Helse og Helsetilbud – Oliven & Poteter: Utforsk Spania med oss!

Kategori: Helse og Helsetilbud

Pandemier endrer Spania – nå som før

Koronaviruset har filleristet verden. Siden midten av mars har vi i Vesten fått erfare at også våre samfunn er forbløffende sårbare i møtet med nye virus. Her i Spania, som i mange andre land, har vi måttet leve med strenge begrensninger på vår bevegelsesfrihet, hvem vi tilbringer tid sammen med og hvilke tjenester vi har tilgang på. Arbeidsløsheten har nådd urovekkende høye nivåer. I våre spesialiserte, høyteknologiske samfunn er det lett å glemme at store sykdomsutbrudd kan forandre land og folk på dramatisk vis – det Spania vi kjenner i dag, er på vesentlige områder formet av pandemier. Sykdom har blant annet påvirket hvor folk bor, hvem som har makt i samfunnet og ikke minst, hvordan man handler med og forholder seg til omverdenen. Et eksempel fra historien føles kanskje ikke så fjernt som for noen uker siden?

*Pandemier er ikke noe nytt i menneskehetens historie, likevel ble nok de fleste av oss moderne mennesker overrasket over hvor sårbare også våre samfunn er for nye sykdommer.*

Epidemien fulgte handelsrutene, fra østlige deler av Asia der mennesker først hadde blitt syke, og vestover til Europa. Der spredte den seg først og med stor kraft til tett befolkede byer, spesielt de stedene der folk hadde utstrakt kontakt med omverdenen. Det fantes ingen effektiv behandling mot sykdommen, så gater og torg ble raskt tømt for mennesker. Folk holdt seg hjemme og vernet seg så godt de kunne ved å holde avstand til andre. Økonomien stoppet opp, og det ble mangel på mat. Det forteller historikeren Prokopios fra Caesarea som ved selvsyn observerte byllepestens herjinger rundt Middelhavet fra 541 til 544.

I tre år raste altså pandemien, som av ettertidens historikere er blitt kalt den justinianske pesten. Det vil si, det var bare første bølge av en epidemi som skulle komme tilbake med ujevne mellomrom og på ulike steder i et par hundre år.

Navnet fikk sykdommen etter den daværende østromerske keiseren (eller bysantinske keiser, om man foretrekker) Justinian den 1. som regjerte fra sin hovedstad Konstantinopel, i dag kjent som Istanbul. Keiseren var en av de mange som pådro seg byllepesten og blant de få som overlevde.

Det vi de foregående ukene har lært oss å kalle sosial distansering, var ikke tilstrekkelig til å hindre en storstilt tragedie. Prokopios forteller i sitt omfattende verk om Justinians krigføring at på det verste ble det rapportert om 10.000 døde per dag i det bysantinske rikets hovedstad.

*Den vestgotiske kongen Athanagild regjerte Hispania fra 554 til 567 da det bysantinske riket erobret områder sør på den iberiske halvøya som en gang hadde tilhørt Romerriket.*

Asymptomatisk spredning også på 500-tallet

Prokopios var kronikør, betalt at keiseren for å dokumentere felttog. Han skrev intet mindre enn åtte bøker om Justinians militære bedrifter. Men nettopp krig bidro også til å bane vei for det dødelige viruset i vestlige deler av Europa. Soldater – med og uten symptomer – skal ifølge Prokopios ha ført smitten med seg til stadig nye områder.

Han visste hva han snakket om, for han fulgte personlig den legendariske bysantinske generalen Belisarius på hans militære kampanjer som hadde som mål å gjenerobre de vestlige delene av Romerriket som på denne tiden hadde gått tapt.

General Belisarius var en erfaren hærfører som blant annet hadde kjempet mot det mektige Perserriket i øst. Hans merittliste fra år 533, da han i hovedsak befattet seg områder i det vestlige Middelhavet, omfattet blant annet erobringen av Kartago fra vandalene og gjenerobringen av den italienske halvøya der goterne hadde tatt over makten.

*Den tohodede ørnen er et symbol på det østromerske, også kalt det bysantinske riket, med hovedstad i Konstantinopel.*

Migranter med ambisjoner

Da den justinianske pesten slo til for fullt i områdene rundt Middelhavet, raste væpnede konflikter mellom hovedfiendene gotere og Østromerriket.

Goterne var en germansk folkegruppe som i det tredje århundre ble fordrevet fra sine opprinnelige hjemtrakter nord for elven Donau, i områder som i våre dager tilhører Ukraina, Moldova og Romania. Mange gotere forflyttet seg sørover i Europa til regioner som var del av samtidens ubestridte stormakt: Romerriket.

I begynnelsen var goterne underlagt romerne og i perioder alliert med dem, men naboforholdet skulle surne og goterne etablerte et rike med egen konge som på 400-tallet holdt hoff i den franske byen Toulouse. Goterne hadde vært driftige nok til å legge ut på ukjente veier da de ble truet av hunnerne i sine opprinnelige hjemtrakter. Og de var langtfra uten ambisjoner i sitt nye hjemland.

Goterne krysset Pyreneene tidlig på 400-tallet og fordrev med tiden romerne fra områdene som i dag er Spania og Portugal. I 472 hadde de overtatt alle romerske områder på den iberiske halvøya, og de kom til å spille en sentral rolle i det romerske rikets sammenbrudd få år senere i 476.

I 507 kastet forresten frankerne goterne ut av så godt som alle goternes besittelser nord for Pyreneene, altså dagens Frankrike. Etter den tid, ble den iberiske halvøya goternes kjerneområde selv om de til tider også tok solid for seg i Italia.

Når vi kommer frem til årene like før pestutbruddet, er altså general Belisarius utsendt av keiser Justinian for å ta tilbake de landområdene romerne hadde tapt til goterne, herunder hovedstaden Roma.

Klimaforandringer før pandemi

Det er rart å tenke på, men klima og klimaforandringer må ha vært et flittig samtaletema blant folk i tiden frem til den justinianske pesten brøt ut for alvor i Europa.

Vi har kilder fra 530-tallet som forteller at himmelen plutselig ble formørket og at somrene deretter ble så kalde at det snødde mange steder i det sydlige Europa. Kronikøren Prokopios forteller for eksempel at det uten forvarsel ble så mørkt at mennesker selv på solskinnsdager ikke kastet skygge.

Moderne forskere har tatt prøver av isen i Antarktis og kommet frem til at de dramatiske klimaendringene kan ha begynt med et voldsomt vulkanutbrudd i et område som i dag tilhører Indonesia. Det utbruddet fikk følge av flere lignende fenomener på ulike steder de kommende årene, både i sør og nord på jordkloden.

Dagens forskere mener askeskyen kan ha holdt seg over Europa i mellom 12 og 18 måneder. Den antagelsen finner støtte hos Prokopios som beskriver at det kom et slør over solen som vedvarte i et helt år.

Lava og vulkansk aske fra disse utbruddene, forårsaket temperaturfall som gjorde at avlinger i Europa slo feil ikke bare i en sesong, men over flere år. Matmangel resulterte i hungersnød. Store deler av Europas befolkning møtte derfor pesten med et immunforsvar som absolutt ikke var i toppform.

