Kategori: Reisemål

Spansk landliv i nytt lys: Spøkelseslandsby eller drømmested?

Koronoaviruset har rammet Spanias befolkning og økonomi sørgelig hardt. Vi er nå i gang med den andre uken med alarmtilstand der det blant annet er innført strenge restriksjoner på utendørs ferdsel og regler om «sosial distansering» der man helst skal holde et par meters avstand til mennesker som man ikke bor sammen med sånn til daglig.

Ingen vet sikkert hvordan hverdagen vil bli når pandemiens mest intense periode er over – men kanskje er det akkurat nå man skal løfte blikket, tenke annerledes og drømme litt?

I dag publiserer Oliven & Poteter en artikkel som vi opprinnelig la ut på bloggen høsten 2018. Her skriver vi om avfolkningen av den spanske landsbygda de siste tiårene, men også om de mange unike eiendommene som følgelig er til salgs for en rimelig penge, blant annet i Galicia. Mange av områdene i det såkalte «tomme Spania» har en rik og interessant historie og ligger i nydelig natur.

Vi sjekket utvalget av eiendommer denne uken og kan rapportere at det fortsatt er stort og spennende. Kanskje vil flere se mulighetene til å kjøpe seg et 1200-talls slott, en egen landsby eller kanskje et nyoppusset flere hundre år gammelt hotell med nye øyne i lys av koronavirusets herjinger?

Spøkelseslandsby eller drømmested?

Spania er mangfoldig. Vi nordeuropeere strømmer gjerne til de delene av landet som kan by på det varmeste klimaet. Men for den som er villig til å tenke annerledes, finnes det spennende muligheter litt utenfor allfarvei. Kunne du tenke deg å kjøpe deg din egen landsby eller et hotell som står klart til å åpne dørene for samme pris som på en ganske alminnelig bolig her på Costa Blanca? Har du sansen for det spesielle og godt med penger er det forresten ingenting i veien for å bli herre på eget slott fra 1200-tallet.

Galicia har mange fraflyttede landsbyer, en del av dem er til salgs for en svært overkommelig pris.

I Galicia, en region i det nordvestlige Spania, har det bodd mennesker siden eldre steinalder. Og mange er de som senere – i alle fall i en periode – har sikret seg overherredømmet over dette grønne, fruktbare landskapet som ligger helt ut mot Atlanterhavet. Keltere, romere, visigoter, maurere og ikke minst vikinger er blant de som har vært opptatt av Galicia, en region som også inneholder pilegrimsbyen Santiago de Compostela. I moderne tid har utvandring tæret hardt på bygdene her. Spanjoler flest foretrekker byen fremfor bygda, selv om bygda i Spania gjerne ligger nærmere urbane strøk enn mange av oss er vant til fra Skandinavia. Men nå søker nye mennesker til Galicia – og det fra hele verden. 

Det er ikke vanskelig å forstå at Galicia har virket tiltrekkende på folk fra tidlige tider. Det milde kystklimaet og bra med nedbør gjør Galicia til Spanias grønneste region. Kystlinjen er lang med bukter, nes og små fjorder, kalt rias. I innlandet finner du skogkledde åser, men også fjell som rager mer enn 2000 meter over havnivå

Galicia har flere storbyer, de største er A Coruña, Ourense, Lugo, Pontevedra og Santiago de Compostela. Sistnevnte, best kjent som et viktig pilegrimsmål, er også regionens hovedstad. A Coruña er til denne dag en av Spanias viktigste sjøfartsbyer. Det var forresten fra denne byen at den spanske armada dro ut for å kjempe mot den engelske flåten i 1588. I dag finner man de fleste av Galicias 2,8 millioner innbyggere konsentrert i og omkring byene. Den vakre landsbygda i regionen har opplevd fraflytting i mange tiår, selv om det nå satses på å snu trenden. 

Fra Spanias tettest befolkede til fraflyttingstruet

I 1857 var Galicia Spanias tettest befolkede region og hadde 11,5 prosent av landets befolkning. Men fra slutten av 1800-tallet begynte masseutvandring fra regionen. Den første store bølgen av mennesker som forlot Galicia dro til Syd- og Nord-Amerika. (Les mer om spansk utvandring til USA i vår artikkel her: Spanske utvandrere: anarkister, jobbtyver og andre skumle typer?) Mange så muligheter for å skaffe seg et bedre utkomme på det amerikanske kontinent, der billig jord men også industriarbeidsplasser særlig lokket galisere fra landlige strøk.

I 1950- og 1960 årene forlot mange Galicia til fordel for andre europeiske land der arbeidsmarkedet var bedre enn i Francos Spania. Franco var forresten galiser, men det stoppet ham ikke fra å forby bruk av det galisiske språket som er nær beslektet med portugisisk. Utvandrerne fant særlig veien til Sveits, Storbritannia, Tyskland og Nederland. I samme periode trakk en betydelig del av regionens innbyggere til de store byene der det var lettere å få seg arbeid.

Utsikten fra en av de forlatte landsbyene er upåklagelig.

Over tid ble utviklingen selvforsterkende en rekke steder. Ikke bare var det vanskelig å skaffe seg inntekt, det ble etter hvert også problematisk å finne seg en partner. Du finner mange landsbyer i Galicia der det bare bor et eller et par eldre mennesker. 

Den store utvandringen både til Amerika og andre europeiske land kombinert med tiltagende urbanisering forklarer hvorfor det i dag står en rekke eiendommer tomme i Galicia. Da Oliven & Poteter sist uke snakket med eiendomsmegler Mark Adkinson (https://www.galicianrustic.com/en/) som har bodd og arbeidet i Galicia i over 40 år kunne han fortelle at han har kjennskap til cirka 2.400 eiendommer i Galicia som er forlatt. Ganske mange av dem er hele landsbyer, vanligvis med mellom tre og ti hus. 

Han fortalte at han personlig har undersøkt 800 av dem. Og at det er mye å velge blant i Galicia, er det liten tvil om. Adkinson, som er britisk men gift med en innfødt galiser, viste oss et kart med om lag 40 forlatte landsbyer inntegnet, samtlige på et område som målte omtrent 30 kvadratkilometer. 

Alle hus og landsbyer har forresten vei. Mangler asfaltert adkomst, har de lokale myndighetene forpliktet seg til å bygge slik vei for nye kjøpere, ifølge Adkinson. Ingen av eiendommene skal heller ligge mer enn 50 kilometer fra nærmeste sykehus. Byer og tettsteder finnes gjerne langt nærmere enn som så. Internett hevdes å være godt utbygd også på landsbygda i Galicia og bare svært få områder skal mangle mobildekning. 

Myndighetene i Galicia er ivrige etter å tiltrekke seg ”nytt blod”, men er samtidig nøye med å beholde regionens karakter. Innvendig i gamle hus får du stort sett gjøre som du vil, men utvendig ønsker lokale myndigheter ifølge Adkinson at den gamle stilen beholdes i størst mulig grad. 

Derimot er det hans erfaring at myndighetene ser positivt på moderne installasjoner som solpaneler og vindmøller, som kan gjøre innbyggerne selvforsynt med energi. Klimaet i Galicia sammenligner Adkinson med det i midt-England, rent bortsett fra de varme somrene. 

Fra forlatt landsby, via hotell til slott fra 1200-tallet

Hva kan man så få for pengene i Galicia? Litt av hvert, eller kanskje rettere sagt: Det meste. Galicia har en lang og mangslungen historie. Galiserne er forresten i hovedsak etterkommere av keltere, men her har også romere, maurere og til og med våre hjemlige vikinger satt sine spor. Vikingene seilte inn fjorder og opp elver i Galicia. Det er for eksempel dokumentert at de seilte opp elven med det påfallende nordiske navnet Ulla til byen Catoira og videre mot Santiago de Compostela. Regionen rommer bygninger fra ulike historiske perioder, og flere unike eiendommer er til salgs.

Er du ute etter noe stort, er kanskje et slott med festningsverk fra 1200-tallet noe å tenke på?

Har du riktig god råd, kan du bli slottsherre. Slottet som stammer fra 1200-tallet ligger nydelig til på en klippe opp fra sjøen. Her kan du boltre deg i en boligmasse på nærmere 2.700 kvadratmeter. Eiendommen er på romslige 50.000 kvadratmeter, så her blir det plass til storfamilien. Prisen er riktignok langt fra gjennomsnittlig for Galicia: Eieren ber om tre millioner euro for eiendommen som er komplett med tidsriktig mur med skyteskår som omkranser bygningene.

De fleste eiendommene som er til salgs, ligger imidlertid ute for en sum som er langt mer overkommelig for de fleste av oss. For drøye 300.000 euro kan du for eksempel sikre deg en hel liten landsby med upåklagelig utsikt. Eiendommen ligger rett opp for en nydelig sandstrand. Her får du 500 kvadratmeter boligmasse fordelt på flere bygninger. Husene er oppført for omtrent 400 år siden. Det er nok greit å være praktisk anlagt, men et av husene skal være oppusset og innflytningsklart, slik at man har et sted å bo mens man får utløp for sine praktiske evner.

Skulle du være på utkikk etter å starte noe eget, kan Adkinson tilby et herskapshus fra 1844. Eiendommen er totalrenovert og gjort om til hotell. Hotellet med storkjøkken, park og lekeområde skal være klart til å åpne dørene for gjester og koster 470.000 euro.

Et landlig beliggende hotell – ferdig renovert – kan være et alternativ for folk som vil skape sin egen arbeidsplass.

For den som søker ro, vil starte for seg selv – og en og annen professor

Man kan kanskje spørre seg hva slags mennesker som velger å flytte til Galicia. Er det folk som søker en enklere livsstil, kunstnere, folk som vil drive jordbruk eller starte noe eget, pensjonister eller eventyrlystne og drømmere? Svaret er: Alle de nevnte gruppene. 

Folk fra hele verden har kjøpt forlatte hus og eiendommer i Galicia de senere årene. Enkelte landsbyer skal kunne skilte med innbyggere fra over 20 nasjoner. Mange av de nye eierne er høyt utdannede. Her finnes professorer, kunstnere, arkitekter, leger og advokater. Noen leter etter nærhet til naturen, andre etter et stille sted å skrive, enkelte bruker eiendommen bare deler av året. Adkinson har blant annet vært borti kjøpere som vil lage yogasenter, drive språkskole eller finne et sted å trekke seg tilbake til etter et langt og hektisk yrkesliv. 

Galicia byr på noe for enhver smak – og gir næring til fantasien. En av landsbyene som er til salgs kommer med eget bakeri. Den ligger ikke langt fra et av Europas aller beste surfeområder. Prisen er 220.000 euro, men kan diskuteres. Det største av husene i landsbyen har hele fem soverom med utsikt over egen frukthage som blant annet inneholder fersken-, fiken, valnøtt-, eple- og pæretrær. 

