Spania har 17 regioner med varierende grad av selvstyre. På denne siden “Regionene” har vi lagt ut mer informasjon om de forskjellige regionene som tilsammen utgjør Spania. Vi vil fortsette å legge til mer innhold på denne siden og sidene for de enkelte regionene. Innhold som kan være til nytte, til underholdning eller kanskje gi svar på noen spørsmål du måtte ha.
Vi har også lagt ut informasjon om regionshovedsteder, regionale festdager, folketall, geografisk størrelse, brutto nasjonalprodukt per innbygger, gj. snittlig inntekt og mye mer.
Her finnes også en sammenligning mellom gjennomsnittlig folketall per region i Spania mot skandinaviske regioner/fylker/län samt en oversikt over i hvilke regioner (og provinser) de største selskapene i lander har sine hovedkontorer.
Vi håper dere finner informasjonen vi har samlet sammen, interessant.
Hilsen Oliven & Poteter!
Kan denne artikkelen være av interesse for noen du kjenner? Del den med venner og kjente.
Spania er verdens 13. største økonomi – ikke overraskende slått av gigantene USA, Kina, India, Japan og Tyskland. Men Spania kommer høyere enn både Australia og Mexico og ligger langt foran de nordiske landene på IMFs liste over verdens største økonomier. Spansk næringsliv er mangfoldig og kanskje mer internasjonalt enn mange tenker seg. Noen av de mest kjente internasjonale merkevarene er spanske, tenk bare på kleskjeden Zara og Banco Santander – de gjenkjennes verden over. Men hvor i Spania finner vi flest selskaper og hvor ligger de virkelig store virksomhetene? Dagens artikkel gir en oversikt spansk næringsliv før korona-pandemien rammet verden – hvordan dette viruset vil endre Spanias og andre lands økonomi på sikt blir spennende å følge med på.
Fordelingen av hvor spanske selskaper er hjemmehørende i 2017.
I 2017 fantes det totalt ca. 3,58 millioner selskaper i Spania – om man nå skal regne med stort og smått. Ikke overraskende er det landets mest folkerike regioner som kan skilte med flest selskaper og størst økonomisk aktivitet: Katalonia, Madrid, Andalusia og Valencia troner på toppen.
Her finner vi de fleste av de største spanske konsernene, blant dem petroleumsselskapet Repsol med hovedkontor i Madrid og en årlig omsetning på omtrent 22,1 milliarder euro. Repsol er forresten ett av flere energiselskaper med base i Madrid. I den spanske hovedstaden finner vi også telekom-konsernet Telefonica de España, Spanias 12. største selskap med en årsomsetning på rundt 8,5 milliarder euro. Og byen har fly- og romfartsindustri: I Madrid finner vi blant annet Airbus Defence and Space.
Katalonias hovedstad Barcelona har også et mangfoldig næringsliv med virksomheter innen en rekke bransjer. Byens største selskap er bilprodusenten Seat med nesten 10 milliarder euro i årlig omsetning. Her har også Vueling, Spanias største flyselskap målt etter antall fly og destinasjoner, sin hovedbase. Før koronapandemien satte storparten av verdens fly på bakken, fraktet Vueling hvert år flere enn 24 millioner passasjerer til mer enn 100 destinasjoner verden over. Catalonia har stor vareproduksjon og en betydelig tekstilindustri. En rekke multinasjonale selskaper har etablert seg i regionen. For eksempel ligger den tyske dagligvarekjeden Lidls spanske hovedkontor i Barcelona. Med fire milliarder euro i årlig omsetning er sistnevnte selskap Spanias 36. største.
Andalusia sør i landet er Spanias største produsent av jordbruksvarer – det er ikke vanskelig å få øye på om man kjører rundt i landskapet i denne regionen. Her finnes enorme jordbruksarealer, en rekke av dem drevet gjennom kooperativer. Blant dem er BIDA Farms Coop som har hovedkontor i regionhovedstaden Sevilla. Selskapet havner på 61. plass på listen over Spanias største selskaper med en årlig omsetning om ca. 4,57 milliarder euro. Andalusia er likevel langt fra bare landbruk. Energiselskapet Endesa Generacion er for eksempel hjemmehørende i Andalusia – selskapet havner på 31.plass på listen over Spanias største selskaper.
Regionen Valencia kommer på fjerdeplass på oversikten over Spanias største økonomier – altså etter Katalonia, Madrid og Andalusia. Men her finner vi til gjengjeld Spanias største selskap, nemlig supermarkedkjeden Mercadona som har en årlig omsetning på imponerende 22,6 milliarder euro. Tjenesteytende næringer utgjør størsteparten av økonomien i Valencia – ca. 84 prosent av yrkesaktive jobber i slike virksomheter. Regionen har en av de viktigste havnene ved Middelhavet og er et logistikksenter for godstransport. Turisme og byggenæringen er også sentrale for Valencias økonomi.
Styrke i nord
Nord i Spania, opp mot grensen til Frankrike finner vi Baskerland. Og baskerne har ikke fått ord på seg for å være driftige uten grunn. Regionen ligger helt i teten når det gjelder gjennomsnittlig inntekt per innbygger. Her er det en betydelig stålindustri og skipsverft, bygget opp rundt de rike jernforekomstene i området nær regionhovedstaden Bilbao. Det største selskapet i Baskerland er likevel Iberdrola som har sitt hovedkvarter i Bilbao. Energiselskapet har virksomhet på fire kontinenter, intet mindre enn 34.000 ansatte, nærmere 32 millioner strømkunder og en årlig omsetning på 7,95 milliarder euro.
Opp mot den vestlige grensen til Katalonia finner vi en annen region med økonomiske muskler, nemlig Aragón. Tradisjonelt er dette jordbruksland. Elven Ebro har til alle tider gitt god tilgang på vann og det ble tidlig etablert vanningssystemer som forsynte et variert jordbruk. Fra midten av 1900-tallet begynte imidlertid Aragón å få moderne industri, særlig konsentrert om hovedstaden Zaragoza. Her finner vi i dag blant annet bilprodusenten Opel España, Spanias 25. største selskap med en omsetning per år i størrelsesordenen 5,2 milliarder euro og nærmere 9.000 ansatte. Aragón har også produksjon av togsett, hvitevarer og husholdningsmaskiner. Her finnes aluminiumsvirksomhet og en betydelig gruveindustri basert på lokale forekomster av kull og jern.
De aller største regionale økonomiene i Spania har altså flere ben å stå på. Mange av disse virksomhetene vil nok klare seg bra gjennom den krisen verdensøkonomien nå opplever, mens andre regioner vil være mer sårbare.
Fordeling av spanske selskaper per provins.
Mot strømmen
I Spanias nordvestre hjørne finner vi regionen Galicia med beskjedne seks prosent av Spanias totale befolkning. Likevel har store selskaper sin base her. Inditex er morselskapet til kleskjeden Zara og andre selskaper innen tekstilbransjen og har nesten 16,7 milliarder euro i årlig omsetning. Det gjør Inditex til Spanias femte største selskap. I byen Pontevedra i Galicia ligger dessuten bilprodusenten Peugot Citroen, Spanias 26. største selskap med 5,1 milliarder euro i omsetning.
Castilla og León, innlandsregionen i nordvest, utgjør 18,6 prosent av Spanias samlede areal, men har bare 5,4 prosent av landets innbyggere. Regionen har et betydelig jordbruk – her finner vi Spanias kornkammer, men husdyrhold utgjør også en viktig inntektskilde. Castilla og Leon har ikke overraskende mye matforedlingsindustri – kjøttprodukter, melvarer, solsikkeolje og vin gir inntekter. Industrien er konsentrert om regionens største byer, særlig Valladolid og Burgos. Her finner vi blant annet bilindustri, papirprodusenter og kjemikaliekonsern, men det som mest særmerker Castilla og León er nok fornybar energiproduksjon. Regionens tradisjonelle vannkraftverk har fått følge av en kjempemessig vindkraftutbygging: her finnes flere enn 100 vindparker. Det største enkeltselskapet i Castilla og León er Renault España i Valladolid, Spanias 16. største med en årlig omsetning på nesten 7,6 milliarder euro.
Helt nede på 11. plass på listen over Spanias største økonomier finner vi Murcia, en region som er godt besøkt av blant annet skandinaver. Turisme og jordbruk er viktige inntektskilder her. Dyrket mark utgjør mer enn en tredjedel av regionens areal, og turismen står for mellom 11 og 12 prosent av regionens BNP. Her finnes også fiskeri- og oppdrettsvirksomheter. Den nestbest kjente merkevaren blant spanske forbrukere er forresten hjemmehørende i Murcia-regionen. Det er kjøttvareprodusenten El Pozo, best kjent for et stort utvalg av kjøttpålegg. Så lurer du kanskje på hvilken merkevare som er aller best kjent blant spanjoler? Øverst på den pallen står amerikanske Coca-Cola.
Turisme og sårbarhet
Vesle Asturias, Galicias nabo i øst, kommer langt ned på listen over Spanias største økonomier. Regionen kan likevel skilte med et stort metallkonsern: Arcelor Mittal España er landets 40. største selskap med 3,6 milliarder euro i årlig omsetning. Arcelor Mittal España er riktignok eid av et stort multinasjonalt stålkonsern med base i Luxembourg. Pilegrimsruten til regionhovedstaden Santiago de Compostela bidrar i normale tider ikke ubetydelig til Galicias økonomi. (Du kan lese mer om pilegrimsruten i vår artikkelserie: Santiago de Compostela: Hvem var Jakob?.)
På Balearene som inkluderer Mallorca, Menorca og Ibiza står turistnæringen sterkt – og da snakker vi ikke bare om de mange hotellene, barene og restaurantene som knapt nok har hatt gjester på mange måneder. Spanias tredje største flyselskap (etter Iberia og Vueling) har sitt hovedkontor på Mallorca. Air Europa Líneas Aéreas, S.A.U. kjenner du kanskje som Air Europa. Før koronakrisen fløy selskapet til 44 destinasjoner i Europa, på det amerikanske kontinentet, Karibia, og de nordafrikanske landene Marokko og Tunisia. Selskapets årlige omsetning var på om lag 2,1 milliarder euro, noe som gir Air Europa 69. plassen på listen over Spanias største selskaper.