*Østromerriket var ute etter å gjenerobre deler av den iberiske halvøya som hadde tilhørt Romerriket da det var på sitt største og mektigste.*

Pandemier kjenner ingen grenser

Sammenfallet av pest og klimaforandringer skulle også få politiske konsekvenser. Hovedfiendene i området rundt det vestlige Middelhavet – goterne og Østromerriket med hovedstad i Konstantinopel – ble begge alvorlig svekket. Pesten skilte naturligvis ikke mellom goter og romer.

En periode med stor politisk uro fulgte. Bysants’ eller om man foretrekker å kalle det Østromerrikets hærførere, lyktes i å kapre landområder sør på den iberiske halvøya i et belte som strakk seg omtrent fra Cadiz til Valencia, men det var langt igjen til målet om å gjenerobre hele det tidligere så mektige Romerrikets besittelser i Hispania.

Resten av den iberiske halvøya var med få unntak under vestgoternes overherredømme, men heller ikke de var nå sterke nok til å gjøre seg til eneherskere. I de nordvestlige delene av Iberia holdt den germanske stammen sveberne stand i et område som tilsvarer dagens Galicia og nordre deler av Portugal. Det var og er et relativt karrig landskap, ikke akkurat attraktivt i en tid der det allerede var matmangel og hungersnød. Baskerne lot seg heller ikke kue av vestgoterne eller noen andre for den saks skyld.

Trusler fra ytre fiender var en ting, men økonomisk nød og usikre fremtidsutsikter førte også på 500-tallet til opptøyer, særlig i byene. Makthaverne hadde sine fulle hyre med å holde ro og orden på hjemmebane, territoriale ambisjoner fikk vente. Desperate mennesker med lite å tape, utgjorde en trussel for det bestående den gangen som nå.

Og samtiden på 540-tallet må ha gitt liten grunn til optimisme for folk flest. Historikere opererer med ulike anslag når det gjelder hvor mange liv som gikk tapt i de årene den justinianske pesten herjet som verst. En del mener at så mye som halvparten av befolkningen strøk med – enten den direkte dødsårsaken var pest eller følger av pandemien.

Arkeologene har funnet graver blant annet i Valencia som kan gi en indikasjon på pestens dødelighet. Valencia var en romersk storby med utstrakt handelsvirksomhet med andre områder rundt Middelhavet. Byen ble tidlig rammet av pestutbrudd. Romerske gravsteder var velordnede, og begravelser fulgte kjente ritualer. Fra pesten gjør sitt inntog, finner vi plutselig mange personer per grav, og de døde er gravlagt på tilsynelatende tilfeldig og hastig vis, på kryss og tvers i graven. Den viktige havnebyen Cartagena må også ha fått en tøff tidlig første bølge av pesten. Der har arkeologene funnet påfallende mange graver som stammer fra første halvdel av 500-tallet og utover.

Baños de Cerrato i provinsen Palencia, Castilla og León er et ganske typisk vestgotisk kirkebygg. Opprinnelig var vestgoterne arianske kristne, men etterhvert sluttet de seg til den katolske kirken. (Kilde: *Wikipedia*)

Endetid og religion

En del historikere mener at den justinianske pesten og den uroen som fulgte i pandemiens kjølvann, bidro sterkt til utbredelsen av kristendommen i Europa. For oss som nå opplever koronapandemien, er det kanskje ikke like vanskelig som før å forstå at en pandemi kan gi opphav til en lengsel etter nye forklaringer, ritualer og ikke minst fellesskap med andre mennesker. Tanker om en nært forestående endetid, verdens undergang rett og slett, kan også ha spilt en rolle i kristendommens vekst, skal vi tro enkelte eksperter på perioden.

Kristendommen var fortsatt en relativ nykommer på 500-tallet, det var ikke så altfor lenge siden religionen hadde funnet gehør hos makthavere. Årsakene til kristendommens fremgang i perioden kan ha vært sammensatt, men det er i alle fall ingen tvil om at religionen fikk betydelig større utbredelse og innflytelse i Europa i tiden etter den justinianske pestens herjinger.

Etter den første sykdomsbølgen som altså varte i omtrent tre år, kom den justinianske pesten tilbake i en rekke utbrudd helt frem til 750 e.Kr. Først etter et par hundre år fikk Europas befolkning en langvarig «pandemipause» – byllepesten fikk ikke store utbrudd noe sted før Svartedauden (Digerdøden som den heter på svensk) rammet det europeiske kontinentet på 1300-tallet.

Pesten på 500-tallet endret historiens gang på flere områder. I disse dager letter en rekke land på restriksjoner på bevegelses- og forsamlingsfrihet, men koronaviruset er fortsatt med oss og vil med stor sannsynlighet endre måten også vi moderne mennesker lever på i lang tid fremover. Hvordan kommer våre samfunn til å bli preget av pandemi? Midt oppe i tragedien som nå utspiller seg, må det være lov å tenke at vi lever i interessante tider.

*Vil du lære mer om vestgotisk kultur og historie, huser* *Museet Santa Cruz* i Toledo en stor og interessant samling. Toledo var lenge det vestgotiske rikets hovedstad og her pågår fortsatt arkeologiske utgravinger fra perioden. Direktør for museet, Fernando Fonte, åpner snart dørene til museet etter korona-stenging. Du finner mer informasjon her: *http://en.www.turismocastillalamancha.es/patrimonio/museo-de-santa-cruz-3861/descripcion/*.

Hilsen Oliven & Poteter!

Kan denne artikkelen være av interesse for noen du kjenner? Del den med venner og kjente.

Alarmberdeskap – en stemningsrapport

Det har vært gjennomført strenge tiltak for å hindre rask spredning av koronoviruset i mange land de siste dagene, også her i Spania, men i dag var den første dagen med offisiell alarmberedskap i hele landet – og vi kan av egen erfaring si at det merkes. Regler og bestemmelser endres raskt, rykter florerer og spørsmålene er mange. Den spanske dagsavisen El Pais publiserte søndag en ryddig artikkel om hva alarmberedskapen faktisk innebærer.

Hvordan står det til med dere i Spania? Nordmenn har som mange andre nasjoner blitt oppfordret til å ta seg til hjemlandet i koronavirusets tid. Men vi som enten må eller har valgt å bli i Spania har det neppe verre enn andre steder. Sola skinner fortsatt og varmen er like god som ellers – og begge kan i alle fall nytes på terrassen. Men skal du ut på offentlig vei eller gate, er det bare strengt nødvendige turer som er tillatt. Det fikk vi en prøve på i dag.

Et familiemedlem hadde en sykehusavtale på formiddagen – allerede i sykehusets resepsjon ble vi møtt av betjenter fra Guardia Civil, og de sørget effektivt for at alle som ikke hadde behov for akutt helsehjelp snudde og reiste hjem.

Paragraf 116, punkt 2 i den spanske grunnloven gir regjeringen hjemmel for å innføre alarmberedskap. Og vedtaket om slik beredskap gir regjeringen i Madrid vide fullmakter. Blant annet er militære styrker, politi – både lokalt og nasjonalt – satt under direkte kommando av landets innenriksminister. Mange av dem er nå utplassert for å sørge for at folk overholder alarmberedskapens regler.

Disse reglene kan endres raskt, men per søndag 15. mars forteller El Pais at kjøretøy og individer bare får lov til å ferdes på offentlige veier og gater dersom det er strengt påkrevd, det vil blant annet si for å kjøpe mat, medisiner og andre helt nødvendige varer. (Du kan lese hele artikkelen her: Spain’s state of alarm: the key measures that are now in place.) Du får også lov til å bevege deg ute for å oppsøke helsehjelp, dra til og fra arbeid og for å hjelpe eldre, barn, handikappede eller mennesker i en spesielt sårbar situasjon. Du kan altså ikke bare ta deg en tur på stranda i disse dager – så fristende det enn måtte være.

