Måned: juli 2018

Og vinneren blir…

Interessen for årets Champions League finale er stor, det er to av de beste og mest-scorende angrepslagene i Europa som barker sammen i kveld: Real Madrid og Liverpool. Selv om det er Europas beste fotballag som skal kåres, følger en hel verden med når avsparket går kl 20.45. Blir Real Madrid historisk – eller slår et seiershungrig Liverpool ordentlig fra seg? Med litt problemer i begge forsvarsrekkene, men med gnistrende angrepsspill kan det bli en spennende finale. Slik underholdning smaker aller best delt med venner, bekjente eller andre fans, og det merkes her i Spania! På restauranter, puber, barer og kafeer samles stamgjester og besøkende for å se finalen i UEFA Champions League sammen.

Denne gangen er det Kiev som er vertskap for det den årlige fotballfesten som trekker titusenvis av besøkende til vertskapsbyen og samler millioner rundt tv-skjermene. Hele 360 millioner mennesker så finalen i sesongen 2012/-13 i mai 2013. Det var så langt det høyeste seertallet for noen Champions League finale. Det meldes at tilskuere har støtt på problemer med å ta seg frem til den ukrainske hovedstaden, men det gjør kanskje at seertallet for tv-sendingene blir høye?

Begge finalelagene har møtt tøff motstand på veien til årets finale.

Store forventninger knyttes i alle fall til underholdningsverdien i sesongens Champions League finale. Med to så angrepsvillige og seierslystne lag tror mange dette vil bli et fyrverkeri av en fotballkamp. Men hverken Real Madrid eller Liverpool har vunnet sine respektive nasjonale ligaer i år. Kanskje er det for krevende å vinne både på hjemmebane og ute i Europa?

For å hevde seg både i nasjonal liga og Champions League samme år er en kraftanstrengelse av de store. For å lykkes på bred front gjennom en sesong må man konkurrere i ligaen (38 kamper), Champions League (13 kamper hvis man når finale) og nasjonale cuper (Copa del Rey i Spania og FA Cup og League Cup i England). Liverpool har for eksempel spilt 55 kamper som klubblag denne sesongen, og flere av spillerne har i tillegg spilt kamper for sine nasjonale lag. Belastningen på spillerne med et slikt program er selvsagt stor. Det er jo begrensninger på antall spillere man får lov til å bruke i et lag i løpet av en sesong, så prioriteringer i forhold til hvilke konkurranser man vil satse mest på, er nødvendig. Men å vinne kveldens match henger høyt: Champions League er det gjeveste av alle trofeer i europeisk fotball.

I Spanias nasjonale La Liga ble Real Madrid ”bare” nummer tre i år, etter erkerivalen Barcelona og byrivalen Atletico Madrid. Det lokale laget som nådde høyest i den spanske ligaen for oss med tilhørighet til Costa Blanca, var Valencia. Det laget ble nummer fire og kommer derfor til å konkurrere i Champions League kommende sesong. I tillegg ligger Levante, også det laget fra Valencia, i det øverste sjiktet av den spanske ligaen. Hverken lag fra Alicante, Murcia, Elche eller andre byer i regionen er å finne blant Spanias beste for tiden. Kunne vært moro om det endret seg. Men å få frem et topplag krever mer enn talent, det fordrer en masse penger – og det kan vinneren av Champions League hente hjem.

I år er det tredje gang på rad Real Madrid som er hjemmehørende på banen Santiago Bernabeu, har kommet til finalen i Champions League. Og med seire de to foregående årene, kan laget i kveld bli det første i historien som vinner Champions League tre ganger på rad.

En seier betyr som nevnt ikke bare heder og ære, vinneren henter hjem store pengebeløp som igjen kan brukes til å utvikle klubben og sikre seg spillere som kan bidra til et enda bedre lag neste sesong.

Real Madrid er faktisk den mestvinnende klubben i Champions Leagues historie med hele 12 finaleseire. Og med seire begge de siste sesongene, lover det godt for klubben som stiller med minst åtte spillere som har vært med i tidligere Champions League finaler. Laget har også en matchvinnende spiller i Christiano Ronaldo, en angrepsspiller som de siste 5-10 årene har vekslet på tittelen ”verdens beste fotballspiller” med Barcelonas Lionel Messi. Real Madrid trenes av Zinedine Zidane, en franskmann og tidligere spiller i klubben som i løpet av sin karriere som aktiv, bidro sterkt til at Real Madrid vant en rekke trofeer.

Både det spanske flagget og Real Madrids banner er allerede på plass utenfor flere av våre spanske naboers hus.

Men i den engelske Premier League har Real Madrids motstander Liverpool som har fem seire i denne turneringen, lang tradisjon for å gjøre det skarpt. Mange mener Anfield-laget ikke helt kan måle seg med Real Madrid for tiden, men Liverpool er sultne på seier etter noen år der de ikke har klart å kvalifisere seg til Champions League-turneringen i det hele tatt. Sist Liverpool vant en seier på europeisk toppnivå var så langt tilbake som i 2005, og da hadde de artig nok spansk manager, Raphael Benitez. Ingen av dagens Liverpool-spillere har deltatt i en Champions League finale tidligere, men Liverpool tangerte tidligere i år rekorden for flest scoringer i en Champions League-turnering, så her blir det nok motstand for Real Madrid. Liverpools tyske trener Jürgen Klopp har gjort en solid innsats i flere klubber og har innført en energisk “gegen-pressende” (mot-press) spillestil. Den lar ikke motstanderen få ro med ballen, så finalekampen kan bli en skikkelig hyggestund for de av oss som setter pris på god fotball.

Ikke skal vi ha sagt noe sikkert om hvilket av lagene som vinner i kveld, men vi har tro på et ordentlig fotballfyrverkeri!

Til alle som blir glad for finalekampens utfall, til dere som blir skuffet over resultatet og til dere som heller står over evenementet: Ha en fortsatt god helg!

Vil du komme i stemning og høre den kanskje mest kjente målfeiringen noen tv-kommentator har kommet opp med, så klikk på lenken under. Det er Andres Cantors langtrukne utbrudd som feirer nok et gooooaaalll: https://www.youtube.com/watch?v=8AMIrxx3gx8.

 

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på:                      www.Olivenogpoteter.com

Send oss noen ord:      olivenogpoteter@gmail.com

Facebook:                        www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

El País: Nytt fra Spanias største avis

Har du lyst til å følge med på spansk politikk og samfunnsliv? Vil du vite bakgrunnen for urolighetene i Katalonia? Eller kanskje du bare er nysgjerrig på hvorfor engelske prinsebarn observeres i klær fra en liten familiebedrift i Nord-Spania? Du behøver ikke kunne spansk for å holde deg orientert om hva som foregår i Spania. El País, landets største dagsavis målt i opplag, tilbyr en engelskspråklig nettavis som attpåtil er gratis. Vil du forresten vite hvilken spansk avis som har flest lesere? Kan hende blir du overrasket.

El Pais er en god følgesvenn til frokost for mange. Her i årets 17. maiutgave.

El País betyr som mange vet “Landet”. Den riksdekkende dagsavisen ble etablert i mai 1976, knappe seks måneder etter general Francos død i november 1975. El País var den første spanske avisen som tok klar stilling for demokratiet, mot diktaturet – de andre landsdekkende avisene i samtiden var tro mot Franco-regimet og dets arvtagere. Avisen spilte også en sentral rolle under kuppforsøket i februar 1981 da militære styrker tok spanske parlamentsmedlemmer som gisler i parlamentsbygningen i Madrid og militære tanks rullet inn i gatene i Valencia.

Allerede i sitt første år kunne avisen skilte med et opplag på 116.000. I 1977, da Spania var på vei til å bli et demokrati, hadde avisens opplag økt til nærmere 140.000. Etter flere år med opplag nær en halv million, har antall papirutgaver falt sterkt i nettavisenes tid, men fortsatt trykker El País i gjennomsnitt mer enn 230.000 aviser per utgave. Det er kanskje ikke voldsomt mange i et land med ca. 46 millioner innbyggere, men få land har en så sterk avistradisjon som de nordiske. Til glede for oss som liker å vite hva som rører seg i Spania, utgir El País i tillegg til papiravisen, interessante nettaviser både på spansk og engelsk.

El País utgis som før fra Madrid, men avisen har et omfattende nettverk av reportere og andre medarbeidere over hele Spania. Det er altså ingen journalistisk lettvekter som står bak den engelskspråklige nettavisen. Politikk, sport, spansk historie, levesett, kunst, design og næringsliv er alle temaer som El País vektlegger i sin nyhetsdekning på engelsk. Du finner nettavisen her: https://elpais.com/elpais/inenglish.html.

