Oliven & Poteter: Utforsk Spania med oss!

Rockerne trår til

Har du fortsatt tro på dugnadsånd? Lurer du på hva som rører seg innen rockemusikk på Costa Blanca? Vil du være med å gjøre en forskjell for kreftrammede og deres familier lokalt? Da bør du huke av 16. juni på kalenderen. Kanskje er det noe nettopp du kan bidra med for å gjøre dette til et enda viktigere arrangement?

The Bosses: Neil og Janet er blant ildsjelene som skal sørge for at Torrevieja ”rocker” 16. juni.

Lørdag 16. juni blir det gatefest i Torrevieja. Organisasjonen Rock Against Cancer, byens ordfører og hans stab og den lokale puben Monroe’s er arrangører, men alle er invitert. Målet er å øke bevisstheten om kreftsykdom i lokalsamfunnet, bidra til preventivt arbeid og hjelpe pasienter og deres pårørende.

Ifølge tall fra Verdens Helseorganisasjon er kreft den nest-viktigste dødsårsaken på verdensbasis, og forekomsten forventes å øke med hele 70 prosent de nærmeste to tiårene. Mange har følt kreften på egen kropp. Alle kjenner vi noen som er rammet.

Taushet er øredøvende

Er du født før midten av 1980-tallet, så husker du kanskje tausheten som omga kreftsykdom før den tid. Det var sykdommen ingen snakket om – i hvert fall ikke offentlig. Det var faktisk heller ikke umulig å møte folk som mente at kreft kunne være smittsomt.

Det skulle opprørere til – folk som torde å gå nye veier – for å bryte tausheten og få til endring – ikke bare i holdninger, men også i helsevesenets prioriteringer. Skuespiller og diva Wenche Foss er kanskje ikke en person vi først og fremst forbinder med opprør. Men hun var selv rammet av kreft og blant de første i Norge som insisterte på å snakke om brystkreft i det offentlige rom.

Kanskje er det da ikke så underlig at rockere står bak arrangementer for å øke bevisstheten om kreftsykdom og samle inn penger til forskning, forebygging, behandling og ikke minst oppfølging av både pasienter og familier?

Neil Wyatt er den rocka eieren av baren Monroe’s i Torrevieja og initiativtager til den lokale gatefesten Rock Against Cancer. Til Oliven & Poteter påpeker han at den offentlige samtalen om kreftsykdom ikke er kommet fullt så langt i Spania som det vi er vant til fra Skandinavia og Storbritannia. Han mener nordeuropeere kan og bør bidra til at kreft blir lettere å snakke om også i Spania.

Sponsorer som er engasjert i lokalsamfunnet

Årets arrangement er tredje gang Rock Against Cancer går av stabelen i Torrevieja. Arrangørene har ambisjoner om å gjøre arrangementet betydelig større enn i fjor. Det krever flere gode hjelpere.

Hva kan du gjøre?

Frivillig, ubetalt arbeid er grunnsteinen i gatefesten. Overskuddet fra arrangementet går uavkortet til den lokale avdelingen av Spanias nasjonale kreftforening, Asociación Española Contra el Cáncer (AECC). Norske Kjetil Hamre som er en av ildsjelene bak arrangementet, forteller at man i 2017 kunne overrekke 5.600 euro til kreftforeningens regionale hovedkontor i Alicante. Noen av de innsamlede midlene går til forebyggende arbeid, en del til oppfølging av pasienter og deres familier og noe blir brukt til forskning på nye behandlingsmetoder. Men: alle innsamlede midler brukes lokalt på Costa Blanca, til gode for oss som bor her.

Har du lyst til å bidra til å gjøre dette arrangementet enda bedre og større, så har vi noen forslag:

⦁ Delta på gatefesten 16. juni: Arrangementet starter klokken 12 i området rundt Eras de la Sal de Torrevieja (se kart under). Det blir aktiviteter som passer et bredt publikum, blant annet salg av mat, ansiktsmaling, auksjon, minikurs i dans og selvfølgelig masse levende musikk. Musikken som spilles frem til klokken 17 vil være det arrangørene kaller “familievennlig”. Den norske sjømannskirkens kor er blant de som vil bidra med musikalske innslag tidlig i programmet. Ti lokale band fra Costa Blanca har også lovet å opptre. (Inngang til arrangementet er gratis. Selv om du ikke kjøper noen verdens ting, så hjelper du arrangørene og dermed det gode formålet, gjennom å være til stede: Mange besøkende gjør Rock Against Cancer mer attraktiv for sponsorer.)

⦁ Donér til auksjonen: Har du ting eller opplevelser som kunne egne seg som auksjonsgjenstander, så ta kontakt med arrangørene. Snakker du engelsk, er Neil Wyatt en mann det er lett å prate med (⦁ racspain2018@gmail.com). Er du skandinavisk-talende, hører gjerne Kjetil Hamre fra deg (⦁ kjetil@smagasinet.com).

⦁ Bli sponsor: Arrangørene trenger sponsorer som til gjengjeld får sine logoer på scenen gjennom hele arrangementet. Arrangørene forteller at de gjerne også diskuterer andre former for synlighet og promotering før, under og etter arrangementet. Trenger du å vise frem din bedrift eller kanskje en frivillig organisasjon, så har du muligheten her. Kom med forslag, det koster ikke all verden å bli sponsor.

⦁ Bli frivillig: I 2017 deltok godt over 1.000 mennesker på Rock Against Cancer i Torrevieja. Mange besøkende krever mye frivillig arbeid – det er umulig å dra i gang såpass store arrangementer uten en mengde frivillige som stiller opp før, under og etter festen. Av egen erfaring legger vi til: Frivillig innsats er en av de aller beste måtene å bli kjent med trivelige folk på. Meld din interesse til Neil Wyatt eller Kjetil Hamre.

⦁ Kjøp eller selg en t-skjorte: Rock Against Cancer har fått laget t-skjorter. Kjøper du en støtter du årets og fremtidige arrangementer. Går du med den, kan det hende noen vil snakke med deg om temaet – hvem vet: kanskje blir du del av noen interessante samtaler? Har du muligheten til å selge Rock Against Cancer t-skjorter i din virksomhet eller forening, ta kontakt med arrangørene.

⦁ Kanskje har du helt andre ideer? Arrangørene hører gjerne fra deg dersom du har tanker om hvordan Rock Against Cancer kan samle inn midler til kreftsaken som angår oss alle.

Rocka arrangører må selvsagt være åpne for ideer som er helt annerledes! Bli med, treff nye mennesker som alle ønsker å bidra til samme sak.

Google Maps viser hvor Eras de la Sal ligger, lett tilgjengelig i sentrum av Torrevieja

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på: www.Olivenogpoteter.com

Send oss noen ord: olivenogpoteter@gmail.com

Facebook: www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

La Marcha Real – syng med!

257 år og ikke et ord? Spania innehar en merkelig verdensrekord. Men spanjolene er ikke alene om å mangle tekst til sin nasjonalsang, som strengt tatt vel ikke egentlig kan kalles en sang?

Fire land i verden, samtlige pussig nok i Europa, mangler tekst til sine nasjonalsanger: Kosovo, Bosnia-Hercegovina, San Marino og altså Spania.

Kosovo og Bosnia-Hercegovina – det er stater mange av oss fortsatt strever med å plassere på kartet. Tidligere Jugoslavia, ja vel, men nøyaktig hvor går grensene? Begge statene har tilsynelatende bedre unnskyldninger enn Spania for å mangle tekst til nasjonalsangen. Bosnia-Hercegovina erklærte seg uavhengig fra Jugoslavia i 1992 og utkjempet en blodig krig de tre påfølgende årene. Kosovo ble først en uavhengig stat i 2008. De to landene har knapt nok hatt tid til å få skrevet en tekst.

