Kategori: Sosiale Grupper & Aktiviteter

Rockehelg for kreftsaken i Torrevieja / Rock Against Cancer weekend festival

Førstkommende helg går årets rockefest i Torrevieja av stabelen. I år som foregående år er arrangørens mål å skape oppmerksomhet rundt og samle inn penger til kreftsaken. Musikkprogrammet spenner vidt: Fra danske Almost AC DC og en rekke spanske tribute band som spiller rockeklassikere fra 70- og 80-tallet, til gladpunk med bergensbandet Hoggorm Safari. Har du lyst til å ta deg en rocka helg i den gamle utskipningshavnen for salt i Torrevieja sentrum, så har du sjansen lørdag 15. juni og søndag 16. juni.

Get ready for this weekend’s Rock Against Cancer Festival — two music-filled evenings in Torrevieja to help fund cancer care in Spain. Rock Against Cancer presents a host of rock performances: From Denmark’s Almost AC DC to a strong line-up of Spanish groups playing rock classics of the 70s and 80s — and up-beat punk from the Bergen, Norway, band Hoggorm Safari. The place to rock on Saturday, 15 June and Sunday, 16 June is Torrevieja’s historic salt wharf, Eras de la Sal.

Lørdag 15. juni og søndag 16. juni går årets rocke-begivenhet i Torrevieja av stabelen.
Torrevieja’s premier annual rock event is held the weekend of 15-16 June this year.

Rock Against Cancer ble startet av Neil Wyatt i 2009. Arrangørene forteller at overskuddet fra musikkfesten i sin helhet går til å finansiere behandling av kreft, forebygging av og forskning på sykdommen som ifølge verdens helseorganisasjon WHO, rammer en av fem menn og en av seks kvinner på verdensbasis. Overskuddet fra rockefesten vil bli donert til den lokale avdelingen av Spanias nasjonale kreftforening, Asociación Española Contra el Cáncer (AECC) i henhold til arrangørene.

Rockefestivalen holdes i Eras de la Sal i Torrevieja sentrum, et flott område som var utskipningshavn og lager for salt fra 1777 frem til 1958. Konsertscenen er amfiteateret der også byens berømte Habaneras korkonkurranser finner sted.

Launched by Neil Wyatt in 2009, Rock Against Cancer is dedicated to great music played to support patient care, cancer prevention, and cancer research. Cancer strikes one out of every six women and one in five men worldwide, the World Health Organization (WHO) reports. All event profits are donated to the local chapter of Spain’s national cancer charity, Asociación Española Contra el Cáncer (AECC), according to the event’s organizers.

The Rock Against Cancer Festival takes place at Torrevieja’s scenic harbor-side Eras de la Sal, the restored wharf for shipping salt, built in 1777 and shut down in 1958. The scene’s amphitheater also stages Torrevieja’s International Habaneras Choral Contest.

Programmet er fullpakket med rockemusikk fra 70-tallet og opp til nyere tid.
The program is packed with entertainment, from dynamic rock to golden oldies.

Billetter til rockefesten kan du kjøpe ved inngangen fra kl. 16.30 begge dager, det vil si fra en halv time før konsertene begynner. Alternativt kan du kjøpe billetter på Internett http://rockagainstcancer.es/ – salget på nett er i gang.

Prisen er den samme om du kjøper på nett eller ved inngangen: 10 euro per konsertdag eller 18 euro om du kjøper billetter for begge dager samtidig. Barn under 12 år kommer inn gratis.

Inne på festivalområdet er det mulig å kjøpe mat, drikke og effekter som t-skjorter, hodeplagg og annet.

Tickets are on sale at the door, starting at 16:30 both days (that’s 30 minutes before the first performance). You can also buy your tickets online at: http://rockagainstcancer.es/

Tickets cost €10 for a single festival evening and €18 for both evenings (when purchasing both performances at the same time). Children under 12 years of age are admitted free of charge (accompanied by an adult). Ticket prices are the same, whether purchased at the festival entrance or online.

Inside the Eras de la Sal festival site, guests can buy food, beverages, and event memorabilia such as T-shirts and caps. There’s on-site seating space for enjoying your food and drinks — and ticket holders are always free to go into town and return to the Rock Against Cancer Festival.

Usikker på hvor du finner Eras de la Sal? Se kartet nedenfor.

The Eras del la Sal festival site is located in Torrevieja’s harbor area (see map below).

Eras de la Sal ligger praktisk til i sentrum av Torrevieja: Nært turistkontoret, bussholdeplass, rett ved havn og strand samt populære restauranter og kafeer.
Eras de la Sal festival site is located on the town’s waterfront promenade. The main Torrevieja Tourist Office, popular restaurants and cafes, and bus stops for local routes are nearby.

Har du ikke mulighet til å komme til Eras de la Sal denne helgen, finnes det andre finnes det andre måter å bidra på. Du kan for eksempel donere penger, sponse Rock Against Cancer eller selge RAC-effekter. Ta kontakt med arrangørene for mer informasjon.

Want to contribute to the Rock Against Cancer but can’t attend the festival this weekend? Here are a few ways to help: You can donate a little cash, sponsor a Rock Against Cancer event, or sell RAC-branded items. Contact the RAC crew for more information.

Du finner mer informasjon på Rock Against Cancers hjemmesider: http://rockagainstcancer.es/.
Stay informed about Rock Against Cancer by visiting: http://rockagainstcancer.es/.

Saludos, / Hilsen,

Oliven & Poteter!

Nye venner, ideer og opplevelser: Utforsk Expo Torrevieja i helgen

Vil du finne ut mer om hva som rører seg på Costa Blanca, kan det være lurt å ta turen til Expo Torrevieja førstkommende helg. Mer enn 80 utstillere vil presentere et mangfold av varer og tjenester man kan behøve for å leve det gode liv under solen. Men det er langt fra bare kommersielle aktører som presenterer seg på messen. Frivillige organisasjoner får stille ut gratis, så dette er en glimrende anledning til å bli kjent med klubber, foreninger og lag og de mange mulighetene for en trivelig og meningsfylt fritid som Valencia-regionen har å by på. Inngang er gratis både lørdag 20. og søndag 21. oktober.

Den fjerde Expo Torrevieja messen går av stabelen i Auditorio Internacional med god plass til flere tusen besøkende inne og bra med parkeringsplasser utenfor.

Eiendom, håndverkere og golfhansker

En livsstilsmesse kaller de helgens arrangement, de som står bak Expo Torrevieja. Messen som er den fjerde i rekken, kan by på litt av hvert for oss som holder til på Costa Blanca i kortere eller lengre perioder. Varer og tjenester relatert til bolig, interiør og design er selvskrevne. Hit kommer eiendomsmeglere, byggefirmaer og leverandører av elektrikertjenester, solcelleanlegg og solskjerming, for bare å nevne noen. Representanter for mer uvanlige produkter vil også være å finne: Eller hva sier du til spesialbygde motorsykler eller golfhansker med innvevde kobbertråder særlig tilpasset revmatiske hender?

Representanter for ulike helsetjenester vil være på plass: private sykehus og klinikker, leverandører av trygghetsalarmer, tannleger med flere.

På messen får du også anledning til å møte ulike eksperter som kan svare på spørsmål om praktiske forhold: fra advokater og reiselivsaktører til folk som på frivillig basis stiller opp for å informere utlendinger som ikke behersker spansk, om bilkjøring og trafikkregler i Spania.

Og mens vi snakker om frivillighet: En rekke klubber, foreninger og lag blir å finne på Expo Torrevieja. Kjetil Hamre, som er en av arrangørene, har engasjert seg i frivillighet i en årrekke og oppfordrer lag og foreninger til å vise seg frem på messen. Søndagen er spesielt satt av til å presentere det store utvalget av frivillige organisasjoner i regionen. Deltagerlisten spenner fra Sjømannskirken via ulike hobbyklubber og veldedige organisasjoner til en lokal scooterklubb.