Den høye arbeidsledigheten i Spania har drevet en rekke unge spanjoler tilbake til landsbygda som deres forfedre forlot. I Galicia kan man skaffe seg hus og jord for en særdeles rimelig penge. Det finnes brukbare hus med stor tomt til salgs for noen få tusen euro. Og gammelt og nytt kan gå hånd i hånd: En del unge spanjoler har for eksempel bidratt til at Galicia har fått et betydelig oppsving i økologisk jordbruk. Jorda har ofte ligget brakk i mange år, men er fruktbar mark som lett kan dyrkes opp igjen. 

Galicia som på midten av 1800-tallet hadde Spanias høyeste befolkningstetthet kan skilte med mer enn 50 prosent av landets landsbyer. Ifølge den spanske føderasjonen av kommuner og provinser (FEDEMP), står halvparten av alle spanske landsbyer med mindre enn 500 innbyggere i fare for å bli avfolket. Med mindre kreative sjeler fra fjern og nær ser på landsbygda med nye øyne. Som et sted å finne ro, åpne nye virksomheter eller kanskje gjenåpne gamle, få utløp for kunstneriske talenter, dyrke jorda eller bare finne fellesskap med likesinnede. Mulighetene i Galicia er mange, både for drømmere og realister. 

Hilsen Oliven & Poteter!

Kan denne artikkelen være av interesse for noen du kjenner? Del den med venner og kjente.

Santiago de Compostela: Hvem var Jakob? Del 3

Jakob: fisker fra Genesaretsjøen, senere en av Jesu 12 apostler – den første av dem som skal ha blitt drept for sin tro. Først tidlig på 800-tallet dukker hans levninger ifølge legenden opp på den iberiske halvøya – enten de nå har ligget gjemt og glemt der siden kort tid etter Jakobs henrettelse i Jerusalem i år 44 e.Kr. eller de er flyttet – en eller flere ganger siden – til de endte opp i det som i dag er byen Santiago de Compostela og den kristne verdens tredje mest besøkte pilegrimsmål. Fortellingene om Jakob florerer – og spriker. Sikkert er det at han fra slutten av 1000-tallet og i alle fall i et par-tre hundre år fremover blir en figur å regne med i Europa – i det religiøse livet, i politikken og ikke minst på slagmarken.

Nidarosdomen i Trondheim, middelalderkatedral og eget pilegrimsmål. St. Jakob har fått plass på vestfrontveggen.

Har du sett vestfrontveggen på Nidarosdomen i Trondheim? Klebersteinsfasaden er prydet med et relieff av Sankt Jakob, og fortsatt feires Jakobsdagen 25. juli i Trondheims staselige katedral, som ble påbegynt rundt 1070. Det tok omtrent 230 år å fullføre byggverket, og siden er det foretatt omfattende restaureringer. Akkurat når Jakob kom til vites derfor ikke eksakt, men han har fått plass der blant andre prominente personer fra Bibel og lokalt kristenliv.

I det sentrale Stockholm, i nærheten av Gamla Stan og Riksdagen, finner vi en kirke med røtter tilbake til 1300-tallet som er oppkalt etter apostelen, St. Jakobs kyrkan. Både i Trondheim og Stockholm avbildes Jakob som pilegrim med hatt og vandringsstav. Jakob som pilegrim og høy beskytter for mennesker på valfart er altså kjent også i Skandinavia i Middelalderen.

At «markedsføringen» av Jakob som helgen fra slutten av 1000-tallet blant annet gjennom Rolandskvadet (som vi skrev om i del 2), var særdeles vellykket, er hevet over tvil. Det bekrefter også Snorre som skriver på 1200-tallet. I Norden var Jakobsland på sagaskriverens tid en gjenkjennelig betegnelse på området rundt Santiago de Compostela.

Pilegrimsferd og korstog hånd i hånd

Med berømmelsen økte antall pilegrimer som fant veien til Santiago de Compostela. Folk strømmet til Galicia fra store deler av Europa: Fra de nordiske landene, de britiske øyer, Mellom- og Sør-Europa. Tilstrømningen ga naturligvis status med tilhørende inntekter til kirken i en tynt befolket og egentlig nokså avsidesliggende del av den iberiske halvøya.

Biskopene og de geistlige i Santiago de Compostela ble raskt en naturlig alliansepartner for frankere og pavekirken når det gjaldt å fremme og forme Jakob-skikkelsen. For det var de som i første rekke drev frem dyrkingen av helgenen i denne perioden.

Fortellingen om Jakob slik den fremsto mot slutten av 1000-tallet er derfor i stor grad formet ikke på den iberiske halvøya, men av pavekirken i Roma og frankerne – sistnevnte etterkommere etter Karl den stores mektige rike. Og de hadde ambisjoner om å legge under seg nytt land – mer spesifikt, områder som muslimer hadde overtatt på 600- (det østlige Middelhavet) og 700-tallet (Iberia fra år 711). Til det trengte man en historisk forankring – enkelt sagt, en troverdig begrunnelse.

Mennesker fra store deler av Vest-Europa fant veien til Santiago de Compostela i Middelalderen.

Det er verd å merke seg at de mest innflytelsesrike kristne herskerne nord på den iberiske halvøya kommer relativt sent på banen når det gjelder Jakob. Kongehusene i nord lå lenge i strid med hverandre, holdt seg med ulike skytshelgener og egne begrunnelser for å legitimere sine planer om å legge under seg det samme landet som frankere og pavekirke var ute etter.

Forestillingen om Jakob som en figur man kunne mobilisere rundt gjorde etter hvert inntrykk også på kongehuset i Castilla som ellers lenge begrunnet sine territoriale ambisjoner i sør med at kongen som etterkommer etter visigoterne hadde krav på hele Iberia.

Som i dag la nok også den gangen pilegrimer ut fra hjemmet med ulik motivasjon. Fra siste halvdel av 1000-tallet blir imidlertid pilegrimsferd av mange kombinert med korstog – nettopp slik alliansen pavekirken og frankerne la opp til.

Matamoros – maurerdreperen: Helgen med 50.000 på samvittigheten?

Har du gått pilegrimsleden til Santiago de Compostela har du med stor sannsynlighet sett skulpturer eller bildefremstillinger av St. Jakob der vandrestaven og pilegrimshabitten er byttet ut med sverd, banner og rustning. Det er en ganske annen Jakob som fremstilles her enn den du kan beskue for eksempel på Nidarosdomens fasade.

Den eldste avbildningen av St. Jakob til hest og med sverd skal være et relieff fra 1100-tallet som kan ses i katedralen i Santiago de Compostela. Den mer krigerske Jakob er her riktignok også utstyrt med et banner med en påskrift i mer nøktern stil: Den hellige Jakob Kristi apostel (Sanctus Jacobus Apostulus Christi).

I dagens Spania er Jakob minst like godt kjent under tilnavnet “Matamoros” eller “maurerdreperen” som fredelig beskytter av pilegrimer. Maurer er som kjent en betegnelse på muslimer. Og som “maurerdreper” blir Jakob til tider en særdeles voldsom skikkelse når han trekkes inn på slagmarken i kampen mot “de vantro”. Det fortelles om tusenvis av døde muslimer i slag der de kristne styrkene får hjelp av Jakob.

For å omskape en fisker, martyr og apostel til en anfører i krig, kreves gjerne litt “fiks” historiefortelling. Historien om Jakob i Middelalderen kan tjene som et aldri så lite studium i hvordan man skaper en fortid som legitimerer handlinger i samtiden. Forsåvidt ingen enestående sak i verdenshistorien, men interessant nok.

Festningen i Clavijo ligger ca 15 km fra La Riojas regionhovedstad, Logroño.

Slaget ved Clavijo

Ta et av de første slagene der Jakob skal ha opptrådt i krig som støttespiller for kristne styrker i kamp mot maurere – slaget ved Clavijo i 844. Borgen som ligger her, er et stopp for pilegrimer på vei til Santiago til denne dag.

Slaget og forberedelsene til det beskrives i et såkalt privilegiebrev. Et dekkende moderne ord for privilegiebrev ville kanskje være noe slikt som konsesjon. Slike brev tildelte fortrinnsrett eller fordelaktige rettigheter til enkeltindivider, institusjoner eller organisasjoner.

I angjeldende tilfelle fortelles det at om kvelden før slaget mot muslimene hadde kong Ramiro I. av Asturias fått beskjed om at St. Jakob skulle komme til syne på en hvit hest, med hvitt banner under kampene dagen etter. Neste morgen fulgte de kristne styrkene vanlig ritual for korsfarere før slag: De feiret messe, mottok nattverd og tilgivelse for sine synder.

Som lovet, viste Jakob seg for dem, og på slagmarken lå mer enn 50.000 drepte maurere tilbake da kampene stilnet.

Den påpasselige leser vil sikkert ha notert seg at de kristne soldatene fulgte et korstogsrituale som først kom til et par hundre år eller så etter at slaget ved Clavijo skulle ha funnet sted – og det er bare begynnelsen på problemene forbundet med dette privilegiebrevet.

Middelalderens korstog var militære kampanjer eller krigstokt utført med pavekirkens velsignelse.

Dokumentforfalskning i historiefortellingens tjeneste

Privilegiebrevet der Ramiro I. av Asturias angivelig lovet økonomiske midler til kirke og geistlighet, ble ikke engang skrevet før en gang på 1100-tallet. (Kongen var forøvrig avgått ved døden i år 850.) På den tiden er de kristne korstogene mot muslimene på den iberiske halvøya i gang. Men hva med det blodige slaget som beskrives i dokumentet?

Det fant i beste fall ikke sted som beskrevet. Historikerne har ikke vært i stand til å finne tegn til et slag mellom muslimer og kristne i Clavijo i 844. Det nærmeste man kommer om man skal anta at årstallet kanskje er korrekt, er et væpnet sammenstøt mellom kristne styrker og vikinger fra nord i samme region som Clavijo.

Eller, om man skulle legge til grunn at forfatteren bommet på årstallet men traff på sted: Det fant faktisk sted et slag mellom kristne og maurere i Clavijo. Riktignok først 15 år senere – men på denne tiden er det ingen indikasjoner på at kong Ramiro I. eller hans sønn som stod i spissen for de kristne styrkene, engang hadde hørt om St. Jakob, langt mindre skulle ha ment at han kunne gjøre nytte for seg på slagmarken.

Dagens historikere regner det angivelige slaget ved Clavijo som fiksjon eller mytisk, om man foretrekker den betegnelsen. Likevel: Beretningene om dette og andre slag fikk en voldsom kraft – i samtiden og til dels helt frem til våre dager. Den forteller en enkel historie om en langvarig og konsekvent “kristen frihetskamp” mot “muslimske okkupanter” som munner ut i reconquistaen – og den er – forsiktig uttrykt – et godt stykke fra historisk virkelighet.