San Marino derimot fikk melodien de kaller nasjonalhymne allerede i 1894. De drøye 33.000 innbyggerne i lilleputtstaten som spenner over 61 kvadratkilometer, har av en eller annen grunn ikke klart å komme opp med en tekst på alle disse årene, men det spiller kanskje ingen rolle. Når var sist du hørte San Marinos nasjonalsang i OL? Eller hvilket som helst annet internasjonalt sportsarrangement for den saks skyld? Det står i alle fall ikke på penger i San Marino, som er blant verdens aller rikeste stater målt i brutto nasjonalprodukt per innbygger.

Men ingen av landene over, kommer i nærheten av å ha hatt en ordløs nasjonalhymne like lenge som Spania. Landet har faktisk en av verdens aller eldste nasjonalsanger. Notene til La Marcha Real ble nedtegnet allerede i 1761. I 1770 ble ”Den kongelige Marsjen” offisiell nasjonalsang. Spanjolene konkurrerer med britene, japanerne og nederlenderne om verdens eldste nasjonalsang.

Eldste nasjonalsang?

Spørsmålet om hvilket land som kan skryte av å ha den eldste nasjonalsangen er ikke så enkelt som man skulle tro: Ingen vet for eksempel helt når Storbritannias ”God Save the Queen” ble skrevet. Og er en ferdig tekst eller bare en melodi nok til å fastsette et årstall for når sangen var ”offisiell”? Ta Japan for eksempel, melodien her er ikke så gammel, den var ferdig komponert i 1880. Teksten derimot er hentet fra et dikt som man mener stammer fra midten av 800-tallet.

Nederlendernes nasjonalsang blir noen ganger nevnt som verdens eldste. Den har riktignok hatt både tekst og melodi i 444 år, siden 1574. Problemet er at det ikke fantes noe forent Nederland på den tiden. Sangen ble skrevet som en hyllest til kongehuset Oranien-Nassau.

Fra Franco til Sanchez: Tekst gir bråk

I årenes løp har det ikke manglet på tekstforslag. Alle har to ting felles: De har skapt bråk og er blitt lagt bort. Etter å ha lest det siste forslaget, presentert av sanger og superstjerne Marta Sánchez i midten av februar i år, kan det kanskje det være like greit at La Marcha Real forblir taus, men mer om det senere.

På 1920-tallet bestilte den spanske diktatoren Miguel Primo de Rivera en tekst til nasjonalhymnen etter egen smak. Han ga poeten José María Pemán i oppdrag å komponere en tekst som da den var ferdig lød noe slikt som: “Lenge leve Spania! Fremad til fronten, barn av det spanske folk,” osv. Kanskje ikke stor poesi, teksten ble da heller aldri offisiell. Det stoppet imidlertid ikke general Franco fra å prøve å gjenopplive versjonen både i 1942 og 1950. Han ville for øvrig ha Pemáns “Fremad til fronten” erstattet med en referanse til en fasistisk hilsen. Det gjorde det ikke lettere for spanjolene å samles om teksten.

Etter Francos død i 1975, har Spania hatt et anstrengt forhold til nasjonale symboler – nettopp fordi han forsøkte å utnytte dem for å skape legitimitet for diktaturet. Myndighetene i det demokratiske Spania har unnlatt å fremme nye forslag til tekst til La Marcha Real. Den spanske olympiske komité kom derimot på banen i 2007 da man utlyste en konkurranse om å skrive ord til nasjonalsangen. Hele 7.000 forslag kom inn.

Vinnerteksten var skrevet av Paulino Cubero, en arbeidsløs 52-åring fra Madrid. Ordene ”Lenge leve Spania! Vi synger sammen, med ulike stemmer og ett hjerte” gjorde inntrykk på den nasjonale olympiske komiteen som nå så for seg at spanske idrettsutøvere endelig kunne få noen ord å synge på når de stod øverst på pallen i mesterskap.

Paulino Cuberos forslag til tekst til nasjonalsangen.

Men slik skulle det ikke gå, denne gangen heller. Få dager etter offentliggjøringen av vinnerforslaget, ble teksten trukket tilbake av nettopp Den spanske olympiske komité. Teksten ble kritisert sønder og sammen. Den ble kalt banal, og verst av alt: Den minte folk om Franco-versjonen. Det var også klart at teksten ikke ville bli godkjent av nasjonalforsamlingen i Madrid.

Senere har det vært spredte forsøk på tekstskriving. De siste årene har populærsangere kastet seg ut i “kampen om teksten”. Sangerne Joaquín Sabina og Leonardo Dantés har vært blant de som har forsøkt seg – også de uten hell. I februar i år – midt under den bitre striden mellom delstatsmyndighetene i Katalonia og sentralregjeringen i Madrid – valgte superstjernen Marta Sánchez å fremføre sitt tekstforslag under en konsert.

Statsminister Mariano Rajoy var raskt ute på Twitter og gratulerte sangeren med “et meget godt initiativ”. Det tok ikke mange timene før det kokte på sosiale medier. Langt fra alle var enige med statsministeren. Marta Sánchez’ tekst ble kalt ”opportunistisk” og langt mindre flatterende ting.

Hvordan er teksten til Marta Sánchez’ egentlig? Her er et par sitater, oversatt etter beste evne: “Jeg returnerte hjem til mitt elskede land, som så mitt hjertes fødsel.” Og: “I dag synger jeg for å fortelle dere hvor mye stolthet jeg har i meg. Min kjærlighet vokser hver gang jeg drar min vei, men jeg glemmer ikke at uten deg vet jeg ikke hvordan jeg skal leve. Røde, gule farger som skinner i mitt hjerte.” Kanskje er det like greit at La Marcha Real forblir ordløs en stund til.

Publikum “synger” nasjonalsangen før cupfinalen i fotball i Spania i 2013.

Ønsker Spania seg egentlig en tekst? Man kunne tenke seg at det er litt stusselig å stå der, for eksempel under idrettsarrangementer uten noe å synge på. Spanjolene har en løsning, så klart. Bare se på dette videoklippet fra en fotballkamp i Madrid for noen år siden. Tilhørerne synger av full hals når nasjonalsangen spilles. “Na-na-na…” fungerer oppsiktsvekkende bra. https://www.youtube.com/watch?time_continue=35&v=9e7vCBeJtvc.

For det er noen fordeler med en nasjonalsang uten tekst – rent bortsett fra at den ikke splitter befolkningen: Spanjoler trenger aldri være redd for at de har glemt ord eller vers i nasjonalsangen. Og: uansett hvor dårlig du behersker spansk, kan du alltid synge med i La Marcha Real!

Vil du lese mer om spansk nasjonalfølelse, se artikkelen: ”Er Spania et land?” her.

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på: www.Olivenogpoteter.com

Send oss noen ord: olivenogpoteter@gmail.com

Facebook: www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Kjeglehatter, selvpisking og inkvisisjon

Vi husker godt første gangen vi så påskeprosesjonene her i Spania med mennesker i lange kapper og spisse hodeplagg som også dekket ansiktet – det minnet unektelig om skumle grupper med tilholdssted på andre siden av Atlanterhavet. I dag gjør Oliven & Poteter et forsøk på å avdekke historien bak antrekkene som bæres av mange i Semana Santa-opptogene. Mytene florerer og historisk korrekte fakta er vanskeligere å oppdrive enn man kanskje skulle tro.

Kjeglehatter i påskeprosesjon i Sevilla – det ser unektelig skummelt ut.

Det er ikke alltid enkelt å forstå et annet lands tradisjoner og kultur. Man kan lure på hva spanjolene synes om nordmenns påsketradisjoner. Hva tenker de om folk som lever i et så kaldt klima og likevel ”feirer” påske med å dra opp i fjellene på leting etter siste rest av snø og is? Spanjolene kjører som kjent en ganske annen stil. Påsken i Spania er spektakulære saker for en nordboer.

Over hele landet blir Jesu lidelseshistorie illustrert i prosesjoner påskeuken igjennom – fra palmesøndag, via skjærtorsdag og langfredag og til første påskedag. Korps spiller sørgemusikk, flåter med religiøse tablåer bæres gjennom gatene av menn som nesten segner under vekten. Skikkelsene med tildekket hode og ansikt er et innslag i alle prosesjonene. Hvem er de og hvorfor går de kledd slik?

