Det er ingen spøk å føle seg “språkløs” i voksen alder. Verst er det kanskje når man kan såpass mye av det nye språket at man forstår en del av det som blir sagt – og likevel er ute av stand til å si noe fornuftig. Barn tilegner seg fremmedspråk misunnelsesverdig raskt, men forskerne forteller oss at hver aldersgruppe har sine fordeler når det gjelder å lære et nytt tungemål – du må bare vite å utnytte dem best mulig. En dose innsikt og litt mot, krydret med trivsel og kjørlighet kan gjøre underverker for godt voksne!

Her hos Oliven & Poteter holder vi på med spansklæring så godt vi kan. Det føles ikke alltid godt nok. Men om spansklæringen går sakte og butter imot iblant, prøver vi å minne oss selv på de mulighetene og fortrinnene vi voksne faktisk har når det gjelder å tilegne oss et nytt språk. En aldri så liten «pep talk» kan være på sin plass.

Gamle sirkushester danser best!

Siden 1960-årene har hjerneforskere bidratt til å endre vårt syn på læring i voksen alder. Det er bred enighet om at menneskehjernen er i stand til å lære hele livet. Forskerne kaller det nevroplastisitet: Koblingene mellom nerver og hjerneceller endres etter vår adferd og det miljøet og de opplevelsene vi utsetter oss for. Hjernen vår tilpasser seg kort sagt nye erfaringer og tilegner seg ny kunnskap i forbløffende grad.

De som har aller lettest for å lære nye språk, er de som snakker et eller flere fremmedspråk fra før. Hjernen kan ses som en muskel – og det gjelder å gi den utfordringer og trening. Men fortvil ikke om du tilhører dem som ikke lærte særlig med fremmedspråk i ung alder.

Professor i nevrologi Albert Costa ved Universitat Pompeu Fabra i Barcelona påpekte i et intervju med den britiske avisen The Guardian for noen år tilbake, betydningen av et voksent vokabular for hvor lett og ikke minst hvor godt man lærer et nytt språk. Saken er denne: Eldre mennesker har større ordforråd enn yngre og vil derfor ha lettere for å lære seg et mer nyansert og presist språk. Det har å gjøre med at en voksen hjerne har flere «knagger» å henge ord på – med stigende alder har man enkelt forklart, oftere tilsvarende ord på eget morsmål. En rekke studier, støtter Costas funn.

Voksne har også lettere for å sette seg inn i grammatikk enn barn og unge – og, om du er på jakt etter enda en dokumentert fordel: Voksne har bedre evne til å konsentrere seg over lengre perioder av gangen enn yngre mennesker.

Med alderen tar det riktignok noe mer tid å lære noe såpass komplekst som et helt nytt språk. En del av oss får litt bedre tid i hverdagen ettersom vi eldes, men uansett har det de seneste årene kommet en masse moderne læringsverktøy som nettopp er tidsbesparende: De gjør det raskere å finne informasjon og holder orden på hva du har lært og ting du må trene mer på.

Hjelpemidlene er ikke lenger begrenset til ordbøker på papir og en ofte nokså traurig grammatikkbok. Elektroniske ordbøker både offline og på Internett gir deg spanske gloser og oversettelser på sekunder, rett inn på smarttelefon, nettbrett eller pc. Kurs og øvelser kan du også ta med deg der du ferdes.

Det vanskeligste er gjerne å velge hjelpemidler med høy kvalitet som er interessante nok til at du holder det gående over tid. For du kan lykkes uansett alder. Du finner noen av Oliven & Poteters tips om gode og gratis verktøy for å lære spansk i disse artiklene: Få svar på dine spørsmål om spansk, le og lær;  Duolingo: Spansk på minutter?; Skreddersydd spansklæring når som helst, hvor som helst; Mi Vida Loca: Lær spansk med BBC.

Sats på dine sterke sider og trivsel

Det tar unektelig tid å lære språk godt nok til at man tør kaste seg ut i den spanske hverdagen. Men noen av oss er altfor tilbakeholdende og kanskje også en smule urealistiske. Å hekte seg opp i tonefall og manglende «innfødt aksent» er for eksempel et slag de aller fleste voksne er dømt til å tape.

Om du ikke klarer å kvitte deg med ditt eget morsmåls tonefall, skal du vite at ytterst få evner å snakke aksentfritt på et fremmedspråk de har lært seg noe særlig senere enn i 12-årsalderen. Og det uansett hvor flinke de er med ordforråd, setningsstruktur og grammatikk.

Det er antagelig like greit å begynne å tenke på egen aksent som «eksotisk» og en anledning til å slå av en prat om hvor man kommer fra og hvor godt man trives i Spania. For øvelse gjør mester – det man tilegner seg, om det er på nett, fra bøker eller hos en lærer, må praktiseres. Heldigvis er spanjoler flest hjelpsomme og sjenerøse når det gjelder uttale og språk, så ikke la deg stoppe av «dårlig aksent». Noe av det viktigste du kan gjøre for å bli flink i spansk er noe så enkelt som å oppmuntre deg selv til ikke å gi opp, prøve deg og bruke det du kan.