Kanariøyene som også er en egen region, kan skilte med få store selskaper. Inntekter fra turisme utgjør en stor del av øygruppens økonomi, og Kanariøyene er derfor særdeles sårbare i en ekstraordinær tid som den vi nå opplever. Største selskap på øygruppen målt i årlig omsetning (ca. 2 milliarder euro) er DISA Suministros y Trading i Santa Cruz som er distributør av bensin, butan og propan.
Fordeling av spansk BNP per region.
Aller nederst: En umake samling
Aller nederst på «rangstigen», i alle fall når det gjelder størrelsen på regionenes økonomi, finner vi Extramadura, Navarra, Cantabria og La Rioja. Men i «nederste gruppe» skjuler det seg store forskjeller.
Ta Extramadura regionen som er forbundet med Spanias verdensberømte Iberico-skinke – her sliter man med arbeidsledighet og fraflytting. På det verste (i 2013) var for eksempel mer enn 33 prosent av Extramaduras arbeidsstokk uten lønnet arbeid.
Regionen Navarra derimot – som har en økonomi som kommer på plassen etter Extramadura er blant de rikeste i Spania. Navarra, som grenser mot Frankrike, kan skilte med en stor energisektor, industriell produksjon og betydelige legemiddelprodusenter som farmasiselskapet Cinfa. Regionens største selskap er bilprodusenten Volkswagen, Spanias 47. største med en omsetning på drøye 3,2 milliarder euro. Det tyske Siemens-konsernet har en satsning på fornybar energi i Navarra med et selskap som omsetter for ca. 2 milliarder euro årlig.
Nord i Spania finner vi også Cantabria, en region som tradisjonelt har hatt en sterk primærnæring med betydelig melk- og kjøttvareproduksjon. Matforedlingsindustrien står derfor sterkt, men regionen har også jernverk, papir-og tekstilindustri samt kjemikalieprodusenter. Størst i regionen er et Repsol-selskap som handler med energi og har en omsetning på 903 millioner euro. Selskapet Global Steel Wire er Cantabrias neststørste virksomhet og det 267. største selskapet i Spania. Det produser wire til industrielle formål over hele verden. Før den pågående pandemien, kunne Cantabria som har slitt med høy arbeidsledighet i en årrekke, glede seg over vekst i turistnæringen.
Den minst folkerike regionen i Spania og den av de 17 regionene med den minste økonomien er La Rioja. Regionen står for rundt 0,7 prosent at Spanias totale BNP. Den største virksomheten i La Rioja er en hermetikkprodusent som med 235 millioner euro i årlig omsetning havner helt nede på 816. plass på listen over Spanias største selskaper. Mange vil vite at vinproduksjon er en viktig næring her – og skal man tro statistikk fra en rekke land det siste trekvart året eller mer, så burde pandemien kunne gi et aldri så lite oppsving for La Riojas økonomi.
Kanskje er ikke det høye vinforbruket kommet for å bli, men tiltakene mot korona-viruset har endret våre liv uansett hvor vi befinner oss i verden. Vi har lagt oss til nye forbruksmønstre og kanskje fått litt annerledes prioriteringer. Svært mange små og store bedrifter sliter tungt, mens enkelte har opplevd et oppsving. Hvordan Spanias økonomi vil se ut på kort og lang sikt når denne pandemien ebber ut, blir spennende å følge med på.
Hilsen Oliven & Poteter!
Kan denne artikkelen være av interesse for noen du kjenner? Del den med venner og kjente.
Spania har mye å by på og er et attraktivt land å besøke. I verden er det faktisk bare Frankrike som vanligvis mottar flere turister fra andre land. I “gamle dager”, det vil si før koronaviruset og tiltakene mot viruset nærmest førte til en bråstopp i internasjonal reising, tok Spania imot over 83 millioner besøk (2018). Men hvordan så den internasjonale turismen i Spania ut i forhold til den skandinaviske? Er Spania fortsatt “det største” turistlandet når vi sammenlikner med de skandinaviske landene? Vi valgte å se nærmere på et par nøkkeltall som kanskje vil overraske deg litt.
Antall turister fra andre land
Turistene flokker i klart større mengder til Spania, men Skandinavia har heller ikke ligget på latsiden. I disse tallene som er hentet fra Verdens Turisme Organisasjon (UNWTO) ser vi klart og tydelig de store forskjellene i antall besøkende.
FNs World Tourism Organisation (UNWTO) definerer antall turistbesøk per år basert på ankomster til landet der vedkommende spanderer minst en natt men som ikke forblir i landet i 12 måneder eller mer. Forretningsreisende og andre som ikke har turisme som formål ekskluderes fra tallene, f.eks. flight crews, folk som jobber på ankommende skip osv. Men for en turist som gjør flere reiser til landet i løpet av ett og samme år teller hvert besøk.
Bare så det er sagt: Den nasjonale eller innenlandske turismen om du vil, er ikke med i tallene.
Visste du forresten at Verdens Turisme Organisasjon har sitt hovedkontor i Madrid? Du kan se organisasjonens websider her: https://www.unwto.org/.
Turister i forhold til befolkning
Ser vi istedet på antallet internasjonale besøkende i forhold til antall innbyggere i landet, blir bildet noe annerledes. Danmark mottar relativt sett flere turister enn Spania, mens Sverige og Norge har en lavere andel.
Antall turistbesøk i forhold til antall innbyggere i landet gir oss derimot et noe annerledes bilde. Danmark med sine ca 5,8 millioner innyggere tar imot flest med nesten 2,2 turister hver per år. Spanjolene tar imot ca 1,76 hver, Norge ca 1,06 og Sverige omtrent 0,72. Bildet er ikke snudd på hodet, men viser at Danmark relativt sett har ett større antall turister hvis man legger eget folketall til grunn.
Men hvis vi istedet ser på landets størrelse eller areal målt mot antall turister, hva slags bilde får vi da?
Turister i forhold til landets areal
Det kan også være interessant å se på antallet besøkende fra andre land i forhold til landets areal. De fleste turister har sine ønsker om hva de vil se når de reiser og fordeler seg naturlig nok ikke jevnt over et lands areal.
I forhold til arealet har Danmark flest besøk av alle landene i sammenlikningen. Danmark, med sitt relativt begrensede areal, mottar faktisk flest besøk per kvadratkilometer. Spania kommer på en like klar andreplass mens både Norge og Sverige (som begge er mindre land enn Spania men klart større enn Danmark i areal) ligger omtrent på en ti-del av det spanske nivået og enda mindre i forhold til det danske.
Når vi er turister har vi som regel en plan med hvilke stedet vi vil se under våre reiser. Spania har flere attraktive områder som trekker folk av ulike grunner og de største byene, øyene og den varmere delen av kysten er blant de mest besøkte. I Norge f.eks. vil folk også se de store byene men vill natur i Lofoten og på Svalbard, fjordene samt nordlyset er svært attraktive destinasjoner i tillegg. Har vi tid nok ser vi gjerne mer av landet vi besøker, men vi kan med sikkerhet si at vi ikke fordeler tiden vi spanderer i et land jevnt over dets areal. Uansett syntes vi det var interessant å se nettopp på antall turister fra utlandet sett i relasjon til arealet i landet som besøkes.
Det finnes naturligvis andre aspekter som viser hvor viktig turismen er som næringsvei i de ulike landene så som økonomi/andel av bruttonasjonalproduktet, antall ansatte i bransjen med mer. Det er noe vi skal se litt mer på senere.
Håper dette innlegget bidro til en litt annerledes innsikt i bedømmingen av hvilket land som relativt sett har flest turister og hvilket som er “det største” turistlandet.
Hilsen Oliven & Poteter!
Kan denne artikkelen være av interesse for noen du kjenner? Del den gjerne med venner og kjente.
Vi tenker mye og mangt om spansk økonomi. At den ikke er like stor som de skandinaviske målt i BNP/capita er nok kjent for de aller fleste, men Spania rangerer høyt og er en maktfaktor i verdensøkonomien.
Den spanske økonomien rangerer som nummer 13 blant verdens største og utgjør ca. 1,6% av totalen med sin rundt 1.400 milliarder US dollar.
I størrelse rangerer den spanske økonomien, ihht det internasjonale pengefondet (IMF), som nummer 13 i verden og som nummer 5 i Europa (da regner vi ikke Russland som del av Europa) med omtrent $1.400 milliarder. Det tilsvarer ca. 1,6% av den totale verdensøkonomien. I Europa er det ikke overraskende bare Tyskland, UK, Frankrike og Italia som er større. Til sammenligning rangerer Sverige som nummer 23, Norge som nummer 29 og Danmark som nummer 37 på den samme listen.
Vi skal fremover se nærmere på den spanske økonomien, og ikke minst trekke frem viktige sektorer i form av størrelser som omsetning, antall ansatte, regionenes bidrag, litt om internasjonal tilstedeværelse, viktige brands og mer. I dag viser vi bare kort hvor stor den spanske økonomien faktisk er i internasjonal sammenheng.
Tallene er fra før corona-viruset slo til og hva som blir effektene og utslagene av lockdowns, mindre turisme, endringer i eksport/import osv. må vi komme tilbake til. Allikevel synes vi det er interessant å se hvor Spania rangerer i forhold til verdens andre store økonomier.
Koronaviruset har filleristet verden. Siden midten av mars har vi i Vesten fått erfare at også våre samfunn er forbløffende sårbare i møtet med nye virus. Her i Spania, som i mange andre land, har vi måttet leve med strenge begrensninger på vår bevegelsesfrihet, hvem vi tilbringer tid sammen med og hvilke tjenester vi har tilgang på. Arbeidsløsheten har nådd urovekkende høye nivåer. I våre spesialiserte, høyteknologiske samfunn er det lett å glemme at store sykdomsutbrudd kan forandre land og folk på dramatisk vis – det Spania vi kjenner i dag, er på vesentlige områder formet av pandemier. Sykdom har blant annet påvirket hvor folk bor, hvem som har makt i samfunnet og ikke minst, hvordan man handler med og forholder seg til omverdenen. Et eksempel fra historien føles kanskje ikke så fjernt som for noen uker siden?
Pandemier er ikke noe nytt i menneskehetens historie, likevel ble nok de fleste av oss moderne mennesker overrasket over hvor sårbare også våre samfunn er for nye sykdommer.