Flåte med statue av Jomfru Maria bæres rundt i Los Montesinos første påskedag.

Enkelte kilder vil ha det til at antrekkene stammer fra Jesu tid eller kanskje enda tidligere. De mener lignende klesdrakt ble båret av prestene i tempelet i Jerusalem. Belegget for en påstand om en direkte forbindelse som spenner mer enn 2000 år synes imidlertid tynt. Kulturer som må veve sine stoffer for hånd har av naturlige grunner en tendens til å utnytte hele stoffstykket i sine plagg.

Tenk på de gamle egyptere, grekere, vikinger for den saks skyld – klærne er i all hovedsak satt sammen av rektangulære stoffstykker som ikke er klippet til i særlig grad. Det å veve stoffer i før-industriell tid er rett og slett for mye arbeid til at man kan sløse med materialet. Antrekk fra før den industrielle revolusjon skjøt fart i siste halvdel av 1700-tallet, kan derfor være forholdsvis like på tvers av kulturer. (Spinnemaskinen ”Spinning Jenny” som skulle komme til å revolusjonere tekstilproduksjonen i den vestlige verden ble først oppfunnet i 1764.) Prestene i tempelet i Jerusalem brukte riktignok lange gevanter med hatter eller turban, men de lignet ellers ikke særlig på antrekkene til deltagere i spanske påskeprosesjoner.

De spisse, ansiktsdekkende hattene ser man overalt i Spania.

Skal vi holde oss til hva som faktisk finnes av skriftlig dokumentasjon, må opphavet til påskeprosesjonens kjeglehatter, også kalt capirote, plasseres i europeisk senmiddelalder. Middelalderen er betegnelsen på perioden fra den vestlige delen av Romerriket går i oppløsning på 500-tallet frem til 1500-tallet da de store europeiske oppdagelsesreisene tar til for alvor. Slike periodeinndelinger er riktignok ikke helt faste, og årstall for begynnelse og slutt kan variere noe fra land til land. I Spania regnes middelalderen gjerne opp til gjenerobringen av Granada i 1492 under dronning Isabella og kong Ferdinand. Noen historikere strekker middelalderen litt lengre, frem til 1504 da dronning Isabella gikk bort eller til 1516, året da hennes mann kong Ferdinand II døde. Det er i alle fall relativt sent i den perioden vi kaller middelalderen vi finner de første antrekkene som virkelig ligner dagens ”capirote”, ansiktsdekkende kjeglehatter, som bæres i påskeprosesjonene.

Selv-piskere
Historisk anses de såkalte selvpiskerne som opphav til dagens prosesjoner og delvis også valg av klesplagg. Flagellanter ble de gjerne kalt, fra det latinske ordet ”flaggelare” som betyr å piske. Grupper av flagellanter holdt prosesjoner i gatene der de på blodig vis gjenfortalte Jesu pinefulle vei til korsfestelsen. Selvpiskingen representerte behandlingen Jesus fikk gjennom gatene i Jerusalem før han ble korsfestet.

For å forstå slike handlinger bør man ha i tankene den historiske bakgrunnen. Flagellantene sammenlignet seg med Jesus i den forstand at de straffet seg selv for menneskets synder og på denne måten søkte tilgivelse og renselse. Flagellantene var særlig aktive i Europa i det 13. til 15.århundre. Det er tøffe tider i samtiden. Pesten herjer. Ingen vet eksakt hvor mange millioner som dør. Mellom 1347 og 1351 raste Svartedauden, en av flere pestepidemier. Historikere mener mellom en tredel og to tredeler av Europas befolkning strøk med under den ene pandemien.

Fortvilelse kan få ekstreme utfall. Selvpiskerne ble etter hvert mange, og opptredene deres hyppige i store deler av Europa. Flagellantene gikk så langt at pave Clement VI (1291-1352) så seg nødt til å sende ut brev til sine biskoper der han fordømte slike utagerende offentlige opptredener. Bønn om forlatelse for synder skulle fra nå av gjøres mer ”innvendig” og kirken skulle ha kontroll med botsøvelsene. Tildekning av ansiktet skulle bidra til at den som ber om tilgivelse for sine synder, konsentrerer seg om seg selv og ikke omgivelsene.

Inkvisisjon og påsketradisjoner
Utover i Middelalderen distanserer den katolske kirken seg mer og mer fra flagellantene. De blir endog erklært vantro, til tross for lange tradisjoner innen kirken. Middelalderen er som kjent en periode da kirken tar kontrollen med stadig flere aspekter av samfunnslivet. Inkvisisjonen blir et redskap for kirken i denne sammenhengen. Inkvisisjonen er en samlebetegnelse på flere institusjoner innen den katolske kirke opprettet for å bekjempe vantro. På den iberiske halvøya fikk inkvisisjonen særlig ekstreme utfall.

Seglet til den spanske inkvisisjonen. Fra Wikipedia.

Den spanske inkvisisjonen ble opprettet i 1478 av monarkene Ferdinand II av Aragon og hans make Isabella I av Castilla. De ville sørge for at katolsk ortodoksi hersket i riket, og deres spanske inkvisisjon tok over fra tidligere institusjoner av lignende art som hadde ligget under paven i Roma. Dette er i en periode da hele det spanske landområdet er i ferd med igjen å bli underlagt kristne monarker. De siste muslimske herskerne, med tilholdssted i det sydlige Spania, blir kastet ut og gjenerobringen, Reconquista, fullføres. (Se vårt artikkel ”Landet alle vil ha” for mer om Reconquista.)

Til å begynne med var den spanske inkvisisjonen mest opptatt av å finne frem til og straffe individer som hadde konvertert fra islam eller jødedom til katolisisme, men som likevel måtte regnes som vantro. Og det var forholdsvis mange av dem, spesielt etter at kongeparet i 1492 og 1502 befalte alle muslimer og jøder til enten å konvertere til katolisismen eller forlate Spania.

Moderne historikere regner med at cirka 150.000 mennesker ble klaget inn for den spanske inkvisisjonen i løpet av de tre hundreårene institusjonen var aktiv. Mellom 3.000 og 5.000 av dem ble henrettet. Selv om den hadde mistet mye av sin makt, ble ikke den spanske inkvisisjonen offisielt avskaffet før i 1834.

Kjeglehatter i ulike farger brukes i påskeprosesjoner.

Den spanske inkvisisjonen tvang sine arrestanter til å bære kjegleformede hatter av papir for å ydmyke dem i offentligheten. Fargene på hattene varierte etter hvilken dom inkvisisjonens dommere hadde ilagt dem. Folk som var blitt dømt til døden, måtte for eksempel bære røde hatter.

Den kjegleformede hatten med full ansiktstildekking som vi ser i dagens påskeprosesjoner, skal ha oppstått i det 16. århundre, en periode da den spanske inkvisisjonen var i full virksomhet. Det religiøse lederskapet hadde på den tiden innført en rekke nye ritualer myntet på syndere som søkte tilgivelse for sine misgjerninger. Slike botshandlinger ble særlig lagt til tiden like før påske.

Da Inkvisisjonen var avskaffet, ble ”den angrende synders” klesdrakt beholdt i katolske brorskap som et symbol på at bæreren angret og søkte tilgivelse for sine synder. Det er medlemmer av slike brorskap, på spansk kalt hermandades eller cofradias, vi ser i påskens prosesjoner. I dag er det ikke lenger snakk om enkle papirhatter, men forseggjorte silkehatter og matchende kapper, gjerne brodert med symbolene til det brorskapet deltagerne tilhører.

Medlemskap i brorskap er ikke lenger begrenset til menn. I dag skjuler det seg også kvinner under capirotene. Det sies forresten at kvinner har deltatt i påskeprosesjoner lenge før likestilling ble et tema – antrekket er jo nettopp laget for å skjule deltagerens identitet. Barn kan bli medlemmer av religiøse brorskap etter at de har gått til sin første nattverd.

Medlemmer av et religiøst brorskap klar for prosesjon.

