De er inspirert av mauriske baketradisjoner, men er siden brukt som middel til å avsløre ”skapmuslimer” og andre som i den katolske kirkens øyne ble ansett som tvilsomme konvertitter. Bli kjent med polvorónes – en av de mest populære spanske julekakene og deres historie, der inkvisisjonens menn spiller en sentral rolle. En oppskrift på disse småkakene som kan bli til sju slag om du vil, byr vi også på nå i førjulstiden.

Forskjellige spanske regioner har ulike julekaketradisjoner. Det kan du enkelt observere om du befinner deg på en spansk flyplass oppunder jul. Da vil du se spanjoler ankomme fra ulike deler av landet med flotte kakebokser som har høyst forskjellig utforming og innhold. Bare et par småkakesorter kan sies å ha nasjonal utbredelse – en av dem er polvorónes.

Navnet kommer av polvo som betyr pulver eller støv. Og som det indikerer, er polvorónes strødd med siktet melis eller kanel, noen ganger begge deler Det er delikate saker, de gylne småkakene går lett i stykker – det er en grunn til at de selges individuelt innpakket i papir. I velassorterte butikker kan du til og med kjøpe spesialpapir til innpakking av egenbakte polvorónes.

Det finnes en rekke varianter av delikatessen, men i grunnformen inneholder den bare fire ingredienser: mandler, hvetemel, sukker og fett. En vanlig variant, bruker i tillegg kanel, men du finner også polvorónes smaksatt med revet sitronskall, anisfrø, kakao, kokos, sesamfrø eller appelsinskall.

Behandlingen av melet og mandlene gir polvorónes deres karakteristiske smak, men mer om det litt senere. Mandler, sukker og kanel er alle varer som fant veien til Spania ved hjelp av de muslimske maurerne.

I dag er Spania en av verdens største produsenter av mandler, men mandeltreet kommer opprinnelig fra områder rundt det østlige Middelhavet, fra dagens Syria og Tyrkia og østover til områder som nå tilhører India og Pakistan. Maurerne sørget for at spanjolene fikk kjennskap til mandler og mandeldyrking. De introduserte også sukkerrør til den iberiske halvøya – en plante spanjolene senere skulle frakte med seg til ”den nye verden.” Kanel stammer fra Øst-Asia, men har vært kjent i Egypt og ellers i Nord-Afrika i minst 4000 år og var derfor en naturlig del av det mauriske kjøkken.

Maurerne i Spania bakte da også tidlig en type kaker som minner sterkt om dagens polvorónes. Men der den spanske varianten benytter smult, brukte maurerne melk og olivenolje.

En fet religiøs feide?

Reconquistaen er betegnelsen brukt om kristne herskeres nesten 800 år lange gjenerobring av den iberiske halvøya. I flere hundre år forut for gjenerobringen hadde store deler av det som i dag er Spania og Portugal, blitt styrt av maurerne. Deres innflytelse var særlig stor og langvarig sør på Iberia-halvøya. I en del spanske byer fantes det også betydelige jødiske befolkningsgrupper.

Reconquistaen blir regnet som fullført i 1492 da kong Ferdinand og dronning Isabella sørget for at den siste muslimske utposten, Granada, ble brakt under kristent styre. Allerede samme år, kom det såkalte Alhambra-dekretet som utviste alle jøder som ikke ville konvertere til kristendommen. Og det ble fulgt av en serie lignende forordninger som påla muslimer i Spania å konvertere. Mange valgte å forlate den iberiske halvøya, noen ble drept, men gruppen av mennesker som konverterte til kristendommen, de såkalte conversos, var også stor.

Sent på 1400-tallet var Spania en sammenslutning av små riker, med hver sin administrasjon. Kong Ferdinand så religion som et verktøy egnet til å få kontroll med og samle befolkningen. Han krevde at paven i Roma skulle opprette en inkvisisjon som kongen kunne bruke for å få bukt med både de som nektet å la seg døpe og de som hadde konvertert til kristendommen som et skalkeskjul.

Paven motsatte seg faktisk kongens krav om en spansk inkvisisjon, men Ferdinand insisterte og drev en intens lobbyvirksomhet overfor Roma. Blant annet truet han med at det ikke ville bli stilt soldater til rådighet for pavestolen dersom han ikke fikk gjennomslag for sitt krav. I 1478 ga paven endelig etter, og en egen spansk inkvisisjon så dagens lys.

Og inkvisisjonen kastet ikke bort tiden når det gjaldt å luke ut det man så på som femtekolonister. Mat var en ganske utspekulert, men enkel måte å avsløre vantro på. Og det er her den spanske grisen kommer inn i bildet, så pussig det enn høres ut.

For hverken jøder eller muslimer spiser som kjent svinekjøtt eller produkter laget av svin om de skal følge sin religions regler. Fra inkvisisjonen utgikk det derfor offisiell ordre til hele Spania om at de populære kakene polvorónes heretter kun skulle bakes med smult. Familier og individer som bakte kakene med olivenolje og melk eller smør, skulle ses på med største mistenksomhet og rapporteres til myndighetene. Slik ble polvorónes del av det som trygt må kunne kalles en kulturkamp.

Den spanske inkvisisjonen ble nedlagt i 1834. I dag kan du trygt velge hvilken versjon av polvorónes du vil bake eller spise. De kakene du kjøper i butikkene i Spania, inneholder oftest smult, men du finner dem også bakt med vegetabilsk fett. Foretrekker du smørsmaken, kan du erstatte smultet i oppskriften under med romtemperert smør.

Slik baker du polvorónes

Polvorónes er populære julekaker i hele Spania, men vi finner dem også i andre deler av verden der spanjolene har vært på ferde. Spanske oppdagelsesreisende og kolonister tok nemlig med seg kakene til Latin-Amerika og Filippinene. Under får du en oppskrift på tradisjonelle polvorónes som kan varieres etter smak og behag.

• 120 g mandelmel (eller finhakkede/malte mandler) ristes på svak varme i tørr stekepanne til lyst gyllenbrunt
• 250 g hvetemel ristes i tørr panne til det er lyst gyllent. Bruk svak varme. Melet klumper seg litt, det er slik det skal være.

(Det går alternativt an å riste hvetemel og mandelmel, hver for seg, i ovnen på ca. 120 grader i ca. 15 minutter, men pass på at fargen ikke blir for mørk.)

