Sommer er festivaltid i Spania som i Norden, men Spania byr på spennende festivalopplevelser for alle aldersgrupper og ulike interesser året rundt. Her hos Oliven & Poteter er vi i gang med å lage en «helårsoversikt» over festivaler og tema-markeder for hver av årets måneder. Du har kanskje allerede tatt en titt på våre oversikter for juli og august? Du finner dem her (klikk påbildet).
I juli har du
fortsatt tid til delta i festlighetene rundt St. Jakob i Santiago de Compostela
eller feire Olsok ved Olavskapellet i Covarrubias. De store markene med
blomstrende lavendel i traktene utenfor Madrid er fortsatt et syn, selv om
årets lavendelfestival nettopp er over.
Også i august er festivalopplevelsene mange og varierte. Neste
måned kan du for eksempel leke vilt med maten – eller være tilskuer til at
andre gjør det. Catoira i Galicia byr på en rikholdig vikingfestival med lange
tradisjoner. I Madrid og Barcelona blir det fargerike gatefester med mange
artige opplevelser for den som vil oppleve lokalt kultur- og folkeliv.
Oliven & Poteter følger opp med liste over festivaler og feiringer for september og høstmånedene.
Vi har forresten gjort noen endringer på hjemmesiden vår i det siste for å gjøre det lettere å finne temaer og artikler vi har publisert så langt. Stikk innom, og tips oss gjerne om festivaler du synes bør få plass på oversikten vår.
Sommer er festivaltid også i Spania. Festivaler er gjerne morsomme
anledninger til å bli kjent med nye steder og mennesker, kanskje prøve ut
spansken og bli kjent med lokal kultur. I den vesle byen Zalamea la Real i
Huelva (Andalusia) arrangeres en middelalderfestival for alle sanser: I tre
dager fra 11. til 13 juli, kan du oppleve folkemusikk, dans, mat og marked med
tidsriktige håndverksvarer og mye moro for liten og stor. «Magi i Middelalderen»
er årets tema.
Festivalen i Zalamea byr på mange spennende musikkopplevelser.
Middelalderfestivalen som har blitt
holdt i juli hvert år siden 2004, har fått navnet «Kristne og muslimer» – et
tema som går igjen i spanjolenes fortelling om seg selv. Men byen med rundt
3.500 innbyggere utenom festivaltid, vektlegger mer enn den vanlige svart-hvitt
konflikten mellom de to folkegruppene. Gjennom musikk, dans,
teaterforestillinger, forelesninger og annet fortelles det en også historie om
fredelig sameksistens og kulturutveksling.
Festivalen burde inneholde noe for enhver smak: keltiske folketoner får følge av middelaldermusikk og arabisk folkemusikk. En bankett for 150 gjester kan kanskje friste? Det blir dans, sang, opptog, fekting og marked med muligheter for å kjøpe med seg skikkelige håndverksvarer hjem.
Middelalderen preger festivalens mange aktiviteter.
Hvordan komme seg til festivalen?
Zalamea la Real finner du i regionen Huelva, ca. 63 kilometer nord-nordøst for byen Huelva. Fra Sevilla er det cirka 95 kilometer til Zalamea la Real via motorveiene A-66 og A-476. Du kan ta buss til Zalamea la Real fra Sevilla. Turen tar omtrent to timer og koster rundt 10 euro hver vei.
Festivaldeltagere kan se frem til spennende musikk, mat, marked og danseopplevelser med røtter tilbake til middelalderen.
I andre halvdel av september holdes det hvert år en storslått historisk festival i havnebyen Cartagena. I ti dager fortelles historien om striden mellom to av samtidens supermakter slik den ble utkjempet på disse trakter for omtrent 2200 år siden. Det blir opptog, gjenskapte kampscener, bryllup, marked og mye mer for den historieinteresserte. Cartagena har vært ettertraktet i flere tusen år. Her grunnla fønikerne en av sine mest fremgangsrike kolonier, her forberedte den legendariske hærføreren Hannibal sitt felttog mot det mektige Romerriket – komplett med elefanter. Her har også romere og maurere hatt styringen, etter tur. I moderne tid har den gode havnen i Cartagena vært tilholdssted for den spanske marinen. Har du ikke fått med deg festivalen tidligere, har du sjansen i år mellom 21. og 30. september.