Vil du lese mer om temaet, så ta en titt på Oliven & Poteters artikler om El Cid (El Cid – spansk nasjonalhelt og El Cid – spansk nasjonalhelt del 2) – det nærmeste man kommer en felles spansk “nasjonalhelt.” Han levde på 1000-tallet, men tolkes gjerne i Spania til denne dag utfra et dikt på intet mindre enn 3.700 vers som såvidt vi vet først ble skrevet ned i år 1207 e.Kr. Tittelen er El Cantar de Mio Cid, som kan oversettes med Min herres sang – interessant lesing om du skulle ha stor leselyst i sommer.

Fortellingen om St. Jakob har forandret seg mye gjennom tidene. Fra apostel, misjonær og martyr til helgen og “maurerdreper”.

Jakob mellom historie og historiefortelling

Jakob har fylt en rekke roller i den kristne verden og på den iberiske halvøya. Langtfra alle fremstillinger må sies å ha vært rent historiske og fri for egeninteresse fra fortellerens side.

Gjennom historien har mange slags mennesker, med ulike beveggrunner, likevel lagt turen til Santiago de Compostela – av religiøse årsaker, for å søke fred, men også før man gikk i krigen, for å søke fellesskap og ensomhet. En pilegrimsreise til Santiago kan være en vandring i vakker natur og et fascinerende kulturlandskap, ja til og med en aldri så liten reise i europeisk historie, maktpolitikk og forestillingsverden som kanskje kan gi opphav til dagsaktuell refleksjon? Jakob er en spennende skikkelse nesten uansett hvilket perspektiv du legger an.

Hilsen Oliven & Poteter!

Santiago de Compostela: Hvem var Jakob? Del 2

Oppdagelsen av det kong Alfonso 2. og den lokale biskopen mente måtte være levningene av apostelen Jakob i Galicia, ble lenge nærmest forbigått i stillhet. Kildene forteller oppsiktsvekkende lite om apostelen til vi nærmer oss korstogstiden et stykke ut på 1000-tallet. Europas best kjente middelalderdikt, franske forbindelser og paven i Roma skulle imidlertid alle bidra til at Jakob ble en skikkelse kjent og feiret i store deler av Europa.

Asturias kuperte landskap har gjennom historien gjort området vanskelig å innta militært. Maurerne klarte aldri å slå ned all motstand her.

Bare i 2019 regner turistmyndighetene i Spania med at omtrent 300.000 pilegrimer vil finne veien til Santiago de Compostela. Til tider kan det være trangt om plassen. Slik har det ikke alltid vært.

Andre helgener ser ut til å ha vært langt mer populære enn Jakob på 800- og 900-tallet. Vincent av Zaragoza var for eksempel en skikkelse som nøt respekt ikke bare på den iberiske halvøya, men mange steder i Europa. Ifølge nettstedet til den katolske kirken i Norge (katolsk.no) er Vincent eller Vicente av Zaragoza fortsatt «Skytshelgen for Portugal og Zaragoza; for vindyrkere, taktekkere, sjøfolk, pottemakere, teglverksarbeidere, tømmerhoggere og skogvoktere; mot kroppslige svakheter, for gjenfinning av stjålne gjenstander.” En ganske så allsidig helgen, får man si.

Også den franske helgenen Sankt Martin av Tours var populær. Årsakene til helgeners popularitet er ikke alltid å finne i religion i snever forstand. Galicia var spredt befolket og langtfra noe maktsentrum da apostelens levninger ble «gjenoppdaget» tidlig på 800-tallet, og Jakob var ikke koblet til internasjonal storpolitikk – ennå.

Heller en fransk helgen

En rekke kirker på den iberiske halvøya var viet til St. Martin, og samtidens pilegrimer fra både Galicia og Asturias valfartet helst til Tours som ligger i dagens Frankrike. Jakob og Santiago de Compostela får fortsatt på 800- og 900-tallet nokså begrenset oppmerksomhet.

Det er betegnende at hverken Jakob eller noen valfart forbundet med ham er nevnt med et eneste ord av krønikeskriverne ved hoffet til kong Alfonso 3. (ca. 848 – 910). Og han var konge over Asturias, León og Galicia.

Alfonso den 3. var en offensiv herre med territoriale ambisjoner. Han la seg ikke bare ut med kristne naboer i nord, men også med det svekkede muslimske al-Andalus i sør. I årelange væpnede konflikter med muslimene som hadde hovedsete i Cordoba, satte Alfonso den 3. og hans menn ifølge egen historiefortelling sin lit til Martin av Tours, ikke Jakob fra Santiago. Det sier litt om status.

Det bør kanskje nevnes at den hellige Martin hadde vært skytshelgen for den fremgangsrike Karl den store på andre siden av Pyreneene – det bidro antagelig til hvem man valgte å ta med seg ut i felten.

Skal vi tro kildene, var det altså få som så langt viet Jakob og hans levninger særlig oppmerksomhet. Enkelte fransiskaner- og dominikanermunker skal ha holdt pilegrimsveien i gang, men trangt har det ikke vært på Camino’en – før de politiske forholdene i Europa endret seg på avgjørende vis.

Den iberiske halvøya, cirka år 1037. Castilla begynte som et grevskap under Asturias, Galicia og Leon, men løsrev seg og ble etablert som et eget kongerike. De grønne områdene på kartet viser de ulike samtidige muslimske rikene i Iberia. (Kilde: Wikipedia)

Jakobs gjennombrudd

På 1000-tallet kommer kongedømmet Castilla på banen for alvor. Castillas regenter tar for seg av det ene kongedømmet eller småriket etter det andre, slik fortsetter det for øvrig helt frem til på 1500-tallet. Castilla legger også under seg Galicia, likevel er det ikke i første omgang castillanerne som får fart i dyrkingen av Jakob.

For sent på 1000-tallet kommer korstogene i gang, og de går ikke bare til Jerusalem. Også størstedelen av den iberiske halvøya har som kjent muslimske herskere på denne tiden. I første omgang gjør frankerne nord for Pyreneene og pavekirken felles sak i Iberia. Men de trenger tropper og utstyr utover det de kan mønstre på egen hånd for å sikre seg de attraktive landområdene.

Kongen av Castilla har egne planer – han satser på å erobre de muslimske områdene – kjent som al-Andalus, uten innblanding fra pave og frankere. Castilla begrunner sine territoriale ambisjoner med at kongen der er den rettmessige arvtager til det visigotiske riket – i praksis hele den iberiske halvøya.

Begge sider– kirke/frankere og Castilla – hevder at muslimene ikke har rett til å beherske Iberia – og de er simpelthen ute etter rettferdighet: Å ta tilbake det som rettmessig er deres.

Det er i denne perioden frankere og pavekirken for alvor henter frem Jakob som en slags alliansepartner – til tross for at han har vært død i cirka 1000 år.

En propagandamaskin fra Middelalderen

Kjenner du Rolandskvadet (Rolandssången på svensk)? Antagelig lærte du utdrag av det på skolen. Nesten 1000 år etter at det ble laget, står teksten fortsatt i lærebøkene i norsk skole. Det franske heltediktet finnes i mange versjoner, det lengste er på mer enn 4000 verselinjer.

Historien om frankerkongen Karl og hans tolv kjemper, blant dem hans hærfører Roland og Holger Danske, ble oversatt til svært mange språk på 1100-tallet og utover, blant annet dansk og islandsk.

Kanskje hjelper denne youtube-videoen med Harald Foss på hukommelsen: https://www.youtube.com/watch?v=JqwnkaWYsPo

I diktet fortelles det om et voldsomt slag på Ronsarvollen (Roncevaux på fransk. Roncevalles i Spania), et fjellpass i Pyreneene. Slaget stod ifølge diktet i 778, og Karl den store og hans tapre menn beskrives som kristendommens forkjempere i kamp mot muslimske hedninger. Det er flere problemer forbundet med den fremstillingen.

Det fant riktignok sted et slag i 778 på Ronsarvollen, men det var mer som en trefning enn et storslått slag å betrakte. Og de kristne styrkenes motstander var ikke maurere, men baskere som lå i bakhold og angrep keiserens baktropper. Baskerne gikk forresten seirende ut av slaget. At Karl og hans frankere tapte på Ronsarvollen erkjenner også forfatteren av Rolandskvadet.

Likevel: Rolandskvadet skulle komme til å bli et mektig virkemiddel for alliansen frankere/pavekirken i kampen om å kaste ut muslimene og sikre seg overherredømme på den iberiske halvøya.

Den fengende historien spredte seg som ild i tørt gress over store deler av Europa. Det oppildnet menn fra fjern og nær til å bidra i kampen mot «de vantro».

Og kirken var sjenerøs med sine lovnader til korsfarere: Ikke bare skulle de sikres adgang til paradis, de ble også unntatt botsøvelser – eller om man foretrekker, krigføring med det formål å drive muslimene ut, ble sett på som en botsøvelse i seg selv.

Frankernes og kirkens kall til samling for å gjenerobre Iberia ble hørt i store deler av Europa og Jakob  ble en slags frontfigur for kampen. På bildet ses en statue av St. Jakob fra Neustadtl, Østerrike. Store deler av dagens Tyskland var underlagt frankerne på Karl den stores tid.

Jakob slik frankere, pave og biskop helst ville ha ham

Rolandskvadet er ikke den eneste teksten fra korsfarertiden – i Spania gjerne regnet fra slaget i Barbastro i 1064 til erobringen av Sevilla i 1248 – som oppildnet europeere fra nord til sør, øst og vest til å gripe til våpen mot muslimene. Men diktet er det aller mest kjente – og nådde selv mange av de minste avkroker av Europa.

Rolandskvadet og andre samtidige tekster knytter angivelige begivenheter sist på 700-tallet til politikk og mektige interesser på 1000-tallet og fremover. Det var forbløffende effektivt – Europa mobiliserte storstilt. En av mange som stiller opp er Sigurd Jorsalfare som kommer fra nord med et følge på hele 60 skip til Iberia i 1108. Han og hans menn slo fra seg før de dro videre til det østlige Middelhavet med Jerusalem som mål året etter.

Rolandskvadet og lignende “heltedikt” og krøniker forteller om Karl den stores bragder, gir inntrykk av at han i sin tid erobret Iberia og at det er hans fortjeneste at pilegrimsveien til Santiago de Compostela ble etablert. Men dette er først og fremst «kamplitteratur», milevidt unna korrekt historiefremstilling. En ting er at Karl den store ikke var i nærheten av å erobre Iberia.

Kvad, dikt og krøniker bidrar til å legitimere maktambisjoner i samtiden – og målet helliger i høy grad middelet. Etter mer enn noen hundre år med muslimsk overherredømme i store deler av den iberiske halvøya, blir det nå legitimt å «ta tilbake det som engang var vårt».