Om du er med i en gruppe som du vil flere skal få glede av, er det fortsatt muligheter til å vise seg frem på messen. Ta kontakt med Kjetil Hamre – arrangørene lover gratis deltagelse for ikke-kommersielle grupper.

Se flotte bilder fra en reise med den transmongolske jernbanen, se unike motorsykler eller kos deg med Sjømannskirkens gode vafler.

Mat og drikke for livsnytere

Du behøver ikke gå sulten på Expo Torrevieja. Her blir rikelig anledning til å smake på lokal og internasjonal mat og drikke. I følge Kjetil Hamre inneholder listen over utstillere hele 14 bodegaer, de fleste fra Murcia og Alicante. Enkelte utstillere har kommet langveis fra for å møte publikum på Costa Blanca. Det norske brenneri fra Grimstad vil være representert og kan by på både akevitt og eplebrennevin fra Agder. Flere av de lokale bodegaene har opplegg for opplevelsesturer, så her er det muligheter for trivelige dagsturer under oppholdet på Costa Blanca.

På Expo Torrevieja kan du også gjøre deg bedre kjent med blant annet spanske oster og skinker fra småskalaprodusenter. Smakebiter av ulike delikatesser blir det i hele åpningstiden fra klokken 10 til klokken 15 begge dager. Om du trenger skikkelig påfyll, vil det være anledning til å slå seg ned og nyte et helt måltid, enten du foretrekker spanske eller nordeuropeiske retter.

Messelokalet, Auditorio Internacional, som ligger i umiddelbar nærhet til det privateide sykehuset Quiron i Torrevieja har god plass både inne og ute. Det kan trenges, for sist gang Expo Torrevieja gikk av stabelen i mars i år, rapporterte arrangørene om mer enn 10.000 besøkende.

Få utløp for kreativitet eller lær noe nytt

Begge dager, men spesielt søndagen, blir det muligheter for å bli bedre kjent med tilbydere av kurs av ulike slag. Spansk språk eller mindfullness? Tilbudet på Expo Torrevieja er like mangfoldig som menneskene som har tilhold på disse kanter.

Kreative Rita Jochumsen Hee som driver kunstskolen La Casita del Arte viser for eksempel en utstilling av malerier, foto og collager fra sine opplevelser på den transmongolske jernbane som går fra Beijing til St. Petersburg. Rita er kjent av mange for sine morsomme og lærerike kurs, du kan lese mer om henne i vår artikkel her: Kreativitet er smittsomt.

Oliven & Poteter vil også være tilstede på Expo Torrevieja kommende helg – slå gjerne av en prat. Vi gleder oss til å høre mer fra og møte våre lesere.

Du finner ytterligere informasjon om Expo Torrevieja på deres webside her: http://www.expotorrevieja.com/

Eller på messens facebooksider: https://www.facebook.com/ExpoTorreviejaSpain/

 

Hilsen Oliven & Poteter!

 

”Middelhavets vikinger” barker mot romere i Cartagena

I andre halvdel av september holdes det hvert år en storslått historisk festival i havnebyen Cartagena. I ti dager fortelles historien om striden mellom to av samtidens supermakter slik den ble utkjempet på disse trakter for omtrent 2200 år siden. Det blir opptog, gjenskapte kampscener, bryllup, marked og mye mer for den historieinteresserte. Cartagena har vært ettertraktet i flere tusen år. Her grunnla fønikerne en av sine mest fremgangsrike kolonier, her forberedte den legendariske hærføreren Hannibal sitt felttog mot det mektige Romerriket – komplett med elefanter. Her har også romere og maurere hatt styringen, etter tur. I moderne tid har den gode havnen i Cartagena vært tilholdssted for den spanske marinen. Har du ikke fått med deg festivalen tidligere, har du sjansen i år mellom 21. og 30. september.

Festivalen feirer blant annet romerske styrkers inntog i Cartagena.

Byen Cartagena ble grunnlagt i 227 f.Kr. av en føniker med det solid klingende navnet Hasdrubal den Rettferdige. Byen er oppkalt etter fønikernes viktigste koloni på Hasdrubals tid, Kartago. Sistnevnte ligger som kjent i Nord-Afrika, nærmere bestemt i dagens Tunis.

Hvem var nå disse fønikerne som vi finner spor etter mange steder langs dens spanske middelhavskysten? Enkelte har sammenlignet dem med de nordiske vikingene – selv om de først gjorde sin entré i verdenshistorien flere hundre år etter at fønikerne hadde bygget og tapt sitt imperium.

Fønikerne tilhører et semittisk folk, nevnt allerede i Bibelen. Omkring år 3000 f.Kr. slo de seg ned langs kysten av det østlige Middelhavet, der vi finner Libanon og Syria i dag. Som vikingene var fønikerne usedvanlig dyktige sjøfolk og navigatører, og i likhet med dem utforsket de nye hav- og landområder og seilte lengre bort enn noen andre i samtiden. Allerede i 550 f.Kr. fant fønikerne veien til den iberiske halvøya, selv om de altså ikke etablerte seg i Cartagena før omtrent 200 år senere.

Fønikerne var nok mer opptatt av handel enn våre nordiske forfedre. De og deres etterkommere kartagenerne, anla handelsstasjoner rundt hele Middelhavet. De seilte på Rødehavet og ga seg i kast med Atlanterhavet og skal ha kommet så langt som til de britiske øyer. Og hvor de enn kom, var det først og fremst handel som opptok dem.

Rundt Middelhavet bygget de et mektig handelsimperium og skaffet seg etter hvert en dominans over regionen som varte i mange hundre år – helt frem til de for alvor ble utfordret av Romerriket. Fønikernes handelsruter ble beskyttet av datidens største marine med base i Kartago, romernes styrke var først og fremst på landjorda.

Dette er Kartago i dag, en by i ruiner ødelagt av romerne. Men en gang var den Middelhavets maktsentrum og matbod.

Kartago bør ødelegges

Til tross for at fønikerne dominerte Middelhavsområdet i en så lang periode, vet de færreste av oss like mye om fønikere og kartagere som om de gamle egyptere, grekere og romere. Kanskje er det fordi fønikerne først og fremst anla handelsstasjoner og var mindre opptatt av å skaffe seg landområder? Fønikerne tjente en masse penger, men deres rike ble aldri mer enn en nokså løs allianse av bystater.

Og det holdt rett og slett ikke da den romerske republikken for alvor begynte å vise interesse for å legge under seg territorium utenfor den italienske halvøya. Du husker kanskje at den romerske politikeren Cato den eldre, som levde et par århundrer f.Kr., alltid avsluttet sine taler i det romerske senatet med ordene: “For øvrig mener jeg at Kartago bør ødelegges.” Fønikerne stod i veien for romerske ambisjoner om å bygge et riktig imperium – og ble lenge selve erkefienden.

Romas ekspansjon tok for alvor til omtrent på den tiden Cartagena ble etablert, men konflikten kom til å bidra til den nye byens vekst og velstand. Fønikerne dominerte Middelhavet, og sjøveien frem og tilbake fra Cartagena til Kartago var forholdsvis kort og trygg.

Slik ser Cartagenas havneområde ut i dag. Blant alt det moderne finner vi romerske amfiteatre og levninger etter ulike kulturer som har satt sitt preg på byen i de over 2000 årene den har eksistert.

Punerkrigene er betegnelsen på tre kriger som ble utkjempet mellom Kartago og Roma fra 264 f.Kr. til 146 f.Kr. Og det gikk hardt for seg. Puner kommer forresten fra det latinske ordet Punicus eller Poenicus som betyr føniker – navnet ble gitt av den parten som til slutt skulle gå seirende av den bitre striden, altså romerne.