Festivalen feirer blant annet romerske styrkers inntog i Cartagena.
Byen Cartagena ble grunnlagt i 227 f.Kr. av en føniker med det solid klingende navnet Hasdrubal den Rettferdige. Byen er oppkalt etter fønikernes viktigste koloni på Hasdrubals tid, Kartago. Sistnevnte ligger som kjent i Nord-Afrika, nærmere bestemt i dagens Tunis.
Hvem var nå disse fønikerne som vi finner spor etter mange steder langs dens spanske middelhavskysten? Enkelte har sammenlignet dem med de nordiske vikingene – selv om de først gjorde sin entré i verdenshistorien flere hundre år etter at fønikerne hadde bygget og tapt sitt imperium.
Fønikerne tilhører et semittisk folk, nevnt allerede i Bibelen. Omkring år 3000 f.Kr. slo de seg ned langs kysten av det østlige Middelhavet, der vi finner Libanon og Syria i dag. Som vikingene var fønikerne usedvanlig dyktige sjøfolk og navigatører, og i likhet med dem utforsket de nye hav- og landområder og seilte lengre bort enn noen andre i samtiden. Allerede i 550 f.Kr. fant fønikerne veien til den iberiske halvøya, selv om de altså ikke etablerte seg i Cartagena før omtrent 200 år senere.
Fønikerne var nok mer opptatt av handel enn våre nordiske forfedre. De og deres etterkommere kartagenerne, anla handelsstasjoner rundt hele Middelhavet. De seilte på Rødehavet og ga seg i kast med Atlanterhavet og skal ha kommet så langt som til de britiske øyer. Og hvor de enn kom, var det først og fremst handel som opptok dem.
Rundt Middelhavet bygget de et mektig handelsimperium og skaffet seg etter hvert en dominans over regionen som varte i mange hundre år – helt frem til de for alvor ble utfordret av Romerriket. Fønikernes handelsruter ble beskyttet av datidens største marine med base i Kartago, romernes styrke var først og fremst på landjorda.
Dette er Kartago i dag, en by i ruiner ødelagt av romerne. Men en gang var den Middelhavets maktsentrum og matbod.
Kartago bør ødelegges
Til tross for at fønikerne dominerte Middelhavsområdet i en så lang periode, vet de færreste av oss like mye om fønikere og kartagere som om de gamle egyptere, grekere og romere. Kanskje er det fordi fønikerne først og fremst anla handelsstasjoner og var mindre opptatt av å skaffe seg landområder? Fønikerne tjente en masse penger, men deres rike ble aldri mer enn en nokså løs allianse av bystater.
Og det holdt rett og slett ikke da den romerske republikken for alvor begynte å vise interesse for å legge under seg territorium utenfor den italienske halvøya. Du husker kanskje at den romerske politikeren Cato den eldre, som levde et par århundrer f.Kr., alltid avsluttet sine taler i det romerske senatet med ordene: “For øvrig mener jeg at Kartago bør ødelegges.” Fønikerne stod i veien for romerske ambisjoner om å bygge et riktig imperium – og ble lenge selve erkefienden.
Romas ekspansjon tok for alvor til omtrent på den tiden Cartagena ble etablert, men konflikten kom til å bidra til den nye byens vekst og velstand. Fønikerne dominerte Middelhavet, og sjøveien frem og tilbake fra Cartagena til Kartago var forholdsvis kort og trygg.
Slik ser Cartagenas havneområde ut i dag. Blant alt det moderne finner vi romerske amfiteatre og levninger etter ulike kulturer som har satt sitt preg på byen i de over 2000 årene den har eksistert.
Punerkrigene er betegnelsen på tre kriger som ble utkjempet mellom Kartago og Roma fra 264 f.Kr. til 146 f.Kr. Og det gikk hardt for seg. Puner kommer forresten fra det latinske ordet Punicus eller Poenicus som betyr føniker – navnet ble gitt av den parten som til slutt skulle gå seirende av den bitre striden, altså romerne.