Katalonia-konflikten i sanntid
Siden 1978 har Spania vært delt inn i 17 regioner med utstrakt, om enn noe varierende grad, av selvstyre. Regionene som nyter mest selvstyre er Katalonia, Galicia og Baskerland. Likevel har vel de fleste fått med seg at mange i Katalonia gjerne skulle sett at regionen stod ennå friere i forhold til Madrid.

El País kunne denne uken fortelle at Quim Torra ble innsatt som ny leder for Katalonia på selveste 17. mai, etter fem måneders “stillingskrig” og tre mislykkede nominasjoner. Torra erstatter den valgte uavhengighetslederen Carles Puigdemont, som fortsatt befinner seg i eksil i Tyskland til tross for en utleveringsbegjæring fra spanske sentralmyndigheter.

Den spanske regjeringen står nå fremfor en beslutning om hvorvidt den stoler nok på Torra til å oppheve bruken av grunnlovens paragraf 155, som sentralmakten benyttet til å ta direkte administrativ styring med Katalonia. Paragraf 155 ble vedtatt i 1978, men den er ikke tidligere blitt brukt mot spanske regionale styresmakter inntil den ble benyttet i den opphetede situasjonen i det nordøstre Spania.

Valget av Torra er ikke ventet å bli konfliktdempende. Samme dag som han ble innsatt, meldte El País at det vurderes å ta ut tiltale mot ham på grunnlag av hans hatske uttalelser, blant annet mot katalanere som identifiserer seg som spanske.

Konflikter mellom sentralregjering og regioner har en lang historie i Spania. Spansk nasjonalfølelse er temmelig annerledes enn hva vi er vant til fra Skandinavia (se også vår artikkel: Er Spania et land?) El País lar deg følge og forstå spenninger mellom regioner og sentralmakt som går langt utover det nordiske medier gir anledning til. Det skal dog sies at avisen inntar en ”nasjonal” holdning og ikke ønsker regional løsrivelse.
Engelske prinsebarn, spanske barneklær

Men El País skriver langt fra bare om politikk og samfunnsforhold i Spania. Avisen kan for eksempel fortelle at hertugparet Kate og William har brutt tradisjoner og er de første i det britiske kongehuset som har ansatt en utlending som barnepike. Spanske María Teresa Turrión Borrallo er parets “nanny” og skal visstnok også være årsaken til at barna ved en rekke anledninger, både offisielle og mer private, er fotografert i spanskproduserte barneklær.

El País kan fortelle at barnepiken har kjøpt antrekk til de tre barna i butikker både i San Sebastián og Valladolid samt handlet spanske merker til salgs i Londons butikker.

Og nanny’en ser ut til å vite hvor man finner søte kvalitetsklær til en rimelig penge. Kjolen prinsesse Charlotte bar på bilder henne mor Kate Middleton, publiserte da hun var sju måneder gammel, er laget av et spansk firma som har fem butikker i Madrid, Valladolid, Sevilla og Valencia. Med en prislapp på beskjedne 21 euro, tok det ikke lang tid fra bildene ble publisert til bestillingene raste inn. Det hører ifølge El País med til historien at den vesle bedriften bare hadde nok stoff til å sy 20 slike kjoler til. (Du kan se bildene her: https://elpais.com/elpais/2015/12/04/inenglish/1449226357_101479.html?rel=mas)

Noen måneder tidligere ble forresten det første offisielle bildet av lille Charlotte publisert. Der hadde hun på seg en hvit lue, også denne gangen et spansk produkt, designet og håndstrikket av et firma i San Sebastián.

Men størst av alt er… sport

Engelskpråklige El País på nett omtaler altså nokså forskjellige emner, det burde finnes noe for enhver smak. I tillegg til omfattende dekning av utviklingen i Katalonia behandler dagens utgave for eksempel bekymring for soppangrep på eiketrær som kan få konsekvenser for iberisk skinkeproduksjon; spansk våpeneksport som når nye høyder; og ulike temaer fra Spanias historie.

Når frokosten med El Pais er unnagjort, er vi klare for en ny dag.

Det er kanskje ett tema El País faller litt igjennom på, og det er sport. I begynnelsen av denne artikkelen spurte vi om du vet hvilken spansk dagsavis som har flest lesere. El País er størst i opplag, men ”bare” nest størst målt i antall lesere. Riktig svar på spørsmålet om mest leste avis er Marca – og den avisen dekker sport, og bare det. Fotball i særdeleshet, så klart.

Sportsavisen kommer ut hver dag, året rundt. Den begynte riktignok som en ukeavis i 1938, midt under den spanske borgerkrigen, men allerede fra 1942 ble den en dagsavis. To og en halv million lesere kan Marca skilte med per utgave! I tillegg har utgiverne en radiostasjon som sender sport 24 timer i døgnet! El País med hovedvekt på politikk og samfunnsliv blir nesten som ”småavis” å regne i sammenligning. Så kan man selv spekulere på hva de ulike publikasjonenes størrelse sier om den ”spanske folkesjela.”

 

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på:                      www.Olivenogpoteter.com

Send oss noen ord:      olivenogpoteter@gmail.com

Facebook:                        www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Ekko: Andre takter om ”klimaflyktninger”

Skandinaver som tilbringer tid i Spania, sparer helsevesenet i hjemlandene for millionbeløp. ”Klimaflyktninger” holder seg spreke lenger og har gjerne et rikere sosialt liv enn de ville hatt vinterstid i nordligere strøk. Hørte du programmet Ekko på NRK radio sist fredag? (Vi har lenke til slutt i denne artikkelen, dersom du gikk glipp av innslaget.) Programmet handlet om nordmenn som holder til på Costa Blanca hele eller deler av året. Og her var det langt fra bare gjenlyd av gamle fordommer som ble presentert.

Skandinaver på Costa Blanca: Late soltilbedere uten interesse for spansk språk og kultur?

Skjønt programmet ble innledet med et knippe spørsmål som de fleste skandinaver med tilknytning til Costa Blanca nok er godt kjent med. ”Er norske Spania-migranter en gjeng late soltilbedere som holder seg for seg selv, og som verken vil lære seg spansk eller bli kjent med lokalbefolkningen?”

Men til forskjell fra en del av mediedekningen i senere år, kom mennesker med faktisk kunnskap om og egen erfaring fra Costa Blanca til orde i fredagens ”Ekko”-sending.

Først ute var universitetslektor ved Universitetet i Stavanger, Ann Elisabeth Laksfoss Cardozo. Hun har i en årrekke studert norske og svenske ”sirkulerende migranter” – det er det forskeren kaller folk som bor deler av året i Spania og deler i nordlige strøk. 19. mars i år forsvarte hun sin doktoravhandling om samme tema. I ”Ekko” kunne hun fortelle at de fleste nordmenn som oppholder seg i Spania over tid, gjør det fordi de selv (eller de som de bor sammen med) har helseutfordringer som blir lettere å håndtere i et tørt og varmt klima.

Alminnelige kroniske lidelser som revmatisme, hjerteproblemer, astma, kols og allergier er gjerne betydelig enklere å leve med på slike sydlige breddegrader. Costa Blanca har omtrent 300 mm. nedbør per år – Bergen får til sammenligning ti ganger mer, altså rundt 3000 millimeter nedbør i et ganske alminnelig år.

Det er altså ikke umulig at nordboere som oppholder seg i Spania i større grad enn mange, tar ansvar: Både for egen helse og for at helse- og trygdebudsjetter i hjemlandet holdes lavere enn de ellers kunne ha vært. Kanskje noe å tenke på for folk som er raskt ute med å mene noe om de av oss som holder til på Costa Blanca?

Mer sosialt

Forskeren pekte også på at klimaet antagelig gjør det mulig å klare seg på egen hånd og være selvstendig lenger enn i strøk med tøffe vintre. Cardozo mener bildet som ofte tegnes av nordmenn i Spania er veldig forenklet og legger vekt på problemer som ikke er representative for de som bor her.

Det er et syn sjømannsprest i Albir-Villajoyosa, Trine Færevåg, også ga uttrykk for i samtale med Ekkos programleder Ellen Wesche Guttormsen: ”Jeg skulle ønske det oftere kom frem at i Spania lever folk som er her, livene sine omtrent som i Norge, men noen blir mer sosiale og aktive.” Presten ga uttrykk for at nordmenn i Spania føler seg urettferdig behandlet i medier, hun mente det er manglende forståelse i deler av mediene for at man kan ha et mye bedre liv, helsemessig og på andre måter i Spania.

Trivsel og et aktivt sosialt liv var tema også hos andre Spania-boere som kom til orde i programmet. Olaug Marø som leder Den norske klubben Alacant i Santa Pola (http://www.dnka.eu/), ga filmer og tv-programmer en stor del av skylden for det ufortjent dårlige ryktet hun mener nordmenn i Spania har fått.