Og nå er vi inne på en av de aller viktigste momentene når det gjelder å tilegne seg språk: Motivasjon. Her har voksne som har tatt et eget valg om hvilket land de vil bo i, en nesten uslåelig drivkraft og fordel fremfor barn som sjelden får bestemme bosted selv. Er du motivert, kan du lære nesten hva som helst.

Vil du lære språk, er det en glimrende strategi å hygge deg mest mulig: Kos deg i Spania, bli kjent med og glad i landet, dets historie, litteratur, naboer og andre trivelige folk – da kommer nye ord og vendinger raskere. Det som øker trivselen, er faktisk bra for språklæring!  

Hilsen Oliven & Poteter!

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Hva gjør du når ordboka ikke riktig gir deg oversettelsen av et spansk uttrykk du har hørt eller lest?  Hvorfor ble du ikke forstått selv om du brukte din beste spansk? Det finnes flere gode hjelpemidler enn noensinne for den som vil gi seg i kast med å lære fremmedspråk.  Men enkelte ganger trenger vi et levende menneske som kjenner språk og kultur – både i Spania og Skandinavia. Oliven & Poteter har snakket med Daniella Sjöqvist Francia Arambarri som driver en facebookgruppe der du helt gratis kan ta opp nettopp slike spørsmål som nevnt over.

Ethvert språk er selvsagt mer enn ord. En av gledene ved å lære seg spansk – selv om det går sakte og kanskje aldri blir helt så bra som man skulle ønske – er at man gradvis forstår mer av den kulturen som omgir en.

Språk tar farge av historie, geografi, klima og mye annet. Tenk bare på ordtak og faste ord og vendinger. På vårt eget språk tar vi dem for gitt. Men hvordan ville du egentlig forklare for en nykommer til Norge hva det betyr å be om «å få sitte på med deg?» Og det kun utfra ordene setningen består av. Undertegnede har forsøkt, la oss bare si at det ikke ble forstått som en forespørsel om å få kjøre i samme bil.

Det samme fenomenet finner vi selvsagt også på spansk: Ord vi kjenner betydningen av hver for seg, settes sammen til meninger som langt fra virker fornuftige – basert på vår kanskje korrekte forståelse av enkeltelementene.

Det er i slike tilfeller vi trenger en «kulturguide» – og takket være Internett er det slike å få tak i hvor enn du måtte befinne deg i verden. Svensk-argentinske Daniella Sjöqvist Francia Arambarri står bak Facebokgruppen «Lär dig spanska på et roligt sätt!»

Daniella forteller at hun har studert og bodd i Spania og blant annet arbeidet på den spanske ambassaden i Stockholm før hun startet språkskolen hun nå driver i samme by. Facebookgruppen som ble opprettet i april 2018, er ment som en hjelp og inspirasjon til de av oss som har gitt oss i kast med spansken – uansett nivå.

Her kan du stille spørsmål om stort og smått av problemer du støter på i det spanske språk. Både nybegynnere og viderekomne er velkommen, og du behøver ikke ha noen tilknytning til Daniellas kursvirksomhet. Det eneste hun insisterer på er at du bidrar til å skape god stemning i gruppen slik at alle skal kunne føle at de får støtte og oppmuntring til å fortsette å lære mer spansk.

Prest og botemiddel, kapital og hovedstad

I Facebokgruppen «Lär dig spanska på et roligt sätt!» gir Daniella ofte praktiske tips om hvordan man best tilegner seg språk – eller hvordan man klarer seg med det lille man kan.

Du skal ikke ha tilbragt mye tid i Spania før du oppdager at spanjoler er ganske presise når det gjelder tidsuttrykk. (Selv om det ikke alltid gir seg utslag i at man faktisk møter til tiden eller kommer i gang med for eksempel et av de mange flotte opptogene til annonsert tid.)

Daniella trekker opp noen retningslinjer: Buenos días (God morgen) kan brukes mellom klokken 05.00 – 12.59. Deretter går man over til å hilse hverandre med Buenas tardes (God ettermiddag) mellom klokken 13.00 og 19.59. Buenas noches (God kveld eller god natt) høver det seg å si fra klokken 20 til 04.49. Men Daniella gir også et tips for de av oss som ikke helt holder styr på spansken eller døgnet: Bruk konsekvent «buenas». På den måten kan du i alle fall ikke beskyldes for å være uhøflig eller døgnvill.