El País følger situasjonen og har mye informasjon å dele.

Støtt spanske småbedrifter

Det skal sies, det er ikke flust med fristende tilbud å oppsøke i disse dager: Kinoer, teatre og museer er stengt. Sportsarrangementer er avlyst eller satt på vent. Opptog og prosesjoner blir det heller ikke i nærmeste fremtid. Spanias mange kafeer og restauranter er stengt – men husk at du kan støtte lokalt næringsliv og hjelpe småbedrifter å overleve disse tøffe tidene likevel: Ifølge El Pais kan serveringssteder levere mat hjem til folk.

Spanias bugnende utendørsmarkeder får ikke holde åpne under alarmberedskapen, men statsminister Pedro Sánchez har gått ut offentlig og lovet at befolkningen ikke skal mangle hverken mat eller drikke. Spania har tross alt en stor innenlandsk matvareproduksjon og bør derfor være et veldig bra land å oppholde seg i om vi sammenligner med selvforsyningsgraden for eksempel i Norge.

*Utendørsmarkedene måtte dessverre stenge.*

Stengningen av utendørsmarkedene har slik Oliven & Poteter har opplevd det her på Costa Blanca, ført til en viss mangel på frukt og grønt i supermarkedene. Det var nokså slunkent i frukt- og grøntavdelingen i vårt lokale supermarked i dag. Egg hadde nok også mange passet på å kjøpe, for det var ikke å oppdrive. Og en varetype var helt tomt her som i svært mange andre land for tiden: toalettpapir. Ellers var det ingenting å utsette på tilbudet av brød, meieriprodukter og de aller fleste andre dagligvarer.

Mer enn brød alene

Det ser det ikke ut til å være grunn til panikk når det gjelder det lokale dagligvaremarkedet i alle fall, men vi lever i ekstraordinære tider.

Det er for eksempel tillatt å holde religiøse seremonier forutsatt at de ikke samler mange mennesker. Det er ikke godt å vite om deltagelse på en alminnelig søndagsgudstjeneste er grunn god nok til å ferdes på offentlig vei eller gate for tiden. Og man kan jo lure på om man må snu og gå hjem dersom det viser seg at oppmøtet på gudstjenesten er større enn forventet. (Så vidt vites har de norske sjømannskirkene i Spania avlyst vanlige gudstjenester en periode fremover.) Deltagelse i begravelser gir unntak fra ferdselsforbudet, men også her er man pålagt å holde minst en meters avstand til andre mennesker – lettere sagt enn gjort kanskje.

For å sikre denne en meters avstanden er det forresten innført kapasitetsbegrensninger på offentlig transport – busser, tog og lignende transportmidler får ikke lov til å frakte mer enn 50 prosent av vanlig tillatt antall passasjerer.

*Kaféer og restauranter er nå også stengt.*

En ting som vi nordboere kanskje ikke alltid husker på, er at man i disse unntakstider er pålagt å bære med seg legitimasjon dersom man ferdes på offentlig sted: enten spansk identitetskort eller pass.

Det blir lite sosial kontakt for de fleste mennesker for tiden. Oliven & Poteter vil i denne uvanlige perioden gjerne oppfordre alle våre lesere til å ta kontakt med mennesker du vet er alene i disse dager. En oppringning eller hilsen på sosiale medier kan være en god hjelp for et medmenneske. Og husk: Det er lov å ferdes ute for å gi hjelp til en som ikke klarer seg på egen hånd.

Hilsen Oliven & Poteter!

Kan denne artikkelen være av interesse for noen du kjenner? Del den med venner og kjente.

Spania i alarmberedskap

Spanske myndigheter har erklært alarmberedskap fra kl. 8 mandag den 16. mars og 15 dager fremover – i første omgang. Tiltaket som blant annet innfører restriksjoner på reiser som ikke er nødvendig for å komme seg til og fra jobb, matbutikker eller lege/sykehus er hjemlet i den spanske grunnloven av 1978.

Grunnloven som ble innført etter at Franco-regimet ble avskaffet og demokratisk styreform gjeninnført, gir spanske sentralmyndigheter tre muligheter for hva vi med en fellesbetegnelse kan kalle kriseberedskap: estado de alarma, estado de excepción og estado de sitio. Alarmberedskap er den første av disse og faktisk den av de tre som er minst inngripende i folks hverdag. Det føles kanskje ikke helt slik i disse korona-virus dager.

Alle tre tiltak er strengt regulert i grunnloven for å hindre gjeninnføring av diktatur. For eksempel, kan regjeringen ikke innføre alarmberedskap for mer enn 15 dager av gangen. Mange andre land har innført reiserestriksjoner og ulike tiltak for 30 dager, i Spania må myndighetene vedta en ny 15 dagers alarmberedskap dersom behovet fortsatt er tilstede.

I grunnlovens artikkel 116, paragraf 2 heter det nemlig at alarmberedskap kan vedtas av den spanske sentralregjeringen gjennom et dekret for en periode på opp til 15 dager. Regjeringen må umiddelbart underrette Kongressen om et slikt vedtak og alarmberedskapsperioden kan ikke utvides utover de første 15 dagene uten Kongressens tilslutning. Regjeringens vedtak må dessuten spesifisere hvilke deler av Spania som skal omfattes av alarmtilstanden – i dette tilfellet blir det hele landet.

De to andre typene krisetilstand myndighetene har til rådighet er unntakstilstand og beleiringstilstand.

Unntakstilstand vedtas av regjeringen, men først etter at Kongressen har godkjent tiltaket. Ifølge grunnloven må et slikt vedtak spesifisere hvilke virkninger det ventes å få, hvilke områder av Spania det gjelder for og hvilket tidsrom det skal være gyldig i. Vedtak om unntakstilstand er begrenset oppad til 30 dager av gangen.

For å erklære beleiringstilstand må regjeringen legge frem et slikt forslag for Kongressen som må vedta det med absolutt flertall. Det er også Spanias folkevalgte forsamling, Kongressen, og ikke regjeringen som bestemmer vedtakets varighet, hva det skal omfatte og hvilke betingelser som skal gjelde for det.

Foreløpig er det alarmberedskap for 15 dager fra mandag den 16. mars som gjelder. Så får vi håpe tiltakene lykkes i å begrense eller i alle fall senke farten på spredningen av koronaviruset.

PS: Ifølge en artikkel i den engelskspråklige utgaven av avisen El Pais lørdag den 14. mars garanterer den regjeringen ved den spanske statsministeren matforsyningen i Spania – så selv om enkelte butikkhyller var tomme i et par av butikkene Oliven & Poteter var innom i dag, så skal du altså kunne regne med å få det du trenger å spise gjennom hele denne krisetiden. Les artikkelen her: Spanish PM: “The measures we are going to adopt are drastic and will have consequences”.

Du kan lese mer om spanske grunnlover i vår artikkel her.

Hilsen Oliven & Poteter!

Kan denne artikkelen være av interesse for noen du kjenner? Del den med venner og kjente.