Jarle Rundhaug med mer enn 20 års fartstid på Costa Blanca, er leder i den norske klubben i Torrevieja og kunne fortelle at ”nordmenn i utlendighet” har omsorg for og hjelper hverandre, uten at det behøver å bety at de isolerer seg fra det spanske lokalsamfunnet (Den norske klubben i Torrevieja, finner du her: http://dnkto.com/). Gode naboer finnes blant mange nasjonaliteter, og Rundhaug påpekte det mange andre skandinaver også opplever, at spanjolene er flinke til å passe på naboene sine.

Men de snakker jo ikke spansk?

Forsker Cardozo fra Universitetet i Stavanger har fulgt nordmenn og svensker på Costa Blanca over tid, og hun kunne i ”Ekko” langt på vei avlive myten om at nordboere ikke er interessert i å lære seg spansk. De aller fleste som flytter til Spania, har ambisjoner om å lære seg språket. Av ulike grunner butter det i mot for en del, men det finnes et enormt og økende tilbud av kurs for å lære seg spansk, både i Norge, i Spania og på nettet. (Se for eksempel våre artikler: Mi vida loca og Anki.)

De fleste skandinaver i Spania vil gjerne lære seg spansk – og de interesserer seg for spansk kultur og historie.

De som flyttet til Spania for en del år siden og folk i yrkesaktiv alder, som det faktisk er mange av etter hvert, har ofte lært seg spansk. Eldre, med ingen eller lite fremmedspråkundervisning i skolegangen, sliter gjerne mer. Manglende språkkunnskaper til tross, klarer de seg ofte godt sosialt og i dagliglivet. Engelsk fungerer som et fellesspråk for folk fra en rekke nasjonaliteter på Costa Blanca, og det finnes oversetter- og tolketjenester i situasjoner der man trenger det.

På høy tid med et nytt bilde?

”Hva slags bilde har du av norske klimaflyktninger i Spania? Ser du for deg en gruppe trygdemottakere i sola med hver sin billige spanske halvliter i hånda? Og som bare snakker norsk, spiser norske kjøttkaker, gir ut egne aviser og har egne klubber hvor de dyrker norsk kultur.” Slik ble fredagens Ekko-sending på NRK innledet.

Med 750.000 norske og 600.000 svenske passasjerer som reiser til eller fra Alicante flyplass hvert år, er det kanskje på tide å nyansere bildet av nordboere på Costa Blanca? (Se vår artikkel: Veksten i antall livsnytere og forretningsreisende til Alicante fortsetter.)

Tør vi foreslå en ny versjon: ”Hva slags bilde har du av norske klimaflyktninger i Spania? Ser du for deg en gruppe ganske alminnelige mennesker, ikke så ulik deg selv? Som snakker norsk/svensk/dansk, forsøker etter beste evne å lære seg spansk, tar ansvar for egen helse, sparer de hjemlige helse- og trygdebudsjettene for store beløp, tar vare på sine landsmenn og naboer fra andre land, og er opptatt av å lære seg det de kan om spansk kultur og historie?”

Bare spør oss i Oliven & Poteter: De aller mest leste artiklene her på bloggen handler nettopp om spansk språk, kultur og historie.

 

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på:                      www.Olivenogpoteter.com

Send oss noen ord:      olivenogpoteter@gmail.com

Facebook:                        www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Vårens vakreste og dyreste eventyr?

Mange av Oliven & Poteters lesere har trukket til nordligere strøk på denne tiden av året. Og det begynner å bli flott her: Snø og is er for det meste smeltet. Snart spretter knoppene på bjørk og hagens frukttrær. Hvitveis, fioler og påskeliljer blomstrer. Kveldene er endelig blitt lange og lyse – vi håper på en passe varm og ikke altfor våt nordisk sommer. Er du blant de heldige av oss som tilbringer herlige vinteruker eller kanskje til og med -måneder på Costa Blanca, kan du kanskje nyte det beste av begge steder. Men: du verden som denne nordiske sommeren koster!

Endelig: Deilig vår med nydelige markblomster i Skandinavia nå.

Da Poteter fløy inn over Norge for knappe to uker siden, var snødekket på Hardangervidda så tykt at det føltes omtrent som å fly over Grønland. Det var langt fra snøfritt på Gardermoen heller. Det føltes som et aldri så lite sjokk å se et landskap i hvitt i slutten av april. Våren er sen i år. Noen ganger er den ”snillere” og har kommet ordentlig i gang omkring disse tider. Men for de av oss som tilbringer lange perioder på sydligere breddegrader, byr våren i Skandinavia, enten den kommer tidlig eller sent, alltid på en annen type sjokk – og det inntreffer når vi første gang etter hjemkomst står i dagligvarebutikken.

Vi har ikke så mange butikkjeder å velge mellom her på berget: Rema 1000, Coop i ulike varianter, Kiwi, Meny og et par andre, noe mindre kjeder. Årets første handlebesøk ble lagt til vår lokale Rema 1000. Og hva ser vi?

Temperatur- og prissjokk
I Spania handler vi det meste av maten familien setter til livs, på utendørsmarkeder. Det er rimeligere enn i supermarkedet, og det er også gjerne ferskere varer enn du finner i lokale butikker. Se vår artikkel Mat og Markeder.

Innkjøp fra markedet til rundt 18 euro.

På utendørsmarkeder får du kjøpt frukt og grønt, men også nøtter, oliven, herlige lokalproduserte oster, kjøtt, fisk, brød, vin, ris, belgfrukter og melk – kort sagt det meste du trenger for å mette magen og hygge deg i hverdagen.

I Norge er torghandelen på det nærmeste utdødd. Det hender du kan få kjøpt noen blomster, kanskje en kurv jordbær eller kirsebær på sommerstid. Er du heldig, bor du et sted der det holdes Bondens Marked en gang i blant. For det meste er du henvist til ganske alminnelige supermarkeder, derfor blir vår sammenligning basert på butikkjedenes priser i Norge.

Har du lurt på hvor mye dyrere det er å leve her nord, sammenlignet med Costa Blanca? Foreldregenerasjonen hos oss har i årevis hevdet at de bruker like mange penger på et riktignok litt langt sommeropphold i Norge, som på hele vinteren i Spania. Og det er kanskje ikke langt unna. For se hva vi noterte oss denne ettermiddagen.

Skal det være en tomat – prisforskjell: 751 %?

Vi startet pent og forsiktig: Epler, ikke norske på denne tiden av året, så klart. Pink Lady fra Sør-Amerika til, i norsk målestokk, beskjedne 24,90 kr. per kilo. Tilbud, så klart. Prisen er tross alt ”bare” 71 prosent mer enn Oliven registrerte for tilsvarende epler på markedet i Torrevieja sist fredag.

Neste stopp i grønnsaksdisken: Poteter – de kan man knapt nok være foruten i et nordisk kosthold. Dagens pris var også her kr. 24,90 per kilo – eller 157 prosent høyere enn hva vi betalte på vårt lokale spanske utendørsmarked sist.

Ettersom vi nærmet oss mer eksotiske varesorter, ble ikke sammenligningen mer fordelaktig for ”det norske hjemmelaget”: Butikken reklamerte med gule og røde cherrytomater i løs vekt. De så for så vidt fristende ut til kr. 7,90 per hekto. Det blir selvsagt 79 kroner per kilo og oppsiktsvekkende 751 prosent mer enn hva Oliven betalte for tilsvarende, men nok betydelig mer solmoden vare, på utendørsmarkedet før helgen.

Vi noterte oss at det virkelig er lett å legge seg til ”dyre” (og sunne) vaner når man oppholder seg i Syd-Spania: Vi har sjelden problemer med å finne flott avokado til 1,50 euro per kilo; denne uken hos Rema 1000 var kiloprisen 58,90 kroner, det utgjør en prisforskjell på godt over 300 prosent. Akkurat nå nærmer imidlertid prisen på avokado seg 3,50 euro per kilo, altså ”bare” 73 prosent dyrere i Norge enn i Spania.

Trodde du forskjellen var mindre for grønnsaker som sellerirot – det er jo en lagringsdyktig rotgrønnsak som også dyrkes her nord? Absolutt ikke: 59 kroner kiloen, eller drøye 200 prosent mer enn på det lokale utendørsmarkedet i Spania.

Prisene varierer med årstiden naturligvis, men 1 euro er en vanlig kilopris for frukt og grønt.

Selv tilbudsvarene i de norske butikkene var langt unna spansk prisnivå: blomkål til kr. 17,90 per hode (vi kjøpte to som veide mellom 500 og 600 gram, spanske forøvrig). Det er mer enn dobbelt så dyrt som på vårt spanske marked på samme tid.