Epidemien fulgte handelsrutene, fra østlige deler av Asia der mennesker først hadde blitt syke, og vestover til Europa. Der spredte den seg først og med stor kraft til tett befolkede byer, spesielt de stedene der folk hadde utstrakt kontakt med omverdenen. Det fantes ingen effektiv behandling mot sykdommen, så gater og torg ble raskt tømt for mennesker. Folk holdt seg hjemme og vernet seg så godt de kunne ved å holde avstand til andre. Økonomien stoppet opp, og det ble mangel på mat. Det forteller historikeren Prokopios fra Caesarea som ved selvsyn observerte byllepestens herjinger rundt Middelhavet fra 541 til 544.
I tre år raste altså pandemien, som av ettertidens historikere er blitt kalt den justinianske pesten. Det vil si, det var bare første bølge av en epidemi som skulle komme tilbake med ujevne mellomrom og på ulike steder i et par hundre år.
Navnet fikk sykdommen etter den daværende østromerske keiseren (eller bysantinske keiser, om man foretrekker) Justinian den 1. som regjerte fra sin hovedstad Konstantinopel, i dag kjent som Istanbul. Keiseren var en av de mange som pådro seg byllepesten og blant de få som overlevde.
Det vi de foregående ukene har lært oss å kalle sosial distansering, var ikke tilstrekkelig til å hindre en storstilt tragedie. Prokopios forteller i sitt omfattende verk om Justinians krigføring at på det verste ble det rapportert om 10.000 døde per dag i det bysantinske rikets hovedstad.
Den vestgotiske kongen Athanagild regjerte Hispania fra 554 til 567 da det bysantinske riket erobret områder sør på den iberiske halvøya som en gang hadde tilhørt Romerriket.
Asymptomatisk spredning også på 500-tallet
Prokopios var kronikør, betalt at keiseren for å dokumentere felttog. Han skrev intet mindre enn åtte bøker om Justinians militære bedrifter. Men nettopp krig bidro også til å bane vei for det dødelige viruset i vestlige deler av Europa. Soldater – med og uten symptomer – skal ifølge Prokopios ha ført smitten med seg til stadig nye områder.
Han visste hva han snakket om, for han fulgte personlig den legendariske bysantinske generalen Belisarius på hans militære kampanjer som hadde som mål å gjenerobre de vestlige delene av Romerriket som på denne tiden hadde gått tapt.
General Belisarius var en erfaren hærfører som blant annet hadde kjempet mot det mektige Perserriket i øst. Hans merittliste fra år 533, da han i hovedsak befattet seg områder i det vestlige Middelhavet, omfattet blant annet erobringen av Kartago fra vandalene og gjenerobringen av den italienske halvøya der goterne hadde tatt over makten.
Den tohodede ørnen er et symbol på det østromerske, også kalt det bysantinske riket, med hovedstad i Konstantinopel.
Migranter med ambisjoner
Da den justinianske pesten slo til for fullt i områdene rundt Middelhavet, raste væpnede konflikter mellom hovedfiendene gotere og Østromerriket.
Goterne var en germansk folkegruppe som i det tredje århundre ble fordrevet fra sine opprinnelige hjemtrakter nord for elven Donau, i områder som i våre dager tilhører Ukraina, Moldova og Romania. Mange gotere forflyttet seg sørover i Europa til regioner som var del av samtidens ubestridte stormakt: Romerriket.
I begynnelsen var goterne underlagt romerne og i perioder alliert med dem, men naboforholdet skulle surne og goterne etablerte et rike med egen konge som på 400-tallet holdt hoff i den franske byen Toulouse. Goterne hadde vært driftige nok til å legge ut på ukjente veier da de ble truet av hunnerne i sine opprinnelige hjemtrakter. Og de var langtfra uten ambisjoner i sitt nye hjemland.
Goterne krysset Pyreneene tidlig på 400-tallet og fordrev med tiden romerne fra områdene som i dag er Spania og Portugal. I 472 hadde de overtatt alle romerske områder på den iberiske halvøya, og de kom til å spille en sentral rolle i det romerske rikets sammenbrudd få år senere i 476.
I 507 kastet forresten frankerne goterne ut av så godt som alle goternes besittelser nord for Pyreneene, altså dagens Frankrike. Etter den tid, ble den iberiske halvøya goternes kjerneområde selv om de til tider også tok solid for seg i Italia.
Når vi kommer frem til årene like før pestutbruddet, er altså general Belisarius utsendt av keiser Justinian for å ta tilbake de landområdene romerne hadde tapt til goterne, herunder hovedstaden Roma.
Klimaforandringer før pandemi
Det er rart å tenke på, men klima og klimaforandringer må ha vært et flittig samtaletema blant folk i tiden frem til den justinianske pesten brøt ut for alvor i Europa.
Vi har kilder fra 530-tallet som forteller at himmelen plutselig ble formørket og at somrene deretter ble så kalde at det snødde mange steder i det sydlige Europa. Kronikøren Prokopios forteller for eksempel at det uten forvarsel ble så mørkt at mennesker selv på solskinnsdager ikke kastet skygge.
Moderne forskere har tatt prøver av isen i Antarktis og kommet frem til at de dramatiske klimaendringene kan ha begynt med et voldsomt vulkanutbrudd i et område som i dag tilhører Indonesia. Det utbruddet fikk følge av flere lignende fenomener på ulike steder de kommende årene, både i sør og nord på jordkloden.
Dagens forskere mener askeskyen kan ha holdt seg over Europa i mellom 12 og 18 måneder. Den antagelsen finner støtte hos Prokopios som beskriver at det kom et slør over solen som vedvarte i et helt år.
Lava og vulkansk aske fra disse utbruddene, forårsaket temperaturfall som gjorde at avlinger i Europa slo feil ikke bare i en sesong, men over flere år. Matmangel resulterte i hungersnød. Store deler av Europas befolkning møtte derfor pesten med et immunforsvar som absolutt ikke var i toppform.
Østromerriket var ute etter å gjenerobre deler av den iberiske halvøya som hadde tilhørt Romerriket da det var på sitt største og mektigste.
Pandemier kjenner ingen grenser
Sammenfallet av pest og klimaforandringer skulle også få politiske konsekvenser. Hovedfiendene i området rundt det vestlige Middelhavet – goterne og Østromerriket med hovedstad i Konstantinopel – ble begge alvorlig svekket. Pesten skilte naturligvis ikke mellom goter og romer.
En periode med stor politisk uro fulgte. Bysants’ eller om man foretrekker å kalle det Østromerrikets hærførere, lyktes i å kapre landområder sør på den iberiske halvøya i et belte som strakk seg omtrent fra Cadiz til Valencia, men det var langt igjen til målet om å gjenerobre hele det tidligere så mektige Romerrikets besittelser i Hispania.
Resten av den iberiske halvøya var med få unntak under vestgoternes overherredømme, men heller ikke de var nå sterke nok til å gjøre seg til eneherskere. I de nordvestlige delene av Iberia holdt den germanske stammen sveberne stand i et område som tilsvarer dagens Galicia og nordre deler av Portugal. Det var og er et relativt karrig landskap, ikke akkurat attraktivt i en tid der det allerede var matmangel og hungersnød. Baskerne lot seg heller ikke kue av vestgoterne eller noen andre for den saks skyld.
Trusler fra ytre fiender var en ting, men økonomisk nød og usikre fremtidsutsikter førte også på 500-tallet til opptøyer, særlig i byene. Makthaverne hadde sine fulle hyre med å holde ro og orden på hjemmebane, territoriale ambisjoner fikk vente. Desperate mennesker med lite å tape, utgjorde en trussel for det bestående den gangen som nå.
Og samtiden på 540-tallet må ha gitt liten grunn til optimisme for folk flest. Historikere opererer med ulike anslag når det gjelder hvor mange liv som gikk tapt i de årene den justinianske pesten herjet som verst. En del mener at så mye som halvparten av befolkningen strøk med – enten den direkte dødsårsaken var pest eller følger av pandemien.
Arkeologene har funnet graver blant annet i Valencia som kan gi en indikasjon på pestens dødelighet. Valencia var en romersk storby med utstrakt handelsvirksomhet med andre områder rundt Middelhavet. Byen ble tidlig rammet av pestutbrudd. Romerske gravsteder var velordnede, og begravelser fulgte kjente ritualer. Fra pesten gjør sitt inntog, finner vi plutselig mange personer per grav, og de døde er gravlagt på tilsynelatende tilfeldig og hastig vis, på kryss og tvers i graven. Den viktige havnebyen Cartagena må også ha fått en tøff tidlig første bølge av pesten. Der har arkeologene funnet påfallende mange graver som stammer fra første halvdel av 500-tallet og utover.
Baños de Cerrato i provinsen Palencia, Castilla og León er et ganske typisk vestgotisk kirkebygg. Opprinnelig var vestgoterne arianske kristne, men etterhvert sluttet de seg til den katolske kirken. (Kilde: Wikipedia)
Endetid og religion
En del historikere mener at den justinianske pesten og den uroen som fulgte i pandemiens kjølvann, bidro sterkt til utbredelsen av kristendommen i Europa. For oss som nå opplever koronapandemien, er det kanskje ikke like vanskelig som før å forstå at en pandemi kan gi opphav til en lengsel etter nye forklaringer, ritualer og ikke minst fellesskap med andre mennesker. Tanker om en nært forestående endetid, verdens undergang rett og slett, kan også ha spilt en rolle i kristendommens vekst, skal vi tro enkelte eksperter på perioden.
Kristendommen var fortsatt en relativ nykommer på 500-tallet, det var ikke så altfor lenge siden religionen hadde funnet gehør hos makthavere. Årsakene til kristendommens fremgang i perioden kan ha vært sammensatt, men det er i alle fall ingen tvil om at religionen fikk betydelig større utbredelse og innflytelse i Europa i tiden etter den justinianske pestens herjinger.
Etter den første sykdomsbølgen som altså varte i omtrent tre år, kom den justinianske pesten tilbake i en rekke utbrudd helt frem til 750 e.Kr. Først etter et par hundre år fikk Europas befolkning en langvarig «pandemipause» – byllepesten fikk ikke store utbrudd noe sted før Svartedauden (Digerdøden som den heter på svensk) rammet det europeiske kontinentet på 1300-tallet.
