Spanias historie er kompleks og full av konflikter. Mange steder har det vært en kamp om hvem som skulle komme til å samle landet til ett rike med både interne og eksterne konfliktlinjer men også en kamp mot utenforstående som ville ha hele eller en bit av landet. Her har vi samlet informasjon om ulike kriger og slag i form av videoer, websider og fra andre kilder. Videoene har som oftest engelske kommentarer.
I dag handler det om maurernes invasjon av Iberia, opptakten til invasjonen og hvordan slaget ved Guadalete i 711 e.Kr. troligvis utartet seg.
Vestgoterne hadde styrt Hispania fra ca 416 e. Kr. Da maurerne invaderte i 711 e. Kr. møtte de et rike preget av interne konflikter og en underutviklet økonomi.
Nesten 300 år etter at de tok makten i landet romerne kalte Hispania, ble vestgoternes herredømme over Iberia utfordret av maurerne. Etter å ha raidet deler av Iberia-kysten gjennom flere år, invaderte de fra Nord-Afrika i 711 e.Kr. Til å begynne med kom de over det vi i dag kaller Gibraltar-stredet (som vikingene senere kalte Norvasund) med en relativt beskjeden mengde soldater. Styrkene var en kombinasjon av arabere fra Umayyadenes kalifat med sete i Bagdad og soldater fra Nordvest-Afrikanske berberstammer. Det første viktige slaget sto mellom den vestgotiske kongen Roderic og den muslimske hærføreren Tariq ibn Ziyad. Ikke mange år senere var det meste av landet under de invaderende styrkenes kontroll og bare små områder med asturere og baskere helt nord i Iberia klarte å bremse erobrerne. Men, de la samtidig et spinkelt grunnlag for gjenerobring. Hispania kom fremover til å bli kjent som Al-Andalus.
Du kan se og høre mer om bakgrunnen for invasjonen, partene og hvordan slaget ved Guadalete gikk for seg i denne engelskspråklige youtube-videoen fra BazBattles. (Klikk på bildet over)
Det spanske boligmarkedet har sin egen struktur, rammebetingelser og sammensetting. Fremover kommer vi til å kikke litt nærmere på hvordan dette markedet ser ut.
Informasjon om andel av befolkningen som eier sin bolig i EU og EØS-land for 2018 er hentet fra Eurostat.
Koronaviruset har filleristet verden. Siden midten av mars har vi i Vesten fått erfare at også våre samfunn er forbløffende sårbare i møtet med nye virus. Her i Spania, som i mange andre land, har vi måttet leve med strenge begrensninger på vår bevegelsesfrihet, hvem vi tilbringer tid sammen med og hvilke tjenester vi har tilgang på. Arbeidsløsheten har nådd urovekkende høye nivåer. I våre spesialiserte, høyteknologiske samfunn er det lett å glemme at store sykdomsutbrudd kan forandre land og folk på dramatisk vis – det Spania vi kjenner i dag, er på vesentlige områder formet av pandemier. Sykdom har blant annet påvirket hvor folk bor, hvem som har makt i samfunnet og ikke minst, hvordan man handler med og forholder seg til omverdenen. Et eksempel fra historien føles kanskje ikke så fjernt som for noen uker siden?
Pandemier er ikke noe nytt i menneskehetens historie, likevel ble nok de fleste av oss moderne mennesker overrasket over hvor sårbare også våre samfunn er for nye sykdommer.
Epidemien fulgte handelsrutene, fra østlige deler av Asia der mennesker først hadde blitt syke, og vestover til Europa. Der spredte den seg først og med stor kraft til tett befolkede byer, spesielt de stedene der folk hadde utstrakt kontakt med omverdenen. Det fantes ingen effektiv behandling mot sykdommen, så gater og torg ble raskt tømt for mennesker. Folk holdt seg hjemme og vernet seg så godt de kunne ved å holde avstand til andre. Økonomien stoppet opp, og det ble mangel på mat. Det forteller historikeren Prokopios fra Caesarea som ved selvsyn observerte byllepestens herjinger rundt Middelhavet fra 541 til 544.
I tre år raste altså pandemien, som av ettertidens historikere er blitt kalt den justinianske pesten. Det vil si, det var bare første bølge av en epidemi som skulle komme tilbake med ujevne mellomrom og på ulike steder i et par hundre år.
Navnet fikk sykdommen etter den daværende østromerske keiseren (eller bysantinske keiser, om man foretrekker) Justinian den 1. som regjerte fra sin hovedstad Konstantinopel, i dag kjent som Istanbul. Keiseren var en av de mange som pådro seg byllepesten og blant de få som overlevde.
Det vi de foregående ukene har lært oss å kalle sosial distansering, var ikke tilstrekkelig til å hindre en storstilt tragedie. Prokopios forteller i sitt omfattende verk om Justinians krigføring at på det verste ble det rapportert om 10.000 døde per dag i det bysantinske rikets hovedstad.
Den vestgotiske kongen Athanagild regjerte Hispania fra 554 til 567 da det bysantinske riket erobret områder sør på den iberiske halvøya som en gang hadde tilhørt Romerriket.