Men før fønikerne måtte gi tapt, bet de fra seg, og Cartagena spilte en periode en nøkkelrolle i den sammenheng. Det var for eksempel i Cartagena den legendariske fønikiske hærføreren Hannibal samlet sine tropper før de la ut på den lange marsjen nordover, over Alpene til Roma med sine elefanter.

Og Hannibal er da også sentral i den historiske festivalen i Cartagena. Festivalen, som gikk av stabelen første gang høsten 1990, fokuserer nemlig i hovedsak på tiden rundt den andre punerkrigen, altså den væpnede konflikten mellom kartagenere og romere som fant sted på slutten av 200-tallet f.Kr. Hannibal brukte byen som et trygt landingssted for sine styrker før han begynte marsjen mot fiendens hovedstad. I følge lokal tradisjon her i Spania, benyttet han sjansen til å gifte seg med en lokal dame før han la i vei mot Roma.

Under festivalen feires bryllupet mellom Hannibal og Himilce. Vi vet ikke så mye om damen utover at hun var iberer og skal ha kommet fra Cástulo, hovedstaden i Oretania, et rike som lå et stykke vest for Alicante/Murcia. Kanskje var giftermålet en ren politisk allianse. Det hører med til historien at mens Hannibal dro frem mot Romerriket, falt Cartagena i romernes hender. Hele det fønikiske området ble forresten innlemmet i Roma i år 64 f.Kr.

Følg denne linken, http://cartaginesesyromanos.es/actos/, for å finne ut av hva som skjer på hvilke dager under festivalen. Oversikten er bare tilgjengelig på spansk.

Den romerske overtagelsen av Cartagena står sentralt under festivalen. Romerne gikk i land i Catalonia og hadde en lang marsj sørover før de stod utenfor byen og erobret den i 209 f.Kr. I festivalen blir den romerske invasjonen starten på mye moro og ikke blodige kamper. Og det skal sies: Cartagena opplevde en blomstringstid under romersk overherredømme.

Festivalprogrammet inneholder foruten invasjonen og Hannibals bryllup, ødeleggelsen av Saguntum (eller Sagunto som den nå heter og som ble den første byen Hannibal erobret på sin marsj mot Roma), Hannibals marsj mot Roma samt opptog av tropper fra de ulike fraksjonene som deltok under stridighetene. En del av aktivitetene blir du som besøkende invitert til å delta i. Tar du turen til Cartagena mellom 21. og 30. september får du i alle fall en artig opplevelse og muligens også litt bedre innsikt i regionens historie. Kanskje ses vi der?

 

Hilsen Oliven & Poteter!

 

Kastanjetter – lyden av Spania?

Hvilke lyder maner frem bilder av Spania i ditt hode? Ganske mange av oss vil tenke på rytmeinstrumentet kastanjetter – det brukes i mange typer spansk folkedans og av flamencoutøvere. Komponister verden over har brukt kastanjetter når de vil skape ”spansk stemning” i sin musikk. Kastanjetter er et flere tusen år gammelt instrument som antagelig fant veien til Spania med fønikerne. I våre dager er det nesten bare masseproduserte kastanjetter å få tak i. I turistbutikkene falbys til og med versjoner i hardplast – lyden de lager er selvsagt langt fra kastanjetter på sitt mest hypnotiske. Kastanjetter er som musikkinstrumenter flest: det er betydelig forskjell på kvalitet. Likevel finnes det i dag bare noen få håndverkere her i Spania som behersker kunsten å lage kastanjetter tilpasset hver enkelt utøver. Gode kastanjetter skal speile en dansers temperament og stil og ikke minst den musikken hun eller han opptrer med.

Kastanjetter brukes til å understreke drama og fortelling i flamenco og sevillanas.

Har du sett spansk dans, har du neppe unngått å legge merke til fengslende rytmer fra kastanjetter. De benyttes både i folkelige danser som sevillanas, escuela bolera og selvfølgelig i flamenco. Rytmeinstrumentet kan være virkningsfullt i sin enkelhet. Kanskje har du kjøpt deg et sett og forsøkt å gjenskape musikken selv, det var kanskje ikke så lett som det så ut? Det krever tid og øvelse å beherske Spanias nasjonalinstrument.

Hvor kommer kastanjettene fra? Kastanjetter eller kastanjettlignende instrumenter er kjent fra klassiske kulturer rundt Middelhavet. Vi vet at både de gamle grekere og egyptere brukte pinner som de slo mot hverandre for å akkompagnere dans. Men fra pinner til dagens konkave, pæreformende kastanjetter er det tross alt et stykke. Forskere mener fønikerne som koloniserte den iberiske halvøya i det 10. århundre f.Kr. brakte med seg et instrument som var svært likt senere spanske kastanjetter. Dagens form tilskrives gjerne maurerne, som regjerte på det spanske fastlandet fra tidlig på 700-tallet og til 1492. Kastanjetter har med andre ord en flere tusen år lang historie på den iberiske halvøya.

Lyden av kastanjetter er i den grad blitt forbundet med Spania at de er brukt av komponister verden over for å plassere handling i en eksotisk, spansk setting. Tenk bare på bruken av kastanjetter i Bizets opera ”Carmen” eller balletten om den spanske nasjonalhelten ”Le Cid” av den franske komponisten Massenet. (Du kan lese mer om El Cid her.)

Kastanjettenes snor legges rundt tommelen og de konkave delene mellom håndflaten og fingertuppene. (Kilde: youtube)

Macho-kastanjetter

Kastanjetter kalles forresten castañuelas på spansk. Navnet har de fått fra kastanjetreet, det harde treslaget som tradisjonelt har utgjort råmaterialet til kastanjetter. Ulike treslag gir forskjellig lyd i de ferdige instrumentene. Kastanjetter spilles alltid i par – og hvert par er stemt ulikt. Paret med lysest tone kalles gjerne ”hembra” eller ”kvinnelig” og holdes tradisjonelt i høyre hånd, paret med lavere tone refereres til som ”macho” eller ”mannlig” og benyttes i venstre hånd. Og mens vi snakker om mannlig og kvinnelig: Det rapporteres at det blir stadig færre mannlige flamencodansere som bruker kastanjetter i opptredener. Folk som følger dansen tett, forteller at nitti prosent av dagens utøvere er kvinner.

Kastanjetter er som man kanskje forstår, ikke så enkle å beherske som de kan se ut ved første øyekast. Det tar tid og øvelse å bli en dyktig kastanjettspiller. Profesjonelle kastanjetter krever dessuten førsteklasses instrumentmakere. Og de begynner det å bli sørgelig få av i Spania.

Masseproduserte kastanjetter høres like ut. De er gjerne laget av glassfiber eller plast. Profesjonelle kastanjetter lages av tre og for hånd, for både lyd og form må tilpasses hver enkelt utøver og den musikken hun eller han skal opptre med. Rytmen kastanjettene produserer skal understreke og fremheve danserens bevegelser og den historien som dansen er ment å formidle.

Den siste kastanjettmaker?

En av Spanias aller siste kastanjettmakere, Juan Vela, holder til i Sevilla. Han har nesten 60 års erfaring i bransjen og er fjerde generasjons kastanjetthåndverker. Vela begynte i lære hos sin far allerede som sjuåring. Til BBC for få år siden fortalte han om yrket som han frykter står i fare for å dø ut i masseproduksjonens tid.

Instrumentmaker Juan Vela forteller her om hvordan førsteklasses kastanjetter lages: https://www.youtube.com/watch?v=XxTmv7EAtgU.