Et eksempel på en svært populær “kamptekst” er Historia Caroli Magni også kjent som Turpin-krøniken skrevet på latin i det 12. århundret. Krøniken utga seg for å være skrevet av erkebiskop Turpin av Reims. Erkebiskopen skal for øvrig ha holdt en flammende tale foran slaget ved Roncevalles (Ronceveux på fransk, Ronsevollen i norsk gjendiktning). I krøniken fortelles det blant annet at frankerkongen Karl den store hadde et syn der sankt Jakob ba ham om å befri Galicia og den iberiske halvøya fra muslimene.

Pilegrimsveien til Santiago de Compostela var lang for mange utenfor Iberia – ideelt sett startet en pilegrimsreise på dørstokken hjemme.

Målet helliger middelet

Turpin-krøniken fikk stor utbredelse på det europeiske kontinent. Det er spennende lesning på flere vis.

Krøniken forteller altså at apostelen Jakob kommer til Karl den store i en drøm og ber frankerkongen ta Iberia tilbake fra sarasenerne, en betegnelse brukt om muslimer. Kort oppsummert fører Karl sine tropper til Santiago de Compostela og tar deretter hele halvøya.

I krøniken blandes elementer man drar kjensel på fra Bibelen med forfatterens versjon av iberisk historie – for eksempel faller Pamplonas murer for Karl den store og hans tropper på lignende vis som Jerikos bymurer i Det gamle testamentet. Begge steder med guddommelig intervensjon, men i Pamplona blir frankerkongen Karl og hans menn også hjulpet av apostelen Jakob.

Pave Calisstus II. skal ha bevitnet at Turpin-krøniken var autentisk en gang etter 1130. Handlingen i krøniken foregår som nevnt på slutten av 700-tallet, så dette er på ingen måte begivenheter Calisstus hadde førstehåndsinformasjon om. Og det som verre er: Calisstus II. avgikk ved døden i 1124. Krøniken er i dag kjent som et av mange falsknerier utarbeidet av interessegrupper med klare ambisjoner om å skaffe seg mer land.

Man kan nesten ikke la være å synes litt synd på Jakob som blir dratt inn i store konflikter som preget Europa i Middelalderen mange hundre år etter sin død. Og verre skal det bli.

Del 3 følger. Fikk du ikke med deg del 1 i denne serien, Santiago de Compostela: Hvem var Jakob?  finner du den her.

Hilsen Oliven & Poteter!

Santiago de Compostela: Hvem var Jakob?

I 2019 er pilegrimsferden til Santiago de Compostela mer populær enn noensinne, nærmere 300.0000 mennesker ventes å finne veien til katedralen i den galisiske byen nordvest i Spania i år. Veien dit er for mange minst like viktig som målet. Likevel: Hvem er denne Jakob hvis levninger sies å befinne seg i den vakre kirken fra Middelalderen? Den historiske Jakob var en av Jesu 12 disipler. Hvordan endte han opp som Spanias skytshelgen med tilnavnet «maurerdreper» etter et feiret slag som med overveiende sannsynlighet aldri fant sted? Fortellingen om Jakob sier kanskje mer om identitet, maktforhold og tro i Spania enn den gjør om apostelen som bokstavelig talt mistet hodet i år 44 e.Kr.

Kapp Finisterre eller Kapp Verdens Ende på det nordvestligste punktet i Spania er endestasjon for pilegrimer til Santiago de Compostela.

Ikke siden Middelalderen har så mange vandrere med kamskjell på sekken søkt seg til Santiago de Compostela, det tredje viktigste pilegrimsmålet i den kristne verden, bare slått av Jerusalem og Roma.

Kristne har valfartet til steder av særskilt religiøs betydning i nesten to tusen år, i så måte er Jakobsveien til Santiago de Compostela nærmest som nykommer å regne. Pilegrimsruten til Galicia kom ikke i gang før i europeisk middelalder, tidligst et stykke ut på 800-tallet. Riktig fart i sakene ble det ikke før korstogstiden på 1000-tallet.

Siden den gang har tallet på pilegrimer til den galisiske byen svingt kraftig. Fra storhetstiden i Middelalderen, falt antall pilegrimer drastisk blant annet på grunn av pestepidemier som Svartedauden som herjet Europa fra midten av 1300-tallet, fulgt av den protestantiske reformasjonen og utstrakt politisk uro og krig mange steder i Europa utover 1600-tallet.

Så sent som på 1980-tallet var bare noen få hundre mennesker i året innom pilegrimskontoret for å registrere seg. I dag er det altså flere hundre tusen som hvert år er innom katedralen som skal huse levningene til apostelen Jakob som nestsiste stopp på en pilegrimsferd som ideelt sett starter i hjemmet og ender på Spanias vestligste punkt, Finisterre.

Mange av veiene til Santiago de Compostela er godt merket.

Tordenbror og første apostel som ble martyr

Han kan ha vært en litt oppfarende fyr, fiskeren Jakob. I alle fall blir han referert til som «den store torden.» Det nye testamentet forteller at Jakob og hans bror Johannes var blant Jesu 12 aller nærmeste – gjerne referert til som hans apostler. Ordet «apostel» er gresk og kan oversettes med utsending eller misjonær.

Tradisjonelt er Jakob regnet som den første av apostlene som ble martyr. Ifølge Apostlenes Gjerninger i Det nye testamentet (kapt. 12, vers 1-2) ble han drept for sin tro i Jerusalem i år 44 e.Kr. – henrettet med sverd på ordre fra den romerske herskeren Herodes Agrippa.

I Spania vil den muntlige overleveringen, kanskje så langt tilbake som på 800-tallet, ha det til at Jakob la ut på en sjøreise en eller annen gang mellom år 33 og år 40 e.Kr. Den reisen tok ham ifølge legenden til den romerske utposten som den gang lå på den iberiske halvøyas nordvestlige kyst. Det måtte i så fall ha vært en strabasiøs sjøreise på rundt regnet 5.000 km.

I Iberia skal apostelen ha spredt det kristne budskapet i to eller flere år før han i år 40 e.Kr. fikk en visjon av Jesu mor, jomfru Maria, og la ut på tilbakereisen til Jerusalem der han møtte sin triste skjebne.

Jakob er ifølge denne fortellingen mannen som sørget for kristningen av Galicia og kanskje hele den iberiske halvøya. Historikere har ikke funnet belegg for legendens eksistens i Iberia før omtrent 770 år etter henrettelsen av Jakob, altså et stykke ut på 800-tallet.

Kamp om makt og pilegrimsmål

På begynnelsen av 800-tallet består det som i dag er Spania, av en rekke mindre kongedømmer og grevskap. Her er det skiftende allianser og feider på kryss og tvers av religion og etnisitet – et langt mer komplisert bilde enn den utbredte forenklede fortellingen man gjerne hører som den store motsetningen i spansk historie, nemlig konflikten mellom kristne og muslimer.

Det meste av den iberiske halvøya er under muslimsk herredømme på denne tiden. I nord finner vi en mangfoldig befolkning bestående blant annet av mennesker fra ulike germanske stammer, keltere, baskere og etterkommere av romere. De kristne herskerne i småkongedømmene i nord er så menn også en fargerik forsamling.

Den iberiske halvøya bestod i 814 e.Kr. av flere riker hvorav de viktigste var det muslimske Al Andalus, det kristne kongedømmet Asturias og de franker-støttede lydrikene Vasconia (senere kalt Baskerland) og Marca Hispanica som var en gruppe mindre riker dominert av frankere.

Kongen av Asturias, Alfonso 2. (759-842 e.Kr.) med tilnavnet «den kyske» forstod seg på makt, til tross for at han altså hverken skaffet seg kone eller barn, så vidt vi vet.

Mangel på arvtager har vært en fristelse for rivaler mange steder i verden gjennom historien, og Alfonso ble da også på 800-tallet utsatt for gjentatte kuppforsøk. En periode ble han til og med avsatt som konge. Han var også stadig under press fra muslimer i sør, som dro på raid i nordvestlige deler av halvøya, altså blant annet i Galicia.

Alfonso trengte kort sagt status, legitimitet. Han må ha hatt nese for ekspansjon, gode forbindelser og sans for historiefortelling. Det er under hans regjeringstid apostelen Jakobs levninger skal ha blitt gjenoppdaget i det som i dag er Santiago de Compostela.

Fortellingene om apostelen Jakob og hans tilknytning til Iberia er fargerike, mange og til dels sprikende. At Jakob ble et hode kortere i Det hellige land, altså på motsatt side av Middelhavet fra Spania, er sannsynlig.

Historiene om hvordan hans jordiske levninger ble returnert til Galicia varierer. Det fortelles for eksempel at Jakobs trofaste venner fikk tak i hans kropp og fraktet den strake veien til Galicia i båt styrt av en engel. Under den lange og farefulle sjøreisen, skal det ha skjedd en rekke undere. Graven på iberisk jord ble imidlertid glemt av ulike årsaker.

En annen variant av fortellingen vil ha det til at liket av Jakob, som opprinnelig var gravlagt i det romerske Palestina, ble flyttet til Iberia først etter at muslimene hadde inntatt Jerusalem, den maktovertagelsen skjedde sent på året i 636 e.Kr. Da muslimene gikk i land på den iberiske halvøya i 711 e.Kr., skal man ha gravd opp legemet og flyttet det lenger nord til Galicia.

Uansett kjenner vi ingen dokumenter som viser noen tilbedelse av Jakob i de første 800 årene etter Kristus på den iberiske halvøya. Men en gang rundt 813 e.Kr. skal en from eneboer, gjeter, biskop eller kanskje til og med kong Alfonso selv ha funnet graven med Jakobs levninger.

Katedralen i Santiago de Compostela er stedet der levningene av apostelen Jakob nå skal ligge gravlagt. Bygningen ble påbegynt i 1075 e.Kr. og ferdigstilt i 1210 e.Kr.

Den vanligste historien gir æren for oppdagelsen til en eneboer ved navn Pelagius – han skal ha blitt ledet til Jakobs grav av en brennende busk, en stjerne eller en engel – avhengig av hvilken versjon man holder seg til. Den lokale biskopen skal i alle fall ha blitt underrettet om funnet og bekreftet at levningene i graven var apostelen Jakobs. Dette funnet blir nå grunnlaget for å anlegge byen Santiago de Compostela.

Fra denne oppdagelsen frem til at Santiago de Compostela blir et populært pilegrimsmål er det likevel et langt stykke. For på mange steder på den iberiske halvøya var det allerede etablerte helgener med en egen kult. Et eksempel er Vicente av Zaragoza. Han skal riktignok ha blitt gravlagt på det ytterste sørvestlige punktet på den iberiske halvøya (Cabo de Sao Vicente), men han ble tidlig en svært populær skikkelse med relikvier spredt over store deler av Europa. Vicente er for eksempel Valencias skytshelgen til denne dag.