Men før fønikerne måtte gi tapt, bet de fra seg, og Cartagena spilte en periode en nøkkelrolle i den sammenheng. Det var for eksempel i Cartagena den legendariske fønikiske hærføreren Hannibal samlet sine tropper før de la ut på den lange marsjen nordover, over Alpene til Roma med sine elefanter.
Og Hannibal er da også sentral i den historiske festivalen i Cartagena. Festivalen, som gikk av stabelen første gang høsten 1990, fokuserer nemlig i hovedsak på tiden rundt den andre punerkrigen, altså den væpnede konflikten mellom kartagenere og romere som fant sted på slutten av 200-tallet f.Kr. Hannibal brukte byen som et trygt landingssted for sine styrker før han begynte marsjen mot fiendens hovedstad. I følge lokal tradisjon her i Spania, benyttet han sjansen til å gifte seg med en lokal dame før han la i vei mot Roma.
Under festivalen feires bryllupet mellom Hannibal og Himilce. Vi vet ikke så mye om damen utover at hun var iberer og skal ha kommet fra Cástulo, hovedstaden i Oretania, et rike som lå et stykke vest for Alicante/Murcia. Kanskje var giftermålet en ren politisk allianse. Det hører med til historien at mens Hannibal dro frem mot Romerriket, falt Cartagena i romernes hender. Hele det fønikiske området ble forresten innlemmet i Roma i år 64 f.Kr.
Følg denne linken, http://cartaginesesyromanos.es/actos/, for å finne ut av hva som skjer på hvilke dager under festivalen. Oversikten er bare tilgjengelig på spansk.
Den romerske overtagelsen av Cartagena står sentralt under festivalen. Romerne gikk i land i Catalonia og hadde en lang marsj sørover før de stod utenfor byen og erobret den i 209 f.Kr. I festivalen blir den romerske invasjonen starten på mye moro og ikke blodige kamper. Og det skal sies: Cartagena opplevde en blomstringstid under romersk overherredømme.
Festivalprogrammet inneholder foruten invasjonen og Hannibals bryllup, ødeleggelsen av Saguntum (eller Sagunto som den nå heter og som ble den første byen Hannibal erobret på sin marsj mot Roma), Hannibals marsj mot Roma samt opptog av tropper fra de ulike fraksjonene som deltok under stridighetene. En del av aktivitetene blir du som besøkende invitert til å delta i. Tar du turen til Cartagena mellom 21. og 30. september får du i alle fall en artig opplevelse og muligens også litt bedre innsikt i regionens historie. Kanskje ses vi der?
Engasjement, fellesskap og musikk går hånd i hånd når gatefesten mot kreft går av stabelen i Torrevieja sentrum førstkommende lørdag. Arrangørene har en rekke lokale band og ulike aktiviteter på programmet, men inviterer oss alle til å være med å forme denne dagen. De er spent på å se hva som skjer når de setter opp en ti meter lang, to meter høy vegg der folk kan skrive hilsener, beskjeder eller små minneord – ordet er fritt om du har noe på hjertet relatert til lørdagens tema.
Rock Against Cancer, for oss som liker rock og gode formål. Rock Against Cancer, for us who like rock and good intentions/purposes.
”Åpenhet om denne sykdommen er utrolig viktig,” sier en av arrangørene av lørdagens Rock Against Cancer, Kjetil Hamre som selv mistet sin far i kreft for et par år siden. Han oppfordrer folk til å ta seg til Torrevieja sentrum lørdag for å møte andre som har personlig erfaring med sykdommen. Enhver som ønsker å støtte arbeidet mot kreft – en sykdom som rammer en av tre av oss i løpet av livet – er selvsagt velkommen. En real gatefest har plass til alle!
Det koster ingenting å komme inn på arrangementet der det blir musikk, auksjon og aktiviteter fra klokken 12 på dagen og ut i de små timer. Programmet frem til klokken 17 blir familievennlig, utover kvelden blir musikken litt mer ”rocka” i følge arrangørene. Oppslagsveggen på 10 x 2 meter står oppe og er åpen for dine tanker gjennom hele dagen.
Arrangementet hadde ikke blitt noe av uten en rekke gode hjelpere, men arrangørene jakter fortsatt på støttespillere av forskjellige slag. Overskuddet fra arrangementet går uavkortet til den lokale avdelingen av Spanias nasjonale kreftforening, Asociación Española Contra el Cáncer (AECC). Kanskje har du noe å bidra med uten helt å være klar over det?