På «Lär dig spanska på et roligt sätt!» tar Daniella og hennes hjelpere også opp vokabular eller temaer av allmenn interesse eller fenomener som kan skape forvirring for en stakkars språkstudent. For eksempel kan hun skrive om hvordan artikkelen (som den/det på norsk) helt kan endre betydningen av et substantiv. Se bare: Mens el cura betyr prest, har la cura betydningen botemiddel. El capital betyr kapitalen og har altså noe med penger å gjøre, mens la capital er hovedstaden. La frente refererer til de øvre regioner av hodet, nemlig pannen, mens el frente kan tyde på at det er brutt ut krig: det betyr nemlig fronten.

Langtidsjubilerende eller indisk kanin?

Tilbake til dette med hvordan historie former språk: Vet du hva det populære kjæledyret marsvin heter på spansk? Det kalles conejillo de indias, oversatt betyr det noe slikt som «liten kanin fra India». Men marsvinet har vitterlig sitt opphav i Sør-Amerika. Denne søte skapningen bærer fortsatt et navn som bygger på en misforståelse: Columbus var overbevist om at han i 1492 steg i land i India. Fra Sør-Amerika kunne spanjolene rapportere om det de mente var minikaniner som løp omkring i «India». Derav navnet som er beholdt til denne dag.

Kom ikke å si at det å lære språk er kjedelig! Et spansk favorittord er forresten jubilado (om menn) og jubilada (tilsvarende brukt om kvinner). Ordet kan oversettes med «en som feirer jubileum», altså en jubilerende, men betyr også pensjonist.

Hvem kan vel vente med å gi seg selv tittelen «langtidsjubilerende»? Et annet spansk ord for pensjonist er riktignok pensionista, men det er da så kjedelig i forhold at det ikke kan være mange grunner til å bruke det. Eller hva tenker du?

Du finner Daniella og hennes språkgruppe på Facebook her: https://www.facebook.com/groups/419333441826505/

Du kan lese flere artikler fra Oliven & Poteter om språk og språklæring her: “Duolingo: Spansk på minutter?”, “Spansk på oppadgående, mest i USA”, “Spania bra for hjernen”, “Vi er motsatt”, “Spansk du garantert aldri glemmer!” og “Mi Vida Loca: Lær spansk med BBC”.

Hilsen Oliven & Poteter!

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Duolingo tilbyr gratis nettbaserte språkkurs, som du kan benytte når og hvor det måtte passe deg. Per oktober i år oppgir Duolingo å ha omtrent 300 millioner registrerte brukere fordelt på 81 språk. Oliven & Poteter er alltid på jakt etter verktøy som kan gjøre det lettere, raskere og helst også morsommere å lære spansk. Vi har testet Duolingo og deler råd, tips og vårt inntrykk så langt. Hva er Duolingos sterke og svake punkter? Hvem kan ha nytte av Duolingo spansk? Og hvem vil kanskje ha mer begrenset utbytte av kursene?

“Jeg skulle gjerne kunnet mer spansk, men…” Vi har fortsatt ikke møtt noen som har holdt til i Spania over tid som ikke har hatt lyst til å lære mer av språket. Men å tilegne seg et nytt språk er unektelig et stort prosjekt. Det koster som regel både tid og penger og forutsetter dessuten at du klarer å holde motivasjonen oppe over tid. Heldigvis har den teknologiske utviklingen de siste årene kommet alle som har lyst til å lære, til unnsetning. Det er rett og slett skjedd en revolusjon i språklæring. Duolingo får du tilgang til via smarttelefon, nettbrett eller pc, og det er lett å komme i gang og ikke minst raskt og enkelt å fortsette å lære spansk.

Enkelt å komme i gang

Her hos Oliven & Poteter har vi testet Duolingo på spansk, tysk og norsk. Og Duolingo er lett å forstå og bruke og passer enten du er nybegynner eller allerede kan en del spansk. Gå til duolingo.com og lag en profil, det vil si skriv inn e-post og lag et passord og du er i gang på et minutt eller to.

Første gang du er inne på Duolingo kan du enten begynne på leksjon 1 om det er første gang du prøver deg på spansk. Kan du litt fra før, er det bedre å velge å ta en test (Trykk på: Placement Test) som Duolingo bruker til å bestemme hvilket nivå du bør begynne på. Slik sørger Duolingo for at alle brukere får materiale som passer deres forkunnskaper i språket.

Duolingo har leksjoner som dekker de fleste områder av dagliglivet. Det er ikke sikkert du vil være i stand til å lese komplekse kontrakter eller føre en akademisk samtale etter at du har gjennomgått hele spanskkurset som Duolingo tilbyr, men du bør kunne forstå og gjøre deg forstått i de aller fleste hverdagslige situasjoner.