• 250 g smult (eller smør) ved romtemperatur piskes luftig sammen med
• 250 g sukker

Slik gjør du:

Sikt det ristede hvetemelet i smørblandingen sammen med 1 ts malt kanel. Bland i mandelmelet og rør til massen er jevn, men heller ikke mer.

Form deigen raskt til en pølse med en diameter på omtrent 5 cm. Pakk det hele inn i plastpose, og la deigen hvile minst 1 time i kjøleskap.

Når deigen er ordentlig kald og derfor fastere, skjærer du den i skiver omtrent 2 cm tykke (noen bruker tykkere skiver, andre tynnere – det blir en smakssak). Legg deigskivene på plate kledd med bakepapir og stek på 175 grader i ca. 15 minutter. Kakene skal være gyllengule og ikke brune.

La polvorónes bli helt kalde før du flytter dem fra bakeplaten over på rist. De er skjøre saker, som lett går i stykker.

Når de er kalde, sikter du melis eller en blanding av melis og kanel over. En liten tesil er praktisk til formålet. Pakk dem i polvorónes-papir eller vokspapir beregnet på mat. Legger du dem deretter i kakeboks, holder de seg lenge.

Om du vil variere smaken, kan du tilsette denne grunndeigen ulike tilleggsingredienser. Prøv en av disse: 2-3 ss kakao; 40 g kokos; det revne, gule skallet av en sitron; 1 ts vaniljesukker eller revet skall av en appelsin. En annen variant er å strø sesam- eller valmuefrø over kakene. Prøv deg frem.

Enten du kjøper ferdig bakte polvorónes eller lager dine egne, kan du by på tradisjonsbakst og en artig historie til julekaffen.

Hilsen Oliven & Poteter!

Kan denne artikkelen være av interesse for noen du kjenner? Del den med venner og kjente.

Når gradestokken beveger seg faretruende mot 40-tallet, er det kjølig og kjapp mat som gjelder her i huset. En tomatsalsa er rå mat tilberedt på få minutter. Med solmodne tomater som de du får her i Spania, blir dette en rett som smaker nydelig både til lunsj og middag. Tomater forbinder mange av oss med italiensk mat, men det var spanjolene som sørget for at vi europeere fikk smaken på denne frukten en gang på 1500-tallet.

På nahuatl, aztekernes språk, ble tomater kalt xitomatl. Det var nok et vrient ord å oppfatte for de spanske erobrerne som fant veien til Sør-Amerika etter Columbus’ første ferd i 1492. I alle fall fikk den smakfulle frukten navnet tomate på spansk. For tomaten er botanisk sett ingen grønnsak men en frukt, den har frø som heldigvis for oss som er glad i tomater, er svært lett å samle inn, frakte over lange avstander og så igjen på den andre siden av havet.

Utvalget av tomater er blitt noe større i nordiske supermarkeder de senere årene. Er du heldig, har du kanskje en tre-fire varianter å velge blant. Cherrytomatene ligner forresten i størrelse på de opprinnelige klinkekulestore villtomatene som vokser sør på det amerikanske kontinent, selv om smaken etter vår mening langt fra er like spennende. Smakstomater er jo en morsom «nykommer» i nordiske strøk – og butikkene er inne på noe her, for tomater høstet og pakket før de er modne er ikke rare smaksopplevelsen sammenlignet med tomater som har fått bli fullmodne i solvarmen.

Prøv deg frem på spanske utendørsmarkeder eller dyrk egne tomatplanter i solveggen. Tomatplanter er i gjestmilde strøk slik som det sørlige Spania, flerårige, du kan altså høste tomater fra samme plante i mer enn en sesong. I denne oppskriften kan du bruke hva du vil av tomatsorter, gjerne med ulike farger også – i tillegg til de røde, finner du gule, oransje, fiolette og spraglete tomater.

Server salsa med godt, nystekt brød, en god ost, lokale oliven og kanskje et aldri så lite glass vin og du har svalende sommermat på minutter uten å tenne hverken komfyr eller grill. Dette er ikke en oppskrift der det er om å gjøre å være nøyaktig, omtrentlige mål og mengder fungerer helt greit. Sats heller på god smak, spesielt på tomater og olivenolje.

Skjær 6-8 middelsstore tomater i terninger og legg dem i en glassbolle. 

Bland i: 

Et fedd fersk hvitløk, hakket. Bruk kniv. 

En liten gul eller rød løk, hakket.

2 spiseskjeer ferskpresset sitron- eller limesaft 

1-2 spiseskjeer god olivenolje

En god neve fersk, hakket koriander eller persille (den spanske bredbladede persillen er en god erstatning for koriander som mange elsker og noen simpelthen hater smaken av)

Havsalt etter smak. 

Liker du krydret mat, hakker du gjerne en fersk chilipepper fint og har den i blandingen også.

Bland alt og la gjerne salsaen stå litt før servering. Den holder seg forresten bra i kjøleskap et par dager om den mot formodning ikke blir satt til livs med det samme.

Nyt sommervarmen!

Hilsen Oliven & Poteter!

Det er allerede august-varmt hos Oliven & Poteter, og ennå noterer vi bare såvidt juli måned. Hetebølgen rammet som kjent store deler av Sentral- og Sør-Europa sist uke. I Frankrike noterte meteorologene rekordhøye 45,9 grader. Den spanske hovedstaden Madrid var heller ingen fornøyelse med dagtemperaturer på drøye 40 grader. Helsemyndighetene gir kjente råd: Hold deg i skyggen, få i deg nok drikke og ikke minst: ta det rolig i varmen. En kaldbrygget kaffe og en god bok inntatt i skyggen anbefales herfra. Med et par minutters innsats kan du lage minst like god kaldbrygget kaffe hjemme som den du får servert på en utmerket kafé. Og nei, koke- eller traktekaffe avkjølt i kjøleskap er langt fra «samme sak».

Vindstille og drøye 35 grader i skyggen – dagene føles i overkant varme her på Costa Blanca nå. «Kompensasjonen» kommer riktignok i form av nydelige, akkurat passe varme kvelder. 

I påvente av mer normale temperaturer, kan du gjøre livet mer behagelig og ikke minst smakelig for deg selv. Med minimal innsats lager du et kaffekonsentrat som står i kjøleskapet, klart til å bli deilig iskaffe, kaffe med iskrem eller annet godt – og det på et øyeblikk.

Her kommer den hardere brente, mørke spanske kaffen bedre til sin rett enn den lysbrente kaffen vi nordboere ofte er mer fortrolige med. Dette blir fyldig og smakelig kaffe uten den bitre smaken man får ved å avkjøle kaffe tilberedt med varmt vann. 