Google Maps viser hvor Eras de la Sal ligger, lett tilgjengelig i sentrum av Torrevieja. Google Maps shows where Eras de la Sal is located, easily accessible in the center of Torrevieja.
Har du lyst til å bidra til å gjøre dette arrangementet enda bedre og større, så er det altså ikke for sent ennå. Her er noen forslag:
⦁ Delta på gatefesten 16. juni: Arrangementet starter klokken 12 i området rundt Eras de la Sal de Torrevieja (se kart under). Det blir aktiviteter som passer et bredt publikum, blant annet salg av mat, ansiktsmaling, auksjon, minikurs i dans og selvfølgelig masse levende musikk. Bli også med og del dine tanker på den store oppslagstavlen arrangørene setter opp. En oppmuntring, en liten hilsen – du bestemmer selv. Inngang til arrangementet er gratis. Selv om du ikke kjøper noen verdens ting, så hjelper du arrangørene og dermed det gode formålet, gjennom å være til stede: Mange besøkende gjør Rock Against Cancer mer attraktiv for sponsorer.
⦁ Donér til auksjonen: Har du ting eller opplevelser som kunne egne seg som auksjonsgjenstander, så ta kontakt med arrangørene. Snakker du engelsk, er Neil Wyatt en mann det er lett å prate med (racspain2018@gmail.com). Er du skandinavisk-talende, hører gjerne Kjetil Hamre fra deg (kjetil@smagasinet.com).
⦁ Bli sponsor: Arrangørene trenger fortsatt sponsorer. De får sine logoer på scenen gjennom hele arrangementet. Arrangørene forteller at de gjerne også diskuterer andre former for synlighet og promotering før, under og etter arrangementet. Trenger du å vise frem din bedrift eller kanskje en frivillig organisasjon, så har du muligheten her. Kom med forslag, det koster ikke all verden å bli sponsor.
⦁ Bli frivillig: I 2017 deltok godt over 1.000 mennesker på Rock Against Cancer i Torrevieja. Mange besøkende krever mye frivillig arbeid – det er umulig å dra i gang såpass store arrangementer uten en mengde frivillige som stiller opp før, under og etter festen. Av egen erfaring legger vi til: Frivillig innsats er en av de aller beste måtene å bli kjent med trivelige folk på. Meld din interesse til Neil Wyatt eller Kjetil Hamre.
⦁ Kjøp eller selg en t-skjorte: Rock Against Cancer har fått laget t-skjorter og andre plagg. Kjøper du en, støtter du årets og fremtidige arrangementer. Går du med den, kan det hende noen vil snakke med deg om temaet – hvem vet: kanskje blir du del av noen interessante samtaler? Har du muligheten til å selge Rock Against Cancer t-skjorter i din virksomhet eller forening, ta kontakt med arrangørene.
⦁ Kanskje har du helt andre ideer? Arrangørene hører gjerne fra deg dersom du har tanker om hvordan Rock Against Cancer kan samle inn midler til kreftsaken som angår oss alle.
Bli med, engasjer deg, treff nye mennesker som alle ønsker å bidra til samme sak. Oliven & Poteter skal på festen – ses vi?
Har du fortsatt tro på dugnadsånd? Lurer du på hva som rører seg innen rockemusikk på Costa Blanca? Vil du være med å gjøre en forskjell for kreftrammede og deres familier lokalt? Da bør du huke av 16. juni på kalenderen. Kanskje er det noe nettopp du kan bidra med for å gjøre dette til et enda viktigere arrangement?
The Bosses: Neil og Janet er blant ildsjelene som skal sørge for at Torrevieja ”rocker” 16. juni.
Lørdag 16. juni blir det gatefest i Torrevieja. Organisasjonen Rock Against Cancer, byens ordfører og hans stab og den lokale puben Monroe’s er arrangører, men alle er invitert. Målet er å øke bevisstheten om kreftsykdom i lokalsamfunnet, bidra til preventivt arbeid og hjelpe pasienter og deres pårørende.