Pesten på 500-tallet endret historiens gang på flere områder. I disse dager letter en rekke land på restriksjoner på bevegelses- og forsamlingsfrihet, men koronaviruset er fortsatt med oss og vil med stor sannsynlighet endre måten også vi moderne mennesker lever på i lang tid fremover. Hvordan kommer våre samfunn til å bli preget av pandemi? Midt oppe i tragedien som nå utspiller seg, må det være lov å tenke at vi lever i interessante tider.
Vil du lære mer om vestgotisk kultur og historie, huser Museet Santa Cruz i Toledo en stor og interessant samling. Toledo var lenge det vestgotiske rikets hovedstad og her pågår fortsatt arkeologiske utgravinger fra perioden. Direktør for museet, Fernando Fonte, åpner snart dørene til museet etter korona-stenging. Du finner mer informasjon her: http://en.www.turismocastillalamancha.es/patrimonio/museo-de-santa-cruz-3861/descripcion/.
Hilsen Oliven & Poteter!
Kan denne artikkelen være av interesse for noen du kjenner? Del den med venner og kjente.
Hva koster det egentlig å leve i Spania sammenlignet med de skandinaviske landene? Det er et spørsmål som stadig dukker opp i grupper for skandinaver i Spania. EUs statistiske byrå, Eurostat, har samlet inn data som gir oss fakta om prisnivå i Europa. Eurostats undersøkelser av 2000 varer forteller at mye er billigere i Spania enn i Skandinavia, men slett ikke alt. Med utgangspunkt i Eurostats funn har Oliven & Poteter satt sammen en presentasjon av priser på en del varegrupper de fleste av oss vil mene inngår i et trivelig liv.
Selv de som bare har vært i Spania på
ferie, har nok lagt merke til at mat og drikke gjerne er langt rimeligere enn
hjemme – men skal du oppholde deg på disse breddegrader over tid, kan det være
greit å ha en oversikt over prisnivå på andre varer også. Eurostat, EUs
statistikkbyrå, har utarbeidet statistikk som gir en bra pekepinn på hva du må
regne med å bruke av penger for å leve det gode liv i Spania.
Selvsagt vil priser variere en del
med hvor i landet du velger å slå deg ned, om du handler i butikk eller på
utendørsmarkeder, hvilken leverandør du benytter og så videre – men Eurostats
gir deg et brukbart, faktabasert utgangspunkt for å ta fornuftige valg.
Litt om undersøkelsen og om mat og
drikke
Tallene vi presenterer i denne
artikkelen, er hentet fra Eurostats 2018 undersøkelse av nærmere 2000 varer i
ulike kategorier, blant dem mat og drikke, Internett- og mobiltjenester, strøm
og energi, transport, elektronikk, hvitevarer og husholdningsmaskiner.
Undersøkelsen omfatter ikke boligpriser. Er du blant de som liker å fordype seg
i statistikk, finner du detaljert informasjon (på engelsk) her: Comparative
price levels of consumer goods and services
Oliven & Poteter har laget en
forenklet sammenstilling av Eurostats funn i grafs form. Her sammenligner vi
prisnivå i Spania og de tre skandinaviske landene med gjennomsnittet for EUs
totalt 28 medlemsland. Gjennomsnittsprisene for de 28 medlemsstatene er med
andre ord selve målestokken og utgjør derfor alltid 100.
Tallene for enkeltland er enten under
(billigere enn) eller over (dyrere enn) dette gjennomsnittsnivået på 100. Ta en
titt på den første grafikken under: Den fiolette kolonnen viser
gjennomsnittspris for varegruppen i EU. En matvare som koster 100 kroner i
snitt i EU, vil du ifølge Eurostat måtte betale 163 kroner for i Norge (blå
kolonne), 130 kroner i Danmark (rød kolonne) og 117 kroner for i Sverige (grønn
kolonne).
I Spania er prisene på mat og drikke under gjennomsnittet for EU – for tilsvarende vare ville du her bare måtte ut med 95 kroner (lys blå kolonne) – altså betydelig mindre enn i alle de tre skandinaviske landene. I gjennomsnitt er prisene på mat og ikke-alkoholholdig drikke i den standard matkurven EUs statistikere har satt sammen, 42 prosent lavere i Spania enn i Norge, 27 prosent lavere enn i danske butikker og 19 prosent billigere enn i Sverige.
Det er selvsagt mange måter å leve både dyrere og billigere på enn det statistikken indikerer – velger du for eksempel å spise nært opptil slik mange spanjoler gjør, vet vi av erfaring at du kan leve «som en konge» på et matbudsjett på mindre enn halvparten av det du må betale i Norge for tilsvarende mat. En god middag selv med et glass vin til, behøver ikke koste mer enn et par-tre euro om du liker å svinge deg litt på kjøkkenet. Men mer om det en annen gang.
Klær, sko, alkohol og tobakk
Det kommer neppe som en overraskelse
at alkohol og tobakk er langt billigere i Spania enn i Skandinavia.
EU-undersøkelsen viser imidlertid hvor stor forskjellen er: Alkohol- og
tobakksvarer som i gjennomsnitt i EU koster 100 kroner, må du i Norge betale 226
kroner for. I EU-medlemslandene Danmark og Sverige koster samme type vare
henholdsvis 113 og 127 kroner, mens du i Spania må betale 85 kroner for
tilsvarende produkter. Forskjellen mellom Norge og Spania i denne
varekategorien skulle bli noe slikt som 64 prosent i Spanias favør. Og som for
kategoriene mat og drikke er Spania også her betydelig billigere enn alle de
tre skandinaviske landene.
Forskjellene i prisnivå er noe mindre
når det kommer til klær og skotøy, men fortsatt betydelige – og også i disse kategoriene
er Spania en prisvinner. (Rent bortsett fra at du også kan spare betydelige
summer på å holde deg i varme strøk på vinterstid og dermed slippe å kjøpe
støvletter og yttertøy av typen som står imot mange kuldegrader.)
Danske forbrukere betaler mest for
klær (141) og sko (129). I Norge koster klesplagg med en europeisk snittpris på
100 kroner, 128 kroner. Sverige følger tett på med 127 kroner. Tilsvarende
prisnivå for skotøy er 131 kroner i Norge og 119 kroner i Sverige. Igjen kommer
Spania inn under europeiske snittpriser: 91 kroner for klær og 97 kroner for
skotøy. Det betyr at klær er omtrent 35 prosent billigere i Spania enn i
Danmark (tilsvarende tall for Norge er 29 prosent, Sverige 28 prosent). Skotøy
koster i snitt 26 prosent mindre i spanske butikker enn i norske (forskjellen
mellom Danmark og Spania er 25 prosent i spansk favør, og skotøy i spanske
forretninger er i snitt 18 prosent billigere enn i svenske). Så langt er det
utvilsomt billigere å leve i Spania enn i Skandinavia.
Strøm, gass, møbler, hvitevarer og
elektronikk
Eurostat har også tatt for seg andre store utgifter på husholdningsbudsjettet, herunder energipriser. I kategorien energi, inngår både elektrisk strøm og gass som i alle fall i Spania er vanlig å bruke til både matlaging og oppvarming. Og i denne kategorien er faktisk Norge billigst (92) og Danmark dyrest (138). Sverige med 114 befinner seg mellom sine skandinaviske naboer, omtrent på samme prisnivå som Spania – der energiprisene faktisk ligger 14 prosent over gjennomsnittet for de 28 EU-landene. Så skal det vel sies at den spanske fyringssesongen er betydelig kortere enn i Nord-Europa, men kostnader til avkjøling dersom du synes høysommeren i Spania er i varmeste laget, bidrar til å jevne ut forskjellen en del.
Om vi så ser på kategorien møbler, er det nærmest dødt løp Skandinavia og Spania imellom. Møbler koster rett og slett omtrent det samme i alle landene: Hvis gjennomsnittet for EU er 100 eller sagt på en annen måte du kjøper møbler for 100 kroner, vil samme vare koste 110 kroner i Norge, 105 kroner i Spania, 103 kroner i Sverige, mens Danmark faktisk er billigst og så vidt under EU-snittet på 99 kroner. Prisforskjellen på møbler er likevel små.
Også på hvitevarer – kjøleskap,
frysere, vaskemaskiner, oppvaskmaskiner, komfyrer, mikrobølgeovner, støvsugere,
kaffetraktere, brødristere og den slags – er prisforskjellene landene imellom
forholdsvis beskjedne. Spania kommer likevel ut som billigst i denne kategorien
med 99, altså marginalt under EU-snittet. De skandinaviske landene ligger alle
noe over gjennomsnittet i EU, men det er knapt noen forskjell landene imellom:
Norge klokker inn på 114 kroner, Danmark 115 og Sverige 116 kroner. Du sparer
altså noe slikt som mellom åtte og 12 prosent på å kjøpe ulike elektriske
maskiner til hus og hjem i Spania i forhold til i Skandinavia.
Elektronikk til privat bruk herunder
tv, dvd- og MP3-spillere, kameraer, datautstyr som pc’er, skannere, printere og
tilhørende programvare inngår i denne kategorien. Her ligger Spania med et
prisnivå på 101 omtrent på snittet for europeiske land. I Norge og Danmark må
du i gjennomsnitt ut med 110 kroner for en vare med snittpris på 100 kr i EU. I
Sverige er prisene på elektronikk noe høyere enn i Norge og Danmark (115).
Omregnet til prosent er Spania i snitt omtrent åtte prosent billigere på
elektronikk enn Norge og Danmark og 12 prosent rimeligere enn Sverige.
Transport, kommunikasjon, hotell- og
restaurantpriser
Hva koster det å kjøpe bil, motorsykkel/moped eller sykkel i Spania sammenlignet med i Skandinavia? Eurostats prisundersøkelser konkluderer med at persontransport er dyrest blant landene vi sammenligner her, i Danmark (140) og Norge (137). Sverige er faktisk merkbart billigere i denne kategorien (104), men aller rimeligst er Spania der kjøretøy både med og uten motor har et prisnivå på 88, altså godt under EU-snittet på 100. Tallene omfatter ikke utgifter til vedlikehold eller reparasjon av nevnte transportmidler ei heller drivstoff, men utfra egen erfaring er det i alle fall ikke Norge som prismessig kommer gunstigst ut på det området heller.