I stedet for å identifisere dømte fanger og de ”lovbruddene” inkvisisjonen hadde funnet dem skyldig i, er dagens capirote assosiert med beskjedenhet og søken etter tilgivelse. Hatten, som dekker både hode og ansikt, gjør at man kan konsentrere seg om bønn og tilgivelse uten å bli distrahert av kjente og ukjente som måtte stå langs gatene når prosesjonen passerer. Noen gir hattens høye, spisse form en spesiell betydning: den peker mot og minner mennesker på himmelen.

Hva med Ku Klux Klan?
Bare så det er klart: Antrekkene til de som søker syndsforlatelse i spanske påskeprosesjoner har ingenting med den rasistiske organisasjonen Ku Klux Klan å gjøre. For det første oppstod capiroten i Middelalderen. Ku Klux Klan ble dannet først i 1865, av offiserer fra den tapende part i den amerikanske borgerkrigen. På den tiden var spanske påsketradisjoner og -antrekk for lengst etablert. Antrekkene som vi i dag forbinder med KKK, ble ikke brukt av klanens medlemmer i tiden etter borgerkrigen. KKK tiltrakk seg ikke mange medlemmer i denne tidlige fasen. Det er først da den gjenoppstår på begynnelsen av 1900-tallet at de hvite kappene og spisse kjeglehattene kommer inn i bildet. Var deres inspirasjon spanske påskeprosesjoner? Det er lite sannsynlig: I tillegg til angrep på svarte amerikanere er klanen nemlig kjent for å være sterkt anti-katolsk.

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på: www.Olivenogpoteter.com

Send oss noen ord: olivenogpoteter@gmail.com

Facebook: www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Helse og Helsetilbud

Nyt sola – og pass på øynene, særlig de blå

Skinner sola i dag? Såre øyne er et tegn på at det kan være flere deler av kroppen enn huden som er i ferd med å bli solbrent. Langvarig eksponering for solas stråler, spesielt ultrafiolett stråling, kan gi alvorlig og – i enkelte tilfeller – uopprettelig øyeskade. Akkurat som lys hud blir solbrent raskere enn mørk, er faktisk blå og grønne øyne mer utsatt for solskader enn brune. Hvordan beskytter du deg? Kan billige solbriller være like bra som dyre? Hva skal du se etter når du velger solbriller? Og: Møt fire nyskapende spanske brilledesignere som er i ferd med å gjøre seg bemerket internasjonalt.

Det er viktig å beskytte øynene godt enten du er på stranda eller fjellet!

Forrige uke besøkte Oliven & Poteter Vision Expo i New York. Messen samlet 3.500 eksperter på øyehelse, mer enn 700 utstillere og 16.000 innkjøpere, optikere og andre bransjefolk. Vi spurte en rekke eksperter hvordan en nordboer best kan beskytte øynene i et solrikt klima.

UV-stråling: fiende nr. 1
Det er først og fremst UV-stråling som påfører oss øyeskade. De fleste av oss kjenner fenomenet: Etter noen timer på stranden kan øynene føles som sandpapir. Det skyldes ganske enkelt solbrenthet. På lang sikt kan overdreven eksponering for sol øke risikoen for en rekke problemer og tilstander av ulik alvorlighetsgrad: fra flere rynker rundt øynene til grå stær og øyekreft.

Stråling fra sola som treffer øyet kan forårsake varige skader. Illustrasjon: Zeiss.

Hvordan beskytte seg? Jordas ozonlag er selvfølgelig vår første forsvarslinje mot skadelige UV-stråler. Unngår du å være ute i det aller mest intense sollyset, er mye gjort. Men er du soltilbeder eller av andre grunner mye ute i intens sol, gir en bredbremmet hatt eller caps billig og bra beskyttelse. Mange solbriller verner også effektivt mot skader. Ekspertene vi traff på årets Vision Expo, anbefalte at man bruker solbriller så lenge sola er oppe. Selv om været er overskyet, løper vi over tid en betydelig risiko for øyeskade.

Billig vs dyrt
Utvalget av solbriller er enormt. Hva skal en stakkars forbruker se etter? Er billig like bra som dyrt? Det finnes faktisk brukbare argumenter for å kjøpe solbriller fra supermarkedet, bensinstasjonen eller en av 1-euro-butikkene som det er så mange av i Spania. Har du en tendens til å glemme igjen solbriller, miste dem eller sitte på dem? For noen av oss er solbriller forbruksvare. Da er kanskje billige utgaver et utmerket alternativ. For her var ekspertene vi møtte på Vision Expo, samstemte: Det aller viktigste når du velger solbriller er at de gir full beskyttelse mot UV-stråler.

Velg solbriller merket 100% UV-beskyttelse (100% UV protection), alternativt kan det oppgis at brillene beskytter mot stråling med bølgelengder opp til 400 nm (nanometer). Hvordan vet du at merkingen er korrekt? Vel, her må hver enkelt vurdere hva en velrenommert leverandør er verdt. En pekepinn på kvalitet fikk vi imidlertid: Før du betaler i kassen hos en butikk som selger billige solbriller, kan det lønne seg å inspisere glassene. Jevn farge på hele brilleglasset kan være en indikasjon på kvalitet.

Du har som vi, kanskje hørt påstanden om at solbriller får pupillene til å åpne seg mer enn de ville gjort uten briller og at de følgelig kan øke øynenes eksponering for skadelig UV-stråling. Ideen ble avvist av flere av ekspertene på messen, deriblant Dr. Jotinderpal Sidhu, visepresident i Younger Optics, et selskap med hovedkvarter i Torrance, California: “Brilleglass som blokkerer ultrafiolett stråling eliminerer den risikoen,” sier han til Oliven & Poteter. (www.youngeroptics.com)

Farge og polarisering – hvilken rolle spiller det?
Hvilken rolle spiller fargen på glassene? Som sagt, hovedsaken når du velger solbriller er at de blokkerer UV-stråler, men tilbringer du mye tid utendørs i skarpt sollys, anbefales mørke glass. Størrelsen på glassene kan også bidra til bedre solbeskyttelse: Jo større desto bedre. Speilglass, ulike farger og øvrig overflatebehandling på glassene derimot er hovedsakelig en smakssak og ikke et spørsmål om øyehelse.

Hva med polariserte glass, hvor viktig er det? Polarisering fjerner størsteparten av sjenerende speiling eller refleksjon, derfor kan du oppleve at slike briller gir deg bedre syn for eksempel på golfbanen, på stranden og i bilen.

Polarisert effekt (til høyre) reduserer gjenskinn og forbedrer kontraster. Bilde av Piccolo Namek, Wikipedia.

På Vision Expo merket vi oss for øvrig at mange eksperter nå tar opp et relativt nytt problem de mener man bør ta hensyn til ved valg av briller: såkalt blått lys. Eksponering for blått lys fra sola er nødvendig bl.a. for god døgnrytme. Enkelt forklart blir vi trøttere ettersom det blå lyset avtar utover kvelden. Nyere overflatebehandlinger slipper gjennom det som gjerne refereres til som ”godt blått lys”; synlig blått lys med større energiinnhold som kan påføre oss øyeskade, blokkeres. Optikere er foreløpig stedet å gå for de som er på jakt etter briller med disse egenskapene.

Billige briller kan være bra, men er komfort, utseende og høy kvalitet på materialer og arbeid viktig for deg, er det sikreste å kjøpe fra velrenommerte firmaer. Da er kanskje et av de spanske selskapene Oliven & Poteter møtte i New York noe å vurdere?

Under presenterer vi fire leverandører av briller som viser at Spania ligger i fremste rekke internasjonalt både når det gjelder design og kvalitet. (Bare så det er sagt: Oliven & Poteter har valgt ut disse fire fordi vi likte det de presenterte på messen. Vi har ingen avtale om å promotere selskapene eller produktene deres og har ikke mottatt noen form for ytelse fra dem for å skrive denne artikkelen. Vi synes bare det er morsomt å vise frem spansk entreprenørskap og kreativitet.)

Parafina
Miljøvennlige briller? Det er ideen bak det Madrid-baserte firmaet Parafina. Selskapet som ble startet for fire år siden, tilbyr brilleinnfatninger laget av resirkulerte materialer – for det meste aluminiumsbokser og plastflasker. Parafinas designere benytter også naturlig kork, bambus og nylon i sine innfatninger.