Du kan se en video (spansk tale med engelsk teksting) med Juan Vela her: https://www.youtube.com/watch?v=XxTmv7EAtgU. I den drøye tre minutter lange videosnutten forteller kastanjettmakeren at det tar to timer å lage et par kastanjetter tilpasset en individuell utøver. Hans kastanjetter er kjent for utsøkt lyd og et utseende som absolutt kan matche. Hans verksted i Sevilla oppsøkes av mange av Spanias fremste flamencodansere. De er gjerne kresne kunder som vet nøyaktig hva de vil ha – til hver dans de opptrer med.

Selv om kastanje og hassel har vært mye brukt i kastanjetter, benytter Vela ofte treslaget granadillo. Det er et treslag som av mange musikere blir kalt ”treet som synger” – i hendene på en dyktig instrumentmaker gir det en nydelig lyd kjent for eksempel fra førsteklasses gitarer, blant annet fra den amerikanske produsenten Gibson.

Har du lyst til å lære å spille kastanjetter, finnes det en rekke muligheter også lokalt de fleste steder i Spania. (Se blant annet vår artikkel: Flamenco og sevillana – bli med på dans!.) Uansett hvor i verden du måtte oppholde deg, finnes det også en hel del nyttig stoff på nettet, blant annet materiale Vela står bak. I tillegg til å være instrumentmaker, er han utøver og lærer og har laget en serie instruksjonsvideoer som du finner gratis tilgjengelig på nettet.

En av de siste profesjonelle kastanjettmakere i landet har laget en serie instruksjonsvideoer som du kan studere for å lære deg kunsten å spille Spanias nasjonalinstrument.

Juan Velas instruksjonsvideoer er riktignok på spansk, men her har du muligheten til å lære kunsten å lage vakker lyd med kastanjetter fra en mester. (Her er et bra sted å begynne: https://www.youtube.com/watch?v=uvNPTz4aEVk).

Kastanjetter som kan passe en alminnelig nybegynner som bare har lyst til å prøve seg litt, er rimelige saker. Håndlagde, profesjonelle kastanjetter må du i alle fall ut med omtrent 100 euro for å sikre deg.

 

Har du prøvd deg på å spille kastanjetter? Hvordan gikk det?

 

Hilsen Oliven & Poteter!

 

 

 

 

Taijitu Café: Sunt, godt og jovialt

Det er ikke alltid like fristende å stille seg ved grytene i sommervarmen. Her i Spania finnes det heldigvis mange kaféer og restauranter som gjør kokkejobben for deg om du skulle ha behov for en kjøkkenpause. I Torrevieja har to driftige svensker nettopp åpnet kafé med en forskjell. På få uker er Taijitu Café blitt en plass å møte nye og gamle venner – et trivelig og uhøytidelig nabolagssted, der all mat er laget fra bunnen. Ingrediensene er kortreiste og aller helst økologiske. De to damene bak Taijitu Café vet av egen erfaring hvilken rolle god mat spiller for helsa. Oliven & Poteter har spist søndagsbrunch på Taijitu Café – vi var litt spent på om maten var både sunn og velsmakende eller bare en av delene.

Jannina (til venstre) og Evelina har åpnet en kafé som tilbyr herlig, sunn mat i en trivelig nabolagsatmosfære.

Selv om Taijitu Café har adresse i en av Torreviejas hovedgater, ligger stedet litt utenfor allfarvei for turister flest. Da Oliven & Poteter var på besøk sist helg, fikk vi straks følelsen av å være på en lokal nabolagskafé – bortsett fra at naboene slik det jo gjerne er på Costa Blanca, kommer fra en rekke ulike land. Her var skandinaver, briter og folk fra flere andre nasjonaliteter, men også påfallende mange spanjoler. Folk i alle aldersgrupper var innom denne søndagen – fra småbarnsfamilier via folk i 20- og 30-årene til godt voksne folk og pensjonister.

Som gjestene, er menyen på Taijitu Café svært så internasjonal. Her finner du blant annet retter fra europeisk, asiatisk, mexicansk og libanesisk kjøkken. Hummus, grønnsakspaier/quiche, wraps med mexicansk preg, nordafrikansk couscous, salater av ulike slag – det er mye å velge i for den sultne. Taijitu tilbyr en hel del ”grønt”, men også enkelte retter med kjøtt og kylling. Til maten serveres hjemmebakt brød, muffins og annet bakverk. Og det smaker: Oliven & Poteter spiste brunch med venner sist søndag. For 7,50 euro kunne vi spise det vi hadde lyst på av hovedretter og dessert. Et glass nypresset appelsinjuice og kaffe var også inkludert i den beskjedne prisen.

Deilige fersklagde smoothies fulle av bær, frukt og andre godsaker er en spesialitet hos Taijitu Café. Genialt egentlig – kaféens smoothies utgjør et helt lite måltid i seg selv – og er komponert for god smak og topp næringsinnhold. Noe å tenke på om du synes det er slitsomt å spise så mye i varmen.

Taijitu Café byr på en rikholdig meny – med retter fra mange verdenshjørner.

Maten vi smakte på var uten unntak fersk og god, og eierne forteller at det aller meste av både mat og drikke kommer fra nærområdet her på Costa Blanca. Evelina og Jannina vil by sine gjester på det beste: ”75 prosent av maten vi serverer er økologisk, men målet vårt er at all maten vi tilbyr skal være økologisk,” forteller Jannina. Begge vet av erfaring hvor viktig maten er for helsa. Ideen om å åpne en ”sunn kafé” fikk de i en periode da de hadde møtt veggen etter å ha arbeidet ekstremt lange dager i sine tidligere jobber. Næringsrik og ren mat fikk dem på beina igjen.

En ting du finner lite av på Taijitu Café er sukker – det betyr ikke at jentene ikke kan varte opp med mat for den som liker søtt. Som alternativ til sukker brukes gjerne dadler, som jo er særdeles næringsrike. I det hele tatt er maten på Taijitu tilberedt for å være så næringsrik og god som mulig.

Men maten er langt fra asketisk. Taijitu serverer forresten både øl og vin, også de er produsert lokalt – så her er det muligheter til å bli enda bedre kjent med hva nærmiljøet har å by på.

Kreativ nabolagskafé
Apropos nærmiljø – eierne av Taijitu Café har ambisjoner om å ta imot sine gjester som en god nabo på alle måter. De forteller at deres mål er å servere kvalitetsprodukter uansett hva gjestene måtte velge å spise eller drikke. Damene kjøper derfor inn kvalitetsprodukter og ikke de billigste ingrediensene, men heller de som vurderes som best og i tråd med deres idealer. Jannina forteller for eksempel at kyllingkjøttet kaféen tilbyr er produsert uten bruk av antibiotika, noe som er et betydelig problem i mye “billigkylling” mange steder i verden.

Har du eller noen du kjenner behov for laktose- eller glutenfri mat, ordner jentene på Taijitu smakelige alternativer. Vegetarisk eller vegansk kost er heller ikke noe problem her.

Kortreist, sunn mat og drikke med høyt næringsinnhold er tanken bak serveringen, men jentene har også vært bevisst på materialbruk i interiøret. Utenfor kaféen er møblene, bord og stoler, snekret av paller – med andre ord ren gjenbruk av materialer. Inne i lokalet er det høyt under taket og god plass mellom bordene – noe som inviterer til at gjestene kan gå rundt til ulike bord og slå av en prat. Og da vi besøkte stedet var det trivelig stemning, akkurat slik som man ønsker seg på en ekte nabolagskafé – folk så ut til å prate og hygge seg med kjente og ukjente.

Brukte paller er blitt til utemøbler på Taijitu Café.