Ifølge tall fra Verdens Helseorganisasjon er kreft den nest-viktigste dødsårsaken på verdensbasis, og forekomsten forventes å øke med hele 70 prosent de nærmeste to tiårene. Mange har følt kreften på egen kropp. Alle kjenner vi noen som er rammet.
Taushet er øredøvende
Er du født før midten av 1980-tallet, så husker du kanskje tausheten som omga kreftsykdom før den tid. Det var sykdommen ingen snakket om – i hvert fall ikke offentlig. Det var faktisk heller ikke umulig å møte folk som mente at kreft kunne være smittsomt.
Det skulle opprørere til – folk som torde å gå nye veier – for å bryte tausheten og få til endring – ikke bare i holdninger, men også i helsevesenets prioriteringer. Skuespiller og diva Wenche Foss er kanskje ikke en person vi først og fremst forbinder med opprør. Men hun var selv rammet av kreft og blant de første i Norge som insisterte på å snakke om brystkreft i det offentlige rom.
Kanskje er det da ikke så underlig at rockere står bak arrangementer for å øke bevisstheten om kreftsykdom og samle inn penger til forskning, forebygging, behandling og ikke minst oppfølging av både pasienter og familier?
Neil Wyatt er den rocka eieren av baren Monroe’s i Torrevieja og initiativtager til den lokale gatefesten Rock Against Cancer. Til Oliven & Poteter påpeker han at den offentlige samtalen om kreftsykdom ikke er kommet fullt så langt i Spania som det vi er vant til fra Skandinavia og Storbritannia. Han mener nordeuropeere kan og bør bidra til at kreft blir lettere å snakke om også i Spania.
Sponsorer som er engasjert i lokalsamfunnet
Årets arrangement er tredje gang Rock Against Cancer går av stabelen i Torrevieja. Arrangørene har ambisjoner om å gjøre arrangementet betydelig større enn i fjor. Det krever flere gode hjelpere.
Hva kan du gjøre?
Frivillig, ubetalt arbeid er grunnsteinen i gatefesten. Overskuddet fra arrangementet går uavkortet til den lokale avdelingen av Spanias nasjonale kreftforening, Asociación Española Contra el Cáncer (AECC). Norske Kjetil Hamre som er en av ildsjelene bak arrangementet, forteller at man i 2017 kunne overrekke 5.600 euro til kreftforeningens regionale hovedkontor i Alicante. Noen av de innsamlede midlene går til forebyggende arbeid, en del til oppfølging av pasienter og deres familier og noe blir brukt til forskning på nye behandlingsmetoder. Men: alle innsamlede midler brukes lokalt på Costa Blanca, til gode for oss som bor her.
Har du lyst til å bidra til å gjøre dette arrangementet enda bedre og større, så har vi noen forslag:
⦁ Delta på gatefesten 16. juni: Arrangementet starter klokken 12 i området rundt Eras de la Sal de Torrevieja (se kart under). Det blir aktiviteter som passer et bredt publikum, blant annet salg av mat, ansiktsmaling, auksjon, minikurs i dans og selvfølgelig masse levende musikk. Musikken som spilles frem til klokken 17 vil være det arrangørene kaller “familievennlig”. Den norske sjømannskirkens kor er blant de som vil bidra med musikalske innslag tidlig i programmet. Ti lokale band fra Costa Blanca har også lovet å opptre. (Inngang til arrangementet er gratis. Selv om du ikke kjøper noen verdens ting, så hjelper du arrangørene og dermed det gode formålet, gjennom å være til stede: Mange besøkende gjør Rock Against Cancer mer attraktiv for sponsorer.)
⦁ Donér til auksjonen: Har du ting eller opplevelser som kunne egne seg som auksjonsgjenstander, så ta kontakt med arrangørene. Snakker du engelsk, er Neil Wyatt en mann det er lett å prate med (⦁ racspain2018@gmail.com). Er du skandinavisk-talende, hører gjerne Kjetil Hamre fra deg (⦁ kjetil@smagasinet.com).
⦁ Bli sponsor: Arrangørene trenger sponsorer som til gjengjeld får sine logoer på scenen gjennom hele arrangementet. Arrangørene forteller at de gjerne også diskuterer andre former for synlighet og promotering før, under og etter arrangementet. Trenger du å vise frem din bedrift eller kanskje en frivillig organisasjon, så har du muligheten her. Kom med forslag, det koster ikke all verden å bli sponsor.