Du trenger: 

En kvart kilo filtermalt kaffe

En stor (ca. 1,5 liter) beholder med lokk, aller best er glass

9 dl vann (jo bedre vann, desto bedre smak på kaffen – det er ikke bare kvaliteten på kaffebønnene som bestemmer kvaliteten på det ferdige brygget. Mange sverger til godt flaskevann.)

Hell kaffen – hele kvartkiloen – i beholderen.

Fyll på med vannet og rør godt rundt.

Sett lokk på brygget og la det hele stå i kjøleskapet 18-24 timer.

Sil blandingen. Du kan helle den gjennom et kaffefilter eller et finmasket klede, til og med en sil eller sikt gjør jobben. Oppbevar deretter kaffekonsentratet i kjøleskapet til du skal bruke det. Med tett lokk burde «kruttet» holde seg i minst en uke.

Ved bruk sper du med vann og eller melk til ønsket styrke – husk at oppskriften gir et konsentrat og er i overkant sterke saker om du skulle komme til å drikke den «bar». Kumelk kan forresten godt erstattes med mandelmelk som er til salgs i mange spanske supermarkeder. 

Fyll et høyt glass med isbiter og hell kaffeuttrekket over, så har du en utmerket svart iskaffe. Sukker eller annen søtning tilsettes etter smak. Smaksatte siruper gjør at du kan variere kaffesmaken – bare prøv deg frem. Hasselnøtt-, sjokolade eller karamellsirup er blant favorittene hos oss.

Server gjerne kaffen i høye glass med sugerør. Vaniljeiskrem eller pisket krem i glasset er forresten heller ikke å forakte.

Så er det bare å sette seg til rette i skyggen – i en god stol og gjerne med en bok. Akkurat nå holder vi på med en historisk roman satt i Barcelona på 1300-tallet. Det kommer nok til å gå med litt iskaffe på lesingen av «Jordens Arvinger» av Ildefonso Falcones, for dette er en stor fortelling på godt over 900 sider. Men mer om det senere. 

I disse tidligere artiklene får du flere av Oliven & Poteters tips om hvordan du kan ha det bra når varmen er på sitt mest intense: Slukk tørsten med ”tea time”, Bedre enn vann: saltet vannmelon, Hvordan holde seg kald i varmen?, Perfekt for hete dager: Gazpacho på 1-2-3.

Hilsen Oliven & Poteter!

Har du prøvd ekte kastanjer nå i sesongen? Hvis ikke, har du fortsatt tid til å sikre deg denne delikatessen vi i den vestlige verden kan takke de gamle grekere og romere for. Spania er en av verdens største produsenter av ekte kastanje – som ikke må forveksles med hestekastanjen de av oss som vokste opp i Norden, gjerne brukte til å lage pinnedyr av. De siste årene har en uønsket innvandrer fra Kina truet den spanske kastanjehøsten. Spanske myndigheter jakter intenst på tiltak som kan hindre at områder av Spania som allerede opplever tøffe tider, skal miste en hel generasjon unge som ikke lenger kan livnære seg på bygda.

Du har sikkert sett dem i kurver eller åpne striesekker på utendørsmarkeder og i matbutikker her i Spania. Av utseende ligner de brune nøttene våre hjemlige kastanjer, men den ekte kastanjen (Castanea sativa) er spiss i den ene enden og ikke bare spiselig men en særdeles anvendelig delikatesse. Men mer om det senere.

På spansk heter de castaña, og skal du være sikker på at du får fersk, velsmakende vare skal du se etter blanke kastanjer uten tegn til rynking på det rødbrune skallet. Kastanjer har et relativt høyt vanninnhold og holder seg derfor ikke like lenge som andre nøtter. Dersom du ikke skal spise dem nokså snart, er det lurt å oppbevare dem i kjøleskapet.

Prisen på disse kanter av Spania ligger på beskjedne 3,50 til 4 euro per kilo dersom du kjøper kastanjene på utendørsmarkeder – ikke dårlig for en slik tradisjonsrik godsak. Kastanjer har en mild og god nøttesmak, konsistensen kan sammenlignes med potet.

En nøtt med historie

Kastanjer har fulgt oss mennesker i tusenvis av år. Det høye, vakre treets latinske navn, castanea sativa, er en indikasjon på at vi har en lang felles historie. Sativa er latin for ”dyrket”, og kastanjer fant veien til Spania fra Lilleasia med de gamle grekere og romere. På den iberiske halvøya har kastanjer antagelig vært dyrket i omtrent tre tusen år. Kastanjer ble raskt populære, for de er både næringsrike og velsmakende. Den forholdsvis nøytrale nøttesmaken gjør at kastanjer kan brukes til både søte og salte retter. I forhold til andre nøtter har kastanjer høyt innhold av komplekse karbohydrater, nødvendig for å gi menneskekroppen energi over tid. I tillegg er innholdet av kostfiber svært høyt, noe som skal hjelpe til med å redusere uheldig kolesterol, stabilisere blodsukkeret og holde mage og tarm i god form. Kastanjer byr også på en rekke ulike B-vitaminer. Det skal ikke så stort inntak av kastanjer til for at en betydelig del av dagsbehovet for folat, tiamin og riboflavin (også kalt B2) er dekket.

Kastanjer bidrar dessuten med mangan, som kan bidra til å redusere risiko for kreft og hjertesykdom. Forskning tyder også på at mangan spiller en rolle i å forsinke aldringsprosessen i mennesker. Kobber som er viktig for beinhelse, finnes også i betydelige mengder i disse verdifulle nøttene. Det er altså ikke uten grunn at mange helsebevisste kaster seg over kastanjer både i fersk og tørket form. Dette er mat som trygt kan gis plass i det sunneste moderne kosthold. Du fikk kanskje med deg at Gunhild Stordalens EAT-forskere anbefalte hele 50 gram nøtter per dag i et kosthold som skal være bra både for enkeltmennesker og kloden?

Kastanjer i fjellandskap

Gjennom historien kom kastanjer til å utgjøre en betydelig del av kostholdet rundt Middelhavet, spesielt i regioner der det var vanskelig å få ordentlig sving på korndyrking. Ikke minst gjaldt det i områder med mye fjell, der det har vært vanskelig å skaffe seg et levebrød. Og det er i slike områder det foregår storstilt kastanjedyrking også i dag.