Parafinas innfatninger beskrives som håndverksprodukter. De er særdeles lette og laget slik at man kan bytte glass dem. Man slipper med andre ord å kjøpe ny innfatning hver gang man trenger nye briller fordi synet har forandret seg. Alle materialer skal være trygge for allergikere og fri for helseskadelige materialer. https://www.parafinaco.com/.

Kypers
Kypers tilbyr kvalitetsbriller i spenstige, moderne design til en rimelig penge. Selskapet har vokst raskt: “Vi startet opp i 2015 med bare tre brillemodeller, nå har vi 1.000 modeller og representanter i 50 land,” forteller kommunikasjonsdirektør for selskapet Célia Bentaleb til Oliven&Poteter.

Kypers Bratt modell laget av aluminium fra ølbokser.

Kypers’ innfatninger leveres i acetat, titan og andre metaller. Selskapets solbriller – for menn, kvinner og ungdom – kan kjøpes direkte via selskapets websider eller hos optikere over hele Spania, også på Costa Blanca.

Barcelona-baserte Kypers Eyewear ble for alvor kjent verden over da fotballspilleren Gerard Piqué fra FC Barcelona begynte å markedsføre selskapets produkter. Noen vil kanskje huske at hans partner er den columbiansk-fødte sangeren Shakira.

Du kan se mer av hva Kypers har å by på her www.kypers.com.

Mó eyewear
I følge eksportdirektør Adriana Verdeal er Mó Spanias ledende leverandør av moteriktige briller. Mó designer og produserer vanlige synskorrigerende briller, solbriller (Mó SUN) og innfatninger for alle aldersgrupper.

Mó Multiopticas er en sammenslutning av spanske optikere som selger sine innfatninger og briller fra flere hundre butikker over hele Spania. Hovedkontoret ligger i Madrid. Mó forklarer sin suksess med at de har funnet den rette balansen mellom kvalitet, pris og moteriktig design.

Eksportansvarlig for Mó José Paredes forteller at selskapet tar mål av seg til å vokse internasjonalt. Han mener forholdene ligger til rette: ”Brillekunder er mindre trofaste mot tradisjonelle merker og tør å uttrykke sin personlige smak i større grad enn før.”

Når det gjelder solbriller, tilbyr Mó spennende farger og design, polariserte glass og ikke minst solbriller som hektes utenpå vanlige briller – etter samme prinsipp som enkelte av våre lesere kanskje husker fra 60- og 70-tallet.

José Pares ber Oliven & Poteters lesere være oppmerksom på at enkelte smarttelefoner har skjermer som ikke er forenlige med polariserte brilleglass. Her kan du se Mós utvalg av innfatninger og solbriller: www.moeyewear.com.

GIGIBarcelona
Patricia Ramos er designeren bak GIGIBarcelona, et familieselskap som ble startet for femti år siden, men som under Ramos’ ledelse har blitt en ledende leverandør av designerbriller. “Hos oss får du moderne farger og former, og de mest trendy modellene på markedet,” sier Ramos selv.

GIGIBarcelonas solbrille-kolleksjon bærer navn som New York, Roma og Ibiza. Glassene er av høy kvalitet, med UV-blokkering og mange morsomme detaljer inkludert fargede glass i alle regnbuens farger. Briller fra GIGIBarcelona selges hos optikere i Spania og en rekke andre land. Solbriller kan kjøpes gjennom selskapets nettbutikk: www.gigibarcelona.com.

Husk å sjekke øynene hos optiker eller øyelege regelmessig. Beskytt øynene dine med solbriller, da kan du trygt nyte sola på Costa Blanca og for den saks skyld på påskefjellet!

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på: www.Olivenogpoteter.com

Send oss noen ord: olivenogpoteter@gmail.com

Facebook: www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Språk

Mi Vida Loca: Lær spansk med BBC

Liker du å leve deg inn i spennende historier, har BBC et spanskkurs for deg. På hjemmesidene til det britiske kringkastingsselskapet kan du som er nybegynner ta et 12-ukers kurs, komplett med kursbevis – helt gratis. Og du har selv en av hovedrollene i dramaet som utspiller seg rundt en ung, spansk journalist.

Mi Vida Loca er et spennende, interaktivt og prisbelønnet språkkurs fra BBC.

Vi i Oliven & Poteter er alltid på utkikk etter artige måter å lære spansk på. Og hos verdens største allmennkringkaster BBC i London fant vi et kurs pakket inn i en interaktiv spenningshistorie som i alle fall fenget oss.

Når serien begynner, sitter du på et fly til Madrid. Teresa, en spansk venninne, har invitert deg til å besøke henne i den spanske hovedstaden, men i siste øyeblikk har hun gitt beskjed om at hun likevel ikke vil kunne møte deg der. Du har fått nøklene til leiligheten hennes, men ellers ser det ut til at du må klare deg på egen hånd. Vel fremme i Teresas leilighet viser det seg at du likevel ikke er alene slik du hadde ventet. Teresas søster, Merche, som du ikke en gang visste eksisterte, holder til i leiligheten. Merche er journalist, og virker av en aller annen grunn temmelig anspent.

Vi skal ikke røpe for mye av historien, bare si at du kommer til å følge Merche i et spennende forfølgelsesdrama som går over 22 episoder og tar deg med til ulike steder i Spania. Hver episode er på mellom 20 og 30 minutter og gir deg muligheter til å ta pause, stoppe og repetere som du selv måtte ønske.

Tekstet på spansk. / With Spanish subtitles. / Con subtítulos en español.

Underveis lærer du det meste av hva en nybegynner trenger av ordforråd og grammatikk. Alt pakket kløktig inn og presentert i små nok porsjoner til at spenningen i selve historien holder seg helt til slutt.

Det er med andre ord ”matnyttig” drama, dette her: Du lærer blant annet å spørre om veien, ta offentlig transport og taxi, bestille mat og drikke på restaurant, bestille hotellrom, kjøpe klær, leie bil, be om medisinsk hjelp, handle på apotek og mye annet man har behov for i den spanske hverdagen.

Du får nok mer ut av kurset dersom du kan litt engelsk, men det er ikke strengt tatt nødvendig for å få utbytte av det. Spanske undertitler på episodene er til hjelp for å lære å skrive og gjør det lettere å slå opp ord du er ikke kjenner eller er usikker på.

Vil du ha kursbevis, må du ta testen som tilbys på slutten av serien.

Klikk her for å komme til kurset, Mi Vida Loca: http://www.bbc.co.uk/languages/spanish/mividaloca/ og gjør deg klar for litt “action” på spansk.

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på: www.Olivenogpoteter.com

Send oss noen ord: olivenogpoteter@gmail.com

Facebook: www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Språk

Spansk du garantert aldri glemmer!

Det er ikke bare enkelt å gi seg i kast med et nytt språk i voksen alder. Det krever innsats, motivasjon og ikke minst villighet til å dumme seg ut – gang på gang.

Her i gården har vi en velfylt konto for mer eller mindre pinlige språkfeil. Og det skal spanjolene ha, vi har aldri opplevd at de ler av våre forsøk på å radbrekke språket deres. (Hva de gjør bak vår rygg, vet vi ikke, men vi unner dem en god latter!)

Å lære et nytt språk har aldri vært enklere enn nå – det finnes en masse smarte hjelpemidler som oversetter både ord og setninger på et øyeblikk, utfyllingsoppgaver, kryssord, enkle tekster og lærebøker som både kan leses og lyttes til på nett. (Mer om det i kommende innlegg.) Ikke sjelden er de til og med gratis. Men ingenting overgår å lære av spanjoler – ansikt til ansikt. Og enkelte ganger sitter et ord for alltid første gang du hører det…

Et slikt ord for meg er ”pena”. Jeg lærte det for noen år siden, og det har ikke krevd en eneste repetisjon. Du kan vekke meg midt på natten, og jeg kan gi deg ordet og oversettelsen på et blunk.