Foretrekker du offentlig transport som buss, tog, fly eller ferge slår spanske priser også her skandinaviske og det med god margin. Billettpriser på slike tjenester i Spania ligger med 82 hele 18 prosent under EU-snittet. Blant de skandinaviske landene er det bare Sverige som ligger rundt gjennomsnittet for EU (104). Nordmenn som har tatt tog eller buss i Sverige, har nok oppdaget at svenske transportpriser er langt rimeligere enn tilsvarende norske. EU fant i sin undersøkelse at prisnivået på offentlig transport i Norge lå på 147, det gjør spanske priser i kategorien 44 prosent billigere enn norske. Danmark ligger med 130 noe lavere enn Norge, men spansk prisnivå er likevel 37 prosent lavere enn danske priser på offentlig transport. Spanske transportpriser ligger i snitt 21 prosent under den skandinaviske «prisvinneren» Sverige.
Så langt har Spania kommet godt ut av
prissammenligningen med de skandinaviske landene, men EUs prisundersøkelser tar
også for seg kategorien Kommunikasjon. I den finner vi posttjenester, telefoni,
Internett og tilhørende tjenester. Og i denne kategorien er faktisk Spania det
dyreste landet i vår sammenligning. Spansk prisnivå på 145 er godt over
EU-snittet. Danmark ligger like under gjennomsnittet for de 28 EU-landene (99),
mens Sverige og Norge har omtrent likt kostnadsnivå (Sverige 121 og Norge 120).
Det skulle altså tilsi at spanske priser på kommunikasjonstjenester er noe
slikt som 21 prosent høyere enn norske, hele 46 prosent høyere enn danske og 20
prosent høyere enn tilsvarende priser i Sverige. Kanskje ikke så overraskende
resultater tatt i betraktning at kategorien omfatter teknologitjenster som de
skandinaviske landene har vært ledende på i mange år, men likevel noe å tenke
på når du skal vurdere levekostnader.
Nok om teknologi i denne omgang: I
Spania kan man ta seg råd til å nyte livets gleder – det viser Eurostats
undersøkelse. I kategorien hotell- og restauranttjenester kommer Spania nok en
gang på førsteplass og det med god margin i forhold til alle de tre
skandinaviske landene. Spansk prisnivå er her 86, Norge er dyrest på 161 –
tilsvarende priser i Spania er hele 47 prosent lavere. Danmark er ikke svært
mye billigere enn Norge, restaurantbesøk og hotellovernattinger er i snitt 43
prosent billigere i Spania enn i Danmark. Sverige har Skandinavias mest
moderate prisnivå i kategorien, men spansk prisnivå i kategorien hotell- og
restauranttjenester er fortsatt 38 prosent lavere enn i Sverige.
Konklusjon: Hvor mye billigere er Spania?
EUs store prisundersøkelse får selvsagt ikke med seg alle forhold som påvirker levekostnader, men den gir et faktabasert utgangspunkt for å vurdere kostnadsnivå på varer og tjenester. Selvsagt vil det i alle land være forskjeller mellom ulike leverandører, produktpakker og lignende. Spesielle tilbud kan påvirke prisen du faktisk betaler, det er i det hele tatt mange muligheter for å oppnå mer fordelaktige priser for den som er på jakt etter slikt.
Likevel står det fast at i Eurostats
store undersøkelse av 2000 varer og tjenester fra 2018 troner Spania på toppen,
eller burde vi sagt prisbunnen, i alle kategorier bortsett fra Kommunikasjon,
Møbler og Energi.
Totalt for undersøkelsen er spanske
priser sju prosent under gjennomsnittet for de 28 EU-landene og hele 37 prosent
under norsk prisnivå, 32 prosent lavere enn tilsvarende danske priser og 23
prosent under svenske priser. Er du så heldig at inntektene dine er fra
Skandinavia, så er det med andre ord gode muligheter for å nyte livet i Spania
til en betydelig rimeligere penge enn i hjemlandet.
Hilsen Oliven & Poteter!
Kan denne artikkelen være av interesse for noen du kjenner? Del den med venner og kjente.
Spanjolene er langtfra Europas mest avislesende folk, til tross for at de kan skilte med en av verdens aller eldste aviser. Den nesten 400 år gamle publikasjonen utgis faktisk fortsatt. Landets «avislandskap» forteller i seg selv en hel del om historie, kultur og mentalitet i dette spennende landet. De fleste landsdekkende avisene er nesten som nykommere å regne – opprettet etter at sensuren under Franco-diktaturet ble avskaffet fra midten av 1970-tallet. Spanjolenes mest populære avis handler slett ikke om politikk og samfunnsliv, den er nærmest en «en-saksavis». Men Spania byr også på et utvalg bredere anlagte kvalitetsaviser både på spansk og engelsk, som gjør det mulig å holde seg orientert for en som er nysgjerrig på hva som rører seg i samtiden. Dagens quiz fra Oliven & Poteter tar deg med på en aldri så liten tur inn i den spanske avisverdenen.
Du finner utfyllende opplysninger til hvert svaralternativ under quiz-spørsmålene.
Svar til spørsmål #1: Hvilken er avis er Spanias
største målt i antall lesere per dag (2018)?
Svaralternativer:
1) Marca 2) As 3) El Periódico
1) Marca: Korrekt:Marca er sitt relativt smale interesseområde til tross, Spanias største
avis målt i gjennomsnittlig antall lesere per dag. Papiravisens leserskare er
riktignok krympet betraktelig de senere årene, men fortsatt har Marca på
trykk hele 1,7 million lesere per utgave. (Så sent som i 2016, var lesertallet
2,3 millioner. Mange lesere har her som andre steder i verden gått over til å
lese nettversjoner.) Avisen som utgis daglig, skriver om sport, mest av alt om
fotball – her får du detaljkunnskap om Madrid-klubbene og det meste som rører
seg i og rundt Real Madrid, Atletico Madrid og Rayo Vallecano.
Første utgave av den populære
sportsavisen kom ut på et tidspunkt man kan gjøre seg sine tanker om: 21.
desember 1938, altså like før jul i en tid da borgerkrigen raste for fullt i
Spania. I dag har Marca sin hovedredaksjon i Madrid, men opprinnelig kom
avisen ut i San Sebastian, en by som var kontrollert av Francos nasjonalistiske
styrker.
2) As: Feil:
Dagsavisen As eller Diario As er med sine omtrent 1,2 millioner
lesere per dag, Spanias tredje største avis. Den er i likhet med Marca
en ren sportsavis. As er forresten en arg konkurrent til Marca –
utrolig nok er det rom for mer enn en stor dagsavis som først og fremst skriver
om fotball og de store Madrid-lagene. Diario As ble grunnlagt i 1967, i
en tid da Franco-regimet sensurerte innholdet i spanske aviser. Fotball og
sport var regnet som «ufarlig» innhold.
Er spansken din ikke den beste, har
du likevel ingen unnskyldning for ikke å holde deg oppdatert på spansk fotball
om du leser engelsk: en engelskspråklig nettutgave av As finner du her: https://en.as.com/
3) El Periódico: Feil:El Periódico er en stor dagsavis basert i Barcelona, Katalonia, men ikke
Spanias største avis. El Periódico utgis på spansk og katalansk, i to
daglige, separate publikasjoner. Avisen regnes som lettlest, bruker mye foto og
illustrasjoner og kan derfor passe bra for å øve opp spansken.
Som de aller fleste andre dagsaviser
utenom den rene – og svært populære – sportspressen, er også El Periódico et
produkt av demokratiseringsprosessen etter Francos død, avisen utkom første
gang i 1978. Avisen plasserer seg på venstresiden av spansk politikk, med en
klar katalansk profil.
Se hva slags saker El Periódico omtaler
her: (spansk versjon) https://www.elperiodico.com/es/,
(katalansk versjon finner du her:) https://www.elperiodico.cat/ca/. Her
har du også anledning til å danne deg et inntrykk av hva som skiller spansk og
katalansk – artiklene de to utgavene publiserer er like.
Sportsaviser er særdeles populære i
Spania, selv om de i Katalonia blir slått i lesertall av mer allmenne
dagsaviser med fokus på politikk og samfunnsliv. Landets to største
sportsaviser (Marca og Diario As) publiseres riktignok i Madrid,
men tro ikke at Barcelona mangler sportsaviser: Mundo Deportivo (med
cirka 500.000 lesere per dag) og Sport (med omtrent 450.000 lesere per
utgave). Begynn å legge sammen lesertallene på de fire største sportsavisene
(se Marca og As i spørsmålene over), så får du et bilde av
hvilken rolle sport spiller i det spanske samfunnet.
===============
Svar til spørsmål
#2: Hva heter Spanias eldste avis som fortsatt kommer ut?
Svaralternativer:
1) El Pais 2) Marca 3) Boletín Oficial del Estado
1) El Pais: Feil:El País (oversatt: Landet) ble som de fleste
av de brede nyhetsavisene i Spania etablert etter at general Franco døde i
november 1975. Redaksjonen i den Madrid-baserte avisa var riktignok raskt ute i
den sammenheng: Første utgave var i salg allerede 4. mai 1976 – knappe seks
måneder etter diktatorens bortgang. El País markerte seg som den første
landsdekkende pro-demokratiske avisen til tross for at både den første
redaktøren og mange av dens journalister kom fra den Franco-vennlige avisen Diario
Pueblo, som kan oversettes med noe slikt som Folkets Dagblad.
Spanjoler som ønsket et demokratisk styresett, sørget imidlertid for at El
País raskt ble populær; allerede det første året kom opplaget opp i mer
116.500.
Etter kuppforsøket ledet av Antonio
Tejero, oberstløytnant i Guardia Civil, i februar 1981 etablerte El País segfor alvor som en spydspiss i kampen for et demokratisk Spania. Natten til
23. februar holdt kuppmakerne parlamentsmedlemmene som gisler i
kongressbygningen og før den berømte talen der kong Juan Carlos fordømte
kuppet, kom El País ut med en spesialutgave med tittelen El País –
for grunnloven. Det var den første dagsavisen som tok klar stilling for
demokratiet og mot videreføring av diktatur.
Fra høsten 2001 har El País
utgitt en engelskspråklig nettavis som byr på mange interessante og velskrevne
artikler om spansk politikk og samfunnsliv. Du finner den her: https://elpais.com/elpais/inenglish.html.
Avisen støtter den politiske venstresiden og fortsatt spansk
EU-medlemskap.