Programmet gir deg tilgang til en leksjon eller et par leksjoner som du må fullføre før nye leksjoner og temaer blir tilgjengelige for deg. Slik holder programmet styr på den fremgangen du gjør til enhver tid. Også i de aller første leksjonene for nybegynnere lærer du hele setninger, ikke bare enkeltord. Ulempen ved dette opplegget er at du ikke uten videre kan gå inn på leksjoner som du trenger i en spesiell situasjon. For eksempel lar ikke Duolingo deg gå rett på å lære ord og uttrykk akkurat du har behov, la oss si i forbindelse med et forestående legebesøk eller en reparasjon du trenger i hjemmet. For all del, Duolingo kommer til begge disse temaene og mange flere, men programmet lar deg ikke selv bestemme hvilken rekkefølge du bygger opp ditt spanske ordforråd i.

Spill og lek deg til spansk

Når det er sagt, er Duolingo veldig god på å hjelpe deg med det som for de fleste av oss er den største bøygen med spansk, nemlig å motivere deg til å holde på over tid.

Det gjør Duolingo på flere måter. For eksempel kan du gi programmet beskjed om at du vil øve fem, ti, femten eller tjue minutter per dag. Duolingo sender deg påminnelser dersom du glemmer å gjøre ”leksene” en dag. De aller fleste kan finne tid nok til å øve noen minutter dagen – og over tid kommer du faktisk langt i et språk på 15 minutter per dag. Enkelte dager har du kanskje tid og anledning til å gå utover de minuttene du har forpliktet deg til å bruke på spansk per dag, da er det bare å fortsette med øvelser så lenge du vil.

Uansett sørger Duolingo for en naturlig og god progresjon samt en passe mengde repetisjon – du behøver aldri lure på hva du trenger å øve mer på, det avgjør programmet ut fra de riktige og gale svarene du gir på oppgavene du blir presentert for. Du gis poeng for hver oppgave som er riktig løst, og du får mestringsfølelse allerede fra start.

Duolingo har i det hele tatt en del elementer av dataspill. Blant annet gis man “medaljer” for å ha fullført leksjoner, og “lekepenger” kalt Lingots, deles ut som belønning for ulike aktiviteter, for eksempel for å ha øvd hver dag sammenhengende i et visst antall dager. Disse lekepengene kan du forresten veksle inn i ekstra språkøvelser i Duolingos nettbutikk.

Oppgavene som gis er varierte: Lytteøvelser, oversettelser og spørsmål der du blir bedt om å plukke rett svar fra tre mulige alternativer. Du får høre spansk med god og tydelig uttale helt fra starten av, og du lærer korrekt stavemåte. Derimot får du ikke prøvd deg i samtale med spansktalende – da må du eventuelt melde deg på et Duolingo-treff der folk som lærer spansk møtes for å prate sammen og utveksle erfaringer. Slike treff finnes flere steder i Spania, og Oliven & Poteter skal skrive mer om dem i en fremtidig artikkel.

En annen svakhet ved Duolingo for en del som vil lære spansk, er at mye foregår på engelsk. Du behøver langt fra å snakke engelsk flytende for å finne frem i Duolingo eller ”oversette” tekster fra spansk til engelsk, slik mange av oppgavene ber om. Duolingo gir deg ordene du skal bruke for å angi betydningen av en spansk frase i små tekstbokser, så riktig stavemåte er ikke noe problem. Alt du behøver å gjøre er å stokke ordene i rett rekkefølge. Og du kan selvsagt bruke Duolingo til å forbedre engelskkunnskapene i samme slengen – husk at språket i Duolingo starter på grunnleggende nivå.

Overmenneskelig tålmodighet

Duolingo sørger for at du gjør fremskritt hver gang du jobber med programmet – ord for ord, uttrykk for uttrykk blir du stadig flinkere i spansk. Duolingo er basert på prinsippet om ”lite og ofte” og går aldri raskere frem enn du føler for eller får til. Det du gjør feil i en leksjon, gjentas senere til du klarer riktig svar – uansett hvor lang tid det måtte ta. Duolingo tilpasser seg hver enkelt elev og blir til forskjell fra en lærer av kjøtt og blod aldri utålmodig uansett hvor mange forsøk akkurat du trenger for å lære. Her er det null prestasjonspress, om ikke du selv velger å føle på det.

Ved slutten av hver leksjon kan du trykke på ”Review lesson” for å gå gjennom oppgaver og svar en gang til. Duolingo holder også orden på hvor ofte du bør repetere samtlige ord du har lært, slik at de ikke går i glemmeboken etter hvert som du tilegner deg nytt materiale. Enkelte vil kanskje synes Duolingo går litt for sakte frem – men det er nok helst folk med utpreget språkøre eller de som har bakgrunn fra minst et annet fremmedspråk.

Er du en av de som elsker grammatikk, kan det hende du vil prøve andre løsninger enn Duolingo. I alle fall kan det være bra å supplere programmet med grammatikk. Duolingo gir deg for eksempel liten innsikt i hvorfor et verb bøyes slik eller sånn – verbbøyning kommer man ikke utenom skal man få særlig orden på spansken.