Det var 6. januar og like før nok en herlig juleferie var over. Retur til snø og kulde ventet. Siste oppgave før avreise var å gjøre rent spisestuestolene. De ble båret ut på terrassen som vender ut mot gaten og behørig banket og børstet. Det vil si, før jeg var helt ferdig dukket det opp en liten spansk senora, kledd i sort fra topp til tå.

Jeg hadde aldri sett henne før, og jeg tviler på at hun kjente meg. Men hun stanset utenfor porten og begynte å snakke en masse – som jeg ikke forstod det grann av. Hun lot seg på ingen måte stoppe av at jeg så ut som et spørsmålstegn. Tvert i mot, mitt noe fårete uttrykk så ut til å spore henne an og hun fortsatte med økende intensitet. Jeg smilte og forsøkte å signalisere at jeg ikke forstod og at hun måtte snakke (mye) saktere. Da det på ingen måte hjalp, gikk jeg etter et par minutter tilbake til børsting og vasking.

Da sprakk det for damen: Det lynte fra øynene og hun rettet en dirrende pekefinger mot meg mens hun ropte: Pena! Pena! Pena!

Så fort damen hadde rundet hjørnet, sprang jeg inn og slo opp glosen: ”Synd!”

Det ordet glemmer jeg aldri – og jeg har ikke trengt å øve for å holde det ved like. I tillegg til glosen fikk jeg en helt gratis leksjon i kulturforståelse. Er du fortsatt i tvil: Man gjør altså ikke husarbeid i full offentlighet på selveste Hellige tre kongers dag!

Tenk om det var like enkelt å få alle spanske ord til å sitte!

(Bare et tips: Det et greit å vite litt om helligdager i Spania, les mer her: Kommer du til stengte dører? Høytider og fridager på Costa Blanca).

Har du spanske ord du har lært så ettertrykkelig at du aldri har glemt dem?

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på: www.Olivenogpoteter.com

Send oss noen ord: olivenogpoteter@gmail.com

Facebook: www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Historie & Kultur

Landet alle vil ha

Costa Blanca er populært. Det er ikke noe nytt: Gjennom historien har mange folkeslag og riker trivdes og satt sitt preg på Den Hvite Kysten. De fleste erobrere ankom med skip, andre kom over land fra ulike deler av Europa. En rekke kulturer har vært med å forme dette landet og bidratt til å skape det Spania som møter oss i dag.

Først ute: ibererne
Ibererne er det eldste folkeslaget man har spor etter i det som i dag utgjør Provinsen Alicante. Her finnes en rekke arkeologiske funnsteder fra den iberiske perioden, blant de viktigste er festningsverket La Serreta nær Alcoy. I La Serreta har arkeologene blant annet avdekket den eldste kjente inskripsjonen på iberisk.

”Hva er iberisk?” spør du kanskje. Det vet ikke engang språkforskerne. Iberisk blir riktignok omtalt både i tidlige greske og romerske kilder, men det ligner ikke på noen av disse språkene. Funn kan tyde på at det er i slekt med baskisk, men det er ingen etablert enighet om hvilken språkfamilie iberisk skal plasseres i. Sikkert er det at iberisk gradvis ble erstattet av latin og døde ut etter som romerne fattet interesse for og etablerte seg på den iberiske halvøya.

Dama de Elche, the Lady of Elche, stammer fra den iberiske perioden på Costa Blanca.

Har du vært på det nasjonale arkeologiske museet i Madrid, har du kanskje sett den nydelige bysten som gjerne omtales som Damen fra Elche. Kalksteinsfiguren fra det 4. århundre f.Kr, er nok det mest kjente arkeologiske funnet fra den iberiske perioden på Costa Blanca. Eksperter mener Damen er påvirket av gresk kunst, og det kan stemme. Grekerne som også var en stormakt i Middelhavsregionen på denne tiden, holdt seg nemlig i hovedsak langs kysten nord for dagens Alicante by.

Lignende skulpturer, også de hugget i lokal kalkstein, er riktignok funnet et par andre steder langs den spanske sør-østkysten, blant annet i Guardamar. Dama de Guardamar er slående lik Dama de Elche og har som førstnevnte, en iøynefallende, hjullignende ørepynt.

Grekere og fønikere
Ibererne opprettet allerede rundt år 1000 f.Kr. forbindelser med både fønikere og grekere – samtidens to supermakter i Middelhavsregionen. Iberia og iberere er forresten navn de gamle grekere ga landet og den befolkningen de møtte her.

Grekerne og fønikerne, etablerte livlige handelssentre flere steder langs sørkysten av dagens Spania. Mens grekerne tidlig fattet interesser for kystnære områder nord for Alicante, hadde fønikerne først og fremst sine havner syd for Alicante by. Guardamar er et eksempel på en fønikisk havneby på Costa Blanca. Cartagena, som i dag er den nest største byen i Murcia-regionen, ble også grunnlagt av fønikerne. Cartagena betyr rett og slett ”nye Kartago”. Kartago, i dagens Tunisia, var opprinnelig en fønikisk koloni som utviklet seg til å bli hovedstaden i et rike som kom til å dominere Middelhavsregionen i løpet av det første århundret f.Kr.

Fra havnen i Cartagena, en by som ble grunnlagt av fønikere fra Kartago. I forgrunnen et romersk amfiteater. Bildet er tatt av Jørn Lie-Haugen.

I likhet med vikingene, hadde grekere og fønikere greie på skip og seiling. Hele kysten langs Costa Blanca byr på flere utmerkede havner som kan ta imot selv dagens skipstrafikk. Det er ikke uten grunn at Cartagena er et senter for skipsbygging og for den spanske marine den dag i dag.

De første daddelpalmene i Elche ble trolig plantet i det 5. århundre f.kr. av fønikere fra Kartago som bosatte seg syd-øst i Spania. Palmelunden står på UNESCOs verdensarv-liste. Bildet fra CostaBlanca.org.

Rundt 330-320 f.Kr. bygget den karthagiske/fønikiske generalen Hamilcar Barca en festning på Costa Blanca som ble kalt Akra Leuka, som oversatt skal bety Det hvite fjellet. (Hamilcar er for øvrig far til den mer berømte Hannibal, som ved utbruddet av den andre punerkrigen fikk for seg at det måtte være en glimrende ide å bruke elefanter til å komme seg over Pyreneene for å innta Romerriket.) Hamilcars festningsverk lå på stedet man tror ble starten på dagens Alicante.

Romere: Hispania
Rundt år 150 f.kr brente romerne Kartago til grunnen og overtok dets kolonier, herunder den iberiske halvøya, som nå fikk navnet Hispania. Romerne skulle komme til å bli lenge i Spania: nærmere 700 år. Under romerne begynte Alicante-provinsen å tiltrekke seg langt flere mennesker, og større byer vokste frem. Romerne grunnla blant annet en by de ga navnet Lucentum, forløperen til moderne Alicante. (Selve navnet Alicante kommer senere, under maurerne.)

Det romerske rikets innflytelse i denne delen av Iberia-halvøya skulle bli sterk. Romerne var effektive imperiebyggere som visste å etablere infrastruktur som kunne holde et stort og mangfoldig rike sammen. Hovedveien Via Augusta, bidro til effektiv transport av folk, tropper, varer og informasjon mellom de romerske metropolene. Akvedukter sørget for betydelig større effektivitet i jordbruket.

Elche, som romerne kalte Augusta, oppnådde status som ”colonia”. En romersk colonia var i utgangspunktet en romersk utpost etablert i erobrede områder, men ble senere en benevnelse på byer av høyeste status i imperiet. Det er også opphavet til det moderne begrepet koloni.

Romerske mosaikker viser gladiatorkamper fra det 3. århundre e.kr. Gladiatorkamper var vanlige også i Spania under romersk styre. Foto fra National Antiquities Museum, Madrid.