Det tok tid før Jakob skapte en lignende begeistring. Det skjedde ikke i Alfonso den kyskes regjeringstid, til tross for at kongen satte i gang med å bygge en kirke i nærheten av gravfunnet.

I mellomtiden holdt galiserne seg hovedsakelig med en fransk skytshelgen, St. Martin av Tours. Han hadde i alle fall siden midt på 400-tallet vært en viktig helgen både på fransk og iberisk side av fjellkjeden Pyreneene.

Del 2 av denne artikkelen der vi følger Jakob-skikkelsen videre som beskytter for fredelige pilegrimer til maurerdreper, publiseres senere denne uken.

Hilsen Oliven & Poteter!

Gratisbilletter til bilmuseet i Salamanca

Interessert i biler av det klassiske slaget? Oliven & Poteter har fire gratisbilletter til bilmuseet Museo de Historia de la Automación (MHAS) i Salamanca. Bli med i trekningen om billettene til helgen. Alt du trenger å gjøre er å sende oss en epost med navn og fortelle oss hvor mange av billettene du vil ha før midnatt i dag, torsdag 30. mai. Da er du som er abonnent sikret deltagelse i konkurransen om billettene.

Vil du ha en mulighet til å beundre museets flotte samling, sender du oss en epost her: OlivenogPoteter@gmail.com. Vi gir hver epost vi mottar, et nummer i den rekkefølgen de kommer inn til oss og bruker en nettbasert nummergenerator som plukker ut en tilfeldig vinner.

Hilsen Oliven & Poteter!

Gratisbilletter til bilmuseet i Salamanca

Har du tenkt deg til det nordvestlige Spania til sommeren eller i året som kommer? Er du i tillegg glad i kjøretøy av fin gammel årgang eller har du bilinteresserte i familien eller bekjentskapskretsen? Kanskje et gratis besøk på bilmuseet i den historiske byen Salamanca kan friste? Oliven & Poteters abonnenter har nå muligheten til å vinne fire gratis inngangsbilletter. Det bilhistoriske museet har en bemerkelsesverdig samling kjøretøy, blant annet flere ærverdige spanskproduserte doninger av merket Hispano-Suiza.

Hispano-Suiza laget staselige kjøretøy. Bilmuseet Museo de Historia de la Automación (MHAS) i Salamanca har en flott utstilling som omfatter flere av disse nydelige spanskproduserte bilene. (Kilde: MHAS)

I begynnelsen av april i år skrev Oliven & Poteter om det fasjonable spanske bilmerket Hispano-Suiza. Merket var tidlig på 1900-tallet regnet som det ultimate kjøretøyet for «fintfolk» med dype lommer og sans for luksus.

Det bilhistoriske museet i Salamanca, Museo de Historia de la Automación (MHAS), har donert fire inngangsbilletter til museet som Oliven & Poteter nå har gleden av å gi videre til våre abonnenter.

Vil du ha en mulighet til å beundre museets flotte samling, sender du oss en epost her: OlivenogPoteter@gmail.com. Husk å si fra at du er interessert i billetter til bilmuseet i Salamanca når du kontakter oss.

Vi gir hver epost vi mottar, et nummer i den rekkefølgen de kommer inn til oss. Den 30. mai trekker vi en vinner blant de innkomne navnene. (Vi bruker en nettbasert nummergenerator som plukker ut en tilfeldig vinner.)

I utgangspunktet tenker vi oss en vinner til alle fire billetter, men har du som vinner bare bruk for en eller to billetter så si fra til oss, så gleder vi gjerne en annen abonnent med eventuelle resterende billetter. Vi tar direkte kontakt med vinner.

Artikkelen om Hispano-Suiza kan du lese her: Hispano-Suiza: Spanske biler i verdensklasse.

Ikke bare var Hispano- Suizas biler vel ansett, teknologien produsenten utviklet, var etterspurt. Rolls Royce lisensierte f.eks. Hispano-Suizas bremseteknologi. (Kilde: MHAS)

Universitetsbyen Salamanca ligger i delstaten Castilla y León, omtrent 80 kilometer fra grensen til Portugal. Byen som ble grunnlagt for omtrent 2400 år siden, har i historiens løp blitt styrt av ulike riker og herskere, inkludert keltere, romere og maurere. Her er det mye å se – også utenom staselige kjøretøy – for eksempel den gamle bydelen som er oppført på UNESCOs verdensarvliste. Byens universitet som ble grunnlagt tidlig på 1200-tallet, er Spanias første og det tredje eldste i Europa. Vil du høre og øve deg på «standard spansk», kan Salamanca også være verd et besøk – spansken folk flest snakker her, er omtrent så nær det offisielle språket du kommer.

Hilsen Oliven & Poteter!

Spanske kirsebær i blomst – vel verdt en utflukt

Japan er berømt for sine vakre kirsebærtrær. Det burde Spania også være. Gikk du glipp av årets mandelblomstring, kan du glede deg til kirsebærtrærne, mandelens slektning i rosefamilien, slår ut i fullt flor om kort tid. Kirsebær er ingen nykommer på disse kanter – det fortelles at romerske soldaters forkjærlighet for denne steinfrukten bidro til at den i dag er så utbredt på den iberiske halvøya. Oliven & Poteter tipser deg om utfluktsmål som kan by på både blomsterprakt og historie.

Blomstrende kirsebærtrær i Extremadura og Valle del Jerte er et flott syn fra andre halvdel av mars til og med de første par ukene i april. (Kilde: “Oficina de Turismo del Valle del Jerte”.  Du kan lese mer om de her: http://www.turismovalledeljerte.com/).

Det er ikke snø alt det hvite du ser i det bakkete landskapet på bildet over. Slik kan det se ut på bygda i Extramadura i det vestlige Spania i månedsskiftet mars/april. Cerezas som kirsebær heter på spansk, dyrkes mange steder i Spania. Landet er med en avling på drøye 118.000 tonn per år (2014), Europas neststørste leverandør av søtkirsebær, bare slått av Tyrkia – et land som jo for størstedelen ligger i Asia.

Kirsebærlandskap

Om du vil se «kirsebærlandskap» i full blomst, finnes det en rekke steder i Spania som er verdt et besøk. Du må riktignok et stykke innover i landet, bort fra de aller varmeste strøkene. Kirsebær vokser vilt og dyrkes mange steder på den nordlige halvkule, men for å trives og sette frukt, fordrer de en forholdsvis kjølig vinter og ikke altfor hete somre.  

Mennesket har kjent til kirsebær og spist fruktene i minst 6-7000 år. Etter hvert har man utviklet forskjellige sorter – lokalt og etter ulike kriterier. I Asia, særlig i Japan, har man for eksempel foredlet viltvoksende kirsebær først og fremst med tanke på at blomstene skal være vakre. De vanligste kirsebærtypene i Japan er dekorative, men setter ikke frukt i det hele tatt.

Den første skriftlige kilden som bekrefter at kirsebær ble dyrket rundt Middelhavet, har vi fra Antikkens Hellas: Grekeren Theofastrus omtaler den i sitt verk om plantehistorie skrevet omkring år 300 f.kr.  Antagelig hadde man allerede dyrket kirsebær i Lilleasia og Hellas i flere århundrer da Theofastrus skrev om steinfrukten. I det gamle Romerriket var i alle fall kirsebærtrær populære innslag i hager, og man fant dem påfallende ofte langs de mange veiene romerne bygde. Mer om det litt senere.

Valle del Jerte byr på mange fine naturopplevelser. (Kilde: “Oficina de Turismo del Valle del Jerte” Du kan lese mer om den naturskjønne dalen her: http://www.turismovalledeljerte.com/).

Kirsebær med de stores fotsoldater

I Spania finner du storstilt kirsebærdyrking blant annet i Jerte-dalen, sørvest for hovedstaden Madrid. På en annen kant av landet, byr Catalonia på en egen årlig kirsebær-fiesta. Den finner sted den andre søndagen i juni i byen Miravet. I 2019 faller kirsebærfesten på den 9. juni. (Les mer om den her: Cherry Festival – MIRAVET). På byens torg er det aktiviteter, med dans, kåring av beste kirsebærkake og mye mer. Lokale bønder viser ulike sorter kirsebær som gir besøkende et inntrykk av den store variasjonen i prunus-familien. For et kirsebær er ikke bare et kirsebær – det skal finnes flere hundre ulike sorter.

Sør i Spania er Alicante-regionen kjent for smakelige kirsebær. Herfra eksporterer lokale bønder cereza til kunder så langt borte som i Baltikum og Sør-Amerika. Du finner kirsebærdyrking i de nordlige delene av Alicante-provinsen og sør i provinsen Valencia – påfallende ofte i områder der de romerske legionene dro frem i sin tid. Romerne begynte som kjent å sette sitt preg på den iberiske halvøya fra ca. 200 år f.Kr.

Kirsebær inngikk i matrasjonene som soldatene i de romerske legioner fikk når de forflyttet seg i det etter hvert så store riket. Det fortelles at de skal ha sørget for å spre kirsebærtrær gjennom å spytte ut steiner langs ruten. Flere steder rundt Middelhavet blir det sagt at dersom man vil finne gamle romerske veier, skal man bare følge kirsebærtrærne.

Klosteret i Yuste der Carlos I også kjent som Karl V trakk seg tilbake etter at han abdiserte i 1556. (Kilde: Alexandre de Laborde, 1811, Voyage pittoresque et historique de l’Espagne, Wikipedia)

Smak på en kirsebærblomst

Cuacos de Yuste, en liten kommune med knappe 900 innbyggere i Extramadura i det vestlige Spania er ikke et sted man direkte snubler over. Det er best kjent for klosteret som Carlos den første av Spania, kalt Karl den femte lenger nord i Europa, trakk seg tilbake til og senere døde i. Den abdiserte kongen var utslitt etter å ha hersket i en konfliktfylt tid over verdens første rike som var så stort at solen aldri gikk ned over det. (Du kan lese mer om Carlos, barnebarn av Ferdinand og Isabella og sønn av Filip av Burgund og hans Johanna den vanvittige her: “Riket der solen aldri går ned”.)

Klosteret holder åpent for besøkende, men Yuste er også verdt en visitt dersom du er på jakt på naturopplevelser. (Du kan lese mer om klosteret, åpningstider o.l. her: “Monasterio de San Jerónimo de Yuste”.) Kirsebærblomstringen oppetter fjellsidene er et imponerende skue. I nærliggende Valle del Jerte, som for øvrig er kjent for økoturisme, opplyser Esperanza Izquierdo ved det lokale turistkontoret til Oliven & Poteter at årets kirsebærblomstring ventes å være på sitt aller beste fra og med de to siste ukene av mars og et stykke inn i april. Myndighetene har regnet seg frem til at Valle de Jertes nærmere 3.700 kirsebærdyrkere har mellom 1,5 og 2 millioner kirsebærtrær å vise frem til besøkende – det blir mye blomsterprakt på en gang.