Har du det travelt med å lære vokabular til en spesiell situasjon – enten du er opp over ørene forelsket eller trenger å be om hjelp med din nye gasskomfyr – så finnes det raskere veier til slike mål enn Duolingo. Med Duolingo kan du ikke velge rekkefølgen på temaene du studerer, men programmet gir raskt mestringsfølelse selv om det kanskje ikke er ”alt du trenger.” Det bør likevel ikke stoppe deg fra å prøve Duolingo, ikke bare er det enkelt å finne ressurser som supplerer Duolingo – å bruke flere ressurser kan også bidra til at spansklæringen blir mer variert og derfor artigere.

Mange av oss har et ”men” når det gjelder å forklare hvorfor vi ikke er helt stø i spansk ennå. Duolingo kan definitivt være en løsning som får mange over ”spansk-kneika”. Det er lett å bruke, tilgjengelig overalt der du har nettilgang, og læringen fokuserer på ord og vendinger de fleste av oss trenger i hverdagen.

Nedenfor ser du en liste over andre artikler om språklæring Oliven & Poteter har skrevet så langt. Kanskje finner du ressurser og opplegg her som enten kan supplere Duolingo eller som passer bedre for akkurat deg:

Mi Vida Loca – fra BBC

Skreddersydd spansklæring når som helst, hvor som helst

Hilsen Oliven & Poteter!

En oversikt fra den spanske språk- og kulturorganisasjonen Instituto Cervantes viser at stadig flere mennesker har spansk som morsmål: 480 millioner for å være eksakt. Samtidig øker antallet som snakker spansk som andrespråk sterkt. Strever du med spanske gloser og grammatikk, skal du vite at sjansene er store for at du vil få bruk for det du klarer å tilegne deg – og langt fra bare i Spania. Flest spansktalende har nemlig Mexico, mens USA kommer på andre plass – president Trump har faktisk flere spanskspråklige undersåtter enn Spania. Og flere skal det bli – med eller uten mur. Men selv om spansk opplever vekst i antall individer som behersker språket, hevder det seg ikke like godt på alle fronter.

Instituto Cervantes er en organisasjon som har som formål å spre kunnskap om spansk språk og kultur. Den ble opprettet av den spanske stat i 1991 og er representert i Asia, Amerika, Europa, Afrika og Australia – fra Beijing i øst til Seattle i vest. I Skandinavia har instituttet kontorer i Stockholm. (Kontaktinformasjon finner du nederst i dagens artikkel. Instituto Cervantes har mye å by på for oss som er opptatt av spansk språk og kultur.) Med jevne mellomrom gjennomfører Instituto Cervantes undersøkelser for å kartlegge hvordan det står til med spansk språk på verdensbasis.

Og det er oppløftende lesning for myndighetene i Madrid. Spansk er offisielt språk i 20 land, og nesten åtte prosent av verdens befolkning behersker spansk. Noe over 577 millioner mennesker anslås å snakke spansk såpass godt at de med rimelighet kan omtales som spansktalende. Og spansk språk opplever en betydelig vekst. Det er ikke bare skandinaviske ungdommer som velger spansk i stedet for fransk eller tysk som fremmedspråk nr. 2. Gruppen av personer som har det som litt rundt formulert betegnes som en “viss kompetanse i spansk”, definert som at de snakker språket forholdsvis bra, skal utgjøre hele 75 millioner mennesker. I tillegg kommer de som er i gang med å lære seg spansk. I følge professor David Fernandez Vítores ved universitetet i Alcalá utgjør sistnevnte gruppe omtrent 21 millioner personer.

Økningen i antall spansktalende fra 2017 til 2018 skal ifølge Instituto Cervantes være på hele fem millioner. De fleste landene der det snakkes spansk ligger selvsagt i Sør-Amerika, men det landet som opplever den raskeste veksten i andel av befolkningen som snakker spansk er faktisk USA.

Med eller uten mur: Spansk øker

President Trump er kjent for å ha et noe anstrengt forhold til sine naboer i sør. I valgkampen lovet han sine velgere å bygge en mur langs den mer enn 3100 kilometer lange grensen til Mexico. Den skal hindre illegale innvandrere fra Sør- og Mellom-Amerika i å ta seg over til USA. Men med eller uten mur: Bruken av spansk vil fortsette å øke i Statene.

USAs statistiske sentralbyrå (US Census Bureau) har riktignok nedjustert sine prognoser for hvor stor landets ”latino” befolkning kommer til å bli i 2050 fra 138 millioner til 106 millioner. En reduksjon på 32 millioner i forhold til hva statistikerne ved samme byrå hadde regnet seg frem til før Trump tok over som president. Likevel er det mulig at USA blir det landet i verden med den aller største spansktalende befolkning om få år.