Lokalet der Taijitu Café ligger, kom nesten til de to damene av seg selv. Det ligger rett over gaten fra en restaurant de jobbet i tidligere, og da skiltet med “til leie” på kom opp, slo de to til. Med litt hjelp og lån fra familie og venner samt en bank, satte de i gang. Hele prosessen startet i månedsskiftet januar/februar i år.

Oppsummert synes vi Taijitu Café er blitt et riktig trivelig sted. De driftige damene bak kaféen kjenner forskjellen på sunt og godt og vet å kombinere de to på en utmerket måte. Servicen var upåklagelig og som lovet, gikk vi derfra mette, fornøyde og kanskje til og med litt sunnere enn da vi kom. Vi kommer gjerne igjen!

For ordens skyld: Oliven & Poteter betalte selv for sitt måltid på Taijitu Café sist søndag. Det vi skriver er vårt subjektive inntrykk av mat og miljø denne formiddagen.

 

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på:                     www.Olivenogpoteter.com
Send oss noen ord:     olivenogpoteter@gmail.com
Facebook:                       www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Gatefest mot kreft lørdag

Engasjement, fellesskap og musikk går hånd i hånd når gatefesten mot kreft går av stabelen i Torrevieja sentrum førstkommende lørdag. Arrangørene har en rekke lokale band og ulike aktiviteter på programmet, men inviterer oss alle til å være med å forme denne dagen. De er spent på å se hva som skjer når de setter opp en ti meter lang, to meter høy vegg der folk kan skrive hilsener, beskjeder eller små minneord – ordet er fritt om du har noe på hjertet relatert til lørdagens tema.

Rock Against Cancer, for oss som liker rock og gode formål. Rock Against Cancer, for us who like rock and good intentions/purposes.

”Åpenhet om denne sykdommen er utrolig viktig,” sier en av arrangørene av lørdagens Rock Against Cancer, Kjetil Hamre som selv mistet sin far i kreft for et par år siden. Han oppfordrer folk til å ta seg til Torrevieja sentrum lørdag for å møte andre som har personlig erfaring med sykdommen. Enhver som ønsker å støtte arbeidet mot kreft – en sykdom som rammer en av tre av oss i løpet av livet – er selvsagt velkommen. En real gatefest har plass til alle!

Det koster ingenting å komme inn på arrangementet der det blir musikk, auksjon og aktiviteter fra klokken 12 på dagen og ut i de små timer. Programmet frem til klokken 17 blir familievennlig, utover kvelden blir musikken litt mer ”rocka” i følge arrangørene. Oppslagsveggen på 10 x 2 meter står oppe og er åpen for dine tanker gjennom hele dagen.

Arrangementet hadde ikke blitt noe av uten en rekke gode hjelpere, men arrangørene jakter fortsatt på støttespillere av forskjellige slag. Overskuddet fra arrangementet går uavkortet til den lokale avdelingen av Spanias nasjonale kreftforening, Asociación Española Contra el Cáncer (AECC). Kanskje har du noe å bidra med uten helt å være klar over det?

Google Maps viser hvor Eras de la Sal ligger, lett tilgjengelig i sentrum av Torrevieja. Google Maps shows where Eras de la Sal is located, easily accessible in the center of Torrevieja.

Har du lyst til å bidra til å gjøre dette arrangementet enda bedre og større, så er det altså ikke for sent ennå. Her er noen forslag:

⦁ Delta på gatefesten 16. juni: Arrangementet starter klokken 12 i området rundt Eras de la Sal de Torrevieja (se kart under). Det blir aktiviteter som passer et bredt publikum, blant annet salg av mat, ansiktsmaling, auksjon, minikurs i dans og selvfølgelig masse levende musikk. Bli også med og del dine tanker på den store oppslagstavlen arrangørene setter opp. En oppmuntring, en liten hilsen – du bestemmer selv. Inngang til arrangementet er gratis. Selv om du ikke kjøper noen verdens ting, så hjelper du arrangørene og dermed det gode formålet, gjennom å være til stede: Mange besøkende gjør Rock Against Cancer mer attraktiv for sponsorer.

⦁ Donér til auksjonen: Har du ting eller opplevelser som kunne egne seg som auksjonsgjenstander, så ta kontakt med arrangørene. Snakker du engelsk, er Neil Wyatt en mann det er lett å prate med (racspain2018@gmail.com). Er du skandinavisk-talende, hører gjerne Kjetil Hamre fra deg (kjetil@smagasinet.com).

⦁ Bli sponsor: Arrangørene trenger fortsatt sponsorer. De får sine logoer på scenen gjennom hele arrangementet. Arrangørene forteller at de gjerne også diskuterer andre former for synlighet og promotering før, under og etter arrangementet. Trenger du å vise frem din bedrift eller kanskje en frivillig organisasjon, så har du muligheten her. Kom med forslag, det koster ikke all verden å bli sponsor.

⦁ Bli frivillig: I 2017 deltok godt over 1.000 mennesker på Rock Against Cancer i Torrevieja. Mange besøkende krever mye frivillig arbeid – det er umulig å dra i gang såpass store arrangementer uten en mengde frivillige som stiller opp før, under og etter festen. Av egen erfaring legger vi til: Frivillig innsats er en av de aller beste måtene å bli kjent med trivelige folk på. Meld din interesse til Neil Wyatt eller Kjetil Hamre.

⦁ Kjøp eller selg en t-skjorte: Rock Against Cancer har fått laget t-skjorter og andre plagg. Kjøper du en, støtter du årets og fremtidige arrangementer. Går du med den, kan det hende noen vil snakke med deg om temaet – hvem vet: kanskje blir du del av noen interessante samtaler? Har du muligheten til å selge Rock Against Cancer t-skjorter i din virksomhet eller forening, ta kontakt med arrangørene.

⦁ Kanskje har du helt andre ideer? Arrangørene hører gjerne fra deg dersom du har tanker om hvordan Rock Against Cancer kan samle inn midler til kreftsaken som angår oss alle.

Bli med, engasjer deg, treff nye mennesker som alle ønsker å bidra til samme sak. Oliven & Poteter skal på festen – ses vi?

 

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på:                     www.Olivenogpoteter.com
Send oss noen ord:     olivenogpoteter@gmail.com
Facebook:                       www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Drammen bedre enn Costa Blanca?

Det er en litt stille periode på Costa Blanca nå i mai. ”Trekkfuglene” har stort sett reist nordover, og det store innrykket av sommerturister er ikke kommet riktig ennå. Den virkelige sommervarmen har latt vente på seg i Sør-Spania dette året, men i nord har pinsen vært strålende – det kan kanskje straffe seg?

Epletrærne står i full blomst i det deilige været.

Mange steder i Norden har de siste to ukene opplevd en fantastisk vår, eller kanskje skulle vi heller sagt sommer? Det har vært soldager og tørt i en nesten ubrutt rekke. Det første lysegrønne er allerede over på Østlandet. Kirsebærene er avblomstret på få dager, nå står epletrærne, liljekonvaller og syriner i full blomst. Og kveldene er lange og lyse. Finnes det en bedre tid?

Den norske folkeminneforskeren Ørnulf Hodne forteller at i henhold til gammel tradisjon, skulle våren være på sitt vakreste nå i pinsen – og det kan virkelig se ut til å klaffe i år. I folkelig meteorologi spilte været denne store utfartshelgen en avgjørende rolle for å forutsi det kommende sommerværet. Regn i pinsen var uheldig, det skulle gi mye ugress i kornåkrene, markspist og lite løv til fôr og dårlige avlinger av kålvekster. ”Pindse væde får mødre til at græde,” het det for eksempel i Lommedalen utenfor Oslo.

Vi kan dessuten ligge tynt an når det gjelder sommervarme i år her nord om vi skal tro våre forfedre: Er det varmt i pinsen, blir sommeren kald. En kald pinse derimot, gir en varm sommer.