Vi kunne laget en lang liste, prisforskjellene er uansett kjempestore: Appelsiner til kroner 23,90 per kilo er nesten fire ganger dyrere enn i Spania; sitron – 350 prosent dyrere; agurk – en forskjell på 269 prosent; banan – mer enn 260 prosent dyrere enn på Costa Blanca. Rød paprika tikket inn på 404 prosent prisforskjell i favør Spania – og druer mer enn 700 prosent høyere pris i Norge enn i Spania.

Pengene rekker utvilsomt betydelig lengre i Spania enn i Norge – kanskje har de rett de som hevder at de kan leve hele året på Costa Blanca for det det koster å spise i det høye nord en relativt kort sommersesong?

Og bare for å ha sagt det: Vi tok et par runder i konkurrerende ”billigbutikker” i Norge samme dag som vi handlet hos Rema 1000. Rema var på ingen måte dyrere enn de andre ”billigbutikkene”.

Våren er vakker i nord, selv om det koster å tilbringe vår og sommer her. Men som kjent kan langt fra alt som er verd å ha i dette livet, måles i kroner og øre. Nyt sommeren uansett hvor du tilbringer den!

 

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på:                      www.Olivenogpoteter.com

Send oss noen ord:      olivenogpoteter@gmail.com

Facebook:                        www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Kunnskap under solen

Ny karriere? Eller bare et kurs i et emne som alltid har interessert deg? Språk, turisme, design, historie, IKT, økonomi, kunst, mekanikk – mulighetene er mange. Hvorfor ikke studere mens du oppholder deg på Costa Blanca? Læring har ingen alder. Har du noen gang tenkt at du gjerne skulle hatt den livserfaringen du sitter med nå, da du var student? En spansk 80-åring ble nylig tildelt stipend for å studere historie. Spanske universiteter og høyskoler holder jevnt over god kvalitet, de beste tåler sammenligning med de fremste lærestedene i Skandinavia. Også her i det sørøstlige Spania finnes flere gode universiteter hvor man kan studere for å skaffe seg en utdannelse eller rett og slett fordi man har lærelyst.

Hovedbiblioteket ved universitetet i Salamanca, som feirer 800-årsjubileum i år.

Spania har lange tradisjoner for høyere utdannelse. Vikingtiden var knapt omme da landets første universitet ble grunnlagt i Salamanca i 1218. Universitetet feirer i år 800-års jubileum med en mengde arrangementer gjennom hele 2018. (Universidad de Salamanca).

Spania satser i likhet med andre vestlige land betydelige ressurser på utdannelse. I følge tall fra Verdensbanken og UNESCO bruker den spanske staten i underkant av 4,5 prosent av brutto nasjonalprodukt på skole og utdannelse. (Norge ligger til sammenligning på litt over seks prosent av BNP til samme formål.) Av denne summen går rundt 22,5 prosent til høyere utdanningsinstitusjoner som omfatter høyskoler, universiteter og ulike fagskoler.

Universiteter i Spania
I dag finnes det i alt 78 universiteter i Spania, 51 av dem er offentlige. De resterende er privateide, mange drevet av den katolske kirken. I alt 23 spanske universiteter er rangert av internasjonale byråer som vurderer kvaliteten på læresteder. På listen over det som skal være de 500 beste lærestedene i verden, figurerer hele 11 spanske universiteter.

De fremste universitetene og høyskolene ligger gjerne i landets største byer, et unntak er Universidad de Navarra. Universiteter i Barcelona og Madrid leder ellers an på listen over de aller beste universitetene, vår egen region finner vi noe lenger ned. De høyest rangerte universitetene i Spania blir vurdert å være på høyde med Universitetet i Oslo (UiO), som er Norges høyest rangerte akademiske lærested.

Generelt presterer Spanias beste universiteter og høyskoler omtrent som norske, men det er langt flere utdanningsinstitusjoner å velge blant her hvor man skal betjene en befolkning på nesten 46 millioner – og følgelig også noe større variasjoner i kvalitet. Sverige og Danmark har for øvrig læresteder som når enda høyere på internasjonale rankinglister enn både Norges og Spanias beste, blant dem er Karolinska Institutet og universitetene i Uppsala, Lund og København.

Øverst på listen i nærområdet til Costa Blanca finner vi den Polytekniske Høyskolen i Valencia, som særlig er kjent for fremragende ingeniørutdannelse. Skolen som også har avdelinger i Alcoy og Gandia, driver utstrakt forskning innen teknologifag i samarbeid med selskaper og organisasjoner i privat og offentlig sektor. (For mer om skolen, se her: http://www.upv.es/ og https://www.upv.es/organizacion/la-institucion/documentos/folleto-institucional-upv-eng.pdf)

Universiteter på Costa Blanca og i nærområdene
På Costa Blanca har vi fire universiteter, og en hel del flere campuser eller studiesteder som ligger under et sentralt universitet. Alicante har et offentlig eid universitet: Universidad de Alicante (engelskspråklig informasjon her: https://www.ua.es/en/); det samme har Elche, Universidad Miguel Hernández de Elche (http://www.umh.es/); i Murcia finnes to universiteter, det offentlige Universidad de Murcia (http://www.um.es/web/iwp/) og det private, katolsk-eide Universidad Catolica Murcia (http://international.ucam.edu/). Til sammen tilbyr de et stort utvalg studieretninger, akademiske grader og kurs.

Valencia har et anerkjent universitet, Universitat de València, i tillegg til sin polytekniske høyskole. Universitetet med nærmere 55.000 studenter, regnes som en av Spanias ledende akademiske institusjoner og ble grunnlagt allerede i 1499.

For gammel – eller ung nok?
Å lære noe nytt er alltid spennende og dessuten godt for helsa. Det går muligens ikke like raskt å lære når man drar på årene, men kanskje har du tross alt bedre tid nå enn før?

I februar i år kunne den spanske storavisen El Pais fortelle om Miguel Castillo, en mann på 80 år som er i ferd med å ta en universitetsgrad i historie nettopp ved universitetet i Valencia. Og ikke bare det, pensjonisten hadde like godt søkt om såkalt Erasmus-stipend som gis til studieopphold i andre EU- eller EØS-land. Castillo fikk tilslag, og skal i disse dager være på studieopphold i Verona i Italia.

På spørsmål fra avisens journalist om hvorfor han har gitt seg i kast med studier så sent i livet, forteller Castillo at han gjerne vil være et godt forbilde for sine barnebarn og vise dem at det er rom for selvutvikling uansett alder.

Spania er forresten det aller mest populære landet blant studenter på Erasmus- stipend. Stipendet er en EU-ordning som gir studenter, lærere og lærlinger muligheter til å studere i andre land enn sitt eget. Hvert år mottar hele 27.000 studenter fra Europa, Erasmus-stipend til studier eller praksisopphold i Spania. (Se mer informasjon om Erasmusprogrammet og hvordan du kan søke om støtte her: https://web.archive.org/web/20080314074023/http://www.siu.no/no/programoversikt/eu_program/erasmus__1.

Erasmus-programmet er nå over 30 år gammelt og har nådd ut til millioner av mennesker som ønsker å lære mer.

Hvordan søke seg inn på spanske universiteter?
I motsetning til i Norge finnes det ikke noe sentralt opptakssystem for høyere utdanning i Spania, hver institusjon bestemmer sine egne opptakskrav og opererer med egne søknadsfrister. Gå inn på hjemmesidene til universiteter du er interessert i, og se hvilke kriterier de benytter. Generelt kan det sies at utdannelse fra andre EU/EØS-land er godkjent som grunnlag for opptak.

Mye av opplæringen i Spania foregår naturlig nok på spansk, men det finnes også en del tilbud på engelsk. Det er selvsagt en fordel å ha i alle fall et visst grunnlag i spansk, men vær oppmerksom på at mange av skolene tilbyr opplæring i spansk som fremmedspråk både på full- og deltid, så er du ivrig etter å lære språk kan et forkurs på et universitet være akkurat det du er på jakt etter. Se skolenes websider for mer informasjon om spanskopplæring.

Som EU/EØS-borger trenger du ikke visum for å studere i Spania, men du må møte opp på et sentralt registreringskontor for utlendinger. Derfra får du en skriftlig bekreftelse på at du har rett til å studere i landet. For å få dette, må du vise pass eller annen godkjent ID og bekreftelse fra lærestedet på at du er tatt opp som student.

Hva koster en studieplass?
Søkere som kommer fra EU/EØS betaler det samme i skolepenger som spanske studenter. For et studieår ligger kostnadene vanligvis på mellom EUR 700 og EUR 1.500 for offentlige universiteter og mellom EUR 5.500 og EUR 18.000 for tilsvarende private institusjoner. Hvis du ikke er EU/EØS-borger, er kostnadene normalt sett noe høyere.