⦁ Bli frivillig: I 2017 deltok godt over 1.000 mennesker på Rock Against Cancer i Torrevieja. Mange besøkende krever mye frivillig arbeid – det er umulig å dra i gang såpass store arrangementer uten en mengde frivillige som stiller opp før, under og etter festen. Av egen erfaring legger vi til: Frivillig innsats er en av de aller beste måtene å bli kjent med trivelige folk på. Meld din interesse til Neil Wyatt eller Kjetil Hamre.
⦁ Kjøp eller selg en t-skjorte: Rock Against Cancer har fått laget t-skjorter. Kjøper du en støtter du årets og fremtidige arrangementer. Går du med den, kan det hende noen vil snakke med deg om temaet – hvem vet: kanskje blir du del av noen interessante samtaler? Har du muligheten til å selge Rock Against Cancer t-skjorter i din virksomhet eller forening, ta kontakt med arrangørene.
⦁ Kanskje har du helt andre ideer? Arrangørene hører gjerne fra deg dersom du har tanker om hvordan Rock Against Cancer kan samle inn midler til kreftsaken som angår oss alle.
Rocka arrangører må selvsagt være åpne for ideer som er helt annerledes! Bli med, treff nye mennesker som alle ønsker å bidra til samme sak.
Google Maps viser hvor Eras de la Sal ligger, lett tilgjengelig i sentrum av Torrevieja
Vi husker godt første gangen vi så påskeprosesjonene her i Spania med mennesker i lange kapper og spisse hodeplagg som også dekket ansiktet – det minnet unektelig om skumle grupper med tilholdssted på andre siden av Atlanterhavet. I dag gjør Oliven & Poteter et forsøk på å avdekke historien bak antrekkene som bæres av mange i Semana Santa-opptogene. Mytene florerer og historisk korrekte fakta er vanskeligere å oppdrive enn man kanskje skulle tro.
Kjeglehatter i påskeprosesjon i Sevilla – det ser unektelig skummelt ut.
Det er ikke alltid enkelt å forstå et annet lands tradisjoner og kultur. Man kan lure på hva spanjolene synes om nordmenns påsketradisjoner. Hva tenker de om folk som lever i et så kaldt klima og likevel ”feirer” påske med å dra opp i fjellene på leting etter siste rest av snø og is? Spanjolene kjører som kjent en ganske annen stil. Påsken i Spania er spektakulære saker for en nordboer.
Over hele landet blir Jesu lidelseshistorie illustrert i prosesjoner påskeuken igjennom – fra palmesøndag, via skjærtorsdag og langfredag og til første påskedag. Korps spiller sørgemusikk, flåter med religiøse tablåer bæres gjennom gatene av menn som nesten segner under vekten. Skikkelsene med tildekket hode og ansikt er et innslag i alle prosesjonene. Hvem er de og hvorfor går de kledd slik?
Flåte med statue av Jomfru Maria bæres rundt i Los Montesinos første påskedag.
Enkelte kilder vil ha det til at antrekkene stammer fra Jesu tid eller kanskje enda tidligere. De mener lignende klesdrakt ble båret av prestene i tempelet i Jerusalem. Belegget for en påstand om en direkte forbindelse som spenner mer enn 2000 år synes imidlertid tynt. Kulturer som må veve sine stoffer for hånd har av naturlige grunner en tendens til å utnytte hele stoffstykket i sine plagg.
Tenk på de gamle egyptere, grekere, vikinger for den saks skyld – klærne er i all hovedsak satt sammen av rektangulære stoffstykker som ikke er klippet til i særlig grad. Det å veve stoffer i før-industriell tid er rett og slett for mye arbeid til at man kan sløse med materialet. Antrekk fra før den industrielle revolusjon skjøt fart i siste halvdel av 1700-tallet, kan derfor være forholdsvis like på tvers av kulturer. (Spinnemaskinen ”Spinning Jenny” som skulle komme til å revolusjonere tekstilproduksjonen i den vestlige verden ble først oppfunnet i 1764.) Prestene i tempelet i Jerusalem brukte riktignok lange gevanter med hatter eller turban, men de lignet ellers ikke særlig på antrekkene til deltagere i spanske påskeprosesjoner.