Vi finner store områder med staselige kastanjetrær en rekke steder i Spania. Trærne kan bli opptil 35 meter høye med en krone på 10-15 meter i diameter. Sesongen for modne nøtter, som kan minne om små piggsvin eller kråkeboller før det ytre skallet er fjernet, varer fra oktober og ut januar. Men kastanjer selges også tørket, både hele og malt til pulver. Dessuten får du kjøpt hermetisk kastanjepuré som gjerne brukes til desserter og kakefyll.

Ifølge tall fra FNs matvareorganisasjon var Spania i 2016 med mer enn 16.000 tonn kastanjer, verdens sjuende største produsent av disse nøttene. Kastanjetrær vokser over store deler av Spania, men spesielt i kuperte landskap. Genaldalen som ligger i Rondafjellene i Andalucia er et senter for kommersiell dyrking av kastanjer. I denne naturskjønne dalen, som også er et naturreservat, har kastanjetrær gitt et avgjørende viktig bidrag til lokale bønders økonomi i generasjoner. I tillegg til å selge kastanjenøtter, gir trærne verdifullt virke. Kastanjetreet er høyt verdsatt blant annet som materiale til møbelproduksjon.

Kinesisk veps truer spansk bosetting

Men de siste årene har Genaldalen mistet en faretruende stor del av sine kastanjetrær. Gårdbrukerne som leverer kastanjer til innenlandske markeder og eksport, er fjellbønder som sjelden har nok dyrkbar mark til at de kan oppnå ordentlig inntekt fra den alene. Kastanjetrær bidrar i følge en reportasje fra den britiske kringkasteren BBC i slutten av desember i fjor, med årlige inntekter på rundt 10 millioner euro bare i Genaldalen. (https://www.bbc.com/news/science-environment-43377056)

Kastanjetrær kan bli mange hundre år gamle og har gitt en relativt forutsigbar inntekt for småbrukere i mange avsidesliggende områder av Spania. Nå trues trærne av en veps som har kommet som blindpassasjer fra verdens desidert største produsent av kastanjer, nemlig Kina.

Snyltevepsen angriper kastanjetrærne slik at de dør. Lokale bønder forteller at det er nesten umulig å oppdage angrep før treet er dødsdømt. Det skogkledde landskapet i Spania gir også inntekter fra korkeik, men inntektene fra dette treslaget kan ikke måle seg med det kastanjene bidrar med. Resultatet er at nye generasjoner spanske bønder ikke ser seg i stand til å fortsette forfedrenes finca’er. Inntektene er rett og slett for usikre, og ungdommen trekker inn til byene.

Spanske myndigheter har lenge lett etter muligheter for å bli kvitt inntrenger-vepsen, så langt uten å lykkes. Problemet er at den kinesiske vepsen ikke har naturlige fiender i Spania og derfor kan formere seg særdeles raskt. Det blir diskutert om man skal importere og sette ut vepsens fiende i den kinesiske naturen, men konsekvensene av en slik inngripen er vanskelig for ikke å si umulig, å ha kontroll på.

Hva gjør jeg med kastanjer?

Om du vil gjøre kreativ bruk av kastanjer, holder det å se til det franske kjøkken. Franske kokker bruker blant annet kastanjer i kakefyll, iskrem og desserter, men også som tilbehør til kjøttretter og i supper. Kastanjer passer like godt til søt som salt mat.

Om du vil prøve å tilberede ferske kastanjer fra markedet, kan du bruke to hovedmetoder: baking i ovn (eller over grill) eller koking i vann. Uansett må du ta deg bryet med å skjære et lite snitt i den butte enden av hver kastanje før varmebehandling, ellers blir det vanskelig å skolde kastanjene.

Ha kastanjene i en gryte med kokende vann og la de trekke cirka 10 minutter. Alternativt kan du riste dem i ovn 15-20 minutter på 200 grader. Sistnevnte alternativ gir best smak, etter vår mening.

Etter varmebehandling gjelder det å arbeide raskt: Bruk en liten skarp kniv og dra av det tykke ytre skallet mens kastanjene ennå er varme. Innenfor finnes et tynnere skall, det må også fjernes før kastanjene skal spises. (Det er en grunn til at du kan kjøpe kastanjer ferdig renset og til og med som puré…)

Kastanjene kan nå spises som de er. Prøv dem på frokostblandingen, hakk dem i yoghurten eller bruk dem som supersunn topping på salaten. Som strø på iskrem, smaker bakte kastanjer også fortreffelig. Bland malte kastanjer inn i pisket krem og server som tilbehør til eller fyll i kaker.

Ristede kastanjer anses som en delikatesse som serveres ved juletider i en rekke land. Kjøper du spanske kastanjer, er sjansene store for at du bidrar til at bønder her kan fortsette å drive små gårder som holder liv i den vakre spanske landsbygda.

Hilsen Oliven & Poteter!

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Kan denne artikkelen være av interesse for noen du kjenner? Del den med venner og kjente.

De er inspirert av mauriske baketradisjoner, men er siden brukt som middel til å avsløre ”skapmuslimer” og andre som i den katolske kirkens øyne ble ansett som tvilsomme konvertitter. Bli kjent med polvorónes – en av de mest populære spanske julekakene og deres historie, der inkvisisjonens menn spiller en sentral rolle. En oppskrift på disse småkakene som kan bli til sju slag om du vil, byr vi også på nå i førjulstiden.

Forskjellige spanske regioner har ulike julekaketradisjoner. Det kan du enkelt observere om du befinner deg på en spansk flyplass oppunder jul. Da vil du se spanjoler ankomme fra ulike deler av landet med flotte kakebokser som har høyst forskjellig utforming og innhold. Bare et par småkakesorter kan sies å ha nasjonal utbredelse – en av dem er polvorónes.

Navnet kommer av polvo som betyr pulver eller støv. Og som det indikerer, er polvorónes strødd med siktet melis eller kanel, noen ganger begge deler Det er delikate saker, de gylne småkakene går lett i stykker – det er en grunn til at de selges individuelt innpakket i papir. I velassorterte butikker kan du til og med kjøpe spesialpapir til innpakking av egenbakte polvorónes.

Det finnes en rekke varianter av delikatessen, men i grunnformen inneholder den bare fire ingredienser: mandler, hvetemel, sukker og fett. En vanlig variant, bruker i tillegg kanel, men du finner også polvorónes smaksatt med revet sitronskall, anisfrø, kakao, kokos, sesamfrø eller appelsinskall.

Behandlingen av melet og mandlene gir polvorónes deres karakteristiske smak, men mer om det litt senere. Mandler, sukker og kanel er alle varer som fant veien til Spania ved hjelp av de muslimske maurerne.