Bøker og annet utstyr til et studieår varierer selvsagt med fagområde, men utgifter på rundt EUR 900 per skoleår er ikke uvanlig.

Har du lyst til å studere i Spania, er det ingen grunn til å la seg stoppe. Mange er ikke klar over at Erasmus-programmet er en del av EUs satsing på livslang læring, og finansiering er derfor tilgjengelig for alle aldersgrupper. Legg ut på nye eventyr, om du har lyst!

 

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på:                      www.Olivenogpoteter.com

Send oss noen ord:      olivenogpoteter@gmail.com

Facebook:                        www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Fra Buddhas hånd til Costa Blancas mandariner

Spania er viden kjent for sitrusfrukten som dyrkes her, og vi som holder til på disse kanter er bortskjemt med solmoden sitrus rett fra treet store deler av året. Du kan selvfølgelig navnene på de fleste av dem, fra appelsin og mandarin til sitron, grapefrukt og lime. Men kjenner du Buddhas hånd og citron med «c»? Navnene på familiens mindre kjente medlemmer, minner oss på at sitrus ikke er en innfødt i Spania, men har reist både langt og lenge for å komme hit. Sitrus har en flere tusenårig historie som er knyttet til gamle handelsveier, mektige riker, krig og erobring.

Sitrusfrukter har hatt en lang og tidkrevende vei til Spania.

Verdens mest verdifulle frukt
Sitrus er i dag verdenshandelens mest verdifulle frukttype målt i kroner og øre. Det omsettes om lag 116 millioner tonn sitrus hvert år ifølge UNCTAD, FNs organisasjon for handel og utvikling. Spania er en stor produsent: nesten seks millioner tonn av den sunne frukten dyrkes for salg hvert år. Men likevel havner landet som nummer seks på listen over verdens største sitrusdyrkere.

Du ville kanskje ikke gjettet hvilket land som er verdens største sitrusprodusent? Det er faktisk Brasil med nesten 21 millioner tonn per år. Men det skal sies: Den iberiske halvøya har historisk sett hatt en finger med i spillet for tre av verdens fem største sitrusprodusenter, mer om det litt senere.

Visste du at Kina er nest største produsent av sitrusfrukt? Det skulle man ikke tro utfra utvalget i lokale supermarkeder hverken i Skandinavia eller andre steder i den vestlige verden. Grunnen er at kinesiske myndigheter har innført høye tariffer for å hindre eksport av fruktene – fra et av områdene der sitrusen har sitt opphav. For ja, sitrus stammer fra Sydøst Asia, nærmere bestemt subtropiske og tropiske områder sør for det østlige Himalaya.

Hvordan spredte sitrusdyrkingen seg fra Sydøst-Asia til den iberiske halvøya og videre? Det er en spennende historie. Forskere har fulgt ruten gjennom funn og analyse av pollen, frø og ulike andre planterester, samt via skriftlige kilder, mynter, veggmalerier, skulpturer og andre kunstneriske uttrykk.

Først ute: Citron med «c»
Citron er ikke en feilstaving av sitron, om du måtte tro det. Citron med «c» er betegnelsen på frukten forskerne tror kan ha vært den opprinnelige sitrusen. Du finner varianter av citron på markeder her på Costa Blanca hvis du leter litt.

Buddhas hånd.

På latin heter den «citron medica», og navnet henspeiler på fruktens mange gode helsevirkninger. I tillegg til å inneholde en rekke antioksidanter som kan bidra til å forebygge helseproblemer fra hjerte-/karsykdommer og kreft til solskader på huden, inneholder citron og all sitrus en hel del C-vitamin og kostfiber. Dessuten er den en kilde til kalsium, kalium, vitamin A og folat. Citronen var i tidlige tider ikke uten grunn skattet for sine medisinske egenskaper.

Citronen er en aromatisk sitrusfrukt. Arkeologer og botanikere har klart å spore det de tror er den første systematiske dyrkingen av citron til landområder som i dag tilhører India, Nepal, Bangladesh og Myanmar – alle land der buddhismen har stått eller fortsatt står sterkt. En oppsiktsvekkende citron-variant kalles da også Buddhas Hånd. Det hender du finner den på utendørsmarkeder her på Costa Blanca. Citrus medica sarcodactylis heter den på latin, den er en variant av citron med finger-liknende utvekster, noen vil kanskje heller si den ligner en knallgul blekksprut.

Uansett utseende har ulike citron-varianter tykt skall og knapt noe fruktkjøtt i forhold til hva vi er vant til hos dens mer kjente slektninger. Det fikk Oliven & Poteter erfare da vi prøvde å lage marmelade av varianten Buddhas Hånd – det ble heller tørre greier som syltetøy betraktet, mer som kandisert sitrusskall (som jo kan være riktig så godt, men ikke på brødskiva). Men: du verden så flott «hånden» gjør seg på et fruktfat!

Handel og hærtog
Hvordan kom så citronen, «ur-sitrusen», fra det indiske subkontinent til Europa? I første runde bragte sannsynligvis handelsfolk den med seg fra Kina, via India til Persia og siden til det østlige Middelhavet. Det er funnet rester av citron i en 2.500 år gammel hage anlagt i persisk stil i Jerusalem.

Nye planter ble tatt med tilbake til Europa som følge av Aleksander den stores erobringer i Asia. Eksklusive planter var en del av krigsbyttet fra militære kampanjer.

Den legendariske gresk-makedonske hærføreren Aleksander den store og hans tropper har sannsynligvis også spilt en rolle i utbredelsen av sitrusfrukten. Ved bare tretti års alder, i år 326 f.Kr., hadde Aleksander underlagt seg landområder som utgjorde et av Antikkens aller største riker. Den sagnomsuste hærførerens rike strakte seg fra Hellas til Egypt og inn i det nordvestlige India og dagens Pakistan.

Som så mange ganger i historien har krig hatt betydning for utbredelsen av ulike vekster. Planter er ikke sjelden krigsbytte. Nye sorter bidrar gjerne til økt velstand i hjemlandet, og frø og plantedeler er forholdsvis greie å frakte med seg selv over store avstander.

Sitrus var i begynnelsen hovedsakelig tilgjengelig for eliten i de greske og romerske landområdene rundt Middelhavet. Forskere har funnet pollen og andre planterester fra citron i hager tilhørende velstående familier både i Pompeii og Roma. Romerrikets ekspansjon vestover blant annet til den iberiske halvøya, førte etter hvert også citronen til denne regionen.

Sitron med «s» – den gule sitrusfrukten vi alle kjenner – er neste sitrusfrukt som gjør sin inntreden i Europa. Vi kjenner til at sitron ble dyrket i Roma før år null. I mer enn 1.000 år forblir imidlertid citron og sitron på det nærmeste enerådende sitrusfrukter i Europa. De ses på som medisinplanter og benyttes i religiøse seremonier, men verdsettes også for sin nydelige duft. De er likevel relativt sjeldne, og derfor kostbare og i hovedsak forbeholdt eliten.

Men rundt det tiende århundre, blir det fart i både antall sorter og selve dyrkingen av sitrus rundt Middelhavet. Nå gjør den sure appelsinen (Citrus aurantium), limefrukten (Citrus aurantifolia) og den kjempestore pomelo’en (Citrus maxima) for alvor sitt inntog. De mange nye variantene kommer med invaderende muslimske tropper fra Nord-Afrika til Sicilia og den iberiske halvøya. Muslimene hadde på denne tiden ekspandert fra utgangspunktet i byene Mekka og Medina og kontrollerte store landområder og handelsruter helt fra India i øst til det vestlige Middelhavet. De hadde derfor tilgang på mange ulike slag sitrus, som de som er nevnt over.

Sur appelsin, sier du kanskje – det høres ikke særlig godt ut. Men den sure eller bitre appelsinen er høyt verdsatt den dag i dag. Engelskmennene foretrekker for eksempel fortsatt den bitre Sevilla-appelsinen i sine marmelader. Nesten hele produksjonen av denne sitrusfrukten selges til kunder på de britiske øyer.

Fra den iberiske halvøya til den nye verden
Det skal gå omkring 500 år til før europeere stifter bekjentskap med det som i dag er den aller mest populære sitrusfrukten: den søte appelsinen (Citrus sinensis). Den kommer først vestover fra opprinnelseslandene sent på 1400-tallet og på begynnelsen av 1500-tallet med de store oppdagelsesreisende. Handelsfolk fra den italienske bystaten Genova og portugisiske oppdagere bragte den med seg hjem.

Søt Appelsin.

Deretter varte det ikke lenge før eventyrlystne fra den iberiske halvøya tok med seg sitrus vestover, til den nye verden. I dag er tre av landene Columbus og hans samtidige «oppdaget» å finne på listen over verdens fem største sitrusprodusenter: Brasil (verdens største sitrusprodusent), USA (nummer 3) og Mexico (nummer 4). Nummer fem på listen er forresten India, historisk et knutepunkt for spredningen av våre dagers viktigste frukt.