Mellom 1,5 og 2 millioner kirsebærtrær vil snart stå i blomst i og rundt Valle del Jerte, men også i andre områder av Spania vil du kunne finne eventyrlig blomsterprakt. (Kilde: “Oficina de Turismo del Valle del Jerte”)

Skulle du ha anledning, er altså de aller nærmeste ukene den rette tiden til å dra på «kirsebærblomstringstur». Og husk at kirsebærblomster er spiselige. Du blir ikke akkurat mett av de sarte sakene, men de tar seg flott ut på toppen av iskrem, som kakepynt eller i salaten. Bare prøv!

Hilsen Oliven & Poteter!

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Quiz #2: Storbyer i Spania

Spania har flere enn 46 millioner innbyggere, noe som gjør landet til en av Vest-Europas mest folkerike stater. Landet har gjennomgått en rivende urbanisering i moderne tid. Frem til cirka 1950 bodde rundt 80 prosent av den spanske befolkningen på landsbygda, der de i hovedsak var sysselsatt innen jordbruket – det vil si, de arbeidet på jord som for størstedelen var eid av adelen eller den katolske kirken. I dag bor 80 prosent av spanjoler i byer, fire av dem har mer enn en million innbyggere. Mange spanske byer har en lang og fargerik historie. Prøv vår quiz og test din kunnskap om spanske storbyer.

(Tallene vi baserer oss på er for befolkningen innenfor bygrensene samt naturlig tilhørende omland.)

Du finner utfyllende informasjon under hvert svaralternativ nedenfor. Det er ikke sikkert bildene gir deg riktig ledetråd.

QUIZ START

Mer utfyllende svar finnes nedenfor kartet av Spania.

– – – – – – – – – – – – – – –

Svar til spørsmål #1:        Spanias mest folkerike by har omtrent like mange innbyggere som hele Norge (ca 5,2 millioner innbyggere). Hvilken by er det?

1) Toledo   Feil:       Toledo med knappe 100.000 innbyggere er langtfra stor nok til å være Spanias største by. Byen i det sentrale Spania har riktignok vært viktig på mange måter og for en rekke folkegrupper gjennom historien. Toledo er nevnt i romerske skrifter fra før Kristi fødsel, og byen var hovedstad i et visigotisk kongedømme på den iberiske halvøya fra 542 til 725 e.Kr. Senere har kristne, muslimer og jøder alle satt sitt preg på byen og dens historie.

Toledo er blant annet kjent for sine utsøkte metallarbeider. Allerede for flere hundre år siden reiste representanter for rikmenn og herskere fra store deler av Europa til Toledo for å få smidd sverd og andre våpen til seg og sine elitesoldater. Toledos dyktige våpensmeder benyttet metaller med høy renhetsgrad og hadde utviklet metoder som resulterte i våpen med hard overflate og en noe mer fleksibel kjerne. Det gjorde at Toledo-sverdene tålte harde slag bedre enn de fleste av samtidene tilsvarende våpen. Du kan lese mer om Toledos fremstilling av metallredskaper og våpen her: Krigere og fredelige folk i Toledo.

2) Madrid   Korrekt:       HovedstadenMadrid er med omtrent 5,26 millioner innbyggere, Spanias største by. Byen var en liten landsby da Filip II i 1561 besluttet å flytte landets ledelse og administrasjon fra den nærliggende slottsbyen El Escorial. Madrids beliggenhet – omtrent midt på den iberiske halvøya – er praktisk på flere vis: Den beskytter mot invaderende tropper, samtidig som den gir relativt kort reisevei til alle hjørner av riket. Madrid er politisk sentrum i dagens Spania, selv om hver av landets 17 regioner har sitt eget parlament og ulik grad av selvstyre, herunder egne lover. Utenrikspolitikk, spansk EU-medlemskap, forsvarsanliggender osv. styres fra Madrid. Kongehuset har som kjent også sin base her.

3) Barcelona  Feil:          Selv med 4,25 millioner innbyggere er ikke Barcelona Spanias største by. Byen på Spanias nordøstkyst hevder seg likevel som et svært viktig handelssentrum og et yndet turistmål, Barcelona er Spanias mest besøkte by. Byen har betydelig gods- og cruisetrafikk. Beliggenheten nær den franske grensen er også et gunstig utgangspunkt i forhold til handel med andre deler av Europa.

Bildet: Madrid er Spanias hovedstad og ligger omtrent midt i landet på den spanske høysletta.

– – – – – – – – – – – – – – –

Svar til spørsmål #2:        Hva heter den tredje største millionbyen i Spania?

1) Valencia:   Korrekt:       Valencia med omland er blant spanske millionbyer. Litt etter hvor man trekker grensene for det urbane området, regner statistikerne med at byen ved den sørlige Middelhavskysten har minst 1,5 millioner innbyggere. Byen som er hovedstad i regionen med samme navn, er Spanias tredje største målt i befolkningsstørrelse. I Valencia-regionen finnes store jordbruksområder og en betydelig mateksportindustri. Det dyrkes også ris i Valencia, så det er ikke uten grunn at den mest kjente matretten fra regionen er paella. Byen ble grunnlagt av romerne allerede i 138 f.Kr. og da kalt Valentia Edetanorum.

2) Las Palmas   Feil:       Las Palmas er ikke blant de største byene i landet, men klart den største byen på Kanariøyene. Byen ble grunnlagt i 1478 av Juan Rejón som ga den navnet Real de Las Palmas. I spissen for tropper fra Castilla, invaderte Rejón øygruppen som siden har vært en del av Spania. Columbus ankret forresten opp i Las Palmas både på sin vei til «India» i 1492 og på hjemturen fra Amerika.

3) Murcia – Orihuela:   Feil:       Selv med tillegg av nærliggende Orihuela blir ikke Murcia stor nok til å fortjene tittelen «millionby». Byen som ble grunnlagt av maurerne 825 e.Kr., ligger i regionen Murcia som blant annet er kjent for sin store og varierte jordbruksproduksjon. I tidligere tider var Murcia oppsiktsvekkende nok et senter for produksjon av silke i Europa.

Bildet: Storbyen Barcelona er blant annet kjent for sin Sagrada Familia-katedral.

– – – – – – – – – – – – – – –

Svar til spørsmål #3:        Hva er navnet på den fjerde største millionbyen i Spania?

1) Sevilla:   Korrekt:       Sevilla med tilhørende storbyområde har nesten 1,26 millioner innbyggere, noe som helt riktig gjør den til Spanias fjerde største by. Byen ble grunnlagt av romerne under navnet Hispalis og ble senere kjent som Ishbiliyya under maurerne. Etter “oppdagelsen” av Amerika ble Sevilla et av de virkelig store økonomiske sentrene i det spanske imperiet, og byen ble gitt handelsprivilegier av kronen – det var nærmest snakk om et monopol på spansk handel over verdenshavene.

For til tross for at Sevilla ligger omtrent 80 kilometer fra kysten av Atlanterhavet, har byen gjennom historien vært et viktig sentrum for skipsfart og handel. Forklaringen er at den ligger ved en stor elv, Guadalquivir. Vi vet for eksempel at vikingene brukte elven til å ta seg frem til Sevilla, og Magellan startet sin verdensomseiling fra byen i 1519. Fra det 17. århundre tapte Sevilla gradvis status og velstand og mistet etter hvert sine handelsprivilegier til havnebyen Cadiz.

2) Bilbao   Feil:       Bilbao er en av de store byene i det nordlige Spania, men ikke landets største. Med nesten en million innbyggere, er Bilbao riktignok den største baskiske byen i Spania. Bilbao ligger i nærheten av Pyreneene og tilgangen på mineraler, en driftig befolkning samt en beskyttet havn har gjort Bilbao til et industrielt kjerneområde. Bilbao har tiltrukket seg arbeidskraft fra andre deler av Europa i generasjoner, blant annet bragte britiske gruvearbeidere med seg fotballsporten til Bilbao og Baskerland.  Du kan lese mer om fotball og Spania her: “The beautiful game”. Farvannene utenfor Bilbao er kjent for å være ganske tøffe, likevel er byens havn viktig for utskiping av varer og handel med Frankrike, Storbritannia og andre europeiske land.

3) Burgos   Feil:       Burgos, som ligger i det nordlige Spania har omtrent 200.000 innbyggere, men er ikke lenger blant de aller største spanske byene. Byen har spilt en særdeles viktig rolle i spansk historie og var blant annet i perioder hovedstad i kongedømmet Castilla under den lange kristne gjenerobringen av den iberiske halvøya. En rekke kjente personer fra spansk historie er knyttet til byen og dens nære omegn. Den mest feirede av disse er nok Rodrigo Diaz de Vivar, han er den enkeltpersonen som kommer nærmest det vi må kunne kalle en spansk nasjonalhelt. Les mer om ham her: El Cid – spansk nasjonalhelt.

Bildet: Sevilla er Spanias fjerde største by og blant annet kjent for enorme katedral i gotisk stil og slottet Alcázar som ligger like ved.

– – – – – – – – – – – – – – –

Svar til spørsmål #4:        Hvilken spansk by har det største t-bane/metrosystemet?

1) Barcelona  Feil:       Barcelona, Spanias neststørste by, har det tredje lengste spornettet av landets byer. Byens t-bane/metrosystem åpnet i 1924 og har per dags dato drøyt 151 km spor som frakter 426 millioner reisende i året. Antall stasjoner oppgis til 180.

2) Bilbao   Feil:       Bilbaos sporveissystem er et av de nyeste metrosystemene i Spania. Det ble åpnet så sent som i 1995 og har et spornett på cirka 45 kilometer som frakter nesten 90 millioner passasjerer per år. Antall stasjoner er 48.

3) Madrid   Korrekt:       Madrid har med nesten 295 km spor, det klart lengste metrosystemet i Spania. Madrids t-banesystem åpnet så tidlig som i 1919, men har senere blitt utbygd i flere omganger. Drøyt 625 millioner passasjerreiser i året er fordelt på 301 stasjoner.

Bildet: Flere byer i Spania har t-bane/metrosystemer for å frakte folk rundt i byen og ut til forstedene. Dette bildet er fra Bilbao.

– – – – – – – – – – – – – – –

Svar til spørsmål #5:        Hvilken spansk by har den største havnen for godstransport?

1) Valencia:   Korrekt:       Valencias havn er Spanias travleste godshavn. Havnen er faktisk den femte største i Europa og den aller største containerhavnen ved Middelhavet.