Helse og Helsetilbud

Nyt sola – og pass på øynene, særlig de blå

Skinner sola i dag? Såre øyne er et tegn på at det kan være flere deler av kroppen enn huden som er i ferd med å bli solbrent. Langvarig eksponering for solas stråler, spesielt ultrafiolett stråling, kan gi alvorlig og – i enkelte tilfeller – uopprettelig øyeskade. Akkurat som lys hud blir solbrent raskere enn mørk, er faktisk blå og grønne øyne mer utsatt for solskader enn brune. Hvordan beskytter du deg? Kan billige solbriller være like bra som dyre? Hva skal du se etter når du velger solbriller? Og: Møt fire nyskapende spanske brilledesignere som er i ferd med å gjøre seg bemerket internasjonalt.

Det er viktig å beskytte øynene godt enten du er på stranda eller fjellet!

UV-stråling: fiende nr. 1

Ifølge ekspertene er det er først og fremst UV-stråling som påfører oss øyeskade. De fleste av oss kjenner fenomenet: Etter noen timer på stranden kan øynene føles som sandpapir. Det skyldes ganske enkelt solbrenthet. På lang sikt kan overdreven eksponering for sol øke risikoen for en rekke problemer og tilstander av ulik alvorlighetsgrad: fra flere rynker rundt øynene til grå stær og øyekreft.

Stråling fra sola som treffer øyet, kan forårsake varige skader. Illustrasjon: Zeiss.

Hvordan beskytte seg? Jordas ozonlag er selvfølgelig vår første forsvarslinje mot skadelige UV-stråler. Unngår du å være ute i det aller mest intense sollyset, er mye gjort. Men er du soltilbeder eller av andre grunner mye ute i intens sol, gir en bredbremmet hatt eller caps billig og bra beskyttelse. Mange solbriller verner også effektivt mot skader. Ekspertene Oliven & Poteter har intervjuet på en av verdens største fagmesser for optikere og øyeleger, Vision Expo i New York, anbefaler at man bruker solbriller så lenge sola er oppe. Selv om været er overskyet, løper vi over tid en betydelig risiko for øyeskade.

Billig vs dyrt

Utvalget av solbriller er enormt. Hva skal en stakkars forbruker se etter? Er billig like bra som dyrt? Det finnes faktisk brukbare argumenter for å kjøpe solbriller fra supermarkedet, bensinstasjonen eller en av 1-euro-butikkene som det er så mange av i Spania. Har du en tendens til å glemme igjen solbriller, miste dem eller sitte på dem? For noen av oss er solbriller forbruksvare. Da er kanskje billige utgaver et bra alternativ. For her var ekspertene vi har intervjuet på Vision Expo, samstemte: Det aller viktigste når du velger solbriller er at de gir full beskyttelse mot UV-stråler.

Velg solbriller merket 100% UV-beskyttelse (100% UV protection), alternativt kan det oppgis at brillene beskytter mot stråling med bølgelengder opp til 400 nm (nanometer). Hvordan vet du at merkingen er korrekt? Vel, her må hver enkelt vurdere hva en velrenommert leverandør er verdt. En pekepinn på kvalitet fikk vi imidlertid: Før du betaler i kassen hos en butikk som selger billige solbriller, kan det lønne seg å inspisere glassene. Jevn farge på hele brilleglasset kan være en indikasjon på kvalitet.

Du har som vi, kanskje hørt påstanden om at solbriller får pupillene til å åpne seg mer enn de ville gjort uten briller og at de følgelig kan øke øynenes eksponering for skadelig UV-stråling. Ideen ble avvist av flere av ekspertene på fjorårets messe, deriblant Dr. Jotinderpal Sidhu, visepresident i Younger Optics, et selskap med hovedkvarter i Torrance, California: “Brilleglass som blokkerer ultrafiolett stråling eliminerer den risikoen,” sier han til Oliven & Poteter. (www.youngeroptics.com)

Farge og polarisering – hvilken rolle spiller det?

Hvilken rolle spiller fargen på glassene? Som sagt, hovedsaken når du velger solbriller er at de blokkerer UV-stråler, men tilbringer du mye tid utendørs i skarpt sollys, anbefales mørke glass. Størrelsen på glassene kan også bidra til bedre solbeskyttelse: Jo større desto bedre. Speilglass, ulike farger og øvrig overflatebehandling på glassene derimot er hovedsakelig en smakssak og ikke et spørsmål om øyehelse.

Hva med polariserte glass, hvor viktig er det? Polarisering fjerner størsteparten av sjenerende speiling eller refleksjon, derfor kan du oppleve at slike briller gir deg bedre syn for eksempel på golfbanen, på stranden og i bilen.

Polarisert effekt (til høyre) reduserer gjenskinn og forbedrer kontraster.
Bilde av Piccolo Namek, Wikipedia.

På Vision Expo merket vi oss for øvrig at mange eksperter nå tar opp et relativt nytt problem de mener man bør ta hensyn til ved valg av briller: såkalt blått lys. Eksponering for blått lys fra sola er nødvendig bl.a. for god døgnrytme. Enkelt forklart blir vi trøttere ettersom det blå lyset avtar utover kvelden. Nyere overflatebehandlinger slipper gjennom det som gjerne refereres til som ”godt blått lys”; synlig blått lys med større energiinnhold som kan påføre oss øyeskade, blokkeres. Optikere er foreløpig stedet å gå for de som er på jakt etter briller med disse egenskapene.

Billige briller kan være bra, men er komfort, utseende og høy kvalitet på materialer og arbeid viktig for deg, er det sikreste å kjøpe fra velrenommerte firmaer. Da er kanskje en spansk brilleprodusent noe å vurdere?

Under presenterer vi fire leverandører av briller som viser at Spania ligger i fremste rekke internasjonalt både når det gjelder design og kvalitet. (Bare så det er sagt: Oliven & Poteter har ingen avtale om å promotere selskapene eller produktene deres og har ikke mottatt noen form for ytelse fra dem for å skrive denne artikkelen. Vi synes bare det er morsomt å vise frem spansk entreprenørskap og kreativitet.)

Parafina

Miljøvennlige briller? Det er ideen bak det Madrid-baserte firmaet Parafina. Selskapet som ble startet for fire år siden, tilbyr brilleinnfatninger laget av resirkulerte materialer – for det meste aluminiumsbokser og plastflasker. Parafinas designere benytter også naturlig kork, bambus og nylon i sine innfatninger.

Parafinas innfatninger beskrives som håndverksprodukter. De er særdeles lette og laget slik at man kan bytte glass i dem. Man slipper med andre ord å kjøpe ny innfatning hver gang man trenger nye briller fordi synet har forandret seg. Alle materialer skal være trygge for allergikere og fri for helseskadelige materialer. https://www.parafinaco.com/.

Kypers

Kypers tilbyr kvalitetsbriller i spenstige, moderne design til en rimelig penge. Selskapet har vokst raskt: “Vi startet opp i 2015 med bare tre brillemodeller, nå har vi 1.000 modeller og representanter i 50 land,” forteller kommunikasjonsdirektør for selskapet Célia Bentaleb til Oliven&Poteter.

Kypers’ innfatninger leveres i acetat, titan og andre metaller. Selskapets solbriller – for menn, kvinner og ungdom – kan kjøpes direkte via selskapets websider eller hos optikere over hele Spania, også på Costa Blanca.