2) Marca: Feil:Marca er Spanias største avis, men langt fra den
eldste. Ikke engang blant landets fire store sportsaviser er Marca
eldst. Marca ble etablert i 1938 under den spanske borgerkrigen, men
allerede i 1906 kom den Barcelona-baserte sportsavisen Mundo Deportivo i
salg. Begge publiseres den dag i dag.
3) Boletín Oficial del Estado:
Korrekt: Avisen som formidler informasjon fra stat og
offentlige myndigheter gikk i trykken første gang i 1661 og utgis til denne
dag. Riktignok publiseres den kun i digital utgave fra og med 2009, men den
kommer ut like trofast som før: daglig med unntak av søndag. Per desember var Boletín
Oficial del Estado ikke bare Spanias, men også verdens eldste papiravis som
fortsatt ble publisert.
Innholdet kan ikke karakteriseres som
spansk for nybegynnere; her finner du blant annet lover og bestemmelser,
meddelelser fra regjering og departementer samt kongelige resolusjoner – kort
sagt innhold man kan forvente i den spanske statens offisielle organ. Har du
lyst til å ta en kikk, finner du avisen her: https://boe.es/.
===============
Svar til spørsmål
#3: Det utgis en rekke gratisaviser i Spania. Hva heter den
største av dem?
Svaralternativer:
1) 20 Minutos 2) Metro 3) Que!
1) 20 Minutos:
Korrekt: Du har rett: Med mer enn en million lesere hver
dag er 20 minutos den klart største gratisavisen i Spania. Skandinaviske
interesser har forresten spilt en betydelig rolle i avisens suksess. 20
Minutos som publiserer lokale utgaver i Madrid, Barcelona, Valencia og
enkelte byer i Andalusia var frem til 2015 eid av norske Schibsted.
I tillegg til papirversjonen, kan du
lese avisen på nettet her: https://www.20minutos.es/. 20
Minutos dekker blant annet innenriks- og utenriksnyheter, kultur, sport og
økonomisaker. Mye bra, variert og lett tilgjengelig lesestoff for den som vil
prøve spansken, og altså gratis.
2) Metro: Feil:
Den spanske utgaven av gratisavisen Metro så dagens
lys i 2001 og vokste raskt de første årene, men fra omtrent 2005 hardnet
konkurransen på markedet for gratisaviser i Spania – konkurrentene ble flere og
reklameinntektene falt. Avisen som var eid av store internasjonale aktører ble
lagt ned i 2009.
3) Que!: Feil:
I det første tiåret av 2000-tallet dukket det opp en rekke
gratis reklamefinansierte aviser i Spania. På høyden var det samlede opplaget
for gratisaviser større enn for betal-aviser – i 2006 hadde gratisavisene et
opplag på mer enn fem millioner per dag. Que! har vært truet av
nedleggelse en rekke ganger, og for tiden publiseres avisen kun på nettet. Du
finner den her: https://www.que.es/.
Que! dekker et forholdsvis bredt
spekter av nyheter fra inn- og utland – igjen litt å bryne spansken på – eller
kjør tekst gjennom et oversetterprogram, om du vil.
===============
Svar til spørsmål
#4: Hva er navnet på den største finans-
og økonomiavisen i Spania?
Svaralternativer:
1) Expansión 2) Cínco Dias 3) El Economista
1) Expansión:
Korrekt: Expansión er med
et opplag på omtrent ca. 25.000 og omtrent 136.000 lesere per utgave, den
største spanske næringslivsavisen. Per i dag har Spania tre større
forretningssaviser. Kanskje litt overraskende utgis alle tre i Madrid. Som
tilfellet er med de aller fleste generelle nyhetsavisene, er også de store
næringslivsavisene produkter av utviklingen etter Franco-diktaturets fall: Expansión
(etablert i 1986), Cinco Días (første gang utgitt i 1978) og El
Economista (en nykommer som først kom på markedet i 2006).
Nettutgaven av Expansión finner du
her: https://www.expansion.com/ om du
er interessert i å følge med på aksjekurser, ny teknologi, arbeidsliv,
økonomiske utsikter med mer fra spansk perspektiv.
2) Cínco Dias:
Feil:
Cinco Días kommer
som navnet tilsier ut fem dager i uken og er med et opplag på cirka 20.000 en
av Spanias største næringslivsaviser. Til forskjell fra de aller fleste slike
publikasjoner befinner Cinco Días seg på liberal venstreside i
politikken. Avisen har for øvrig samme eier som storavisen El Pais. Cinco
Días utgis fra Madrid og ble startet opp i 1978 – det gjør den faktisk til
det eldste medlemmet av den spanske finanspressen som fortsatt kommer ut. Fra
slutten av 1970-tallet begynner det spanske samfunnet i økende grad å orientere
seg mot utenverdenen på en helt annen måte enn under Franco-tiden.
3) El Economista:
Feil: Med et opplag (2017) på
omtrent 11.000 hevder ikke El Economista seg helt i toppen blant spanske
næringslivsaviser. Avisen er en nykommer i bransjen: første utgave forelå 28.
februar 2006. Avisen var den første i spansk finanspresse som lanserte en
nettutgave. Madrid-avisen publiseres på spansk, men har også en god
engelskspråklig digital versjon. Avisen har markert seg som en forkjemper for
likestilling i arbeidslivet. Om du er ute etter å sette deg inn i spansk
næringsliv, kan det være verd å merke seg at El Economistas journalister
generelt er flinke til å fremstille komplekse temaer på en slik måte at det
blir mer forståelig for et allment publikum. Avisen kommer ut med seks utgaver
i uken, lørdagsutgaven er et større temabilag. Avisen byr på nyheter, analyser,
rapporter og undersøkende journalistikk.
Har du tenkt deg til det nordvestlige Spania til sommeren eller i året som kommer? Er du i tillegg glad i kjøretøy av fin gammel årgang eller har du bilinteresserte i familien eller bekjentskapskretsen? Kanskje et gratis besøk på bilmuseet i den historiske byen Salamanca kan friste? Oliven & Poteters abonnenter har nå muligheten til å vinne fire gratis inngangsbilletter. Det bilhistoriske museet har en bemerkelsesverdig samling kjøretøy, blant annet flere ærverdige spanskproduserte doninger av merket Hispano-Suiza.
Hispano-Suiza laget staselige kjøretøy. Bilmuseet Museo de Historia de la Automación (MHAS) i Salamanca har en flott utstilling som omfatter flere av disse nydelige spanskproduserte bilene. (Kilde: MHAS)
I begynnelsen av april i år skrev
Oliven & Poteter om det fasjonable spanske bilmerket Hispano-Suiza. Merket
var tidlig på 1900-tallet regnet som det ultimate kjøretøyet for «fintfolk» med
dype lommer og sans for luksus.
Det bilhistoriske museet i Salamanca,
Museo de Historia de la Automación (MHAS), har donert fire inngangsbilletter
til museet som Oliven & Poteter nå har gleden av å gi videre til våre
abonnenter.
Vil du ha en mulighet til å beundre
museets flotte samling, sender du oss en epost her: OlivenogPoteter@gmail.com. Husk
å si fra at du er interessert i billetter til bilmuseet i Salamanca når du
kontakter oss.
Vi gir hver epost vi mottar, et
nummer i den rekkefølgen de kommer inn til oss. Den 30. mai trekker vi en
vinner blant de innkomne navnene. (Vi bruker en nettbasert nummergenerator som
plukker ut en tilfeldig vinner.)
I utgangspunktet tenker vi oss en vinner til alle fire billetter, men har du som vinner bare bruk for en eller to billetter så si fra til oss, så gleder vi gjerne en annen abonnent med eventuelle resterende billetter. Vi tar direkte kontakt med vinner.
Ikke bare var Hispano- Suizas biler vel ansett, teknologien produsenten utviklet, var etterspurt. Rolls Royce lisensierte f.eks. Hispano-Suizas bremseteknologi. (Kilde: MHAS)
Universitetsbyen Salamanca ligger i delstaten Castilla y León, omtrent 80 kilometer fra grensen til Portugal. Byen som ble grunnlagt for omtrent 2400 år siden, har i historiens løp blitt styrt av ulike riker og herskere, inkludert keltere, romere og maurere. Her er det mye å se – også utenom staselige kjøretøy – for eksempel den gamle bydelen som er oppført på UNESCOs verdensarvliste. Byens universitet som ble grunnlagt tidlig på 1200-tallet, er Spanias første og det tredje eldste i Europa. Vil du høre og øve deg på «standard spansk», kan Salamanca også være verd et besøk – spansken folk flest snakker her, er omtrent så nær det offisielle språket du kommer.
På grunn av streiken blant SAS-piloter befant Oliven & Poteter seg
på et fly fra New York til Frankfurt sist onsdag. En relativt behagelig
direkteflyvning ble til en rundtur i Europa – og nå en liten historisk
avstikker. Like før ankomst Tyskland hilste nemlig den blide Lufthansa-purseren
oss velkommen til Frankfurt og ønsket alle en riktig god 1. mai. Selv med
øynene lukket var det lett å finne ut hvor de mange amerikanske passasjerene om
bord satt – det ble humret og ledd. I USA er ikke 1. mai offentlig høytidsdag
slik den er i Spania, skandinaviske og en rekke andre land. Der har man sin
Labor Day første mandag i september – ganske så fri for sosialistisk innhold.
Pussig nok oppstod likevel 1. maifeiringen nettopp i USA. Spania var tidlig ute
med å feire arbeidernes dag – før for eksempel Norge, men landet har hatt lange
perioder med forbud mot tog og demonstrasjoner på den første maidagen. Ulike
aktører har forsøkt å avskaffe 1. maifeiringen eller gi dagen et annet innhold.
Día del Trabajador, Primero de Mayo, Fiesta de San José Artesano eller Fiesta de la Exaltacion del Trabajo? Omstridt barn har mange navn.
Første
mai var i mange land tradisjonelt dagen da man hilste våren, årets fornyelse,
velkommen. Dagen som vi i vår tid først og fremst forbinder med arbeidernes og
fagbevegelsens dag, har blitt gitt høyst forskjellig innhold opp gjennom tidene.
Det var
først mot slutten av 1800-tallet at dagen ble en kampdag for
arbeiderbevegelsen. Industrialisering hadde ført til at folk trakk inn til byer
og tettsteder der det var jobb å få – om enn under aldri så tøffe forhold.