Morsomt å tenke på historien neste gang du setter tennene i din favoritt-sitrus!

 

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på:                      www.Olivenogpoteter.com

Send oss noen ord:      olivenogpoteter@gmail.com

Facebook:                        www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Forbruker på bortebane

Har du kjøpt en mangelfull vare eller tjeneste under oppholdet i Spania? Føler du deg lurt av selger eller utleier? Det kan være ille nok i eget land der du behersker språk og kultur. Men du står kanskje ikke så alene i en slik situasjon som du tror. Det finnes hjelp å få og det til og med gratis og på eget språk – bli kjent med det europeiske nettverket av forbrukerkontorer, ECC. Dessuten: Lær om den europeiske domstolen ESCP der du enkelt og rimelig kan fremme såkalte småkrav.

Mange av oss har opplevd det: Taket som ved neste regnskyll viser seg å være like lekk som før taktekkeren forsikret deg om at nå var alt i orden – og leverte en regning som etter beløpet å dømme, burde borge for ypperste kvalitet på utført arbeid. Eller var det varmepumpen som sluttet å virke etter en sesong? Leiebilen som ble langt dyrere enn du hadde kunnet forestille deg? Eller kanskje det siste du så av pc’en var da du leverte den til reparasjon?

Det finnes mer effektive og moderne metoder for å nå frem med en klage.

Det er ikke alltid like lett å orientere seg som forbruker i fremmed land. Lovgivningen kan være forskjellig og språket i regelverket kan by på utfordringer selv for de som klarer seg godt på spansk ellers i dagliglivet.

I hjemlandet ville de fleste av oss vite eller i alle fall nokså enkelt kunne finne frem til hvilke rettigheter vi som forbrukere har etter loven. Vi ville henvendt oss til selger og forlangt prisavslag, bytte eller penger tilbake. Hva gjør du når du føler deg lurt i Spania?

Du kan selvsagt skrive en sviende anmeldelse på nettet. En utblåsing kan unektelig føles bra en gang i blant, men den er langt fra noen garanti for at du får tilbake pengene dine eller feilen rettet. Og det er vel målet?

Usikker på hva du kan gjøre når du ikke får det du har betalt for?

Møt Forbruker Europa
Har du forsøkt å kontakte selger, uten å ha fått i stand en tilfredsstillende overenskomst, kan du henvende deg til det europeiske nettverket av forbrukerorganisasjoner. European Consumer Centres Network (ECC) er som navnet indikerer, et nettverk av forbrukerkontorer. Du finner dem i alle EU-land, i Norge og på Island. ECC ble opprettet av EU-kommisjonen i 2005 for å gjøre det tryggere for oss forbrukere å handle i europeiske land der vi ikke bor fast.

Den norske grenen av organisasjonen, Forbruker Europa, ligger under Forbrukerrådet og informerer og veileder norske forbrukere om rettigheter vi har når vi handler i andre medlemsland. Det er også konkret hjelp å få i enkeltsaker: Forbruker Europa kan kontakte din motpart og forhandle på dine vegne. På nettet finner du dem her: https://forbrukereuropa.no/. Du kan raskt og enkelt sende inn en klage gjennom å fylle ut et standardskjema som ligger lett tilgjengelig på Forbruker Europas nettsider (https://forbrukereuropa.no/kontakt-oss/). Det er også mulig å ta kontakt med Forbruker Europa på telefon: +47 23 40 05 00, direktenummer til ECC: +47 23 40 05 08 eller per post: Forbruker Europa, postboks 463 Sentrum, 0105 Oslo.

Tilsvarende organisasjoner finnes i Sverige (www.konsumenteuropa.se) og Danmark (www.forbrugereuropa.dk) for forbrukere hjemmehørende i disse landene.

Det koster deg ingenting å få hjelp fra ECC-kontorene. Deres budsjetter finansieres av EU-kommisjonen og nasjonale forbrukerorganisasjoner.

Er du usikker på hvordan du skal nærme deg selger på best mulig måte, kan ECC-kontorene gi deg råd. Websidene har en mengde nyttig informasjon, og kontorene er bemannet av jurister og andre eksperter som kjenner lover og regler i andre EU-land og som gjerne svarer på dine spørsmål – altså kostnadsfritt.

Nytter det?
Da Oliven & Poteter snakket med Forbruker Europa denne uken, fikk vi opplyst at kontoret har behandlet og vunnet frem med en rekke klager som gjelder nordmenn i Spania. ”I 2017 mottok vi i alt 131 klager fra norske forbrukere rettet mot spanske leverandører,” forteller leder for Forbruker Europa Ragnar Wiik.”De fleste av klagene handlet om leiebiler, timeshare og overpriset elektronikk.”

Ragnar Wiik leder det norske kontoret av ECC. I 2017 behandlet Forbruker Europa 131 saker der norske forbrukere klagde på produkter eller tjenester fra spanske leverandører. (Foto: Forbruker Europa.)

Forbruker Europas jurister og saksbehandlere tar imidlertid på seg mange typer saker som gjelder forbrukerlovgivning. Og de holder oversikt over innkomne klager og kan alene eller sammen med europeiske kolleger gå i rette med firmaer som blir klaget inn av forbrukere gjentatte ganger.

Du har kanskje lest at europeiske konkurransemyndigheter straffet bilutleiefirmaet Goldcar på grunnlag av klager til ECC-nettverket? I januar 2017 ble Goldcar Spania og Goldcar Italia ilagt bøter på hele to millioner euro, altså omtrent 20 millioner kroner, for sin aggressive markedsføring av tilleggsprodukter. Har du leid bil på Costa Blanca er det ikke umulig at du kjenner problematikken: Leien presenteres som forlokkende billig, men når du kommer for å betale, er summen en ganske annen enn du hadde rimelig grunn til å anta. Eller du må betale mye mer enn markedspris for drivstoff til en bil returnert med mindre enn full tank. Altfor mange har også opplevd å bli avkrevd penger for skader utleier påberoper seg, men som man faktisk ikke har forårsaket.(Du kan lese pressemeldingen fra det svenske ECC-kontoret angående bøteleggingen av Goldcar her: https://www.konsumenteuropa.se/sv/Nyheter/nyheter/nyhetsarkiv-2017/biluthyrningsforetag-far-hoga-boter-for-otillborliga-affarsmetoder/)

I alle typer saker gjelder ECCs råd til forbruker: Dokumentasjon er avgjørende viktig. Ta vare på kvitteringer, foto, utskrifter av kommunikasjon via mobiltelefon, e-post osv. Når du klager inn en sak for ECC, vil den i første omgang bli vurdert ut fra dokumentasjonen du legger ved. Det er vanskelig for ECC å vinne gjennom i saker der ditt ord står mot leverandørens.

Husk at om du er skandinav fast bosatt i Spania (har residencia), må du ta kontakt med spanske forbrukermyndigheter dersom klagen gjelder en leverandør i samme land.

Ikke sjelden er en henvendelse fra ECC til en næringsdrivende nok til å få til en løsning som er akseptabel for deg som forbruker. Men det skal ikke underslås at det finnes en hake ved ECC-nettverket: Forbruker Europa kan bare finne en løsning, dersom begge parter i en tvist er samarbeidsvillige og godtar at ECC bringes inn i saken. En useriøs leverandør kan med andre nekte å samarbeide.

Du som forbruker står likevel ikke uten alternativer. Uløste tvister kan nemlig bringes inn for EUs småkravsdomstol.

Krav under 5.000 euro – få hjelp fra småkravsdomstolen
I 2009 styrket EU sin beskyttelse av europeiske konsumenter ytterligere. Da ble European Small Claims Procedure (ESCP) opprettet. Dette er en småkravsprosess der forbrukere i et EU-land kan bringe inn klager mot leverandører i andre medlemsstater, såfremt sakene gjelder beløp som ikke overstiger 5.000 euro. (Merk: Danmark har valgt å stå utenfor ordningen.)

En småkravsprosess kan være en enkel, rask og billig måte å håndtere fastlåste tvister på. Den er blitt beskrevet som en mellomting mellom formell megling og full rettssak. Prosessen foregår i hovedsak skriftlig, og partene må avfinne seg med den avgjørelsen retten kommer til på samme måte som i en ”vanlig” rettssak. Vinner du frem mot en leverandør, kan retten altså pålegge motparten din å gjøre opp for seg. Og du kan med rettens avgjørelse i hånd få politiet i alle EU-land til å bistå med håndhevelsen.