Barcelona-baserte Kypers Eyewear ble for alvor kjent verden over da fotballspilleren Gerard Piqué fra FC Barcelona begynte å markedsføre selskapets produkter. Noen vil kanskje huske at hans partner er den columbiansk-fødte sangeren Shakira.

Du kan se mer av hva Kypers har å by på her www.kypers.com

Mó eyewear

Ifølge eksportdirektør Adriana Verdeal er Mó Spanias ledende leverandør av moteriktige briller. Mó designer og produserer vanlige synskorrigerende briller, solbriller (Mó SUN) og innfatninger for alle aldersgrupper.

Mó Multiopticas er en sammenslutning av spanske optikere som selger sine innfatninger og briller fra flere hundre butikker over hele Spania. Hovedkontoret ligger i Madrid. Mó forklarer sin suksess med at de har funnet den rette balansen mellom kvalitet, pris og moteriktig design.

Eksportansvarlig for Mó José Paredes forteller at selskapet tar mål av seg til å vokse internasjonalt. Han mener forholdene ligger til rette: ”Brillekunder er mindre trofaste mot tradisjonelle merker og tør å uttrykke sin personlige smak i større grad enn før.”

Når det gjelder solbriller, tilbyr Mó spennende farger og design, polariserte glass og ikke minst solbriller som hektes utenpå vanlige briller – etter samme prinsipp som enkelte av våre lesere kanskje husker fra 60- og 70-tallet.

José Pares ber Oliven & Poteters lesere være oppmerksom på at enkelte smarttelefoner har skjermer som ikke er forenlige med polariserte brilleglass. Her kan du se Mós utvalg av innfatninger og solbriller: www.moeyewear.com

GIGIBarcelona

Patricia Ramos er designeren bak GIGIBarcelona, et familieselskap som ble startet for femti år siden, men som under Ramos’ ledelse har blitt en ledende leverandør av designerbriller. “Hos oss får du moderne farger og former, og de mest trendy modellene på markedet,” sier Ramos selv.

GIGIBarcelonas solbrille-kolleksjon bærer navn som New York, Roma og Ibiza. Glassene er av høy kvalitet, med UV-blokkering og mange morsomme detaljer inkludert fargede glass i alle regnbuens farger. Briller fra GIGIBarcelona selges hos optikere i Spania og en rekke andre land. Solbriller kan kjøpes gjennom selskapets nettbutikk: www.gigibarcelona.com.

Husk å sjekke øynene hos optiker eller øyelege regelmessig. Beskytt øynene dine med solbriller, da kan du trygt nyte sola på Costa Blanca og for den saks skyld på påskefjellet!

Hilsen Oliven & Poteter!

Spanskesyken: Spanias skyld?

Spanskesyken herjet som verst for temmelig nøyaktig 100 år siden. Det anslås at opptil 50 millioner mennesker verden over strøk med i influensaepidemien. Til sammenligning hadde første verdenskrig tatt livet av omtrent 17 millioner da den var over i 1918. Både krigen og influensaen rammet unge mennesker spesielt hardt. Navnet spanskesyken kan indikere at Spania på et eller annet vis hadde skylden for tragedien. Navnet er uforskyldt, men ikke uten grunn må vi kunne si. Krigføring, militær sensur og en syk spansk konge bidro alle til at en av verdens mest beryktede pandemier i ettertid har vært forbundet med Spania. Spanjolene legger forresten heller skylden på franskmennene.

Spanskesyken rammet mennesker over hele verden og tok livet av langt flere enn alle slagene i første verdenskrig.

Har du levd en stund, husker du kanskje foreldre eller besteforeldre som snakket om den fryktede spanskesyken. I løpet av de 18 månedene influensaepidemien herjet som verst, fra 1918 til 1919, anslår forskerne at omtrent en tredjedel av verdens befolkning ble rammet. Mange overlevde naturligvis, men pandemien fikk konsekvenser for befolkninger fra USA og Europa til Afrika og Asia. Ja, selv fra Grønland og forholdsvis isolerte øyer i Stillehavet ble det rapportert sykdomstilfeller og dødsfall.

Heller ikke Norge og resten av Skandinavia ble spart. Sykdommen var fryktet i alle samfunnslag og aldersgrupper. Legemidlene man hadde til rådighet var langt fra så gode som de helsevesenet rår over i dag, og det var slett ikke snakk om noen vaksine som kunne forhindre sykdomsutbrudd. Har du sett Edvard Munchs selvportretter etter at han hadde gjennomlevd spanskesyken, gir de en pekepinn på hvor hardt influensaen herjet kroppen.

Krig og influensa

Spanskesyken rammet høy og lav i samfunnet. Og sykdommen kunne komme brått på. Da den amerikanske presidenten Woodrow Wilson fikk spanskesyken midt under fredsforhandlingene i Versailles i 1919, skal legene hans ha mistenkt at han hadde blitt forgiftet fordi han ble dårlig så plutselig.

Utfallet av spanskesyken ble nesten alltid dødelig om pasientene pådro seg lungebetennelse. Lungene ble da fylt med blodig væske. Ingen behagelig måte å forlate denne verden på. Krig skulle komme til å spille en avgjørende rolle for spredningen av influensaviruset. Den 6. april 1917 erklærte USA Tyskland krig og gikk dermed inn i den væpnede konflikten som hadde pågått siden 1914. Amerikanske tropper i tusentall ble sendt med skip over Atlanterhavet til Europa. Men det foregikk ikke uten problemer eller konsekvenser.

Forholdene i skyttergravene var elendige og lå vel til rette for spredning av sykdommer.

Allerede i januar 1918 noterer en lege i Kansas at han har funnet influensatilfeller blant tropper som er klar for utskipning. Det aller første tilfellet skal urovekkende nok ha vært kompaniets kokk, en viss Albert Gitchell. Det tok bare noen få dager fra kokken ble dårlig til militærlegene hadde journalført hele 522 sykdomstilfeller blant soldatene.

I august 1918 dukket det opp en alvorligere og mer dødbringende utgave av viruset – det er registrert på tre helt forskjellige steder i verden samtidig: I Brest i Frankrike, i Freetown i det vestafrikanske landet Sierra Leone og i byen Boston på østkysten av USA. Krigen bidro i høy grad til spredningen av viruset, blant annet gjennom troppeforflytninger og elendige hygieniske forhold i strid.

General Pershing, keiser Wilhelm II og Alfonso XIII

General Pershing som ledet de amerikanske styrkene på den europeiske vestfronten, pådro seg influensaen etter ankomst til Europa. Han frisknet til igjen, men epidemien ga ham en kjempeutfordring: Blant soldatene hans var det flere som døde av spanskesyken enn i kamp. Det ble registrert mer enn 16.000 tilfeller av influensa blant amerikanske tropper i Europa. Pershing måtte be om og fikk ekstra feltsykehus og 1.500 sykepleiere fra Statene på kort tid.

Hovedmotstanderen hans i den væpnede konflikten, den tyske keiser Wilhelm den 2. skal ha frydet seg over sykdommen som rammet amerikanerne så hardt. Men ingen vet hvilken vei vinden blåser. Det gikk ikke bedre enn at keiseren selv ble syk, og også tyske tropper begynte nokså snart å bukke under for spanskesyken.

Så kan man undre seg på hva i all verden Spania har med sykdomsutbruddet eller -forløpet å gjøre, ettersom sykdommen for all ettertid er blitt referert til som spanskesyken. Spania hadde erklært seg nøytral og var ikke en stridende part i første verdenskrig. Og så langt man visste i samtiden, var det amerikanske tropper som hadde bragt med seg den såkalte spanskesyken. Navnet «spanskesyken» har likevel alt med den pågående krigen å gjøre.