Maurerne kommer
Romerriket gikk i oppløsning både fordi det falt fra hverandre innenfra og på grunn av invaderende folkegrupper fra andre steder i Europa. I Hispania tok germanske visigotere fra nord over fra romerne en periode. Deres styre ble imidlertid kortvarig og ingen lokale krefter var sterke nok til å motstå de muslimske erobrerne, maurerne, som kom over Middelhavet fra Nord-Afrika tidlig på 700-tallet. Muslimske styrker hadde ekspandert særdeles hurtig fra Mekka og Medina i årene etter Muhammeds død i 632 e.Kr. Det tok maurerne bare fem år å erobre Spania. Områdene rundt Alicante fikk nå navnet Medina Laqant eller Al-Laqant, snublende nær dagens Alacant/Alicante. Muslimenes erobring ble stoppet i nord ved Pyreneene, men maurerne styrte store deler av Spania inklusive Alicante provinsen i flere hundre år.

I lange perioder av muslimenes styre opplevde Spania en relativt stabil periode preget av toleranse og utvikling. Ikke engang vikingene kunne endre på det tross hyppige tokt til den iberiske halvøya og seilaser videre inn i Middelhavet. Vi kommer tilbake til hvordan vikingene for frem på disse trakter i senere innlegg, så følg med.

Vikinger angrep maurerne i Orihuela i 859 e.Kr. På det lokale museet kan man se deler av festningsveggene som møtte vikingene på Costa Blanca. Bildet fra CostaBlanca.org, fotograf: Pepe Olivares.

Gjenerobringen
De kristne områdene i nord begynte allerede i 718 e.Kr. en gjenerobring av den iberiske halvøya. Reconquista tok riktignok tid: mer enn 700 år – den ble ikke fullført før i 1492 under kong Ferdinand og dronning Isabella. Så lenge varte ikke det muslimske herredømmet over Alicante-regionen.

I 1246 gjenerobret kongen av Castilla, Alfonso den X, Alicante fra de lokale muslimske herskerne. I 1298 overtok kong Jaime den II av Aragon, området. Alicante fikk status som Vila Reial, kongelig landsby, og fikk for første gang sende representanter til parlamentet i Valencia.

Slottet Altamira også kalt Alcázar de la Señoría ble tilholdssted bl.a. for kong Jaime den II av Aragon etter Gjenerobringen. De tidligste delene av slottet ble oppført på 1100-tallet i en periode da Costa Blanca var under muslimsk herredømme. Det ble senere utvidet i tre omganger frem til 1800-tallet. Bildet er fra VisitElche.com.

1492 markerte ikke bare slutten på en lang rekke erobringer av spansk territorium. Året skulle vise seg å bli et tidsskille på flere måter. I 1492 la Columbus ut på sin ekspedisjon for å finne sjøveien til India. Han gikk som kjent i land på noen karibiske øyer, og ”oppdaget” Amerika. 1492 markerer starten på spansk kolonisering av andre deler av verden. Fra da av og frem til avkoloniseringen var fullført på midten av 1970-tallet, var det Spanias tur til å erobre – men det er en annen historie.

(Columbus dag feires 12. oktober hvert år – dagen er en nasjonal fridag. Den lokale feiringen i Los Montesinos er verd et besøk. Se også vårt artikkel Kommer du til stengte dører? Høytider og fridager på Costa Blanca)

I dag er det heldigvis fredelige forhold på Costa Blanca. Byene vokser, økonomien har bedret seg betydelig siden finanskrisen og mange både fra Spania og andre land søker seg hit. Klimaet er fortsatt det beste i Europa, maten fantastisk, menneskene trivelige – og historien er mangslungen og interessant.

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på: www.Olivenogpoteter.com

Send oss noen ord: olivenogpoteter@gmail.com

Facebook: www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Påske: Spis ”tiger” som en valencianer

I Spania spises en matrett med røtter helt tilbake til Romerriket i tiden nå før påske. Kanskje drar du kjensel på den?

Vi har en spansk venninne som er en racer med mat. Hun har drevet cateringvirksomhet, og familien har en liten gård der de dyrker en masse spennende grønnsaker og frukt. Det tok ikke lang tid fra vi skrev om tigernøtter her på bloggen (se vår artikkel Chufa: Historisk supermat fra Valencia) til hun var på pletten med kommentarer: Chufa i smoothier syntes hun hørtes veldig godt ut, men vi måtte ikke glemme å nevne at tigernøtter inngår i påskemattradisjonene her i Valencia.

Torrijas er en rett vi finner ”slektninger” av mange steder i verden. Amerikanere kaller en lignende rett French toast. Franskmennene på sin side holder på navnet pain perdu eller ”tapt brød”. Engelskmennene har sine ”Knights of Windsor”, mens din bestemor kanskje refererte til retten som ”arme riddere”. Den spanske versjonen, torrijas, er svært populær over hele landet – men her i Valencia-regionen har de en hemmelig ingrediens som gjør retten unik for dette området: tigernøttmelk, også kalt horchata.

En variasjon av retten er beskrevet allerede hos Apicius, den romerske kokeboken skrevet på latin som stammer fra det 4. eller 5. århundre. Brødskiver ble her vendt i melk og stekt i olivenolje. Enkel og god mat som hvem som helst kan lage.

Torrijas benytter brød som gjerne har ligget en dag eller to. Tørt brød – en vanligvis ganske kjedelig sak – gir faktisk de aller beste torrijas. Tørre skiver tar opp mye horchata og eggeblanding og forvandles til skikkelig kosemat. Og som sagt, torrijas finner du ofte på bordet i spanske familier i tiden mellom askeonsdag (i år falt den på 14. februar) og slutten av påsken. Har du ikke en bestemor fra Valencia-regionen, gir vi deg oppskriften her.

Torrijas til to personer:
5-6 skiver daggammelt brød
3,5 dl ferdig utblandet horchata
2 egg, sammenpisket

Har du ikke horchata, kan du bruke vanlig melk som spanjoler i andre deler av landet. Det skal sies at horchata gir retten en deilig, søt smak som vårt testpanel på tre likte veldig godt.

Ingrediensene torrija lages av: brød, egg og horchata. Enkelt, godt.

Hell horchata-melken i en bolle eller dyp tallerken og pisk eggene lett sammen i en annen tilsvarende bolle. (De må være vide nok til at du får dyppet brødet i bollene.) Vend først skivene i horchata slik at de blir myke, men ikke la dem ligge så lenge at de går i oppløsning. Dypp deretter skivene i eggeblandingen og stek dem i varm panne. Skivene kan selvsagt stekes i olivenolje som hos de gamle romerne og de fleste spanjoler, men smør gir etter vår mening en enda bedre smak.

Serveres varme med syltetøy, melis eller honning. Mange foretrekker å drysse en blanding av sukker og kanel over torrijas før servering.

Stekes i panne til gylden. Klar til å spise etter bare noen få minutter.

Er det ikke pussig med mat? Den både knytter oss mennesker sammen og skiller oss fra hverandre. Mat er uansett en morsom måte å bli kjent med nye mennesker og kulturer på.

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på: www.Olivenogpoteter.com

Send oss noen ord: olivenogpoteter@gmail.com

Facebook: www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Expo: Det skjer mye i Torrevieja!

Arrangørene av helgens Expo Torrevieja er antagelig godt fornøyd med et besøkstall på 9000. Mer enn 75 kommersielle utstillere og et par titalls foreninger og klubber representert på messen, er heller ikke verst. Men for vår del var det aller viktigste vi tok med hjem fra de to dagene messen varte: Costa Blanca er et spillevende, mangfoldig og spennende sted å bo og besøke. Her finnes massevis av kreative folk og nyskapende bedrifter som vil bidra til at dette området blir enda mer attraktivt i årene som kommer.

Vi var spent da vi kjørte opp foran Torreviejas flotte konserthus, bare en knapp halvtime etter at Expo Torrevieja åpnet lørdag. I følge arrangørene er Expo Torrevieja en livsstilsmesse – hva ville vi finne her? Et par hundre biler stod allerede på parkeringsplassen og en masse mennesker var på vei mot inngangsdøren. Tilstrømningen bare økte utover dagen.