I dag er Spania en av verdens største produsenter av mandler, men mandeltreet kommer opprinnelig fra områder rundt det østlige Middelhavet, fra dagens Syria og Tyrkia og østover til områder som nå tilhører India og Pakistan. Maurerne sørget for at spanjolene fikk kjennskap til mandler og mandeldyrking. De introduserte også sukkerrør til den iberiske halvøya – en plante spanjolene senere skulle frakte med seg til ”den nye verden.” Kanel stammer fra Øst-Asia, men har vært kjent i Egypt og ellers i Nord-Afrika i minst 4000 år og var derfor en naturlig del av det mauriske kjøkken.

Maurerne i Spania bakte da også tidlig en type kaker som minner sterkt om dagens polvorónes. Men der den spanske varianten benytter smult, brukte maurerne melk og olivenolje.

En fet religiøs feide?

Reconquistaen er betegnelsen brukt om kristne herskeres nesten 800 år lange gjenerobring av den iberiske halvøya. I flere hundre år forut for gjenerobringen hadde store deler av det som i dag er Spania og Portugal, blitt styrt av maurerne. Deres innflytelse var særlig stor og langvarig sør på Iberia-halvøya. I en del spanske byer fantes det også betydelige jødiske befolkningsgrupper.

Reconquistaen blir regnet som fullført i 1492 da kong Ferdinand og dronning Isabella sørget for at den siste muslimske utposten, Granada, ble brakt under kristent styre. Allerede samme år, kom det såkalte Alhambra-dekretet som utviste alle jøder som ikke ville konvertere til kristendommen. Og det ble fulgt av en serie lignende forordninger som påla muslimer i Spania å konvertere. Mange valgte å forlate den iberiske halvøya, noen ble drept, men gruppen av mennesker som konverterte til kristendommen, de såkalte conversos, var også stor.

Sent på 1400-tallet var Spania en sammenslutning av små riker, med hver sin administrasjon. Kong Ferdinand så religion som et verktøy egnet til å få kontroll med og samle befolkningen. Han krevde at paven i Roma skulle opprette en inkvisisjon som kongen kunne bruke for å få bukt med både de som nektet å la seg døpe og de som hadde konvertert til kristendommen som et skalkeskjul.

Paven motsatte seg faktisk kongens krav om en spansk inkvisisjon, men Ferdinand insisterte og drev en intens lobbyvirksomhet overfor Roma. Blant annet truet han med at det ikke ville bli stilt soldater til rådighet for pavestolen dersom han ikke fikk gjennomslag for sitt krav. I 1478 ga paven endelig etter, og en egen spansk inkvisisjon så dagens lys.

Og inkvisisjonen kastet ikke bort tiden når det gjaldt å luke ut det man så på som femtekolonister. Mat var en ganske utspekulert, men enkel måte å avsløre vantro på. Og det er her den spanske grisen kommer inn i bildet, så pussig det enn høres ut.

For hverken jøder eller muslimer spiser som kjent svinekjøtt eller produkter laget av svin om de skal følge sin religions regler. Fra inkvisisjonen utgikk det derfor offisiell ordre til hele Spania om at de populære kakene polvorónes heretter kun skulle bakes med smult. Familier og individer som bakte kakene med olivenolje og melk eller smør, skulle ses på med største mistenksomhet og rapporteres til myndighetene. Slik ble polvorónes del av det som trygt må kunne kalles en kulturkamp.

Den spanske inkvisisjonen ble nedlagt i 1834. I dag kan du trygt velge hvilken versjon av polvorónes du vil bake eller spise. De kakene du kjøper i butikkene i Spania, inneholder oftest smult, men du finner dem også bakt med vegetabilsk fett. Foretrekker du smørsmaken, kan du erstatte smultet i oppskriften under med romtemperert smør.

Slik baker du polvorónes

Polvorónes er populære julekaker i hele Spania, men vi finner dem også i andre deler av verden der spanjolene har vært på ferde. Spanske oppdagelsesreisende og kolonister tok nemlig med seg kakene til Latin-Amerika og Filippinene. Under får du en oppskrift på tradisjonelle polvorónes som kan varieres etter smak og behag.

• 120 g mandelmel (eller finhakkede/malte mandler) ristes på svak varme i tørr stekepanne til lyst gyllenbrunt
• 250 g hvetemel ristes i tørr panne til det er lyst gyllent. Bruk svak varme. Melet klumper seg litt, det er slik det skal være.

(Det går alternativt an å riste hvetemel og mandelmel, hver for seg, i ovnen på ca. 120 grader i ca. 15 minutter, men pass på at fargen ikke blir for mørk.)

• 250 g smult (eller smør) ved romtemperatur piskes luftig sammen med
• 250 g sukker

Slik gjør du:

Sikt det ristede hvetemelet i smørblandingen sammen med 1 ts malt kanel. Bland i mandelmelet og rør til massen er jevn, men heller ikke mer.

Form deigen raskt til en pølse med en diameter på omtrent 5 cm. Pakk det hele inn i plastpose, og la deigen hvile minst 1 time i kjøleskap.

Når deigen er ordentlig kald og derfor fastere, skjærer du den i skiver omtrent 2 cm tykke (noen bruker tykkere skiver, andre tynnere – det blir en smakssak). Legg deigskivene på plate kledd med bakepapir og stek på 175 grader i ca. 15 minutter. Kakene skal være gyllengule og ikke brune.

La polvorónes bli helt kalde før du flytter dem fra bakeplaten over på rist. De er skjøre saker, som lett går i stykker.

Når de er kalde, sikter du melis eller en blanding av melis og kanel over. En liten tesil er praktisk til formålet. Pakk dem i polvorónes-papir eller vokspapir beregnet på mat. Legger du dem deretter i kakeboks, holder de seg lenge.

Om du vil variere smaken, kan du tilsette denne grunndeigen ulike tilleggsingredienser. Prøv en av disse: 2-3 ss kakao; 40 g kokos; det revne, gule skallet av en sitron; 1 ts vaniljesukker eller revet skall av en appelsin. En annen variant er å strø sesam- eller valmuefrø over kakene. Prøv deg frem.

Enten du kjøper ferdig bakte polvorónes eller lager dine egne, kan du by på tradisjonsbakst og en artig historie til julekaffen.

 

Hilsen Oliven & Poteter!