Militær sensur var årsaken til at epidemien fikk navnet spanskesyken. Nobelprisvinner Madame Curie drev mobile røntgenmaskiner i felten under første verdenskrig. Her informerer hun belgiske kong Albert. Bildet er fra boken “A war nurse’s diary: sketches from a Belgian field hospital” (1918). Vil du lese fra boken kan du gjøre det her.

Militær sensur og spansk presse

Tidlig på året 1918 var første verdenskrig inne i en avgjørende fase. Ingen av de krigførende partene ville innrømme hvor hardt influensapandemien hadde rammet dem. Slik informasjon var egnet til å undergrave egne soldaters moral og øke fiendens mot og seierstro.

Militær sensur la følgelig lokk på all informasjon om influensaepidemien. I Spania stilte det seg imidlertid annerledes. Landet ble rammet av viruset på lik linje med andre land i Europa, men spansk presse var ikke underlagt militær sensur som forbød journalister å skrive om influensautbruddet. Spania deltok jo ikke i stridighetene. Dessuten pådro den spanske regenten Alfonso den XIII seg influensa, selv om han overlevde. Det måtte selvsagt den spanske befolkningen få vite om. Spanske aviser var derfor de aller første i Europa til å omtale influensaen.

Da pressen i andre land etter hvert begynte å omtale influensaepidemien, refererte avisene over hele den vestlige verden til den som spanskesyken. Og det navnet har blitt stående.

Til denne dag har ikke medisinske forskere med sikkerhet slått fast hvilket område av verden spanskesyke-viruset først oppstod i. En del mener det kom fra Kina og spredte seg i Nord-Amerika med de cirka 95.000 kineserne som ble fraktet med tog over kontinentet for at de skulle fungere som hjelpemannskaper til amerikanske tropper. Men forskerne er sikre på at spanskesyken ikke oppstod i Spania.

I Spania kaller man spanskesyken franskesyken. Og det navnet kan vel sies å ha noe for seg: Det er sant at tropper stasjonert i Frankrike var blant de første i Europa som ble rammet av influensaen. En annen betegnelse som er mye brukt her i landet er «Soldado de Nápoles», som oversatt skulle bli noe slikt som «soldat fra Napoli». Det er ikke en mer logisk betegnelse på influensapandemien enn spanskesyken. Navnet kommer av en sang fra en populær spansk operette, og spanjolene på begynnelsen av 1900-tallet skal ha ment at influensaen spredte seg like raskt som en poplåt.

Vil du høre Soldado de Nápoles, kan du gjøre det her.

Hilsen Oliven & Poteter!

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Helse og Helsetilbud

Hvordan holde seg kald i varmen?

Kjenner du deg igjen? Klær som klistrer seg fast til kroppen, stadige turer til kjøleskapet for å hente kald drikke, utmattelse og følelsen av at det er for varmt til å tenke – for ikke å snakke om å sove. Ikke helt klar for å råkjøre kjøleanlegget og grue deg til neste strømregning? Det er svært varmt i store deler av Europa for tiden. I Spania er temperaturene omtrent som man må forvente på denne tiden av året, men våre artsfrender i Skandinavia får kjørt seg mer enn hva de er vant til. Og meteorologene varsler mer ekstremvarme. Oliven & Poteter har tips og ideer for å få det bra i varmen – noen enkle og velprøvde, andre av den litt mer kreative sorten.

Med rundt 35 grader som vanlig dagtemperatur er det ikke lett å klekke ut kreative løsninger for hvordan man kan kjøle ned kropp og hode.

I nyhetene denne uken hørte vi om eldre japanere som i hetebølgen der, velger å tilbringe mange timer av dagen i hamburgerkjeden McDonalds kjølige lokaler. Det høres unektelig slitsomt ut – og kanskje litt unødvendig – for det er ofte ikke store innsatsen som skal til for å ha det brukbart i varmen selv uten luftavkjølingsanlegg.

Spis og drikk vann

Første bud i varmt vær er selvsagt å drikke mye. Og om du ikke vil ha det riktig trist når du skal ha i deg flere liter væske om dagen: varier væskeinntaket. Ikke vent til du er tørst – i virkelig varmt vær kan du allerede være farlig dehydrert uten å føle deg tørst. Minst åtte glass drikke på varme dager er en brukbar tommelfingerregel.

Vi har tidligere skrevet om mat og drikke som hjelper i varmen. I artikkelen Bedre enn vann: saltet vannmelon finner du et enkelt serveringsforslag som både hydrerer effektivt og smaker godt: Et lett dryss med salt på vannmelonen får frem smaken og hjelper kroppen å holde lenger på den væsken du tilfører. Frukt i alminnelighet inneholder som kjent store mengder vann og dertil naturlig sukker som hjelper kroppen til å holde seg i form når temperaturen kryper farlig nær smertegrensen.

I artikkelen Slukk tørsten med “tea time” gir vi deg tips på hvordan du enkelt kan lage din egen iste. Å brygge sin egen iste sparer en tur til butikken med tung last i varmen. Det krever langt mindre energi å bære med seg en pakke teposer eller te i løs vekt enn det gjør å drasse med seg et brett ferdig brygget iste.

I tillegg til å drikke mye og variert bør du vurdere å spise lettfordøyelig mat som frukt og grønt i stedet for kjøtt. Både hvitt og rødt kjøtt krever mer av kroppen når maten skal fordøyes, og setter i gang prosesser som krever energi. Energiforbruk skaper varme, og du ender opp med å føle deg mer opphetet enn før måltidet og ikke minst, varmere enn nødvendig. Små, hyppige måltider er bedre enn få og store.

Sett luften innendørs i bevegelse med vifter – enkle eller med tillegg av is.

Sett luft i bevegelse

Sett på takvifter eller andre vifter for å få luften til å sirkulere. Vifter er langt billigere i drift enn kjøleanlegg. Luft i bevegelse fjerner overskuddsvarme fra kroppen. Plasserer du en skål med is direkte foran en bordvifte, øker du kjølingseffekten betraktelig. Enkelte går enda lenger i sin oppfinnsomhet og lager sitt eget lille kjøleanlegg som er nesten gratis i drift. Man tager en kjølebag, en liten vifte og litt frosset vann, og vips er temperaturen i godstolen langt lavere enn i omgivelsene ellers. Se lenke til en youtube-video som viser hvordan en ekte ”Petter Smart” møter en varmebølge, under bildet lenger ned i artikkelen.

Mens vi snakker om luft i bevegelse: Et gammelt triks er å henge et fuktet laken eller annet stoffstykke foran en åpen dør, det gjør luften som kommer inn i rommet kjøligere.

Kald kropp

Lette klær og gjerne hatt er selvsagt bra i varmen. En liten sprayflaske med vann som kan brukes til å dusje en svett kropp, kan også gi ganske effektiv kjøling, om enn bare for en stund inntil klærne er tørket.

Er du blitt riktig svett, hjelper det å legge kluter eller håndklær dyppet i vann på områder som er spesielt følsomme for varme. Våt klut på nakke, albuer, baksiden av knær og på ankler gir spesielt bra kjøling.