Dette er tredje Expo, og også representanter fra lokale myndigheter og Tourismo Torrevieja som var på plass rett ved inngangspartiet, synes tydeligvis messen har blitt en viktig møteplass. Turistkontorets imøtekommende folk informerte om byens tilbud til fastboende og besøkende.

Eiendomsmeglere som det spanske firmaet Marsol som både utvikler nye boligområder og selger bruktboliger, var ikke overraskende å finne begge messedager. Men her var også firmaer startet av folk fra nordligere strøk, blant dem skinkeprodusenten Svartfot, flyttebyrået Trygg Flytting og Markisemannen som leverer solskjerming til privatboliger og næringsbygg. Representantene fra Markisemannen kunne opplyse at firmaet om ikke lenge vil begynne å eksportere markiser fra Spania til Skandinavia.

Blant de mange driftige nordmenn som har startet egen virksomhet på Costa Blanca, fant vi også Harald Schalde fra familieeide Casa Boquera. Familien Schalde er kjent for en tørr rødvin de produserer på egen vingård i Yecla, nord-vest for Alicante der de også driver hotell med restaurant som serverer gourmetmåltider.

Lokale vinprodusenter var det forresten flere av på messen, og deres boder var populære. La Casa Vital presenterte sin lett gjenkjennelige, turkisfargede cava (spansk versjon av champagne). Den noe oppsiktsvekkende fargen er faktisk naturlig og stammer fra skallet i druene La Casa Vital bruker i fermenteringsprosessen.

Det var mange mennesker på Expo’n, men aldri så mange at det ble virkelig trangt om plassen. Vi var innom Allt i hus som tilbyr det meste innen renovering, og fikk plass ved den travle standen til Quironsalud. Det nå tyskeide Quironsalud er nærmeste nabo til messelokalet og blant Spanias beste privatsykehus.

Søndag morgen ble vi møtt av en herlig samling veteranbiler på plassen utenfor messelokalet. Mange i Torrevieja-området har tydelig en forkjærlighet for gamle biler. Og av egen erfaring vet vi at veteranbilforeninger er steder der man treffer masse trivelige mennesker.

Apropos trivelig: Det så litt skummelt ut da en gjeng på 12-15 stykker kjørte opp foran Expo-inngangen samme dag. De var kledd i lange militærlignende frakker, man kunne kanskje ha mistenkt dem for å tilhøre en litt skummel gjeng om det ikke hadde vært for at de alle ankom på scooter. Klubben Costa Blanca Scooterists med cirka 220 medlemmer i sin Facebook-gruppe, er glad i å dra på fellesturer i nærmiljøet. Det er en internasjonal gruppe som ønsker velkommen alle scooter-elskere – uansett fasong, farge eller modell – på kjøretøyet.

Søndag fikk vi også se arbeider av kunstmaleren Rita fra La Casita del Arte. Hun holder malekurs for folk som har lyst til å utforske sine kreative sider. Med sin flotte natur og sitt gode klima er Costa Blanca et populært tilholdssted for mange kunstnere. I tillegg til arbeider malt av folkene fra La Casita del Arte viste Expo’en blant annet glassarbeider og skulpturer av Roy Ledgard og TJ Miles Artworks.

Sosialt engasjement manglet heller ikke på messen. ”Rock against cancer” planlegger en riktig livat rockekonsert i Torrevieja i midten av juni i år for å samle inn penger til kreftsaken. Den norske Sjømannskirken var på plass med vafler og kaffe for å presentere sitt store og mangfoldige tilbud. ”Kjerka” gjør et betydelig sosialt arbeid blant nordmenn i området, men har også tilbud om kor, folkedans, fjellturgruppe, treskjæring og mye mer.

Oppstartsselskaper var også godt representert på Expo Torrevija. Blant dem vi la merke til var BizFinders.es som er i ferd med å bygge opp en database med oversikt over firmaer som tilbyr ulike produkter og tjenester i regionen. Det norske videomarkedsføringsselskapet Wannabee var på Expo’en blant annet for å vise frem sin nye serie ”Drømmen om Spania” som er tilgjengelig på Youtube.

Mange av oss har erfart at møter med det lokale byråkratiet er noe av det vanskeligste med å etablere seg i et nytt land. Rett ved siden av Wannabee fant vi Trilogy Brokers som lover å ta seg av alt papirarbeid man måtte ha behov for hjelp til som privatperson eller næringsdrivende: fra å stifte nytt selskap til arv, avtaler og regnskap.

Veteraner blant lokale tjenesteytere var også godt representert. Språkskolen Berlingua International School kan vise til mer enn 50 år i bransjen. De uteksaminerer mer enn 700 elever i året og tilbyr ikke bare opplæring i spansk, men også tysk, engelsk og enkelte andre språk. Academia Berlingua holder til på Quesada, et sted der det finnes mange nordmenn.

Hvordan oppsummere denne helgen? For det første: Det er en stund siden Torrevieja var en søvnig liten by. Både spanjoler og folk fra andre nasjoner, herunder nordmenn, bidrar til å skape et mangfoldig tilbud av varer og tjenester og flotte møteplasser for folk med de forskjelligste interesser. Arrangementet var bra, besøket godt – og det kommer til å bli spennende å følge denne regionen i årene som kommer.

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på: www.Olivenogpoteter.com

Send oss noen ord: olivenogpoteter@gmail.com

Facebook: www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Beskytt ditt firmas verdier i Alicante

Expo Torrevieja åpner snart dørene (se vår artikkel Gjør plass til Expo Torrevieja i kalenderen). På messen vil mange lokale bedrifter presentere seg selv og sine produkter. Et slikt arrangement kan selvsagt bare vise en brøkdel av hva som rører seg i lokalt næringsliv, men messen er en påminnelse om at mange går med drømmer om å skape seg en egen arbeidsplass, finne et marked for en god ide eller bringe til torgs en oppfinnelse. Det er mye nyskapning i Spania, både nasjonalt og lokalt, men visste du at mange av Europas forretningshemmeligheter voktes fra Alicante her på Costa Blanca?

European Union Intellectual Property Office (EUIPO) registrerer og beskytter varemerker og design og passer på at EUs lovverk for opphavsrett etterleves i alle 23 EU-land. Går du med tanker om å bli gründer, kan kontoret for eksempel hjelpe deg med å få enerett på dine oppfinnelser i hele EU-området.

EUIPO har også ansvar for å overvåke brudd på EUs regelverk om opphavsrett – og det omfatter Louis Vuitton veskene og Rolex-klokkene du, som mange andre, kanskje er blitt tilbudt til påfallende lave priser.

Allerede etablerte luksusvarer står selvsagt i fare for å tape penger og anseelse når det selges langt billigere etterligninger av dårligere kvalitet enn originalene, men også de som står bak nye produkter uten noe etablert marked, kan ha behov for beskyttelse.

Vi mennesker finner opp produkter og starter firmaer i større hastighet enn noen gang i historien. For å overleve på sikt, gjelder det å skille seg ut fra mengden. En god ide, et godt produkt eller en unik tjeneste er en bra start, men gjerne ikke tilstrekkelig i seg selv. Produkter og tjenester kan gjøres enda bedre og mer gjenkjennelige, blant annet gjennom en god logo, tiltalende produktutforming eller funksjonell forpakning. Senere gjelder det å sørge for at ingen stjeler ditt arbeid. På alle disse områdene kan EUs organ for beskyttelse av intellektuelle rettigheter tilby hjelp.

Det er ikke få oppgaver organisasjonen som administrerer varemerke- og designrettighetene i hele EU-området, er pålagt. Størrelsen på staben i Alicante gir et inntrykk av det: hele 775 medarbeidere har sitt daglige virke her. De kommer fra nær sagt alle verdenshjørner og behandler i gjennomsnitt 115.000 varmerkesøknader og 85.000 designsøknader hvert år og det på alle de 23 offisielle språkene i EU.

Interessert i å finne ut av hvordan du kan beskytte egne design eller oppfinnelser? Her er lenken til en hjelpeside som forklarer hvordan du fyller ut en søknad til EUIPO: https://euipo.europa.eu/ohimportal/en/design-filing-tips-best-practices.