2) Cartagena:   Feil:       Cartagena er både historisk og i moderne tid en svært viktig spansk havneby, men den er langt mindre enn både Valencia og Barcelona. Cartagena er først og fremst viktig som havn for den spanske marinen og for cruisetrafikk. Byen som ble grunnlagt av kartagenere fra Nord-Afrika i år 227 f. Kr. fikk passende nok navnet «Nye Kartago», og ligger i regionen Murcia på den spanske sørøstkysten. Den har fungert som en marinebase og viktig havn under ulike riker og makter, herunder romere, vandaler, visigotere, maurere og kastillanere.

3) Barcelona:   Feil:       Barcelona har en stor havn og er den travleste spanske cruisehavnen. Men selv Barcelona må gi tapt for Valencia når det kommer til sjøveis transport av gods.

Bildet: Valencia er Spanias tredje største by og er blant annet kjent for sitt moderne konferanse- og messesenter.

– – – – – – – – – – – – – – –

Hilsen Oliven & Poteter!

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Kan denne artikkelen være av interesse for noen du kjenner? Del den med venner og kjente.

Spøkelseslandsby eller drømmested?

Spania er mangfoldig. Vi nordeuropeere strømmer gjerne til de delene av landet som kan by på det varmeste klimaet. Men for den som er villig til å tenke annerledes, finnes det spennende muligheter litt utenfor allfarvei. Kunne du tenke deg å kjøpe deg din egen landsby eller et hotell som står klart til å åpne dørene for samme pris som på en ganske alminnelig bolig her på Costa Blanca? Har du sansen for det spesielle og godt med penger er det forresten ingenting i veien for å bli herre på eget slott fra 1200-tallet.

Galicia har mange fraflyttede landsbyer, en del av dem er til salgs for en svært overkommelig pris.

I Galicia, en region i det nordvestlige Spania, har det bodd mennesker siden eldre steinalder. Og mange er de som senere – i alle fall i en periode – har sikret seg overherredømmet over dette grønne, fruktbare landskapet som ligger helt ut mot Atlanterhavet. Keltere, romere, visigoter, maurere og ikke minst vikinger er blant de som har vært opptatt av Galicia, en region som også inneholder pilegrimsbyen Santiago de Compostela. I moderne tid har utvandring tæret hardt på bygdene her. Spanjoler flest foretrekker byen fremfor bygda, selv om bygda i Spania gjerne ligger nærmere urbane strøk enn mange av oss er vant til fra Skandinavia. Men nå søker nye mennesker til Galicia – og det fra hele verden.

Det er ikke vanskelig å forstå at Galicia har virket tiltrekkende på folk fra tidlige tider. Det milde kystklimaet og bra med nedbør gjør Galicia til Spanias grønneste region. Kystlinjen er lang med bukter, nes og små fjorder, kalt rias. I innlandet finner du skogkledde åser, men også fjell som rager mer enn 2000 meter over havnivå

Galicia har flere storbyer, de største er A Coruña, Ourense, Lugo, Pontevedra og Santiago de Compostela. Sistnevnte, best kjent som et viktig pilegrimsmål, er også regionens hovedstad. A Coruña er til denne dag en av Spanias viktigste sjøfartsbyer. Det var forresten fra denne byen at den spanske armada dro ut for å kjempe mot den engelske flåten i 1588. I dag finner man de fleste av Galicias 2,8 millioner innbyggere konsentrert i og omkring byene. Den vakre landsbygda i regionen har opplevd fraflytting i mange tiår, selv om det nå satses på å snu trenden.

 

Fra Spanias tettest befolkede til fraflyttingstruet

I 1857 var Galicia Spanias tettest befolkede region og hadde 11,5 prosent av landets befolkning. Men fra slutten av 1800-tallet begynte masseutvandring fra regionen. Den første store bølgen av mennesker som forlot Galicia dro til Syd- og Nord-Amerika. (Les mer om spansk utvandring til USA i vår artikkel her: Spanske utvandrere: anarkister, jobbtyver og andre skumle typer?) Mange så muligheter for å skaffe seg et bedre utkomme på det amerikanske kontinent, der billig jord men også industriarbeidsplasser særlig lokket galisere fra landlige strøk.

I 1950- og 1960 årene forlot mange Galicia til fordel for andre europeiske land der arbeidsmarkedet var bedre enn i Francos Spania. Franco var forresten galiser, men det stoppet ham ikke fra å forby bruk av det galisiske språket som er nær beslektet med portugisisk. Utvandrerne fant særlig veien til Sveits, Storbritannia, Tyskland og Nederland. I samme periode trakk en betydelig del av regionens innbyggere til de store byene der det var lettere å få seg arbeid.

Utsikten fra en av de forlatte landsbyene er upåklagelig.

Over tid ble utviklingen selvforsterkende en rekke steder. Ikke bare var det vanskelig å skaffe seg inntekt, det ble etter hvert også problematisk å finne seg en partner. Du finner mange landsbyer i Galicia der det bare bor et eller et par eldre mennesker.

Den store utvandringen både til Amerika og andre europeiske land kombinert med tiltagende urbanisering forklarer hvorfor det i dag står en rekke eiendommer tomme i Galicia. Da Oliven & Poteter sist uke snakket med eiendomsmegler Mark Adkinson som har bodd og arbeidet i Galicia i over 40 år kunne han fortelle at han har kjennskap til cirka 2.400 eiendommer i Galicia som er forlatt. Ganske mange av dem er hele landsbyer, vanligvis med mellom tre og ti hus.

Han fortalte at han personlig har undersøkt 800 av dem. Og at det er mye å velge blant i Galicia, er det liten tvil om. Adkinson, som er britisk men gift med en innfødt galiser, viste oss et kart med om lag 40 forlatte landsbyer inntegnet, samtlige på et område som målte omtrent 30 kvadratkilometer.

Alle hus og landsbyer har forresten vei. Mangler asfaltert adkomst, har de lokale myndighetene forpliktet seg til å bygge slik vei for nye kjøpere, i følge Adkinson. Ingen av eiendommene skal heller ligge mer enn 50 kilometer fra nærmeste sykehus. Byer og tettsteder finnes gjerne langt nærmere enn som så. Internett hevdes å være godt utbygd også på landsbygda i Galicia og bare svært få områder skal mangle mobildekning.

Myndighetene i Galicia er ivrige etter å tiltrekke seg ”nytt blod”, men er samtidig nøye med å beholde regionens karakter. Innvendig i gamle hus får du stort sett gjøre som du vil, men utvendig ønsker lokale myndigheter i følge Adkinson at den gamle stilen beholdes i størst mulig grad.

Derimot er det hans erfaring at myndighetene ser positivt på moderne installasjoner som solpaneler og vindmøller, som kan gjøre innbyggerne selvforsynt med energi. Klimaet i Galicia sammenligner Adkinson med det i midt-England, rent bortsett fra de varme somrene.

 

Fra forlatt landsby, via hotell til slott fra 1200-tallet

Hva kan man så få for pengene i Galicia? Litt av hvert, eller kanskje rettere sagt: Det meste. Galicia har en lang og mangslungen historie. Galiserne er forresten i hovedsak etterkommere av keltere, men her har også romere, maurere og til og med våre hjemlige vikinger satt sine spor. Vikingene seilte inn fjorder og opp elver i Galicia. Det er for eksempel dokumentert at de seilte opp elven med det påfallende nordiske navnet Ulla til byen Catoira og videre mot Santiago de Compostela. Regionen rommer bygninger fra ulike historiske perioder, og flere unike eiendommer er til salgs.

Er du ute etter noe stort, er kanskje et slott med festningsverk fra 1200-tallet noe å tenke på?

Har du riktig god råd, kan du bli slottsherre. Slottet som stammer fra 1200-tallet ligger nydelig til på en klippe opp fra sjøen. Her kan du boltre deg i en boligmasse på nærmere 2.700 kvadratmeter. Eiendommen er på romslige 50.000 kvadratmeter, så her blir det plass til storfamilien. Prisen er riktignok langt fra gjennomsnittelig for Galicia: Eieren ber om tre millioner euro for eiendommen som er komplett med tidsriktig mur med skyteskår som omkranser bygningene. (Slottet kan du ta i nærmere øyesyn her: 1200-talls slott).

De fleste eiendommene som er til salgs, ligger imidlertid ute for en sum som er langt mer overkommelig for de fleste av oss. For drøye 300.000 euro kan du for eksempel sikre deg en hel liten landsby med upåklagelig utsikt. Eiendommen ligger rett opp for en nydelig sandstrand. Her får du 500 kvadratmeter boligmasse fordelt på flere bygninger. Husene er oppført for omtrent 400 år siden. Det er nok greit å være praktisk anlagt, men et av husene skal være oppusset og innflytningsklart, slik at man har et sted å bo mens man får utløp for sine praktiske evner. (Landsbyen kan du studere nærmere her: Hamlet on the Beach.)

Skulle du være på utkikk etter å starte noe eget, kan Adkinson tilby et herskapshus fra 1844. Eiendommen er totalrenovert og gjort om til hotell. Hotellet med storkjøkken, park og lekeområde skal være klart til å åpne dørene for gjester og koster 470.000 euro. (Du kan se eiendommen her: Landlig hotell.)

Et landlig beliggende hotell – ferdig renovert – kan være et alternativ for folk som vil skape sin egen arbeidsplass.

For den som søker ro, vil starte for seg selv – og en og annen professor

Man kan kanskje spørre seg hva slags mennesker som velger å flytte til Galicia. Er det folk som søker en enklere livsstil, kunstnere, folk som vil drive jordbruk eller starte noe eget, pensjonister eller eventyrlystne og drømmere? Svaret er: Alle de nevnte gruppene.

Folk fra hele verden har kjøpt forlatte hus og eiendommer i Galicia de senere årene. Enkelte landsbyer skal kunne skilte med innbyggere fra over 20 nasjoner. Mange av de nye eierne er høyt utdannede. Her finnes professorer, kunstnere, arkitekter, leger og advokater. Noen leter etter nærhet til naturen, andre etter et stille sted å skrive, enkelte bruker eiendommen bare deler av året. Adkinson har blant annet vært borti kjøpere som vil lage yogasenter, drive språkskole eller finne et sted å trekke seg tilbake til etter et langt og hektisk yrkesliv.

Galicia byr på noe for enhver smak – og gir næring til fantasien. En av landsbyene som er til salgs kommer med eget bakeri. Den ligger ikke langt fra et av Europas aller beste surfeområder. Prisen er 220.000 euro, men kan diskuteres. Det største av husene i landsbyen har hele fem soverom med utsikt over egen frukthage som blant annet inneholder fersken-, fiken, valnøtt-, eple- og pæretrær.