Kanskje er årets varme allerede ”brukt opp”? Godt å vite at man kan være langt sikrere på å oppleve sol og varme hvert år på Costa Blanca. Heldige er de av oss som kan nyte det beste av begge land!

Skandinavia varmere enn Sør-Spania

For første gang på aldri så lenge har det de siste dagene vært varmere flere steder i Skandinavia enn på Costa Blanca. Skal vi tro de vitenskapelige meteorologene, skal det fortsette slik den nærmeste uken. Bare se på denne oversikten fra værtjenesten yr.no.

Sjeldent at steder i Norge topper temperaturlistene. (Kilde: yr.no)

Øverst på listen over de varmeste stedene – som inneholder både Alicante og Torrevieja – står Drammen! Ja, du leste riktig: Drammen i Buskerud topper Costa Blanca når det gjelder både temperatur og finvær.

Allerede nå mener enkelte meteorologer at det tegner til å bli en av tidenes beste mai-måneder her nord.

”Nordmenn lever for sommeren,” konstaterte en utenlandsk venn av Poteter en gang. Han var oppvokst i mer gjestmilde strøk og mente nordmenn burde slutte å ta sommerferie, og heller legge fellesferien til november eller januar for å komme seg unna snø og kulde. Kanskje noe å tenke på? Eller er det akkurat det du gjør allerede?

Nyt været mens det varer, alle sammen. For Costa Blanca kommer nok sterkt tilbake i konkurransen mot Drammen.

 

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på:                     www.Olivenogpoteter.com
Send oss noen ord:     olivenogpoteter@gmail.com
Facebook:                       www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Ekko: Andre takter om ”klimaflyktninger”

Skandinaver som tilbringer tid i Spania, sparer helsevesenet i hjemlandene for millionbeløp. ”Klimaflyktninger” holder seg spreke lenger og har gjerne et rikere sosialt liv enn de ville hatt vinterstid i nordligere strøk. Hørte du programmet Ekko på NRK radio sist fredag? (Vi har lenke til slutt i denne artikkelen, dersom du gikk glipp av innslaget.) Programmet handlet om nordmenn som holder til på Costa Blanca hele eller deler av året. Og her var det langt fra bare gjenlyd av gamle fordommer som ble presentert.

Skandinaver på Costa Blanca: Late soltilbedere uten interesse for spansk språk og kultur?

Skjønt programmet ble innledet med et knippe spørsmål som de fleste skandinaver med tilknytning til Costa Blanca nok er godt kjent med. ”Er norske Spania-migranter en gjeng late soltilbedere som holder seg for seg selv, og som verken vil lære seg spansk eller bli kjent med lokalbefolkningen?”

Men til forskjell fra en del av mediedekningen i senere år, kom mennesker med faktisk kunnskap om og egen erfaring fra Costa Blanca til orde i fredagens ”Ekko”-sending.

Først ute var universitetslektor ved Universitetet i Stavanger, Ann Elisabeth Laksfoss Cardozo. Hun har i en årrekke studert norske og svenske ”sirkulerende migranter” – det er det forskeren kaller folk som bor deler av året i Spania og deler i nordlige strøk. 19. mars i år forsvarte hun sin doktoravhandling om samme tema. I ”Ekko” kunne hun fortelle at de fleste nordmenn som oppholder seg i Spania over tid, gjør det fordi de selv (eller de som de bor sammen med) har helseutfordringer som blir lettere å håndtere i et tørt og varmt klima.

Alminnelige kroniske lidelser som revmatisme, hjerteproblemer, astma, kols og allergier er gjerne betydelig enklere å leve med på slike sydlige breddegrader. Costa Blanca har omtrent 300 mm. nedbør per år – Bergen får til sammenligning ti ganger mer, altså rundt 3000 millimeter nedbør i et ganske alminnelig år.

Det er altså ikke umulig at nordboere som oppholder seg i Spania i større grad enn mange, tar ansvar: Både for egen helse og for at helse- og trygdebudsjetter i hjemlandet holdes lavere enn de ellers kunne ha vært. Kanskje noe å tenke på for folk som er raskt ute med å mene noe om de av oss som holder til på Costa Blanca?

Mer sosialt

Forskeren pekte også på at klimaet antagelig gjør det mulig å klare seg på egen hånd og være selvstendig lenger enn i strøk med tøffe vintre. Cardozo mener bildet som ofte tegnes av nordmenn i Spania er veldig forenklet og legger vekt på problemer som ikke er representative for de som bor her.

Det er et syn sjømannsprest i Albir-Villajoyosa, Trine Færevåg, også ga uttrykk for i samtale med Ekkos programleder Ellen Wesche Guttormsen: ”Jeg skulle ønske det oftere kom frem at i Spania lever folk som er her, livene sine omtrent som i Norge, men noen blir mer sosiale og aktive.” Presten ga uttrykk for at nordmenn i Spania føler seg urettferdig behandlet i medier, hun mente det er manglende forståelse i deler av mediene for at man kan ha et mye bedre liv, helsemessig og på andre måter i Spania.

Trivsel og et aktivt sosialt liv var tema også hos andre Spania-boere som kom til orde i programmet. Olaug Marø som leder Den norske klubben Alacant i Santa Pola (http://www.dnka.eu/), ga filmer og tv-programmer en stor del av skylden for det ufortjent dårlige ryktet hun mener nordmenn i Spania har fått.

Jarle Rundhaug med mer enn 20 års fartstid på Costa Blanca, er leder i den norske klubben i Torrevieja og kunne fortelle at ”nordmenn i utlendighet” har omsorg for og hjelper hverandre, uten at det behøver å bety at de isolerer seg fra det spanske lokalsamfunnet (Den norske klubben i Torrevieja, finner du her: http://dnkto.com/). Gode naboer finnes blant mange nasjonaliteter, og Rundhaug påpekte det mange andre skandinaver også opplever, at spanjolene er flinke til å passe på naboene sine.

Men de snakker jo ikke spansk?

Forsker Cardozo fra Universitetet i Stavanger har fulgt nordmenn og svensker på Costa Blanca over tid, og hun kunne i ”Ekko” langt på vei avlive myten om at nordboere ikke er interessert i å lære seg spansk. De aller fleste som flytter til Spania, har ambisjoner om å lære seg språket. Av ulike grunner butter det i mot for en del, men det finnes et enormt og økende tilbud av kurs for å lære seg spansk, både i Norge, i Spania og på nettet. (Se for eksempel våre artikler: Mi vida loca og Anki.)

De fleste skandinaver i Spania vil gjerne lære seg spansk – og de interesserer seg for spansk kultur og historie.

De som flyttet til Spania for en del år siden og folk i yrkesaktiv alder, som det faktisk er mange av etter hvert, har ofte lært seg spansk. Eldre, med ingen eller lite fremmedspråkundervisning i skolegangen, sliter gjerne mer. Manglende språkkunnskaper til tross, klarer de seg ofte godt sosialt og i dagliglivet. Engelsk fungerer som et fellesspråk for folk fra en rekke nasjonaliteter på Costa Blanca, og det finnes oversetter- og tolketjenester i situasjoner der man trenger det.

På høy tid med et nytt bilde?

”Hva slags bilde har du av norske klimaflyktninger i Spania? Ser du for deg en gruppe trygdemottakere i sola med hver sin billige spanske halvliter i hånda? Og som bare snakker norsk, spiser norske kjøttkaker, gir ut egne aviser og har egne klubber hvor de dyrker norsk kultur.” Slik ble fredagens Ekko-sending på NRK innledet.

Med 750.000 norske og 600.000 svenske passasjerer som reiser til eller fra Alicante flyplass hvert år, er det kanskje på tide å nyansere bildet av nordboere på Costa Blanca? (Se vår artikkel: Veksten i antall livsnytere og forretningsreisende til Alicante fortsetter.)