 

Noe av det beste med livet her sør i Spania er at det er så enkelt å spise godt og sunt uten å bruke all verdens tid på matlaging. Markeder og butikker bugner av solmoden frukt og smakfulle grønnsaker året rundt. Vi har så vidt rundet hjørnet til september måned, men sommervarmen fortsetter nok en stund ennå. Noen ganger er appetitten litt påvirket av varmen, dessuten frister det ikke å tilbringe lang tid ved komfyren: Skal du ha deg et velsmakende lite måltid som selv en ernæringsekspert må elske, så prøv en smoothie. Den er ferdig på fem minutter. Akkurat nå er fersk fiken, aprikos, fersken og melon på topp. Vi gir deg oppskrift på en deilig smoothie som du har ferdig på fem minutter og som du kan variere i det uendelige.

En smoothie kan være så mangt, det er kommet en rekke varianter av denne tykke, deilige fruktdrikken i butikkene de siste årene. Her i huset holder vi på at den aller beste (og sunneste) smoothien lager du selv. Og det er kjapt gjort – du rekker ikke en sving på supermarkedet før den hjemmelagde smoothien er ferdig – uansett hvor nær butikken du måtte bo. Du kan gjerne slumpe – å lage god smoothie er ingen eksakt vitenskap.

Til tre forholdsvis små glass smoothie (eller to store, så klart) trenger du:

• 2 godt modne bananer (bruk gjerne de som har blitt liggende litt lenge i fruktfatet og har fått små brune flekker, nesten som fregner.)
• 6-8 ss yoghurt (gresk yoghurt smaker godt, men du kan bruke vanlig yoghurt, kefir eller annet surmelksprodukt, etter hva du selv foretrekker)
• 2-3 ss melk (du kan fint erstatte kumelk med mandeldrikk, rismelk eller lignende. Det samme gjelder forresten yoghurt/surmelk over.)
• 2 typer bær eller frukt, samlet vekt mellom 100-200 gram, det blir omtrent en kopp

Om du er glad i søtt, kan du også ha i litt sukker, honning eller lønnesirup. Dadler blir også deilig og søtt i smoothie.

Bananer og frukt kuttes i grove biter og has sammen med de andre ingrediensene i blender eller en beholder du kan bruke stavmikser i. Kjør på til du har en nokså jevn masse, et par minutter skulle holde. Vil du ha den litt tynnere, setter du til mer melk, tykkere smoothie får du ved å sette den i kjøleskapet en halv times tid før du inntar drikken.

På denne tiden av året, kan vi anbefale fersk fiken i smoothie, det blir nydelig og friskt. (Du kan lese mer om fersk fiken her: Fiken: perfekt på augustbordet.) Fersken, aprikos og melon er også herlig nå i august og september. Granateple gir også en smakelig smoothie, synes vi.

Smoothien har det meste av det du trenger i et sunt lite måltid. Er du opptatt av å øke innholdet av protein og andre godsaker, er det kjempegodt å ha i mandler eller nøtter før du finmoser det hele. Ekspertene mener vi bør få i oss litt mandler eller nøtter hver dag, og det er ikke vanskelig å få tak i lokaldyrkede mandler i Spania. Vil du gjøre smoothien enda mer ”spansk” kan du forresten bruke chufa-melk i stedet for vanlig kumelk. (Se vår artikkel om chufa her: Chufa: Historisk supermat fra Valencia.)

Vi varierer smoothien etter årstiden og hva vi liker best – bare forholdet mellom ingrediensene er omtrent som i oppskriften over, går det bra.

”Fem om dagen” anbefaler ernæringsmyndighetene. Å få i seg fem typer grønnsaker eller frukt hver dag, er ikke så vanskelig om man tar en smoothie som mellommåltid eller dessert.

Har du en smoothie-favoritt?

 

Hilsen Oliven & Poteter!

 

Da har vi rundet hjørnet til august, og de virkelig varme dagene er kommet for å bli en stund her i Sør-Spania. Denne uken har meteorologene varslet en kraftig hetebølge med temperaturer opp til 50 grader i skyggen. Hvordan håndterer man best varmen på kjøkkenfronten? Hos Oliven & Poteter lytter vi til kjentfolk. Tomatsuppen gazpacho serveres iskald og er en spesialitet fra Andalusia, et av områdene der varmen skal bli aller mest intens de nærmeste dagene. Les hvordan du lager denne ultimate spanske sommerrettten med et absolutt minimum av innsats og uten å gå i nærheten av en komfyr. Uansett hvor flink du ellers måtte være på kjøkkenet: Denne supersunne delikatessen, får du til – og det på få minutter! Et glutenfritt alternativ, som kanskje er enda bedre enn originalen, får du også i dagens artikkel.

Tradisjonelt ble ingrediensene til den berømte suppen malt i morter – en imponerende innsats i tropevarmen som herjer for tiden. Men med moderne hjelpemidler som de fleste av oss har på kjøkkenet, tar det ikke mer enn et kvarters tid fra du kommer inn av døren fra butikken til du kan sette suppen til kjøling. Da er den klar til servering når som helst matlysten eller gjestene skulle melde seg.

Av redskap kan du bruke en food processor/kjøkkenmaskin, stavmikser eller blender – med andre ord et eller annet redskap som finmoser ingrediensene du legger i. Ellers trenger du fjel og kniv og en eller annen beholder stor nok til å romme suppen mens den står til avkjøling.

Som med mange tradisjonelle oppskrifter, er det kvaliteten på ingrediensene som ”gjør” retten. Bruk den beste olivenoljen du har i huset, og riv i en riktig god spansk sherryeddik (den er verd prisen du betaler). Disse to ingrediensene er avgjørende for smaken på den ferdige gazpacho’en. Det skal ikke spares på oljen i denne sammenheng – olivenoljen er eneste fett i oppskriften og bidrar til den gode metthetsfølelsen du faktisk får av en suppe som nesten bare inneholder grønnsaker.

Oppskriften under burde gi nok suppe til fire personer, litt avhengig av hvor sulten man er i varmen.
Del følgende ingredienser i grove biter:

ca. 1 kilo solmodne tomater (de kan gjerne helle mot overmodne)

½ rød og ½ grønn paprika (fjern frø og fibrene de sitter på)

½ -1 agurk (salatagurk som er vanlige i Spania og omtrent halvparten så store som nordiske slangeagurker)

2 skiver dag-gammelt brød

Legg alt i food processor, blender eller en beholder du kan bruke stavmikser i og tilsett direkte i samme beholder, følgende ingredienser:

1-2 fedd hvitløk

1 dl extra virgin olivenolje, god kvalitet på oljen er avgjørende for resultatet

1 dl spansk sherryeddik (synes du det er mye, så smak deg frem, men suppen tåler en hel del god eddik)

Kjør alt sammen til en jevn masse. Smak til med salt. Hell suppen over i en beholder som passer i kjøleskapet, og la den avkjøles fra en til 12 timer. Smakene blander seg i kjøleskapet, så suppen trenger å stå kaldt minst en time.