Den høye arbeidsledigheten i Spania har drevet en rekke unge spanjoler tilbake til landsbygda som deres forfedre forlot. I Galicia kan man skaffe seg hus og jord for en særdeles rimelig penge. Det finnes brukbare hus med stor tomt til salgs for noen få tusen euro. Og gammelt og nytt kan gå hånd i hånd: En del unge spanjoler har for eksempel bidratt til at Galicia har fått et betydelig oppsving i økologisk jordbruk. Jorda har ofte ligget brakk i mange år, men er fruktbar mark som lett kan dyrkes opp igjen.

Galicia som på midten av 1800-tallet hadde Spanias høyeste befolkningstetthet kan skilte med mer enn 50 prosent av landets landsbyer. I følge den spanske føderasjonen av kommuner og provinser (FEDEMP), står halvparten av alle spanske landsbyer med mindre enn 500 innbyggere i fare for å bli avfolket. Med mindre kreative sjeler fra fjern og nær ser på landsbygda med nye øyne. Som et sted å finne ro, åpne nye virksomheter eller kanskje gjenåpne gamle, få utløp for kunstneriske talenter, dyrke jorda eller bare finne fellesskap med likesinnede. Mulighetene i Galicia er mange, både for drømmere og realister.

 

Hilsen Oliven & Poteter!

 

Krigere og fredelige folk i Toledo

Spania kan du utforske et helt liv uten å rake opp for reisemål. Den iberiske halvøya har vært attraktivt land gjennom mange tusen år – det skal du ikke reise langt for å oppdage. Borger og festningsverk ruver i landskapet og minner om en historie der kamp og strid har vært tema mer enn en gang. Kanskje ikke så rart at spanjolene i sin tid utviklet noen av verdens mest ettertraktede våpen? I byen Toledo smidde lokale smeder sverd med verdensry allerede fra 500 f.Kr. Kartagerne brukte sverd fra Toledo da de sloss mot det mektige Romerriket. Gjennom historien har Toledo-sverd vært brukt av maurere og riddere, og de forblir myteomspunnet til denne dag. Toledo-sverd dukker for eksempel opp i filmatiseringen av J.R.R. Tolkiens ”Ringenes Herre”. Oppfinnelsen av kruttet og overgangen til mer moderne og ikke minst industrielt produserte våpen satte en stopper for Toledos våpensmeder. I dag er det hovedsakelig langt fredeligere formål byens smeder og metallkunstnere bruker sine ferdigheter på. Men metallredskap fra Toledo er fortsatt førsteklasses – om enn mer til hobbybruk.

Fantastisk håndverk og metallarbeid ga Toledos våpensmeder deres ry.

Toledo ligger sentralt plassert i Spania, 67 kilometer syd for hovedstaden Madrid. Nå til dags er det en fredelig by med knappe 80.000 innbyggere. Den gamle bydelen ligger vakkert til på en klippe godt voktet av doble murer som vitner om strid og kamp om territorier gjennom lange tider. Her har kartagenere og romere røket i tottene på hverandre, og i flere hundre år lå byen på frontlinjen mellom kristne og muslimske riker på den iberiske halvøya.

I våre dager står Toledos gamleby på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Her er trange gater og praktfulle bygninger om hverandre. Over det hele troner Alcázar, borgen med aner tilbake til romersk tid som ble beleiret av spanske regjeringsstyrker i 1936 og fikk store skader i stridighetene som fulgte.

 

Falcata – Toledo blir verdensberømt

Sverdproduksjon i Toledo går som sagt helt tilbake til 500 f.Kr. Smeder i Toledo hadde allerede da utviklet et sverd som ble kalt falcata, med egenskaper som overgikk det meste av det som ellers var på markedet i samtiden. Falcataens form minner om en sigd, altså et gammel jordbruksredskap. Men falcataen har en betydelig flatere kurve og er tyngre i spissen enn sigden slik at det blir et mer effektivt huggredskap.

Toledos smeder hadde tilgang på jernmalm av høy kvalitet lokalt og utviklet metoder for å forme og herde jern på, som var uovertrufne. Metallet i falcataens ytre var hardt, men sverdets kjerne var mykere. Den harde overflaten gjorde at sverdet kunne motstå hugg, den noe mykere kjernen absorberte energien i hugget slik at sverdet ikke så lett tok skade.

Kvaliteten på Toledo-smedenes arbeid gikk ikke upåaktet hen. Produktene deres ble etterspurt av velstående krigere verden over. Konger, keisere og adel kom til byen fra nær og fjern med bestillinger. Og Toledos rikdom og innflytelse vokste – byen kan i stor grad sies å være bygd på de enorme inntektene fra salg av våpen og rustninger.

De første ikke-iberere som forstod å verdsette de dyktige metallarbeiderne i Toledo kom fra Kartago. Deres legendariske hærfører Hannibal var en god kunde og bidro sterkt til å gjøre falcataen populær.

Godt forspent med Toledo-sverd dro Hannibal i felten på 200-tallet f.Kr – med tropper og elefanter og begynte sin berømte marsj over Alpene og inn i Romerriket. Og det gikk jo forbløffende bra for Hannibal og kartagerne i begynnelsen i alle fall.

Etter noen bitre kamper og tap på slagmarken innså romerne, Hannibals erkefiender, at også de måtte skaffe seg samme type våpen. Kundelistene i Toledo vokste jevnt og trutt.

Romerne utstyrte sine centurions med falcataen. Og de slo etter hvert kartagerne. Kanskje tenkte de at det kunne være lurt å sikre seg kontroll over produksjonen av datidens beste våpen? I alle fall invaderte de den iberiske halvøya.

Toledo by ligger vakkert plassert på en høyde ved elven Tajo, omtrent 70 km fra Madrid.

En by bygd på våpen

Innsikten og ferdighetene til smedene i Toledo, førte til at byen fikk store inntekter. Rikdommen har blant annet blitt brukt til fantastisk utsmykkede slott, religiøse bygg, kunst i form malerier og statuer og mye mer. Gamlebyen i Toledo er vel verd et besøk dersom du ikke har vært der.

Tidlig på 700-tallet, stod muslimske tropper klart til å innta den iberiske halvøya. Ryktet om de suverene Toledo-sverdene hadde allerede nådd dem. De lå forresten ikke i bakevja når det gjaldt våpenteknologi fra før heller – utmerket Damaskus-stål var brukt i mange av sverdene benyttet av de seierrike troppene med opphav i den arabiske verden.

Allerede i 711 e. Kr. inntok muslimske berbertropper Toledo. Det skulle bli starten på en 373-årig periode med muslimske herskere i den fremgangsrike byen. Toledos dyktige våpensmeder begynte etter hvert å lage sverd av sitt berømte stål men med arabisk design. En av sverdtypene vi kjenner fra denne perioden er det tveeggede scimitar. Scimitaren har et langt, slankt og krumt blad, godt egnet til hugging. Formen går helt tilbake til abbaside-kalifatet på 800-tallet e. Kr.

Den spanske nasjonalhelten Rodrigo Diaz de Vivar også kjent som El Cid, brukte naturligvis også sverd laget i Toledo da han herjet på 1000-tallet. Hans legendariske sverd ble kalt Tizona (noen ganger referert til som Tízon). Det var langt, tveegget og skal ha vært rikt dekorert. El Cids sverd skal ha vært fryktet av de muslimske styrkene som det kristne Spania kjempet mot på den tiden. Du kan lese mer om El Cid her (El Cid – spansk nasjonalhelt).

 

Ridder i skinnende Toledo-rustning

Toledos håndverkere laget også rustninger som beskyttet kroppen i kamp, det vil si – bare de aller rikeste hadde råd til slikt. Mektige menn fra mange verdenshjørner fikk sin rustning smidd i den spanske byen – og dekorasjonene på rustningen markerte gjerne bærerens status og posisjon. Rustninger fra europeisk middelalder kan forresten bestå av mer enn 250 ulike deler og veie opptil 30 kg. Først på 1200-tallet mestret man teknikker som gjorde det mulig å lage heldekkende rustninger for rytter og til og med hest som var til å bevege seg i.

Toledos smeder var selvskrevne til å lage sverd og rustninger til de mest velstående deltagerne i korstogene til Jerusalem fra det 11. til det 13. århundre.

Fint dekorerte rustninger var statussymboler for rike og mektige med ambisjoner.

Noe senere fikk også japanske samuraier kjennskap til Toledo-sverd. Spanske oppdagelsesreisende, handelsmenn og misjonerende jesuitter fortalte om dem da de kom til Østen rundt begynnelsen på 1500-tallet. Blodig borgerkrig der ulike krigsherrer kjempet en årelang kamp om makten, drev etterspørselen etter det ypperste av våpenteknologi. Toledo-stål skal ha blitt benyttet i japanske samuraisverd.

Gjennom mange epoker og i ulike deler av verden har etterspørselen etter metall og sverd fra Toledo gjort at folk har kommet til byen fra nær og fjern for å handle. Toledo-sverd har blitt brukt på fire kontinenter. Våpenteknologi gjorde Toledo til et viktig handelssenter. Ikke så rart at Toledo ble en velstående by med slott og katedraler og et senter for arkitektur, forskning og kunst.

 

Smeder nå til dags

Sverdsmedene i Toledo fortsatte å sørge for store inntekter til Toledo helt frem til krutt og masseproduserte skytevåpen skjøv sverd og rustning ut av markedet. I dag sliter de siste håndverkerne med å holde bedriftene sine i gang – til tross for enkelte spesialbestillinger som for eksempel to Toledo-sverd til filmatiseringen av J.R.R. Tolkiens ”Ringenes Herre”. Toledo tiltrekker seg mange turister, men få våpenkjøpere nå for tiden.

Her kan du se et intervju med smeden Mariano Zamorano. https://www.youtube.com/watch?v=Lq9l7wb5ytI

Likevel er det mer enn suvenirer og pyntesverd å få tak i om du oppsøker en av de siste håndverkerne som ennå behersker faget. Mariano Zamorano er en av de få gjenværende sverdmakerne, hans familie har vært metallarbeidere i Toledo i flere generasjoner.

I dag produseres de fleste sverd fra Toledo i fabrikker, stort sett er de kun til pynt. Støter du på en av byens aller ”fremmeligste” selgere, kan det hende de påstår at du har kjøpt et ekte Toledo-sverd fra korstogenes tid eller kanskje til og med fra Reconquista’en, den kristne gjenerobringen av Spania.

Det produseres fortsatt kvalitetsprodukter i Toledo, men av mindre dødelig art enn før.

Men det finnes faktisk ekte vare å få tak i – dog helst av den langt mer fredelige sorten. Har du lyst på en suvenir du kan ha glede av i mange år, kan vi anbefale en saks i Toledo-stål. Farlig skarpe saker, nydelig dekorert og i alle fall hos Oliven & Poteter har de holdt seg like gode i årevis.

 

Hilsen Oliven & Poteter!