De spisse, ansiktsdekkende hattene ser man overalt i Spania.
Skal vi holde oss til hva som faktisk finnes av skriftlig dokumentasjon, må opphavet til påskeprosesjonens kjeglehatter, også kalt capirote, plasseres i europeisk senmiddelalder. Middelalderen er betegnelsen på perioden fra den vestlige delen av Romerriket går i oppløsning på 500-tallet frem til 1500-tallet da de store europeiske oppdagelsesreisene tar til for alvor. Slike periodeinndelinger er riktignok ikke helt faste, og årstall for begynnelse og slutt kan variere noe fra land til land. I Spania regnes middelalderen gjerne opp til gjenerobringen av Granada i 1492 under dronning Isabella og kong Ferdinand. Noen historikere strekker middelalderen litt lengre, frem til 1504 da dronning Isabella gikk bort eller til 1516, året da hennes mann kong Ferdinand II døde. Det er i alle fall relativt sent i den perioden vi kaller middelalderen vi finner de første antrekkene som virkelig ligner dagens ”capirote”, ansiktsdekkende kjeglehatter, som bæres i påskeprosesjonene.
Selv-piskere
Historisk anses de såkalte selvpiskerne som opphav til dagens prosesjoner og delvis også valg av klesplagg. Flagellanter ble de gjerne kalt, fra det latinske ordet ”flaggelare” som betyr å piske. Grupper av flagellanter holdt prosesjoner i gatene der de på blodig vis gjenfortalte Jesu pinefulle vei til korsfestelsen. Selvpiskingen representerte behandlingen Jesus fikk gjennom gatene i Jerusalem før han ble korsfestet.
For å forstå slike handlinger bør man ha i tankene den historiske bakgrunnen. Flagellantene sammenlignet seg med Jesus i den forstand at de straffet seg selv for menneskets synder og på denne måten søkte tilgivelse og renselse. Flagellantene var særlig aktive i Europa i det 13. til 15.århundre. Det er tøffe tider i samtiden. Pesten herjer. Ingen vet eksakt hvor mange millioner som dør. Mellom 1347 og 1351 raste Svartedauden, en av flere pestepidemier. Historikere mener mellom en tredel og to tredeler av Europas befolkning strøk med under den ene pandemien.
Fortvilelse kan få ekstreme utfall. Selvpiskerne ble etter hvert mange, og opptredene deres hyppige i store deler av Europa. Flagellantene gikk så langt at pave Clement VI (1291-1352) så seg nødt til å sende ut brev til sine biskoper der han fordømte slike utagerende offentlige opptredener. Bønn om forlatelse for synder skulle fra nå av gjøres mer ”innvendig” og kirken skulle ha kontroll med botsøvelsene. Tildekning av ansiktet skulle bidra til at den som ber om tilgivelse for sine synder, konsentrerer seg om seg selv og ikke omgivelsene.
Inkvisisjon og påsketradisjoner
Utover i Middelalderen distanserer den katolske kirken seg mer og mer fra flagellantene. De blir endog erklært vantro, til tross for lange tradisjoner innen kirken. Middelalderen er som kjent en periode da kirken tar kontrollen med stadig flere aspekter av samfunnslivet. Inkvisisjonen blir et redskap for kirken i denne sammenhengen. Inkvisisjonen er en samlebetegnelse på flere institusjoner innen den katolske kirke opprettet for å bekjempe vantro. På den iberiske halvøya fikk inkvisisjonen særlig ekstreme utfall.
Seglet til den spanske inkvisisjonen. Fra Wikipedia.
Den spanske inkvisisjonen ble opprettet i 1478 av monarkene Ferdinand II av Aragon og hans make Isabella I av Castilla. De ville sørge for at katolsk ortodoksi hersket i riket, og deres spanske inkvisisjon tok over fra tidligere institusjoner av lignende art som hadde ligget under paven i Roma. Dette er i en periode da hele det spanske landområdet er i ferd med igjen å bli underlagt kristne monarker. De siste muslimske herskerne, med tilholdssted i det sydlige Spania, blir kastet ut og gjenerobringen, Reconquista, fullføres. (Se vårt artikkel ”Landet alle vil ha” for mer om Reconquista.)