Oppbevarer du den særlig mye lenger enn over 12 timer, surner gazpacho’en og mister sin fine smak.

Suppen serveres kjøleskapskald, gjerne med litt pynt av ternet agurk, tomat eller paprika og litt olivenolje. Ferskt brød smaker godt til. Ekstra eksklusivt er det om suppen siles gjennom sikt eller lignende før servering, men det er langt fra nødvendig for en god matopplevelse.

I stedet for brød:

Vil du begrense inntaket av gluten og brødvarer, kan du male en neve mandler fint og bruke det til å tykne suppen i stedet for dag-gammelt brød.

På under et kvarters tilberedelsestid har du en rett både familie og naboer er glad for å bli invitert på og som svaler når temperaturen ute stiger over det som behagelig er.

Hilsen Oliven & Poteter!

 

 

Både hos Oliven og Poteter er det varmt om dagen – og varmere skal det visstnok bli. Åtte glass vann påstås det at man bør drikke hver dag for å holde seg i form. Vann er riktignok utmerket for ”sommerkroppen”, men vann uten tilsetninger kan bli litt kjedelig i lengden og er verken den mest effektive eller smakeligste måten du kan tilføre kroppen væske på nå i sommervarmen. Har du prøvd vannmelon med salt- eller krydderdryss? Det kan måle seg med de mest avanserte hydreringsdrikkene på flaske. Og har du ikke forsøkt det før, så vil smaken kanskje overraske.

Det bugner av vannmelon på markeder og i butikker for tiden. Billig er frukten også, godt under en euro per kilo. Den røde varianten er den vanligste, men hvit og gul vannmelon er ikke nymotens de heller. Vannmelon uten frø derimot har bare vært på markedet siden 1990-årene. Skjønt helt uten frø er de nå ikke, frøene er bare små og underutviklede og de fleste av oss svelger dem unna uten problemer.

Vannmelonen trives i tropiske og subtropiske strøk, den trenger temperaturer på over 25 grader over lange perioder for å utvikle seg fullt ut. Det sydspanske klimaet er med andre ord perfekt for å dyrke vannmelon, det skjønte maurerne ganske raskt etter at de hadde inntatt det spanske fastlandet. Det er dokumentert at vannmelon ble dyrket i Cordoba så tidlig som i 961 e.kr. og i Sevilla noe senere i 1158. Fra Spania spredte vannmelondyrking seg sakte men sikkert i Europa, så langt nord det var mulig å få noenlunde moden frukt.

Vannmelonen stammer fra Nord-Afrika, og vi vet at den ble dyrket i det fruktbare beltet rundt Nilen allerede i det andre årtusen f.Kr. for arkeologene har funnet frø i utgravinger fra det 12. dynasti og i graven til den kanskje mest berømte av alle faraoer, Tutankhamon.

Melonen ble tidlig populær langt utover det afrikanske kontinent, allerede i det 7. århundre e.Kr. vet vi at den ble dyrket i India, og fra det 10. århundre stiftet kineserne bekjentskap med vannmelonen. Kina er forresten vår tids største vannmelonprodusent, men her i Spania er det selvsagt ingen grunn til å gå over bekken etter vannmelon. Spania er riktignok ikke blant verdens aller største produsenter, men landet står ifølge tall fra FNs matvareorganisasjon FAO, for omtrent 25 prosent av verdens eksport og er dermed det enkeltlandet som eksporterer mest vannmelon.

Planten er ikke noe å prøve seg på å dyrke selv med mindre du har rikelig med plass i hagen. Stengelen kan bli opptil tre meter lang. Vekten på fruktene varierer sterkt, fra beskjedne 2,5 kilo til ganske upraktiske størrelser for de fleste husholdninger: Vannmeloner med en vekt på opptil 100 kilo er ikke ukjent.

Søtt og salt i skjønn forening
Vannmelon inneholder ca. 92 prosent vann – det er nesten så man kan si at melonen er en slags flytende i fast form. I tillegg til store mengder vann inneholder den også vitamin C, A, og B6 samt mineraler som kalium og magnesium, som er viktige blant annet for å forebygge muskelkramper, en hyppig forekommende konsekvens av dehydrering. Røde varianter av vannmelon inneholder dessuten antioksidanten lykopen. Det er det samme stoffet som gir den røde fargen til tomater, paprika, nyper og lignende. Lykopen kan blant annet beskytte huden mot solbrenthet, kanskje noe å tenke på i solsteken?

Det naturlige sukkeret i vannmelonen hjelper kroppen å holde på væsken du tilfører. Salt bidrar også til bedre hydrering, så det er ikke uten grunn at man i mange land i verden får servert en liten saltbøsse ved siden av vannmelonskiven. Tar du en titt på ulike sportsdrikker i butikken, vil du blant ingrediensene raskt få øye på tre som går igjen, uansett innhold for øvrig: vann, salt og sukker. Dette er ingredienser som er viktige for å erstatte såkalte elektrolytter i kroppen slik at energinivået holdes på topp ved trening eller i varmt vær.

Har du ikke prøvd saltdryss på vannmelon, virker det kanskje litt rart, men saltet her fungerer smaksmessig på samme måte som salt i grøten eller brødvarene. Tenk deg slike varer uten salt – det blir litt tamt. Slik er det med salt på vannmelonen også – det lille saltdrysset forsterker vannmelonens gode smak. Merk deg at vi snakker om litt salt: Nøkkelen er et lite og jevnt dryss på melonens snittflate.

Vil du gjøre enda litt mer ut av vannmelonen, kan du prøve fennikelsalt. (Du kan lese mer om fennikel i vår artikkel her “Kjenner du fennikel?”.) Rist en spiseskje fennikelfrø i tørr stekepanne over middels varme til det begynner å lukte godt og lakrisaktig. Det tar ca. 3-4 minutter. Sett frøene til avkjøling, ti minutter holder. Knus frøene, gjerne litt grovt, i en morter, med et kjevle eller lignende og bland med to teskjeer havsalt. Denne salt/krydderblandingen er nok til en vannmelon på ca. 2,5 kilo. Ekstra smakelig blir retten om du har latt melonen bli kald i kjøleskap en stund før servering. Dette er dessert eller snacksmat god nok til å invitere gjester på!