Arbeidsdagene var lenger og rettighetene færre enn de fleste av oss er i stand
til å forestille oss i dag. Men mange mennesker i samme situasjon samlet på
samme sted ga også muligheter for å kjempe for felles mål.
Feiringen
av 1. mai slik vi kjenner den, har sine røtter i 1886 i USA. Med en befolkning
som i hovedsak bestod av mennesker som var besluttsomme nok til å reise fra
hjemlandet for å søke lykken på et nytt kontinent, er det kanskje ikke så
overraskende at man nettopp her finner folk som lar handling følge ord.
Den
første mai 1886 streiket i alle fall 200.0000 amerikanske arbeidere, og deres
fremste krav var åtte timers lovfestet arbeidsdag. Fagforeninger i storbyen
Chicago arrangerte støttedemonstrasjoner som gikk over flere maidager. Den 3.
mai kom det til trefninger med politiet i byen, dagen etter ble politiet igjen
satt inn mot demonstrantene og to arbeidere ble drept. Påfølgende dag, den 4.
mai, eksploderte en bombe i det som er kjent som Haymarket-tragedien – sju
politifolk ble drept og Chicago-politiet gikk hardt til verks mot
demonstrantene. Flere ble drept og sju anarkister fikk dødsdommer for å ha
plantet bomben.
I 1888 vedtok den amerikanske landsorganisasjonen, American Federation of Labor, å holde en generalstreik den 1. mai 1890 – formålet var først og fremst å drive igjennom lovfestet åttetimers arbeidsdag.
Venstresiden i politikken hadde på denne tiden lyktes med å organisere
seg på tvers av landegrenser. I 1889 vedtok stiftelseskongressen for Den andre internasjonale
som samlet delegater i Paris, å gjøre 1. mai til arbeidernes
internasjonale kamp- og festdag. Første markering skulle finne sted året
etter, i 1890. Datoen ble valgt til minne om Chicagos
Haymarket-tragedie fire år tidligere.
Norges første lov om fri på 1. mai ble undertegnet under 2. verdenskrig av Quisling. (Kilde: RA, NS-administrasjonen 1940-1945 (Statsrådsekretariatet, de kommissariske statsråder mm) D/Db/L0097: Lover I, 1942, s. 305. Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db10041102280306)
Día del
Trabajador: Den første 1. mai i Spania
I
Spania kalles første mai Día del Trabajador eller Primero de Mayo.
Spanjolene var ikke sene i vendingen med å innføre feiringen av 1. mai –
allerede i 1889 var de i gang. Norge holdt seg til sammenligning til den
internasjonale kongressens timeplan, og arrangerte sin første maifeiring året
etter, altså i 1890.
Venstresiden
i Spania klarte imidlertid ikke helt å bli enig om formen på feiringen:
sosialistene la mest vekt på å lage en arbeidernes festdag, mens anarkistene
ville ha en revolusjonær streik den 1. mai. Det er konflikter vi finner spor av
videre fremover i spansk historie.
I
likhet med i Norge, var spanske sosialister bekymret for at oppmøtet ikke
skulle bli stort nok til å imponere noen – 1. mai 1899 falt tross alt på en
hverdag. Man bestemte seg derfor for å holde en slags «tilleggsfeiring»
søndagen etter. Bekymringen viste seg imidlertid å være ubegrunnet, folk
strømmet til arrangementet 1. mai i en rekke spanske byer.
I
hovedstaden Madrid gikk feiringen nokså fredelig for seg, andre steder kom det
til voldelige sammenstøt. I Baskerland som hadde mye industri, hadde sosialistene
planlagt en rekke arrangementer de første dagene av mai, arbeidsgiverne
reagerte med å avskjedige mange av lederne for protestene. Arbeiderne svarte på
behandlingen av deres ledere med å streike. Det endte med generalstreik i
regionen, som igjen førte til voldelige sammenstøt som varte helt til den 21.
mai. Da hadde sosialistene fått gjennomslag for kortere arbeidsdag, selv om
flere andre av deres krav ikke ble tatt til følge.
Anarkistene
som stod sterkt i Valencia og Barcelona og en rekke andre steder i landet,
arrangerte streikeaksjoner som arbeidsgivere svarte på med å stenge fabrikker,
og Guardia Civil grep til dels svært hardhendt inn mot de streikende.
Enkelt oppsummert var den første Día del Trabajador i Spania en noe blandet suksess, men venstresiden lyktes utvilsomt med å sette søkelys på arbeideres jobbforhold og rettigheter.
Spanias regjering brukte imidlertid de voldsomme sammenstøtene en del steder i landet i 1889 som argument for å forby offentlige demonstrasjoner på maidagen. Året etter – den første virkelig internasjonale feiringen i 1890 – ble derfor en langt mindre synlig feiring av 1. mai i Spania.
Det spanske flagget så ganske annerledes ut under den korte tiden Spanias andre republikk varte.
Konfliktene
ulmer
Men
konfliktene mellom høyre- og venstresiden i spansk politikk ble ikke mindre av
at regjering og myndigheter la bånd på 1. maifeiringen. Konfliktene var kanskje
mindre synlige, men like reelle.
I 1931
stemte spanske velgere frem en sosialistisk nasjonalforsamling og fra 14. april
samme år oppstår det som gjerne blir kalt Den andre spanske republikken,
et sosialistisk, demokratisk regime som varte frem til 1. april 1939 da de
nasjonalistiske styrkene ledet av general Franco gikk seirende ut av
borgerkrigen.
Fra
1931 ble første mai en offentlig høytids- og fridag i Spania. Det er hele 11 år
før Norge gjør 1. mai til offentlig fridag – det skjer nemlig første gang under
NS-administrasjonen til Vidkun Quisling i 1942.
I
Spania var det en annen diktator som skulle komme til å sørge for å forby 1.
mai feiringen i fire tiår.
Franco
forbyr sosialistisk feiring
General
Franco kastet heller ikke bort tiden når det gjaldt første mai – men for ham
var det om å gjøre å forby feiringen som var så viktig for hans motstandere.
Den 12.
april 1937 – altså midt under borgerkrigen som varte fra 1936 til 1939,
avskaffet generalen Primero de Mayo-feiringen og erklærte i stedet
feiringen for «Arbeidets dag», ikke helt ulikt amerikanernes Labor Day.
Nå var det selve arbeidet som skulle hylles.
I mars
1938 gikk Franco enda lengre og bestemte at dagen nå skulle vies «arbeidets
opphøyelse» og slik oppstod Fiesta de la Exaltacion del Trabajo.
Feiringen ble lagt til 18. juli.
Republikansk side i borgerkrigen hadde annet å tenke på enn 1. maifeiring i denne perioden, selv om det ble holdt mindre markeringer mange steder i Spania også mens borgerkrigen raste.
Etter at Francos styrker seiret, gikk spansk arbeiderbevegelse i stor grad under jorda. I tillegg forlot mange på venstresiden landet. Det er enkelte spredte forsøk på å holde 1. maifeiringer, men myndighetene lyktes i stor grad med å undertrykke venstresiden. De største spanske 1. maifeiringene i denne perioden foregår i Frankrike og Mexico, land som hadde et betydelig spansk eksilmiljø.
De siste par årene har 1. maifeiringen i Spania hatt spesielt fokus på kvinners levekår.
Pave
Pius og 1. mai
Pussig
nok er det den katolske kirken som tar opp 1. maifeiring på nytt i Spania. I
1955 gjør Pave Pius XII den første maidagen ikke til arbeiderbevegelsens
festdag, men til Fiesta de San José Artesano, en helgen også kjent som
San José Obrero – helgenen som beskytter arbeidere.
Datoen
er altså den samme som sosialistenes festdag – men innholdet ganske annerledes.
Likevel skulle feiringen av dagen få konsekvenser på sikt.
I 1960 plukket fagbevegelsen så smått opp igjen synlig 1. maifeiring. Offentlige opptog var utelukket under Franco, men ekstra lange pauser i arbeidet, boikott av offentlige transportmidler og stillemarkeringer i fabrikker var lettere å få til. Små ansamlinger på 1. mai likeså. Sakte men sikkert ble 1. mai igjen markert på spansk venstreside.
De første årene grep Franco hardt inn mot folk som regimet oppfattet som
«første-mai-feirere». Ble man grepet i å delta i markeringer, ventet
gjerne arrestasjon og fengsling. Og Franco-regimet gikk preventivt til
verks: antall arrestasjoner i Spania økte påfallende rundt 30. april.
Tre år etter Francos død ble 1. mai igjen arbeidernes dag og offisiell fridag i Spania.
Etter
Franco
Etter
at Franco døde i 1975, begynte den spanske venstresiden så smått å ta opp igjen
sin offentlige feiring av 1. mai. Det tok tid, for landets store fagforeninger
hadde ennå ikke riktig kommet på beina. Men i 1977 marsjerte tusenvis av
spanjoler igjen i gatene. Kravene nå var i hovedsak rettferdige lønninger,
forutsigbare ansettelsesforhold og større sosial velferd.
I 1978
ble 1. mai igjen nasjonal fridag i Spania slik den er det i de fleste
industrialiserte land verden over – bortsett fra i USA der feiringen oppstod.
Kampsakene i Spania har som tilfellet er en rekke andre steder, variert gjennom
årene. I fjor var fokuset for spansk 1. maifeiring kvinner og deres arbeids- og
livsvilkår.
Ulike parter og interessegrupper har forsøkt å flytte feiringen, avskaffe den eller fylle den med eget innhold. Historien om spansk feiring av 1. mai er i stor grad en fortelling om det moderne Spania.
Spania har flere enn 46 millioner
innbyggere, noe som gjør landet til en av Vest-Europas mest folkerike stater.
Landet har gjennomgått en rivende urbanisering i moderne tid. Frem til cirka
1950 bodde rundt 80 prosent av den spanske befolkningen på landsbygda, der de i
hovedsak var sysselsatt innen jordbruket – det vil si, de arbeidet på jord som
for størstedelen var eid av adelen eller den katolske kirken. I dag bor 80
prosent av spanjoler i byer, fire av dem har mer enn en million innbyggere.
Mange spanske byer har en lang og fargerik historie. Prøv vår quiz og test din
kunnskap om spanske storbyer.
(Tallene vi baserer oss på er for befolkningen innenfor bygrensene samt naturlig tilhørende omland.)