En varm dusj gjør godt når gradestokken kryper over det som er behagelig. Det virker kanskje litt rart å dusje i varmt vann (godt lunkent, ikke dampende hett), men dusjer du i iskaldt vann gir du faktisk kroppen beskjed om å begynne en prosess for å øke kroppstemperaturen. Du får riktignok en umiddelbar kjølende effekt av en kald avrivning, men på litt lenger sikt blir du varmere enn du var tidligere.

Stopp varmen før den kommer inn i huset

Her hvor Oliven & Poteter holder til, er det mange spanjoler som har valgt leiligheter som vender mot nord. Det er fornuftig når sommervarmen slår til for fullt. Vi nordboere vil ofte ha sydvendt hus. Er du heldig, har du kanskje en bolig som vender mot havet og da kan gjennomtrekk gjøre underverker. Hvis ikke, kan det være lurt å stoppe varmen før den kommer inn i huset.

Gardiner kan brukes både til å holde varmen inne om vinteren og å hindre den i å slippe inn sommerstid. Om morgenen bør du trekke gardinene for vinduet så snart solen er begynt å varme. Jo tykkere gardiner, desto bedre effekt. Gardinene trekker du først fra på kvelden, når luften er blitt kjøligere. Markiser og persienner brukes på lignende vis.

Og mens vi er inne på temaet kaldt hus: Prøv også å spise kald mat, den spanske tomatsuppen gazpacho serveres iskald – og er et utmerket valg i sommervarmen. Unngå mat som krever varme og tar lang tid å forberede – både du og boligen blir raskt overopphetet av at gassbluss og komfyr holdes i gang over tid.

Slå av elektriske apparater som ikke er i bruk. Datamaskiner og tv som står på standby, bruker strøm og øker temperaturen i rommet.

Et siste tips: Første etasje er gjerne kjøligere enn etasjene lenger opp. Sov så langt nede som mulig. Varm luft stiger som kjent. Har du mulighet og det er trygt, kan du selvsagt vurdere å sove utendørs.

Lag ditt eget luftavkjølingsapparat enkelt og billig. Klikk her for en gjør-det-selv oppfinnelse verdig en Reodor Felgen: Homemade air conditioning. (Kilde: youtube)

Til slutt en oppfordring: Ikke glem våre firbente venner, de trenger også mer drikke og litt ekstra omsorg i varmen. Husk at de mangler beskyttelse på poter og lett kan få brannskader på varme underlag. Asfalt er spesielt ille for kjæledyr og kan gi dem varige brannskader.

Hilsen Oliven & Poteter!

Helse og Helsetilbud

Nyt sola – og pass på øynene, særlig de blå

Forrige uke besøkte Oliven & Poteter Vision Expo i New York. Messen samlet 3.500 eksperter på øyehelse, mer enn 700 utstillere og 16.000 innkjøpere, optikere og andre bransjefolk. Vi spurte en rekke eksperter hvordan en nordboer best kan beskytte øynene i et solrikt klima.

UV-stråling: fiende nr. 1
Det er først og fremst UV-stråling som påfører oss øyeskade. De fleste av oss kjenner fenomenet: Etter noen timer på stranden kan øynene føles som sandpapir. Det skyldes ganske enkelt solbrenthet. På lang sikt kan overdreven eksponering for sol øke risikoen for en rekke problemer og tilstander av ulik alvorlighetsgrad: fra flere rynker rundt øynene til grå stær og øyekreft.

Hvordan beskytte seg? Jordas ozonlag er selvfølgelig vår første forsvarslinje mot skadelige UV-stråler. Unngår du å være ute i det aller mest intense sollyset, er mye gjort. Men er du soltilbeder eller av andre grunner mye ute i intens sol, gir en bredbremmet hatt eller caps billig og bra beskyttelse. Mange solbriller verner også effektivt mot skader. Ekspertene vi traff på årets Vision Expo, anbefalte at man bruker solbriller så lenge sola er oppe. Selv om været er overskyet, løper vi over tid en betydelig risiko for øyeskade.

Billig vs dyrt
Utvalget av solbriller er enormt. Hva skal en stakkars forbruker se etter? Er billig like bra som dyrt? Det finnes faktisk brukbare argumenter for å kjøpe solbriller fra supermarkedet, bensinstasjonen eller en av 1-euro-butikkene som det er så mange av i Spania. Har du en tendens til å glemme igjen solbriller, miste dem eller sitte på dem? For noen av oss er solbriller forbruksvare. Da er kanskje billige utgaver et utmerket alternativ. For her var ekspertene vi møtte på Vision Expo, samstemte: Det aller viktigste når du velger solbriller er at de gir full beskyttelse mot UV-stråler.

Du har som vi, kanskje hørt påstanden om at solbriller får pupillene til å åpne seg mer enn de ville gjort uten briller og at de følgelig kan øke øynenes eksponering for skadelig UV-stråling. Ideen ble avvist av flere av ekspertene på messen, deriblant Dr. Jotinderpal Sidhu, visepresident i Younger Optics, et selskap med hovedkvarter i Torrance, California: “Brilleglass som blokkerer ultrafiolett stråling eliminerer den risikoen,” sier han til Oliven & Poteter. (www.youngeroptics.com)

Farge og polarisering – hvilken rolle spiller det?
Hvilken rolle spiller fargen på glassene? Som sagt, hovedsaken når du velger solbriller er at de blokkerer UV-stråler, men tilbringer du mye tid utendørs i skarpt sollys, anbefales mørke glass. Størrelsen på glassene kan også bidra til bedre solbeskyttelse: Jo større desto bedre. Speilglass, ulike farger og øvrig overflatebehandling på glassene derimot er hovedsakelig en smakssak og ikke et spørsmål om øyehelse.

Billige briller kan være bra, men er komfort, utseende og høy kvalitet på materialer og arbeid viktig for deg, er det sikreste å kjøpe fra velrenommerte firmaer. Da er kanskje et av de spanske selskapene Oliven & Poteter møtte i New York noe å vurdere?

Under presenterer vi fire leverandører av briller som viser at Spania ligger i fremste rekke internasjonalt både når det gjelder design og kvalitet. (Bare så det er sagt: Oliven & Poteter har valgt ut disse fire fordi vi likte det de presenterte på messen. Vi har ingen avtale om å promotere selskapene eller produktene deres og har ikke mottatt noen form for ytelse fra dem for å skrive denne artikkelen. Vi synes bare det er morsomt å vise frem spansk entreprenørskap og kreativitet.)

Parafina
Miljøvennlige briller? Det er ideen bak det Madrid-baserte firmaet Parafina. Selskapet som ble startet for fire år siden, tilbyr brilleinnfatninger laget av resirkulerte materialer – for det meste aluminiumsbokser og plastflasker. Parafinas designere benytter også naturlig kork, bambus og nylon i sine innfatninger.

Parafinas innfatninger beskrives som håndverksprodukter. De er særdeles lette og laget slik at man kan bytte glass dem. Man slipper med andre ord å kjøpe ny innfatning hver gang man trenger nye briller fordi synet har forandret seg. Alle materialer skal være trygge for allergikere og fri for helseskadelige materialer. https://www.parafinaco.com/.

Kypers
Kypers tilbyr kvalitetsbriller i spenstige, moderne design til en rimelig penge. Selskapet har vokst raskt: “Vi startet opp i 2015 med bare tre brillemodeller, nå har vi 1.000 modeller og representanter i 50 land,” forteller kommunikasjonsdirektør for selskapet Célia Bentaleb til Oliven&Poteter.