Til å begynne med var den spanske inkvisisjonen mest opptatt av å finne frem til og straffe individer som hadde konvertert fra islam eller jødedom til katolisisme, men som likevel måtte regnes som vantro. Og det var forholdsvis mange av dem, spesielt etter at kongeparet i 1492 og 1502 befalte alle muslimer og jøder til enten å konvertere til katolisismen eller forlate Spania.
Moderne historikere regner med at cirka 150.000 mennesker ble klaget inn for den spanske inkvisisjonen i løpet av de tre hundreårene institusjonen var aktiv. Mellom 3.000 og 5.000 av dem ble henrettet. Selv om den hadde mistet mye av sin makt, ble ikke den spanske inkvisisjonen offisielt avskaffet før i 1834.
Kjeglehatter i ulike farger brukes i påskeprosesjoner.
Den spanske inkvisisjonen tvang sine arrestanter til å bære kjegleformede hatter av papir for å ydmyke dem i offentligheten. Fargene på hattene varierte etter hvilken dom inkvisisjonens dommere hadde ilagt dem. Folk som var blitt dømt til døden, måtte for eksempel bære røde hatter.
Den kjegleformede hatten med full ansiktstildekking som vi ser i dagens påskeprosesjoner, skal ha oppstått i det 16. århundre, en periode da den spanske inkvisisjonen var i full virksomhet. Det religiøse lederskapet hadde på den tiden innført en rekke nye ritualer myntet på syndere som søkte tilgivelse for sine misgjerninger. Slike botshandlinger ble særlig lagt til tiden like før påske.
Da Inkvisisjonen var avskaffet, ble ”den angrende synders” klesdrakt beholdt i katolske brorskap som et symbol på at bæreren angret og søkte tilgivelse for sine synder. Det er medlemmer av slike brorskap, på spansk kalt hermandades eller cofradias, vi ser i påskens prosesjoner. I dag er det ikke lenger snakk om enkle papirhatter, men forseggjorte silkehatter og matchende kapper, gjerne brodert med symbolene til det brorskapet deltagerne tilhører.
Medlemskap i brorskap er ikke lenger begrenset til menn. I dag skjuler det seg også kvinner under capirotene. Det sies forresten at kvinner har deltatt i påskeprosesjoner lenge før likestilling ble et tema – antrekket er jo nettopp laget for å skjule deltagerens identitet. Barn kan bli medlemmer av religiøse brorskap etter at de har gått til sin første nattverd.
Medlemmer av et religiøst brorskap klar for prosesjon.
I stedet for å identifisere dømte fanger og de ”lovbruddene” inkvisisjonen hadde funnet dem skyldig i, er dagens capirote assosiert med beskjedenhet og søken etter tilgivelse. Hatten, som dekker både hode og ansikt, gjør at man kan konsentrere seg om bønn og tilgivelse uten å bli distrahert av kjente og ukjente som måtte stå langs gatene når prosesjonen passerer. Noen gir hattens høye, spisse form en spesiell betydning: den peker mot og minner mennesker på himmelen.
Hva med Ku Klux Klan?
Bare så det er klart: Antrekkene til de som søker syndsforlatelse i spanske påskeprosesjoner har ingenting med den rasistiske organisasjonen Ku Klux Klan å gjøre. For det første oppstod capiroten i Middelalderen. Ku Klux Klan ble dannet først i 1865, av offiserer fra den tapende part i den amerikanske borgerkrigen. På den tiden var spanske påsketradisjoner og -antrekk for lengst etablert. Antrekkene som vi i dag forbinder med KKK, ble ikke brukt av klanens medlemmer i tiden etter borgerkrigen. KKK tiltrakk seg ikke mange medlemmer i denne tidlige fasen. Det er først da den gjenoppstår på begynnelsen av 1900-tallet at de hvite kappene og spisse kjeglehattene kommer inn i bildet. Var deres inspirasjon spanske påskeprosesjoner? Det er lite sannsynlig: I tillegg til angrep på svarte amerikanere er klanen nemlig kjent for å være sterkt anti-katolsk.
