivet, er det kanskje ikke å undres over at karnevalet tidlig ble en fest av de store i Spania. Grådighet og overspising var blant den katolske kirkens sju dødssynder, men akkurat det preget i liten grad den enormt populære folkelige karnevalsfeiringen.  

Karneval feires til denne dag over hele Spania, mange steder varer feiringen en hel uke. Det er en løssluppen fest, som likevel kan hevdes å ha blitt mindre vill siden Middelalderen.

I senmiddelalderen ble det gjerne arrangert rene slag mellom personer som skulle representere karneval og faste. Man holdt også «liksom» rettssaker og brylluper. Det skal ha gått hardt for seg til tider. Karneval var verden snudd opp-ned, en midlertidig opphevelse av alle vanlige regler.

Karneval ble forbundet med overdådighet på en rekke områder: Overdreven spising fikk følge av overdrevent inntak av alkohol, og både vold og løssluppen sex fulgte.  Den norske feiringen med fastelavnsris og boller blir tamme greier i sammenligning. Spansk karneval var og er ikke akkurat det man umiddelbart forbinder med religiøs høytid, men like fullt en fest som oppstod på grunnlag av kirkens påbud om faste.

En annen av Oliven & Poteters artikler om hvordan den katolske kirken har hatt innflytelse på spanske mattradisjoner finner du her: Spansk julebakst: En historie der smør, smult eller olivenolje ikke er ett fett.

Hilsen Oliven & Poteter!

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Få svar på dine spørsmål om spansk, le og lær

Hva gjør du når ordboka ikke riktig gir deg oversettelsen av et spansk uttrykk du har hørt eller lest?  Hvorfor ble du ikke forstått selv om du brukte din beste spansk? Det finnes flere gode hjelpemidler enn noensinne for den som vil gi seg i kast med å lære fremmedspråk.  Men enkelte ganger trenger vi et levende menneske som kjenner språk og kultur – både i Spania og Skandinavia. Oliven & Poteter har snakket med Daniella Sjöqvist Francia Arambarri som driver en facebookgruppe der du helt gratis kan ta opp nettopp slike spørsmål som nevnt over.

Høflighetsfraser er greit å kunne for å møte mennesker i hverdagen. (Kilde: «Lär dig spanska på et roligt sätt!»)

Ethvert språk er selvsagt mer enn ord. En av gledene ved å lære seg spansk – selv om det går sakte og kanskje aldri blir helt så bra som man skulle ønske – er at man gradvis forstår mer av den kulturen som omgir en.

Språk tar farge av historie, geografi, klima og mye annet. Tenk bare på ordtak og faste ord og vendinger. På vårt eget språk tar vi dem for gitt. Men hvordan ville du egentlig forklare for en nykommer til Norge hva det betyr å be om «å få sitte på med deg?» Og det kun utfra ordene setningen består av. Undertegnede har forsøkt, la oss bare si at det ikke ble forstått som en forespørsel om å få kjøre i samme bil.

Det samme fenomenet finner vi selvsagt også på spansk: Ord vi kjenner betydningen av hver for seg, settes sammen til meninger som langt fra virker fornuftige – basert på vår kanskje korrekte forståelse av enkeltelementene.

Det er i slike tilfeller vi trenger en «kulturguide» – og takket være Internett er det slike å få tak i hvor enn du måtte befinne deg i verden. Svensk-argentinske Daniella Sjöqvist Francia Arambarri står bak Facebokgruppen «Lär dig spanska på et roligt sätt!»

Daniella forteller at hun har studert og bodd i Spania og blant annet arbeidet på den spanske ambassaden i Stockholm før hun startet språkskolen hun nå driver i samme by. Facebookgruppen som ble opprettet i april 2018, er ment som en hjelp og inspirasjon til de av oss som har gitt oss i kast med spansken – uansett nivå.