Den latinamerikanske befolkningen har lenge vært den aller raskest voksende befolkningsgruppen i USA. Fra 1970 til 2016 vokste gruppen spansktalende amerikanere mer enn 590 prosent – i hovedsak på grunn av innvandring fra Mellom- og Sør-Amerika. Til sammenligning økte USAs befolkning som helhet med 56 prosent i samme periode, igjen ifølge tall fra US Census Bureau.

Men også andre faktorer virker inn. Instituto Cervantes opplyser at det er om lag 41 millioner innbyggere i USA som har spansk som morsmål og ytterligere 11,6 millioner som regnes som tospråklige spansk-engelsk. For i motsetning til de fleste andre innvandrergrupper, slutter sjelden barn av spansktalende å snakke foreldrenes morsmål – og de gir spansk videre også til neste generasjon. I følge David Fernandez Vítores bruker mer enn 70 prosent av familier med bakgrunn fra spansktalende land bosatt i USA, spansk hjemme. I tillegg har spansktalende amerikanere som gruppe forholdsvis høye fødselstall.

Aller flest spansktalende finner vi i delstatene Arizona, Texas, Florida, California og New Mexico, men alle store amerikanske byer har betydelige innslag av latinamerikanere.

Ikke bare gode nyheter

På verdensbasis har som nevnt mer enn har 480 millioner mennesker spansk som morsmål. Og spansktalende forstår hverandre på tvers av landegrenser, selv om uttale og vokabular varierer noe. Til sammenligning finnes det 380 millioner mennesker med engelsk som morsmål. Likevel stiller spansk i en annen liga enn vår tids Lingua Franca på en rekke områder. For det er selvsagt langt flere mennesker som kommuniserer greit på engelsk enn på spansk.

Ta for eksempel forskning og vitenskap. Blant de 100 mest siterte vitenskapelige tidsskriftene er engelsk en klar vinner: de aller fleste forskningsresultatene som publiseres presenteres på engelsk. Spansk kommer inn på en sjette plass, etter kinesisk, portugisisk, russisk og tysk.

Stort bedre er det ikke i forretningsverdenen. Selv om Spania har utstrakt handel med andre spansktalende land, så dominerer engelsk verdenshandelen. Spansktalende land skal til sammen stå for bare 6,9 prosent av verdens samlede produkt, som er summen av alle lands brutto nasjonalprodukt.

Instituto Cervantes som våpendrager

Instituto Cervantes er spanske myndigheters spydspiss for å utbre spansk språk og kultur. Franskmennene har sitt L’Alliance Française og Tyskland sitt Goethe-institutt som stiller med imponerende ressurser, så konkurransen er skarp. I tillegg kom spanjolene sent i gang – Instituto Cervantes har eksistert i mindre enn tre tiår.

Men er du ute etter ressurser for å lære spansk og forstå spansk kultur bedre, så er tilbudene instituttet har mange og vel verdt å ta en titt på. I Skandinavia finner du Instituto Cervantes i på Bryggargatan 12 A i Stockholm (https://estocolmo.cervantes.es).

Her tilbys kurs på ulike nivåer for alt fra nybegynnere til folk som er ferdig utdannet spansklærere. Instituttet kan også friste med en rekke interessante forelesninger. Har du ikke anledning til å ta deg til Stockholm, finnes nettbaserte kurs til en overkommelig pris. Du kan også avlegge ulike eksamener som gir deg bevis på din kompetanse i spansk hos Instituto Cervantes, noe som kanskje er særlig aktuelt om du er på jakt etter en jobb der spanskkunnskaper er avgjørende.

Hilsen Oliven & Poteter!

Hva kan du lese ut av et spansk navn? Litt av hvert. Ofte forteller ”apellidos” en hel historie om foreldre og annen slekt, yrke, sivilstand og geografisk tilhørighet. Du finner også beskrivelser av folks vekt, bosted og sosiale rang: ”Den tynne”, ”engboer”, ”prest” og ”kriger” er alle etternavn som er i vanlig bruk. Enkelte navn vil du garantert bli glad for at du slipper å signere med sånn til daglig. Bli med på en aldri så liten orienteringstur i spanske etternavn.

Du vet kanskje at spanjoler flest har dobbelt etternavn, ett fra far og ett fra mor. Det vil si, de arver det første av mors og fars to etternavn. I regelen er det mors navn som står sist av de to. Dobbelt etternavn kan være langt nok i vår digitale verden, der det sjelden er plass til lange signaturer, men mange spanske borgere nøyer seg ikke med dobbeltnavn.

Hvis både fars og mors etternavn er svært vanlige slik som for eksempel Pérez eller Fernández, kan barnet utstyres med begge etternavnene til far og begge mors etternavn, gjerne knyttet sammen med ”y” (”og”). Vi får da hele fire navn i rekken.