Du finner utfyllende informasjon under hvert svaralternativ nedenfor. Det er ikke sikkert bildene gir deg riktig ledetråd.
Mer utfyllende svar finnes nedenfor kartet av Spania.
– – – – – – – – – – – – – – –
Svar til spørsmål #1: Spanias mest
folkerike by har omtrent like mange innbyggere som hele Norge (ca 5,2 millioner
innbyggere). Hvilken by er det?
1) Toledo Feil:
Toledo med knappe 100.000 innbyggere er langtfra stor nok til
å være Spanias største by. Byen i det sentrale Spania har riktignok vært viktig
på mange måter og for en rekke folkegrupper gjennom historien. Toledo er nevnt
i romerske skrifter fra før Kristi fødsel, og byen var hovedstad i et
visigotisk kongedømme på den iberiske halvøya fra 542 til 725 e.Kr. Senere har
kristne, muslimer og jøder alle satt sitt preg på byen og dens historie.
Toledo er blant annet kjent for sine
utsøkte metallarbeider. Allerede for flere hundre år siden reiste
representanter for rikmenn og herskere fra store deler av Europa til Toledo for
å få smidd sverd og andre våpen til seg og sine elitesoldater. Toledos dyktige
våpensmeder benyttet metaller med høy renhetsgrad og hadde utviklet metoder som
resulterte i våpen med hard overflate og en noe mer fleksibel kjerne. Det
gjorde at Toledo-sverdene tålte harde slag bedre enn de fleste av samtidene
tilsvarende våpen. Du kan lese mer om Toledos fremstilling av metallredskaper og
våpen her: Krigere og
fredelige folk i Toledo.
2) Madrid Korrekt:HovedstadenMadrid er med
omtrent 5,26 millioner innbyggere, Spanias største by. Byen var en liten
landsby da Filip II i 1561 besluttet å flytte landets ledelse og administrasjon
fra den nærliggende slottsbyen El Escorial. Madrids beliggenhet – omtrent midt
på den iberiske halvøya – er praktisk på flere vis: Den beskytter mot
invaderende tropper, samtidig som den gir relativt kort reisevei til alle
hjørner av riket. Madrid er politisk sentrum i dagens Spania, selv om hver av
landets 17 regioner har sitt eget parlament og ulik grad av selvstyre, herunder
egne lover. Utenrikspolitikk, spansk EU-medlemskap, forsvarsanliggender osv.
styres fra Madrid. Kongehuset har som kjent også sin base her.
3) Barcelona Feil: Selv med 4,25 millioner innbyggere er ikke Barcelona Spanias største by. Byen på Spanias nordøstkyst hevder seg likevel som et svært viktig handelssentrum og et yndet turistmål, Barcelona er Spanias mest besøkte by. Byen har betydelig gods- og cruisetrafikk. Beliggenheten nær den franske grensen er også et gunstig utgangspunkt i forhold til handel med andre deler av Europa.
Bildet: Madrid er Spanias hovedstad og ligger omtrent midt i landet på den spanske høysletta.
– – – – – – – – – – – – – – –
Svar til spørsmål #2: Hva heter den
tredje største millionbyen i Spania?
1) Valencia: Korrekt:Valencia med omland er blant spanske
millionbyer. Litt etter hvor man trekker grensene for det urbane området,
regner statistikerne med at byen ved den sørlige Middelhavskysten har minst 1,5
millioner innbyggere. Byen som er hovedstad i regionen med samme navn, er
Spanias tredje største målt i befolkningsstørrelse. I Valencia-regionen finnes
store jordbruksområder og en betydelig mateksportindustri. Det dyrkes også ris
i Valencia, så det er ikke uten grunn at den mest kjente matretten fra regionen
er paella. Byen ble grunnlagt av romerne allerede i 138 f.Kr. og da kalt
Valentia Edetanorum.
2) Las Palmas Feil:
Las Palmas er ikke blant de største byene i landet, men
klart den største byen på Kanariøyene. Byen ble grunnlagt i 1478 av Juan Rejón
som ga den navnet Real de Las Palmas. I spissen for tropper fra Castilla,
invaderte Rejón øygruppen som siden har vært en del av Spania. Columbus ankret
forresten opp i Las Palmas både på sin vei til «India» i 1492 og på hjemturen
fra Amerika.
3) Murcia – Orihuela: Feil: Selv med tillegg av nærliggende Orihuela blir ikke Murcia stor nok til å fortjene tittelen «millionby». Byen som ble grunnlagt av maurerne 825 e.Kr., ligger i regionen Murcia som blant annet er kjent for sin store og varierte jordbruksproduksjon. I tidligere tider var Murcia oppsiktsvekkende nok et senter for produksjon av silke i Europa.
Bildet: Storbyen Barcelona er blant annet kjent for sin Sagrada Familia-katedral.
– – – – – – – – – – – – – – –
Svar til spørsmål #3: Hva er navnet
på den fjerde største millionbyen i Spania?
1) Sevilla: Korrekt:
Sevilla med tilhørende storbyområde har nesten 1,26
millioner innbyggere, noe som helt riktig gjør den til Spanias fjerde største
by. Byen ble grunnlagt av romerne under navnet Hispalis og ble senere
kjent som Ishbiliyya under maurerne. Etter “oppdagelsen” av Amerika ble
Sevilla et av de virkelig store økonomiske sentrene i det spanske imperiet, og
byen ble gitt handelsprivilegier av kronen – det var nærmest snakk om et
monopol på spansk handel over verdenshavene.
For til tross for at Sevilla ligger
omtrent 80 kilometer fra kysten av Atlanterhavet, har byen gjennom historien
vært et viktig sentrum for skipsfart og handel. Forklaringen er at den ligger
ved en stor elv, Guadalquivir. Vi vet for eksempel at vikingene brukte
elven til å ta seg frem til Sevilla, og Magellan startet sin verdensomseiling
fra byen i 1519. Fra det 17. århundre tapte Sevilla gradvis status og velstand
og mistet etter hvert sine handelsprivilegier til havnebyen Cadiz.
2) Bilbao Feil:
Bilbao er en av de store byene i det nordlige Spania, men
ikke landets største. Med nesten en million innbyggere, er Bilbao riktignok den
største baskiske byen i Spania. Bilbao ligger i nærheten av Pyreneene og
tilgangen på mineraler, en driftig befolkning samt en beskyttet havn har gjort Bilbao
til et industrielt kjerneområde. Bilbao har tiltrukket seg arbeidskraft fra
andre deler av Europa i generasjoner, blant annet bragte britiske
gruvearbeidere med seg fotballsporten til Bilbao og Baskerland. Du kan
lese mer om fotball og Spania her: “The
beautiful game”. Farvannene utenfor Bilbao er kjent
for å være ganske tøffe, likevel er byens havn viktig for utskiping av varer og
handel med Frankrike, Storbritannia og andre europeiske land.
3) Burgos Feil: Burgos, som ligger i det nordlige Spania har omtrent 200.000 innbyggere, men er ikke lenger blant de aller største spanske byene. Byen har spilt en særdeles viktig rolle i spansk historie og var blant annet i perioder hovedstad i kongedømmet Castilla under den lange kristne gjenerobringen av den iberiske halvøya. En rekke kjente personer fra spansk historie er knyttet til byen og dens nære omegn. Den mest feirede av disse er nok Rodrigo Diaz de Vivar, han er den enkeltpersonen som kommer nærmest det vi må kunne kalle en spansk nasjonalhelt. Les mer om ham her: El Cid – spansk nasjonalhelt.
Bildet: Sevilla er
Spanias fjerde største by og blant annet kjent for enorme katedral i
gotisk stil og slottet Alcázar som ligger like ved.
– – – – – – – – – – – – – – –
Svar til spørsmål #4: Hvilken
spansk by har det største t-bane/metrosystemet?
1) Barcelona Feil:
Barcelona, Spanias neststørste by, har det tredje lengste
spornettet av landets byer. Byens t-bane/metrosystem åpnet i 1924 og har per
dags dato drøyt 151 km spor som frakter 426 millioner reisende i året. Antall
stasjoner oppgis til 180.
2) Bilbao Feil:
Bilbaos sporveissystem er et av de nyeste metrosystemene i
Spania. Det ble åpnet så sent som i 1995 og har et spornett på cirka 45
kilometer som frakter nesten 90 millioner passasjerer per år. Antall stasjoner
er 48.
3) Madrid Korrekt: Madrid har med nesten 295 km spor, det klart lengste metrosystemet i Spania. Madrids t-banesystem åpnet så tidlig som i 1919, men har senere blitt utbygd i flere omganger. Drøyt 625 millioner passasjerreiser i året er fordelt på 301 stasjoner.
Bildet: Flere byer i Spania har t-bane/metrosystemer for å frakte folk rundt i byen og ut til forstedene. Dette bildet er fra Bilbao.
– – – – – – – – – – – – – – –
Svar til spørsmål #5: Hvilken
spansk by har den største havnen for godstransport?
1) Valencia: Korrekt:
Valencias havn er Spanias travleste godshavn. Havnen er
faktisk den femte største i Europa og den aller største containerhavnen ved
Middelhavet.
2) Cartagena: Feil:
Cartagena er både historisk og i moderne tid en svært viktig
spansk havneby, men den er langt mindre enn både Valencia og Barcelona.
Cartagena er først og fremst viktig som havn for den spanske marinen og for
cruisetrafikk. Byen som ble grunnlagt av kartagenere fra Nord-Afrika i år 227
f. Kr. fikk passende nok navnet «Nye Kartago», og ligger i regionen Murcia på
den spanske sørøstkysten. Den har fungert som en marinebase og viktig havn
under ulike riker og makter, herunder romere, vandaler, visigotere, maurere og
kastillanere.
3) Barcelona: Feil: Barcelona har en stor havn og er den travleste spanske cruisehavnen. Men selv Barcelona må gi tapt for Valencia når det kommer til sjøveis transport av gods.
Bildet: Valencia er Spanias tredje største by og er blant annet kjent for sitt moderne konferanse- og messesenter.
– – – – – – – – – – – – – – –
Hilsen Oliven & Poteter!
Vi publiserer nye artikler hver
mandag og fredag. Kan denne artikkelen være av interesse for noen du kjenner?
Del den med venner og kjente.
.jpg){kind=link}