Her kan du stille spørsmål om stort og smått av problemer du støter på i det spanske språk. Både nybegynnere og viderekomne er velkommen, og du behøver ikke ha noen tilknytning til Daniellas kursvirksomhet. Det eneste hun insisterer på er at du bidrar til å skape god stemning i gruppen slik at alle skal kunne føle at de får støtte og oppmuntring til å fortsette å lære mer spansk.

Ord for bestikk, glass og flaske er nyttig å kunne. (Kilde: «Lär dig spanska på et roligt sätt!»)

Prest og botemiddel, kapital og hovedstad

I Facebokgruppen «Lär dig spanska på et roligt sätt!» gir Daniella ofte praktiske tips om hvordan man best tilegner seg språk – eller hvordan man klarer seg med det lille man kan.

Du skal ikke ha tilbragt mye tid i Spania før du oppdager at spanjoler er ganske presise når det gjelder tidsuttrykk. (Selv om det ikke alltid gir seg utslag i at man faktisk møter til tiden eller kommer i gang med for eksempel et av de mange flotte opptogene til annonsert tid.)

Daniella trekker opp noen retningslinjer: Buenos días (God morgen) kan brukes mellom klokken 05.00 – 12.59. Deretter går man over til å hilse hverandre med Buenas tardes (God ettermiddag) mellom klokken 13.00 og 19.59. Buenas noches (God kveld eller god natt) høver det seg å si fra klokken 20 til 04.49. Men Daniella gir også et tips for de av oss som ikke helt holder styr på spansken eller døgnet: Bruk konsekvent «buenas». På den måten kan du i alle fall ikke beskyldes for å være uhøflig eller døgnvill.

På «Lär dig spanska på et roligt sätt!» tar Daniella og hennes hjelpere også opp vokabular eller temaer av allmenn interesse eller fenomener som kan skape forvirring for en stakkars språkstudent. For eksempel kan hun skrive om hvordan artikkelen (som den/det på norsk) helt kan endre betydningen av et substantiv. Se bare: Mens el cura betyr prest, har la cura betydningen botemiddel. El capital betyr kapitalen og har altså noe med penger å gjøre, mens la capital er hovedstaden. La frente refererer til de øvre regioner av hodet, nemlig pannen, mens el frente kan tyde på at det er brutt ut krig: det betyr nemlig fronten.

I Spania bruker man spørsmåls- og utropstegn både foran (opp/ned) og bak setningen. Litt uvant, men det gir i alle fall lite rom for misforståelser. (Kilde: «Lär dig spanska på et roligt sätt!»)

Langtidsjubilerende eller indisk kanin?

Tilbake til dette med hvordan historie former språk: Vet du hva det populære kjæledyret marsvin heter på spansk? Det kalles conejillo de indias, oversatt betyr det noe slikt som «liten kanin fra India». Men marsvinet har vitterlig sitt opphav i Sør-Amerika. Denne søte skapningen bærer fortsatt et navn som bygger på en misforståelse: Columbus var overbevist om at han i 1492 steg i land i India. Fra Sør-Amerika kunne spanjolene rapportere om det de mente var minikaniner som løp omkring i «India». Derav navnet som er beholdt til denne dag.

Kom ikke å si at det å lære språk er kjedelig! Et spansk favorittord er forresten jubilado (om menn) og jubilada (tilsvarende brukt om kvinner). Ordet kan oversettes med «en som feirer jubileum», altså en jubilerende, men betyr også pensjonist.

Hvem kan vel vente med å gi seg selv tittelen «langtidsjubilerende»? Et annet spansk ord for pensjonist er riktignok pensionista, men det er da så kjedelig i forhold at det ikke kan være mange grunner til å bruke det. Eller hva tenker du?

Du finner Daniella og hennes språkgruppe på Facebook her: https://www.facebook.com/groups/419333441826505/

Du kan lese flere artikler fra Oliven & Poteter om språk og språklæring her: “Duolingo: Spansk på minutter?”, “Spansk på oppadgående, mest i USA”, “Spania bra for hjernen”, “Vi er motsatt”, “Spansk du garantert aldri glemmer!” og “Mi Vida Loca: Lær spansk med BBC”.

Hilsen Oliven & Poteter!

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.