Riktig morsomt kan det forresten bli om både far og mor har samme første etternavn, da kan man få barn som etter navnekonvensjoner for eksempel skulle bli hetende Fernández Fernández. Det minner litt om Øystein Sundes sang ”Datterdattera” og Baden-Baden. Men spanjolene vet råd.

Heter far Fernández Pérez og mor Fernández Gómez til etternavn, løses problemet gjerne med å kalle den håpefulle Fornavn Pérez Fernández y Gómez Fernández. Spanske etternavn vokser seg med andre ord raskt store og uhåndterlige, i alle fall etter nordisk standard.

Spanjoler beholder de etternavnene de blir gitt ved fødselen hele livet. Konvensjonene med å gi barn to etternavn er forresten ikke eldre enn fra 1800-tallet. Tidligere var det annen praksis som gjaldt. Etternavn var uvanlig blant folk flest før på 1100-tallet. Til det var det rett og slett ikke mange nok innbyggere eller hyppig nok kontakt mellom lokalsamfunn og deres mer fjerntliggende naboer – man holdt orden på hvem som var hvem uten å bruke etternavn.

Å beholde samme navn hele livet, høres i utgangspunktet greit ut, men også her kan det være et ”men” om du for eksempel er på jakt etter et spansk damebekjentskap fra ungdommen.

Ekteskap, ”de”, Picasso og milelange navn

Når en kvinne gifter seg, er det nemlig ikke uvanlig at hun omtales med det første av sine to etternavn fulgt av ”de” og ektemannens første etternavn. ”De” er en preposisjon som best kan oversettes med det norske ”av” eller ”fra”. Selv om kvinnen beholder sitt opprinnelige navn i offisielle dokumenter, kan hun altså godt gå under et litt annet navn. Men ”de” er et signal om at damen som kanskje var av interesse for en del år siden, nå er gift.

Skal du forresten finne en person på navnelister i Spania, bør du vite at oppføringen er ordnet alfabetisk etter første etternavn. Altså vil du for eksempel finne forfatteren Gabriel García Márquez under G og ikke under M.

Til “hverdags” skal det sies at mange i den spansktalende verden nøyer seg med det første etternavnet. Den kjente operasangeren Plácido Domingos fulle navn er for eksempel José Plácido Domingo Embil. Popsangeren Enrique Iglesias heter egentlig Enrique Miguel Iglesias Preysler.

Og enkelte har bedre grunn enn andre til å forenkle og forkorte. Et ekstremt utslag av spanske navnetradisjoner finner man hos mannen som står bak noen av verdens aller mest berømte kunstverker, blant annet maleriet Guernica som ble til under den spanske borgerkrigen. Du kjenner ham nok som Pablo Picasso, men hans fulle navn var intet mindre enn Pablo Diego José Francisco de Paula Juan Nepomuceno María de los Remedios Cipriano de la Santísima Trinidad Ruiz y Picasso. Et slikt navn tar det noen generasjoner å bygge opp. De fleste av oss vil nok prise oss lykkelige over at vi slipper å signere passet eller andre dokumenter med et slikt navn.

En spansk ”Medelsvensson”?

Fra 1100-tallet begynte man som sagt så smått å ta i bruk etternavn og da gjerne navn som ga flere opplysninger om bæreren og hans eller hennes opphav. I Norden er de mest alminnelige navnene de som slutter på ”-sen”, ”-sson” eller ”-son”. Slik er det i Spania også – bare at på spansk legger man til endingene -ez, -az, -iz eller –oz. Navnet Alvarez betyr følgelig sønn av Alvaro, og Eduardo Fernández er Eduardo, sønn av Fernándo.

I tillegg er det ganske alminnelig å bære navn som forteller om slektens geografiske tilhørighet. Vi har vært inne på det før her hos Oliven & Poteter: Regionene står sterkt i Spania. Navn som Medina og Ortega plasserer bæreren eller i alle fall vedkommendes slekt i byer med samme navn.

Enda mer lokale er etternavn som Vega, som betyr den som bor på eller nær enga. På samme måte indikerer navnet Iglesias en familie som har bodd i nærheten av den lokale kirken.

Geografiske navn omfatter også navn som er bundet sammen med ”de” (på norsk ”av”), for eksempel betyr Alejandro de Lugo, Alejandro fra (byen) Lugo.

Spanjolene går heller ikke av veien for å inkludere en beskrivelse av individer i etternavn. Og har du ved fødselen fått etternavnet Delgado, bør du passe vekta. Det er nemlig et kallenavn på en slank person og betyr noe slikt som ”den tynne”.

På spansk er det også alminnelig å bære etternavn etter forfedrenes yrker. I engelskspråklige land er jo det nokså vanlig, vi finner det pussig nok langt mindre i Norden. I spansktalende land finner vi for eksempel etternavn som Zapatero (skomaker) og Guerrero. Sistnevnte betyr rett og slett betyr kriger eller soldat. Vicario skulle tyde på noe fredeligere aktiviteter. Rodrigo Vicaro vil for eksempel bety Rodrigo presten – så kan man jo lure på hvordan det er blitt så mange etterkommere etter katolske prester, men det er en annen historie.