 

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på:                     www.Olivenogpoteter.com
Send oss noen ord:     olivenogpoteter@gmail.com
Facebook:                       www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Er det varmt der du er? Kan vi foreslå en forfriskende, hjemmebrygget iste? Det er superenkelt og kjapt å lage kald te, og vi vil påstå at den smaker langt bedre enn noe du kan kjøpe i butikken. Engelskmennene er som kjent glad i sin ”tea time”, kanskje det er noe å kopiere når gradestokken passerer 30? Te er nemlig en skikkelig tørsteslukker. Dronning Victoria skal ha vært spesielt glad i kald te, men det er ikke hennes oppskrift du får hos oss. Tradisjonene med te-drikking har britene forresten fra den iberiske halvøya.

Du behøver ikke gå i nærheten av komfyr eller vannkoker for å lage en herlig iste. Antagelig har du ingrediensene i huset allerede, så du kan til og med spare deg en ekstra tur til butikken i heten. Her kommer oppskriften i tre enkle trinn:

1) Til en liter kaldt vann tilsettes 2 ss te i løsvekt (eller tilsvarende mengde i tebrev). Rør rundt.
2) La trekke i 30 minutter.
3) Sil gjennom tesil eller papirfilter.

Server gjerne med sukker – det kan være vanskelig å få i seg nok væske når det er skikkelig varmt i været. Sukker gjør faktisk at du beholder væsken lenger i kroppen.

Om du vil imponere noen, kan du servere med isbiter og pynte med sitronskiver eller blader av mynte eller sitronmelisse.

Mens du nyter ditt eget brygg, kan du jo tenke på at britene fikk sin tradisjon med tedrikking fra den iberiske halvøya. I 1662 giftet nemlig den portugisiske prinsessen Katharina av Braganza seg med Charles 2. og ble dronning av Skottland, England og Irland. Damen skal ha vært en te-elsker av format, og det var hun som introduserte daglig, nesten seremoniell tedrikking ved det britiske hoffet. Den gang som nå var det ingen mangel på folk som ivret etter å kopiere de rikes og mektiges vaner, og tedrikking spredte seg som en farsott på de britiske øyer. Men Katharina selv skal ha hatt en litt annen motivasjon for å innføre sin ”five o’clock tea” – det var en reaksjon på det hun anså som overdrevent inntak av vin ved hoffet.

Dagens britiske regent, dronning Elizabeth den 2., inntar sin te hver ettermiddag klokken fire. Den er riktignok varm og serveres med lekre kaker og scones.

Det er ikke så fryktelig lenge siden ferdigbrygget iste dukket opp i dagligvareforretningene, men iste eller te servert kald, er ingen ny oppfinnelse. En av Elizabeths forgjengere på tronen, dronning Victoria (1819-1901), skal ha vært svært så ivrig på kald te – det var det diskrete navnet på drikken som visstnok inneholdt betydelige mengder skotsk whisky.

Kos deg i sommervarmen – ta en te-pause!

 

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på:                     www.Olivenogpoteter.com
Send oss noen ord:     olivenogpoteter@gmail.com
Facebook:                       www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

I Spania spises en matrett med røtter helt tilbake til Romerriket i tiden nå før påske. Kanskje drar du kjensel på den?

Vi har en spansk venninne som er en racer med mat. Hun har drevet cateringvirksomhet, og familien har en liten gård der de dyrker en masse spennende grønnsaker og frukt. Det tok ikke lang tid fra vi skrev om tigernøtter her på bloggen (se vår artikkel Chufa: Historisk supermat fra Valencia) til hun var på pletten med kommentarer: Chufa i smoothier syntes hun hørtes veldig godt ut, men vi måtte ikke glemme å nevne at tigernøtter inngår i påskemattradisjonene her i Valencia.

Torrijas er en rett vi finner ”slektninger” av mange steder i verden. Amerikanere kaller en lignende rett French toast. Franskmennene på sin side holder på navnet pain perdu eller ”tapt brød”. Engelskmennene har sine ”Knights of Windsor”, mens din bestemor kanskje refererte til retten som ”arme riddere”. Den spanske versjonen, torrijas, er svært populær over hele landet – men her i Valencia-regionen har de en hemmelig ingrediens som gjør retten unik for dette området: tigernøttmelk, også kalt horchata.

En variasjon av retten er beskrevet allerede hos Apicius, den romerske kokeboken skrevet på latin som stammer fra det 4. eller 5. århundre. Brødskiver ble her vendt i melk og stekt i olivenolje. Enkel og god mat som hvem som helst kan lage.

Torrijas benytter brød som gjerne har ligget en dag eller to. Tørt brød – en vanligvis ganske kjedelig sak – gir faktisk de aller beste torrijas. Tørre skiver tar opp mye horchata og eggeblanding og forvandles til skikkelig kosemat. Og som sagt, torrijas finner du ofte på bordet i spanske familier i tiden mellom askeonsdag (i år falt den på 14. februar) og slutten av påsken. Har du ikke en bestemor fra Valencia-regionen, gir vi deg oppskriften her.

Torrijas til to personer:
5-6 skiver daggammelt brød
3,5 dl ferdig utblandet horchata
2 egg, sammenpisket

Har du ikke horchata, kan du bruke vanlig melk som spanjoler i andre deler av landet. Det skal sies at horchata gir retten en deilig, søt smak som vårt testpanel på tre likte veldig godt.

Hell horchata-melken i en bolle eller dyp tallerken og pisk eggene lett sammen i en annen tilsvarende bolle. (De må være vide nok til at du får dyppet brødet i bollene.) Vend først skivene i horchata slik at de blir myke, men ikke la dem ligge så lenge at de går i oppløsning. Dypp deretter skivene i eggeblandingen og stek dem i varm panne. Skivene kan selvsagt stekes i olivenolje som hos de gamle romerne og de fleste spanjoler, men smør gir etter vår mening en enda bedre smak.

Serveres varme med syltetøy, melis eller honning. Mange foretrekker å drysse en blanding av sukker og kanel over torrijas før servering.

Er det ikke pussig med mat? Den både knytter oss mennesker sammen og skiller oss fra hverandre. Mat er uansett en morsom måte å bli kjent med nye mennesker og kulturer på.

 

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på:                      www.Olivenogpoteter.com

Send oss noen ord:      olivenogpoteter@gmail.com

Facebook:                        www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.