Du kan selvsagt velge å la deg representere av en advokat, men du kan også representere deg selv i en slik småkravsprosess.
ESCP har ganske strenge regler å forholde seg til når det gjelder frister for å svare partene og ferdigbehandle saker, dermed kan du bli ferdig med tvisten på relativt kort tid.
Mer om ESCP og skjema for å anmode om at ESCP tar opp din sak, finner du her: https://e-justice.europa.eu/content_small_claims-42-en.do.

Til slutt: Hvis du synes det er tøft å gi deg i kast med å kreve det du mener er rett og riktig, så husk at du også gjør dine medmennesker en tjeneste dersom du vinner frem mot useriøse aktører. Har du blitt lurt, er sjansene store for at du ikke er den eneste som har hatt en lignende opplevelse med samme leverandør.

 

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på:                      www.Olivenogpoteter.com

Send oss noen ord:      olivenogpoteter@gmail.com

Facebook:                        www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Kreativitet er smittsomt

Kjenner du deg igjen: “Når jeg bare får tid, skal jeg…”? Tiden da du kan gjøre noe “bare for moro skyld” – noe kreativt – kommer liksom aldri. Jobb, familie, andre forpliktelser. Livet er travelt for de fleste av oss. Årene går. Kanskje du trenger å smittes?

Fysiker og Nobelprisvinner Albert Einstein sa en gang: “Kreativitet er smittsomt. Gi den videre.” Nettopp det å smitte noen med “kunstbasillen” er en oppgave Rita Jochumsen Hee tar på alvor. Den danske damen som holder til i Pino Mar, rett nord for Torrevieja by, tilbyr kunstkurs for de av oss som har lyst til å utforske våre skapende sider – uansett bakgrunn, forkunnskaper eller ambisjonsnivå.

I 2001 brøt Rita J. Hee med en travel hverdag i forretningslivet i Norge og skapte seg en roligere, mer kreativ tilværelse i Spania.

Lek, lær, voks!

Visste du at ordet kreativitet er nært beslektet med det latinske crescere, “å vokse”? Kanskje er oppholdet på Costa Blanca den tiden du har ventet på for å gi deg i kast med noe du har hatt lyst til å prøve deg på lenge. Det finnes i alle fall en masse muligheter for å utfolde skapertrang på disse kanter.

En av dem som bidrar til det lokale mangfoldet er altså Rita Jochumsen Hee. Etter 20 år i Oslo-området tok hun i 2001 spranget fra en hektisk jobb i forretningslivet til en tilværelse som utøvende kunstner.

Da Oliven & Poteter besøkte Rita for et par uker siden, fortalte hun at det alltid har vært viktig for henne å være et skapende menneske, men gjennom et travelt yrkes- og familieliv ble det aldri tid til riktig å utfolde seg. For sytten år siden tok imidlertid den modige damen en beslutning: Nå eller aldri. Hun lot handling følge ord og flyttet til Spania, tok et malerkurs og bestemte seg for å leve av og for kunsten.

Den første tiden var hun en del av et kollektiv av kunstnere som åpnet felles galleri i Guardamar, men drømmen var å gjøre noe for seg selv og hjelpe andre til å føle gleden ved å skape. Fem år etter at hun flyttet til Costa Blanca, åpnet hun egen kunstskole, La Casita del Arte. Det lille kunsthuset er både atelier for henne og kurslokale for nye og viderekomne elever.

Bilde fra vårens elevutstilling i slutten av mars.

I La Casita del Arte tilbyr Rita i dag kurs i ulike teknikker, her kan du blant annet lære – og ikke minst leke med – tegning, maling (olje og akryl) og collage. Av egen erfaring vet Rita hvor vanskelig det kan være å komme i gang, derfor skreddersyr hun gjerne kurs: Du kan ta enkelttimer eller kurs som går over en eller flere dager – alene eller som del av en gruppe, når det måtte passe.

Gruppene er relativt små: maksimalt ti elever på nybegynnerkurs, opp til fire-fem i grupper for viderekomne. Rita oppfordrer interesserte til å ta kontakt med henne for å finne et opplegg som passer akkurat deg. Kanskje har du lyst til å tilbringe en hel uke med bare å male? Eller passer det bedre å komme en gang i uken sesongen igjennom? Hva med å gjøre noe annerledes sammen med familiens yngste? Rita har gode erfaringer med å holde kurs for besteforeldre og barnebarn – en morsom og annerledes måte å bli bedre kjent på.

For elever som har malt tidligere eller har tatt begynneropplæring, tilbyr Rita undervisning hver dag fra mandag til torsdag fra midten av september til midten av mai. Elevene hos La Casita del Arte kommer hovedsakelig fra skandinaviske land, men Rita underviser også på engelsk.

Kan alle male?

Da Oliven & Poteter møtte Rita i La Casita del Arte, hadde hun nylig holdt utstilling av elevarbeider. Mer enn hundre besøkende hadde funnet veien til det lille atelieret i løpet av de to dagene utstillingen varte. Aktiviteter utover ren kursing, er viktige. Rita tilbyr sosiale treff for sine elever, slik at de kan bli kjent med andre hobbykunstnere med tilknytning til Costa Blanca. Eneste krav: Du må bære hatt på sammenkomstene, gjerne en egen, litt sprø kreasjon.

Gøyale hatter på treff: skaperglede skal synes!

Kan alle lære å male, spør vi. Åtti prosent er motivasjon, mener Rita: “De resterende 20 prosent kan læres.” Rita understreker stadig at det skal være morsomt å lære i La Casita del Arte. For uansett kunstnerisk nivå på arbeidene: Alle kan ha glede av å male. Å kaste seg ut i kreative aktiviteter er noe å vokse på: våg å eksperimentere, bryt gamle vaner og ta risiko – det kan være gode erfaringer å ta med seg uansett hvor du er i livet.

“En dag skal jeg…” kan bli til “nå”. Costa Blanca byr på flere muligheter til å være kreativ enn du kanskje tror.

Fra midten av september til midten av mai, er dørene til Ritas La Casita del Arte åpne (www.lacasitadelarte.eu, www.ritajochumsenhee.dk). Skynder du deg, har du tid til et kurs allerede nå i vår. Har du allerede trukket til nordligere himmelstrøk, så åpner Ritas vesle kunsthus igjen i midten av september.

Vi mennesker har mange måter å uttrykke vår skapertrang på, hva gir deg glede?

 

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på:                      www.Olivenogpoteter.com

Send oss noen ord:      olivenogpoteter@gmail.com

Facebook:                        www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Lorca ved Jørn

Noe av det aller morsomste med å holde til på det spanske fastlandet er at man kan sette seg i bilen – eller på buss og tog for den saks skyld – og raskt komme seg rundt til en mengde interessante steder. Er du opptatt av historie, er Spania et eldorado. Enkelte av oss er flinke til å forevige de mange spennende stedene man kan besøke – blant dem er Jørn Lie-Haugen. I dagens innlegg deler han flotte bilder fra Lorca – en by her på Costa Blanca som har vært bebodd sammenhengende i mer enn femtusen år.

Trodde du turister fra Asia var de ivrigste med kameraet, er det mulig du må tenke om igjen hvis du får se Jørn i aksjon. Elektrikeren som til vanlig holder til på Norges Riviera, har årelang fartstid på Costa Blanca. Han har øye for de mange skattene i lokalmiljøet både i Spania og Norge.

Under kan du se litt av hva Spanias i utstrekning største kommune har å by på. Byen Lorca som ligger sydvest for Murcia (om lag en og en halv times kjøring fra Torrevieja og litt over to timer fra Altea), har vært bebodd siden yngre steinalder (ofte referert til som neolittisk tid). Lorca strekker seg over imponerende 1.676 kvadratkilometer, og har i dag knappe 93.000 innbyggere. Byen er kjent for sine selv i spansk målestokk, spektakulære påskeprosesjoner. Lorca har faktisk flere museer der du kan beundre de mange utsøkt broderte draktene som bæres i disse religiøse opptogene.

MuBBla-museet viser drakter, bannere og flåter til bruk i Lorcas påskeprosesjoner. Museumsbygningen er i seg selv verdt et besøk.

Et av dem er Museo de Bordados del Paso Blanco (gjerne forkortet til MuBBla), et museum som holder til i et nydelig, gammelt kloster. Her kan du beundre hele 1.500 silkebroderier til bruk i lokale påskeprosesjoner. Alt er møysommelig håndarbeid. Som vi skrev i artikkelen Kjeglehatter, selvpisking og inkvisisjon er det medlemmer av katolske brorskap som skjuler seg under de flotte påskehabittene. MuBBla viser frem drakter, bannere og flåter båret av Lorcas såkalte hvite brorskap. I Lorca konkurrer nemlig ulike brorskap om å ha de flotteste draktene. Den vennlige kappestriden koster selvfølgelig penger selv med en masse frivillig, ubetalt arbeid. Inngangspengene til broderimuset MuBBla (beskjedne 2.50 euro for voksne, 2.00 euro for pensjonister og studenter – barn under 12 år gratis) går til å finansiere drakter og bannere.