Hilsen Oliven & Poteter!

Da vi var i den vesle byen Rojales for noen uker siden, fikk vi øye på plakaten vist på bildet, i et butikkvindu. Teksten lød: ”We are opposite” – Vi er motsatt. Det er godt å se at det ikke bare er vi som strever med å lære språk.

Vi lo litt da vi så skiltet, ikke av skadefryd, men fordi det minte oss på at vi alle snubler når vi skal uttrykke oss på et språk vi ikke helt behersker. Dagens oppfordring fra Oliven & Poteter: Gi deg selv og alle rundt deg lov til å gjøre feil. Le med, ikke av.

Det var butikken vi skulle handle i som hadde satt opp skiltet. Den hadde flyttet til nytt lokale, tvers over gaten. Butikken er en av disse gammeldagse jernvarehandlene som på underlig vis alltid har det du måtte trenge, enten i selve forretningen eller på lagerrommet innenfor. Innehaverne kjenner varene sine, og klarer du å finne ut hva det du skal ha heter på spansk eller gestikulere slik at de velvillige sjelene bak disken skjønner hva du mener, så går du sjelden tomhendt derfra.

Hvorfor skriver vi dette? Fordi vi vil oppfordre alle som er i gang med å lære seg spansk og ikke minst: alle rundt dem, til å tillate feil og klønete formuleringer. Vi vil påstå at feil er det beste læringsverktøyet som finnes – spesielt når det gjelder språk.

Språk er ikke et skolefag

Barn lærer språk raskt, med eller uten undervisning. Slipp en sjuåring løs i en gruppe der han eller hun ikke forstår et ord, og etter få måneder er et fullt brukbart språk på plass. For oss voksne derimot, kan det være vanskelig å gi seg i kast med et så stort prosjekt som et helt nytt språk. Og en av de største hindringene er at vi er redde for å dumme oss ut.

De fleste av oss har hatt i alle fall ett fremmedspråk på skolen. Noen av oss likte det godt, andre strevde. Men en erfaring hadde vi felles: Våre språkferdigheter ble bedømt og satt karakter på.

I år hentet Poteter frem skoletysken som hadde ligget og forvitret i et par tiår eller mer. (I min skoletid var det ikke snakk om å tilby spansk som fremmedspråk. I beste fall hadde du muligheter til å velge fransk.) Min lokale skole hadde en lærer som bestemt hevdet at navnet på den nordtyske byen Hamburg skulle uttales med ”-ch”-lyd på slutten fordi ordet sluttet på ”g”, og hun nektet å dele ut den vesle, blå grammatikkboken fordi grammatikk ikke var viktig på tysk. Grunnlaget kunne altså vært bedre.

Jeg har imidlertid gjort meg et par observasjoner som like gjerne kan gjelde for det å lære seg spansk.

For det første: Å lære språk som voksen er faktisk noe helt annet enn å gjøre det fordi noen andre har satt det på timeplanen din. Nå lærer du språk for å berike ditt eget liv. Det skal ikke gis karakter på hvor fort du lærer eller hvor ”flink” du blir. Med andre ord: Det er på tide å slippe seg løs, tillat deg selv å gjøre feil. Og: Ikke glem å le av dem, det er utrolig hvor godt du husker det som har gitt deg en god latter.

For det andre: Hjelpemidlene for å lære fremmedspråk i dag er noe helt annet enn bare for fem-ti år siden. Det finnes smarte løsninger tilgjengelig for alle som har lyst til å lære – og svært mange av de beste er faktisk gratis. Vi har allerede skrevet om nybegynnerkurset Mi Vida Loca fra BBC (klikk her for å lese artikkelen Mi Vida Loca), der du som lærer spansk, blir deltager i den dramatiske handlingen. I løpet av de neste ukene vil vi presentere flere verktøy som du kan bruke, selv om du bare har fem minutter å avse av gangen. Vi har selvsagt prøvd dem selv – og sortert ut en masse middelmådige tilbud underveis.

Hva sier du for eksempel til en ”lærer” som til enhver tid holder orden på hva du kan av vokabular? Og enda bedre, holder styr på gloser du ikke er helt sikker på og sørger for at du øver på dine svake punkter med passende mellomrom? Alt sammen fra sofaen, bussetet eller strandstolen – etter som du selv foretrekker.

Kom an, språk er morsommere og lettere å lære enn noensinne. Du behøver ikke bli ”best i klassen” for å ha glede av det. Og du: Ikke glem å le med! Vær motsatt!

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på:                      www.Olivenogpoteter.com

Send oss noen ord:      olivenogpoteter@gmail.com

Facebook:                        www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.