Du kan se mer av hva Kypers har å by på her www.kypers.com.

Mó eyewear
I følge eksportdirektør Adriana Verdeal er Mó Spanias ledende leverandør av moteriktige briller. Mó designer og produserer vanlige synskorrigerende briller, solbriller (Mó SUN) og innfatninger for alle aldersgrupper.

GIGIBarcelona
Patricia Ramos er designeren bak GIGIBarcelona, et familieselskap som ble startet for femti år siden, men som under Ramos’ ledelse har blitt en ledende leverandør av designerbriller. “Hos oss får du moderne farger og former, og de mest trendy modellene på markedet,” sier Ramos selv.

GIGIBarcelonas solbrille-kolleksjon bærer navn som New York, Roma og Ibiza. Glassene er av høy kvalitet, med UV-blokkering og mange morsomme detaljer inkludert fargede glass i alle regnbuens farger. Briller fra GIGIBarcelona selges hos optikere i Spania og en rekke andre land. Solbriller kan kjøpes gjennom selskapets nettbutikk: www.gigibarcelona.com.

Husk å sjekke øynene hos optiker eller øyelege regelmessig. Beskytt øynene dine med solbriller, da kan du trygt nyte sola på Costa Blanca og for den saks skyld på påskefjellet!

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på: www.Olivenogpoteter.com

Send oss noen ord: olivenogpoteter@gmail.com

Facebook: www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Helse og Helsetilbud

Flere spanjoler enn nordmenn avholds

Resultatene fra en europeisk undersøkelse av alkoholvaner blant voksne i 19 europeiske land, vil nok overraske mange. At drikkemønsteret varierer mellom land er noe de fleste har notert seg. Men visste du at omtrent dobbelt så mange voksne spanjoler som nordmenn oppgir at de enten ikke har smakt alkohol i året som gikk eller at de aldri har drukket?

Spania er tross alt verdens tredje største vinprodusent etter Frankrike og Italia. Men alle disse landene plasserer seg over gjennomsnittet i Europa når det gjelder andel av befolkningen mellom 18 og 65 år som avstår fra alkohol. Øverst finner vi oppsiktsvekkende nok Italia, der hele 30 prosent av befolkningen oppgir at de er avholdende.

Kanskje husker du at den franske regjeringen avlyste en statsmiddag for den iranske presidenten for et par år siden? Iranske myndigheter hadde fremsatt krav om at det ikke skulle serveres vin til den offisielle middagen. Men uten vin, ingen middag.

Franskmennene sies å ha tilbudt den iranske delegasjonen en (antar vi) alkoholfri frokost i stedet for den mer staselige offisielle middagen, noe iranerne skal ha avslått. Et krav om en alkoholfri statsmiddag ble i den norske pressen nærmest presentert som en fornærmelse av den franske stat. Man skulle kanskje tro at alle franskmenn drikker vin minst en gang om dagen, men Frankrike – verdens største vinprodusent – plasserer seg faktisk svært nær det europeiske gjennomsnittet med 15 prosent av befolkningen som betegner seg som avholds.

Så hvem er ”verstingene” når det gjelder alkoholinntak? Tja, bare ti prosent av voksne nordmenn opplyser at de avstår fra alkohol i undersøkelsen som ble publisert i 2017. Og både Island, Sverige, Finland og Danmark befinner seg på listen over land med en lavere enn gjennomsnittlig andel av befolkningen som ikke drikker alkohol. Aller nederst finner vi danskene – med bare omtrent sju prosent av befolkningen som rapporterer at de ikke drikker.

Danmark har også den største andelen av befolkningen – 67 prosent – som oppgir at de har vært beruset en eller flere ganger i året som gikk. Beruselse ble målt i hvor ofte menn drakk en alkoholmengde som tilsvarer seks eller flere glass vin. For kvinner ble beruselsesgrensen satt til fire eller flere glass vin. Romslig mengde for de fleste av oss, med andre ord.

I følge Folkehelseinstituttet, som står for den norske delen av undersøkelsen, holder forskjellene i drikkemønstre mellom Nord- og Sør-Europa seg: I nord drikkes det oftere store mengder av gangen, i sør drikker man hyppigere men mindre av gangen. Men det behøver man kanskje ikke en stort anlagt undersøkelse for å observere?

Oliven & Poteter sier likevel som så ofte før: Vi nordboere har mye å lære om og av spanjoler.

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på: www.Olivenogpoteter.com

Send oss noen ord: olivenogpoteter@gmail.com

Facebook: www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Helse og Helsetilbud

Legedekning: Spania vs Norge

Frykt ikke! Det spanske helsetilbudet er blant de beste i Europa. Alle større og de fleste mindre byer har minst ett moderne sykehus. Etter finanskrisen har Spania riktignok måttet skjære noe ned på tilbudet, men landet har i hovedsak holdt tritt med etterspørselen etter helsetjenester og gir utmerket behandling når du trenger det. Spør du spanjoler, får du stort sett høre at de synes de har tilstrekkelig mange ansatte innen helsevesenet til at de føler seg godt ivaretatt.

Spania har nesten 179,000 leger. Det svarer til ca 385 leger per 100.000 innbyggere, noe færre enn både Norge (440 per 100.000 innbyggere) og Sverige (419), men flere enn Danmark (ca 366). Når det kommer til allmennleger, de vi i Norge ofte referer til som fastleger, er dekningen ca 75 per 100.000 innbyggere, mindre enn i Norge (83) men høyere enn i både Sverige (65) og Danmark (ca 71).

Ser vi på antall spesialister innen helsevesenet, finner vi stort sett at Spania har bedre dekning enn de nordiske landene. For eksempel har Spania 26 barneleger per 100.000 innbyggere. I Skandinavia ligger tilsvarende tall på 15 for Norge, ti for Sverige og bare drøyt sju for danskenes del.

Det er altså når det gjelder spesialister at forskjellene begynner å bli betydelige. Per 100.000 innbyggere scorer Spania høyere enn alle de skandinaviske landene. De har derfor også en klart kortere ventetid på spesialisthelsetjenester i Spania enn i Norge (Spania har 104 spesialister per 100.000 innbyggere, det tilsvarende tallet i Norge er 75, Sverige 95 og Danmark 66.).

Av egen og familie og venners erfaring vet vi at Spania har mange flinke leger , sykepleiere og fysioterapeuter, i alle fall på Costa Blanca. De er raske med å henvise til den beste kompetansen i området og til å behandle en skade eller sykdom uavhengig om kompetansen befinner seg på et offentlig eller privat sykehus eller klinikk.

Artig å notere at Spania har noe flere kvinnelige enn mannlige leger mens det i alle de tre skandinaviske land er flere menn enn kvinner som er leger. Forskjellene mellom kjønnene er riktignok ganske små. Uansett, likestillingen innen helse og medisin har kommet langt i Spania , og minst like langt som i Skandinavia.

Og bare for å ha nevnt det: På Costa Blanca tilbyr nå flere sykehus tolketjenester slik at man ikke trenger å være bekymret for å ikke få med seg hva leger og pleiere sier.

Informasjonen har vi hentet fra: Eurostat – Healthcare personnel statistics – physicians

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på: www.Olivenogpoteter.com

Send oss noen ord: olivenogpoteter@gmail.com

Facebook: www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.