Påskeopptogene i Lorca i den hellige uken (Semana Santa) er et syn du bør unne deg dersom du tilbringer påsken på Costa Blanca. Mange av de flotte arbeidene kan ses hele året utenom påskeuken på MuBBla-museet i byen.

Lorca er et spennende lokalt utfluktsmål. Byen byr på flott og fruktbar natur, fjell som rager nesten 1.500 meter i nordvest og hele åtte kilometer strandlinje. Du finner vingårder, mandel- og olivenlunder. Arkeologer har dokumentert kontinuerlig bosetting i 5.500 år i Lorca, ta en tur innom arkeologimuseet for å lære mer om byens lange historie. Den har vært okkupert av både romere og maurere. I Middelalderen utgjorde byen en sentral frontlinje i konflikten mellom kristne og muslimske herskere. Kanskje er det derfor påskeprosesjonene i Lorca er blitt såpass store og viktige som de er?

Vi i Oliven & Poteter takker Jørn som lar oss vise frem noen av de flotte bildene han tar. De gir reiselyst!

For de som ikke kjenner ham: Den blide karen på bildet her er Jørn, og under det finner du en link til hans facebook-side der du kan ta en titt på flere av hans bilder.

https://www.facebook.com/jorn.liehaugen

 

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på:                      www.Olivenogpoteter.com

Send oss noen ord:      olivenogpoteter@gmail.com

Facebook:                        www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Kjenner du rosmarin?

Rosmarin er en ekte innfødt på Costa Blanca. Den granbarlignende urten var en hellig plante for de gamle egyptere, grekere og romere, og den spiller en viktig rolle i spansk matlaging den dag i dag. Den skal hjelpe på hukommelsen, sies det. I alle fall er den forbundet med minner og troskap. Du finner den gjerne i tørre skråninger litt opp fra havet. Men er du ikke helt sikker på hvordan den ser ut, er det best å kjøpe den.

Rosmarinplante (til venstre) sammen med oregano i urtehagen.

Romero kaller spanjolene den. Litt pussig egentlig: Det norske og engelske navnet (rosemary) er nærmere det latinske enn det spanske. På latin heter planten med de lange barnållignende bladene nemlig Rosmarinus officinalis. Det spanske navnet romero henspeiler på en person på pilegrimsferd fra Roma.

Romerne har jo en lang historie på den iberiske halvøya (mer om det i Landet alle vil ha), og urten vokser vilt rundt hele Middelhavet. Under optimale forhold kan den bli en meter høy. Romerne selv kalte planten ros marinus, som oversatt til norsk blir noe slikt som “havdugg”. Og ser du en skråning der det vokser rosmarin, er navnet ganske forståelig: de mange små blå og blåhvite blomstene kan minne om vanndråper.

Ville rosmarin planter i full blomst.

Fra det gamle Egypt til det moderne Australia

Men langt utenfor Middelhavsområdet er urten som blir en liten treaktig busk når den får vokse opp i sine naturlige omgivelser, forbundet med det å minnes både levende og døde. De gamle egyptere la rosmarinkvister på gravsteiner. Og rosmarin forbindes med minner langt inn i europeisk middelalder og helt frem til moderne tid. Brudebuketter inneholdt for eksempel ofte rosmarinkvister.

William Shakespeare bruker blomstersymbolikk i flere av sine skuespill, og rosmarin som symbol på trofasthet og minner forekommer blant annet i Hamlet og Romeo og Julie. Teaterpublikum i London på 1600-tallet og dagens mennesker vil neppe få de samme assosiasjoner til mange av de blomstene Shakespeare benytter i sitt forfatterskap, men symbolikken med rosmarin har holdt seg forbløffende godt.

For eksempel brukes rosmarin fortsatt i forbindelse med den årlige veterandagen i Australia og New Zealand. ”Anzac Day” ble opprettet etter første verdenskrig for å minnes de mange fra Australia og New Zealand som ble såret eller falt i det fryktelige felttoget ved Gallipoli mellom februar 1915 og januar 1916. Styrker fra Storbritannia og dets kolonier og Frankrike kjempet med katastrofalt utfall mot soldater fra det ottomanske riket ved Dardanellene i dagens Tyrkia. Fortsatt bærer australiere rosmarinkvister denne dagen, 25. april, for å minnes falne i kriger og konflikter landet har sendt soldater til.

Rosmarin og minner

Er det noe i dette med minner, hukommelse og rosmarin? De gamle grekere ser ut til å ha ment det. Kloke hoder i antikkens Hellas skal ha båret rosmarinkranser for å gjøre det bedre på eksamener. Og det finnes faktisk også moderne forskning som tyder på at rosmarin kan ”gå til hodet” på folk. Et av forsøkene med rosmarin og dens virkning på hukommelse ble ledet av professor Mark Moss ved britiske Northumbria University i 2013. I studien ble damp fra essensiell olje av rosmarin pustet inn av 60 eldre forsøkspersoner som fikk en moderat, men likevel målbar bedring i sin evne til å komme på hendelser og huske å utføre handlinger på bestemte tidspunkt. (Se omtale av studien på engelsk hos BBC her http://www.bbc.com/news/magazine-33519453 og i Science Daily: https://www.sciencedaily.com/releases/2013/04/130409091104.htm).

Er du først blitt kjent med duften av rosmarin, glemmer du den i alle fall ikke så lett. Det er ikke uten grunn at rosmarin er blitt brukt i stedet for røkelse og som ”luftrenser” i århundrer. Lukten er forholdsvis sterk og aromatisk, men behagelig. Og kanskje også bra for ”husken”.

Rosmarin i mat

Vi i Oliven & Poteter er ikke medisinere og har ikke noen formening om effekten av rosmarin på helse. Det vi vet er at den smaker godt, og at det neppe kan skade å krydre litt ekstra med den. Det skal riktignok ikke mye rosmarin til for å sette en spiss på maten. Mange krydrer lammelåret med rosmarin, og den går generelt godt sammen med forholdsvis fet mat. Men også i brødvarer som focaccia og i supper og stuinger, gjør rosmarin seg godt. Prøv rosmarin i tomatsuppe eller –saus. Den høyner også hverdagslige retter som bakte rotgrønnsaker, kokte bønner og marinerte oliven – og prøv den på stekt potet. Romero smaker utmerket i kjøttretter der du ville brukt laurbærblad, men gjør seg også som lett dryss på bakt fisk.

Rosmarinstilk liggende på aubergine på vei mot middagsbordet.

Ta med hjem?

Vil du ha med deg et minne om solrike Spania til nordlige breddegrader? Rosmarin er ikke særlig vinterherdig, men den trives på en solrik plass i hagen eller på terrassen om sommeren og kan godt overvintre innendørs i Skandinavia.

Vil du ha en herlig duftende rosmarinplante, er det greieste å ta med seg en stikling, da importerer du ikke jord som kan innebære smittefare. Skjær av en stilk fra et ungt skudd (altså et som ennå ikke har fått brun stilk), 5-8 cm langt. Skjærer du stilken litt på skrå får du en større snittflate som planten kan ta opp vann og næring gjennom. Det gjør den unge planten mer robust. Pakk stiklingen inn i fuktig papir eller lignende og oppbevar i plastpose til du er fremme i det kalde nord. Aller best resultat får du om du tar en stikling nå på våren mens rosmarinen er i god vekst.

Fjern bladene fra de nederste 2/3 av stilken og stikk den ned i en potte fylt med veldrenert, fuktig jord. Dekk til potten med en plastpose og sett den et sted hvor den ikke får direkte sol. Når du ser ny vekst på stiklingen, fjerner du plasten og flytter planten til en solrik, varm plass. Så er det bare å vente på at din romero blir stor nok til at du kan bruke den på kjøkkenet og tenke på Spania hver gang du spiser av den.

PS: Rosmarinplanter kan selvfølgelig kjøpes i de fleste norske supermarkeder. Men vi har erfart mer enn en gang at ”supermarkedplanter” ofte er svake og vanskelig å holde i live over tid. De virker nokså hardt drevet fra produsentens side og egner seg best til å spises i løpet av kort tid. Det finnes dessuten flere varianter av rosmarin, som smaker litt ulikt. Hvilken som selges i det lokale supermarkedet, må du undersøke selv. Det er den ”innfødte” Rosmarinus officinalis som tradisjonelt regnes som en urt med medisinske virkninger. Den kan det være morsomt å ta med seg nordover.

 

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på:                      www.Olivenogpoteter.com

Send oss noen ord:      olivenogpoteter@gmail.com

Facebook:                        www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.