Tør vi foreslå en ny versjon: ”Hva slags bilde har du av norske klimaflyktninger i Spania? Ser du for deg en gruppe ganske alminnelige mennesker, ikke så ulik deg selv? Som snakker norsk/svensk/dansk, forsøker etter beste evne å lære seg spansk, tar ansvar for egen helse, sparer de hjemlige helse- og trygdebudsjettene for store beløp, tar vare på sine landsmenn og naboer fra andre land, og er opptatt av å lære seg det de kan om spansk kultur og historie?”

Bare spør oss i Oliven & Poteter: De aller mest leste artiklene her på bloggen handler nettopp om spansk språk, kultur og historie.

 

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på:                      www.Olivenogpoteter.com

Send oss noen ord:      olivenogpoteter@gmail.com

Facebook:                        www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Rockerne trår til

Har du fortsatt tro på dugnadsånd? Lurer du på hva som rører seg innen rockemusikk på Costa Blanca? Vil du være med å gjøre en forskjell for kreftrammede og deres familier lokalt? Da bør du huke av 16. juni på kalenderen. Kanskje er det noe nettopp du kan bidra med for å gjøre dette til et enda viktigere arrangement?

The Bosses: Neil og Janet er blant ildsjelene som skal sørge for at Torrevieja ”rocker” 16. juni.

Lørdag 16. juni blir det gatefest i Torrevieja. Organisasjonen Rock Against Cancer, byens ordfører og hans stab og den lokale puben Monroe’s er arrangører, men alle er invitert. Målet er å øke bevisstheten om kreftsykdom i lokalsamfunnet, bidra til preventivt arbeid og hjelpe pasienter og deres pårørende.

Ifølge tall fra Verdens Helseorganisasjon er kreft den nest-viktigste dødsårsaken på verdensbasis, og forekomsten forventes å øke med hele 70 prosent de nærmeste to tiårene. Mange har følt kreften på egen kropp. Alle kjenner vi noen som er rammet.

Taushet er øredøvende

Er du født før midten av 1980-tallet, så husker du kanskje tausheten som omga kreftsykdom før den tid. Det var sykdommen ingen snakket om – i hvert fall ikke offentlig. Det var faktisk heller ikke umulig å møte folk som mente at kreft kunne være smittsomt.

Det skulle opprørere til – folk som torde å gå nye veier – for å bryte tausheten og få til endring – ikke bare i holdninger, men også i helsevesenets prioriteringer. Skuespiller og diva Wenche Foss er kanskje ikke en person vi først og fremst forbinder med opprør. Men hun var selv rammet av kreft og blant de første i Norge som insisterte på å snakke om brystkreft i det offentlige rom.

Kanskje er det da ikke så underlig at rockere står bak arrangementer for å øke bevisstheten om kreftsykdom og samle inn penger til forskning, forebygging, behandling og ikke minst oppfølging av både pasienter og familier?

Neil Wyatt er den rocka eieren av baren Monroe’s i Torrevieja og initiativtager til den lokale gatefesten Rock Against Cancer. Til Oliven & Poteter påpeker han at den offentlige samtalen om kreftsykdom ikke er kommet fullt så langt i Spania som det vi er vant til fra Skandinavia og Storbritannia. Han mener nordeuropeere kan og bør bidra til at kreft blir lettere å snakke om også i Spania.

Sponsorer som er engasjert i lokalsamfunnet

Årets arrangement er tredje gang Rock Against Cancer går av stabelen i Torrevieja. Arrangørene har ambisjoner om å gjøre arrangementet betydelig større enn i fjor. Det krever flere gode hjelpere.

Hva kan du gjøre?

Frivillig, ubetalt arbeid er grunnsteinen i gatefesten. Overskuddet fra arrangementet går uavkortet til den lokale avdelingen av Spanias nasjonale kreftforening, Asociación Española Contra el Cáncer (AECC). Norske Kjetil Hamre som er en av ildsjelene bak arrangementet, forteller at man i 2017 kunne overrekke 5.600 euro til kreftforeningens regionale hovedkontor i Alicante. Noen av de innsamlede midlene går til forebyggende arbeid, en del til oppfølging av pasienter og deres familier og noe blir brukt til forskning på nye behandlingsmetoder. Men: alle innsamlede midler brukes lokalt på Costa Blanca, til gode for oss som bor her.

Har du lyst til å bidra til å gjøre dette arrangementet enda bedre og større, så har vi noen forslag:

⦁ Delta på gatefesten 16. juni: Arrangementet starter klokken 12 i området rundt Eras de la Sal de Torrevieja (se kart under). Det blir aktiviteter som passer et bredt publikum, blant annet salg av mat, ansiktsmaling, auksjon, minikurs i dans og selvfølgelig masse levende musikk. Musikken som spilles frem til klokken 17 vil være det arrangørene kaller “familievennlig”. Den norske sjømannskirkens kor er blant de som vil bidra med musikalske innslag tidlig i programmet. Ti lokale band fra Costa Blanca har også lovet å opptre. (Inngang til arrangementet er gratis. Selv om du ikke kjøper noen verdens ting, så hjelper du arrangørene og dermed det gode formålet, gjennom å være til stede: Mange besøkende gjør Rock Against Cancer mer attraktiv for sponsorer.)

⦁ Donér til auksjonen: Har du ting eller opplevelser som kunne egne seg som auksjonsgjenstander, så ta kontakt med arrangørene. Snakker du engelsk, er Neil Wyatt en mann det er lett å prate med (⦁ racspain2018@gmail.com). Er du skandinavisk-talende, hører gjerne Kjetil Hamre fra deg (⦁ kjetil@smagasinet.com).

⦁ Bli sponsor: Arrangørene trenger sponsorer som til gjengjeld får sine logoer på scenen gjennom hele arrangementet. Arrangørene forteller at de gjerne også diskuterer andre former for synlighet og promotering før, under og etter arrangementet. Trenger du å vise frem din bedrift eller kanskje en frivillig organisasjon, så har du muligheten her. Kom med forslag, det koster ikke all verden å bli sponsor.

⦁ Bli frivillig: I 2017 deltok godt over 1.000 mennesker på Rock Against Cancer i Torrevieja. Mange besøkende krever mye frivillig arbeid – det er umulig å dra i gang såpass store arrangementer uten en mengde frivillige som stiller opp før, under og etter festen. Av egen erfaring legger vi til: Frivillig innsats er en av de aller beste måtene å bli kjent med trivelige folk på. Meld din interesse til Neil Wyatt eller Kjetil Hamre.

⦁ Kjøp eller selg en t-skjorte: Rock Against Cancer har fått laget t-skjorter. Kjøper du en støtter du årets og fremtidige arrangementer. Går du med den, kan det hende noen vil snakke med deg om temaet – hvem vet: kanskje blir du del av noen interessante samtaler? Har du muligheten til å selge Rock Against Cancer t-skjorter i din virksomhet eller forening, ta kontakt med arrangørene.

⦁ Kanskje har du helt andre ideer? Arrangørene hører gjerne fra deg dersom du har tanker om hvordan Rock Against Cancer kan samle inn midler til kreftsaken som angår oss alle.

Rocka arrangører må selvsagt være åpne for ideer som er helt annerledes! Bli med, treff nye mennesker som alle ønsker å bidra til samme sak.

Google Maps viser hvor Eras de la Sal ligger, lett tilgjengelig i sentrum av Torrevieja

 

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på:                      www.Olivenogpoteter.com

Send oss noen ord:      olivenogpoteter@gmail.com

Facebook:                        www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

La Marcha Real – syng med!

257 år og ikke et ord? Spania innehar en merkelig verdensrekord. Men spanjolene er ikke alene om å mangle tekst til sin nasjonalsang, som strengt tatt vel ikke egentlig kan kalles en sang?

Spanias nasjonalsang, La Marcha Real.

Fire land i verden, samtlige pussig nok i Europa, mangler tekst til sine nasjonalsanger: Kosovo, Bosnia-Hercegovina, San Marino og altså Spania.

Kosovo og Bosnia-Hercegovina – det er stater mange av oss fortsatt strever med å plassere på kartet. Tidligere Jugoslavia, ja vel, men nøyaktig hvor går grensene? Begge statene har tilsynelatende bedre unnskyldninger enn Spania for å mangle tekst til nasjonalsangen. Bosnia-Hercegovina erklærte seg uavhengig fra Jugoslavia i 1992 og utkjempet en blodig krig de tre påfølgende årene. Kosovo ble først en uavhengig stat i 2008. De to landene har knapt nok hatt tid til å få skrevet en tekst.

San Marino derimot fikk melodien de kaller nasjonalhymne allerede i 1894. De drøye 33.000 innbyggerne i lilleputtstaten som spenner over 61 kvadratkilometer, har av en eller annen grunn ikke klart å komme opp med en tekst på alle disse årene, men det spiller kanskje ingen rolle. Når var sist du hørte San Marinos nasjonalsang i OL? Eller hvilket som helst annet internasjonalt sportsarrangement for den saks skyld? Det står i alle fall ikke på penger i San Marino, som er blant verdens aller rikeste stater målt i brutto nasjonalprodukt per innbygger.

Men ingen av landene over, kommer i nærheten av å ha hatt en ordløs nasjonalhymne like lenge som Spania. Landet har faktisk en av verdens aller eldste nasjonalsanger. Notene til La Marcha Real ble nedtegnet allerede i 1761. I 1770 ble ”Den kongelige Marsjen” offisiell nasjonalsang. Spanjolene konkurrerer med britene, japanerne og nederlenderne om verdens eldste nasjonalsang.

Eldste nasjonalsang?

Spørsmålet om hvilket land som kan skryte av å ha den eldste nasjonalsangen er ikke så enkelt som man skulle tro: Ingen vet for eksempel helt når Storbritannias ”God Save the Queen” ble skrevet. Og er en ferdig tekst eller bare en melodi nok til å fastsette et årstall for når sangen var ”offisiell”? Ta Japan for eksempel, melodien her er ikke så gammel, den var ferdig komponert i 1880. Teksten derimot er hentet fra et dikt som man mener stammer fra midten av 800-tallet.

Nederlendernes nasjonalsang blir noen ganger nevnt som verdens eldste. Den har riktignok hatt både tekst og melodi i 444 år, siden 1574. Problemet er at det ikke fantes noe forent Nederland på den tiden. Sangen ble skrevet som en hyllest til kongehuset Oranien-Nassau.

Fra Franco til Sanchez: Tekst gir bråk

I årenes løp har det ikke manglet på tekstforslag. Alle har to ting felles: De har skapt bråk og er blitt lagt bort. Etter å ha lest det siste forslaget, presentert av sanger og superstjerne Marta Sánchez i midten av februar i år, kan det kanskje det være like greit at La Marcha Real forblir taus, men mer om det senere.

På 1920-tallet bestilte den spanske diktatoren Miguel Primo de Rivera en tekst til nasjonalhymnen etter egen smak. Han ga poeten José María Pemán i oppdrag å komponere en tekst som da den var ferdig lød noe slikt som: “Lenge leve Spania! Fremad til fronten, barn av det spanske folk,” osv. Kanskje ikke stor poesi, teksten ble da heller aldri offisiell. Det stoppet imidlertid ikke general Franco fra å prøve å gjenopplive versjonen både i 1942 og 1950. Han ville for øvrig ha Pemáns “Fremad til fronten” erstattet med en referanse til en fasistisk hilsen. Det gjorde det ikke lettere for spanjolene å samles om teksten.

Etter Francos død i 1975, har Spania hatt et anstrengt forhold til nasjonale symboler – nettopp fordi han forsøkte å utnytte dem for å skape legitimitet for diktaturet. Myndighetene i det demokratiske Spania har unnlatt å fremme nye forslag til tekst til La Marcha Real. Den spanske olympiske komité kom derimot på banen i 2007 da man utlyste en konkurranse om å skrive ord til nasjonalsangen. Hele 7.000 forslag kom inn.

Vinnerteksten var skrevet av Paulino Cubero, en arbeidsløs 52-åring fra Madrid. Ordene ”Lenge leve Spania! Vi synger sammen, med ulike stemmer og ett hjerte” gjorde inntrykk på den nasjonale olympiske komiteen som nå så for seg at spanske idrettsutøvere endelig kunne få noen ord å synge på når de stod øverst på pallen i mesterskap.

Paulino Cuberos forslag til tekst til nasjonalsangen.

Men slik skulle det ikke gå, denne gangen heller. Få dager etter offentliggjøringen av vinnerforslaget, ble teksten trukket tilbake av nettopp Den spanske olympiske komité. Teksten ble kritisert sønder og sammen. Den ble kalt banal, og verst av alt: Den minte folk om Franco-versjonen. Det var også klart at teksten ikke ville bli godkjent av nasjonalforsamlingen i Madrid.

Senere har det vært spredte forsøk på tekstskriving. De siste årene har populærsangere kastet seg ut i “kampen om teksten”. Sangerne Joaquín Sabina og Leonardo Dantés har vært blant de som har forsøkt seg – også de uten hell. I februar i år – midt under den bitre striden mellom delstatsmyndighetene i Katalonia og sentralregjeringen i Madrid – valgte superstjernen Marta Sánchez å fremføre sitt tekstforslag under en konsert.

Statsminister Mariano Rajoy var raskt ute på Twitter og gratulerte sangeren med “et meget godt initiativ”. Det tok ikke mange timene før det kokte på sosiale medier. Langt fra alle var enige med statsministeren. Marta Sánchez’ tekst ble kalt ”opportunistisk” og langt mindre flatterende ting.

Hvordan er teksten til Marta Sánchez’ egentlig? Her er et par sitater, oversatt etter beste evne: “Jeg returnerte hjem til mitt elskede land, som så mitt hjertes fødsel.” Og: “I dag synger jeg for å fortelle dere hvor mye stolthet jeg har i meg. Min kjærlighet vokser hver gang jeg drar min vei, men jeg glemmer ikke at uten deg vet jeg ikke hvordan jeg skal leve. Røde, gule farger som skinner i mitt hjerte.” Kanskje er det like greit at La Marcha Real forblir ordløs en stund til.

Publikum “synger” nasjonalsangen før cupfinalen i fotball i Spania i 2013.

Ønsker Spania seg egentlig en tekst? Man kunne tenke seg at det er litt stusselig å stå der, for eksempel under idrettsarrangementer uten noe å synge på. Spanjolene har en løsning, så klart. Bare se på dette videoklippet fra en fotballkamp i Madrid for noen år siden. Tilhørerne synger av full hals når nasjonalsangen spilles. “Na-na-na…” fungerer oppsiktsvekkende bra. https://www.youtube.com/watch?time_continue=35&v=9e7vCBeJtvc.

For det er noen fordeler med en nasjonalsang uten tekst – rent bortsett fra at den ikke splitter befolkningen: Spanjoler trenger aldri være redd for at de har glemt ord eller vers i nasjonalsangen. Og: uansett hvor dårlig du behersker spansk, kan du alltid synge med i La Marcha Real!

Vil du lese mer om spansk nasjonalfølelse, se artikkelen: ”Er Spania et land?” her.

 

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på:                      www.Olivenogpoteter.com

Send oss noen ord:      olivenogpoteter@gmail.com

Facebook:                        www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.