Asymptomatisk spredning også på 500-tallet
Prokopios var kronikør, betalt at keiseren for å dokumentere felttog. Han skrev intet mindre enn åtte bøker om Justinians militære bedrifter. Men nettopp krig bidro også til å bane vei for det dødelige viruset i vestlige deler av Europa. Soldater – med og uten symptomer – skal ifølge Prokopios ha ført smitten med seg til stadig nye områder.
Han visste hva han snakket om, for han fulgte personlig den legendariske bysantinske generalen Belisarius på hans militære kampanjer som hadde som mål å gjenerobre de vestlige delene av Romerriket som på denne tiden hadde gått tapt.
General Belisarius var en erfaren hærfører som blant annet hadde kjempet mot det mektige Perserriket i øst. Hans merittliste fra år 533, da han i hovedsak befattet seg områder i det vestlige Middelhavet, omfattet blant annet erobringen av Kartago fra vandalene og gjenerobringen av den italienske halvøya der goterne hadde tatt over makten.
Den tohodede ørnen er et symbol på det østromerske, også kalt det bysantinske riket, med hovedstad i Konstantinopel.
Migranter med ambisjoner
Da den justinianske pesten slo til for fullt i områdene rundt Middelhavet, raste væpnede konflikter mellom hovedfiendene gotere og Østromerriket.
Goterne var en germansk folkegruppe som i det tredje århundre ble fordrevet fra sine opprinnelige hjemtrakter nord for elven Donau, i områder som i våre dager tilhører Ukraina, Moldova og Romania. Mange gotere forflyttet seg sørover i Europa til regioner som var del av samtidens ubestridte stormakt: Romerriket.
I begynnelsen var goterne underlagt romerne og i perioder alliert med dem, men naboforholdet skulle surne og goterne etablerte et rike med egen konge som på 400-tallet holdt hoff i den franske byen Toulouse. Goterne hadde vært driftige nok til å legge ut på ukjente veier da de ble truet av hunnerne i sine opprinnelige hjemtrakter. Og de var langtfra uten ambisjoner i sitt nye hjemland.
Goterne krysset Pyreneene tidlig på 400-tallet og fordrev med tiden romerne fra områdene som i dag er Spania og Portugal. I 472 hadde de overtatt alle romerske områder på den iberiske halvøya, og de kom til å spille en sentral rolle i det romerske rikets sammenbrudd få år senere i 476.
I 507 kastet forresten frankerne goterne ut av så godt som alle goternes besittelser nord for Pyreneene, altså dagens Frankrike. Etter den tid, ble den iberiske halvøya goternes kjerneområde selv om de til tider også tok solid for seg i Italia.
Når vi kommer frem til årene like før pestutbruddet, er altså general Belisarius utsendt av keiser Justinian for å ta tilbake de landområdene romerne hadde tapt til goterne, herunder hovedstaden Roma.
Klimaforandringer før pandemi
Det er rart å tenke på, men klima og klimaforandringer må ha vært et flittig samtaletema blant folk i tiden frem til den justinianske pesten brøt ut for alvor i Europa.
Vi har kilder fra 530-tallet som forteller at himmelen plutselig ble formørket og at somrene deretter ble så kalde at det snødde mange steder i det sydlige Europa. Kronikøren Prokopios forteller for eksempel at det uten forvarsel ble så mørkt at mennesker selv på solskinnsdager ikke kastet skygge.
Moderne forskere har tatt prøver av isen i Antarktis og kommet frem til at de dramatiske klimaendringene kan ha begynt med et voldsomt vulkanutbrudd i et område som i dag tilhører Indonesia. Det utbruddet fikk følge av flere lignende fenomener på ulike steder de kommende årene, både i sør og nord på jordkloden.
Dagens forskere mener askeskyen kan ha holdt seg over Europa i mellom 12 og 18 måneder. Den antagelsen finner støtte hos Prokopios som beskriver at det kom et slør over solen som vedvarte i et helt år.
Lava og vulkansk aske fra disse utbruddene, forårsaket temperaturfall som gjorde at avlinger i Europa slo feil ikke bare i en sesong, men over flere år. Matmangel resulterte i hungersnød. Store deler av Europas befolkning møtte derfor pesten med et immunforsvar som absolutt ikke var i toppform.
Østromerriket var ute etter å gjenerobre deler av den iberiske halvøya som hadde tilhørt Romerriket da det var på sitt største og mektigste.
Pandemier kjenner ingen grenser
Sammenfallet av pest og klimaforandringer skulle også få politiske konsekvenser. Hovedfiendene i området rundt det vestlige Middelhavet – goterne og Østromerriket med hovedstad i Konstantinopel – ble begge alvorlig svekket. Pesten skilte naturligvis ikke mellom goter og romer.
En periode med stor politisk uro fulgte. Bysants’ eller om man foretrekker å kalle det Østromerrikets hærførere, lyktes i å kapre landområder sør på den iberiske halvøya i et belte som strakk seg omtrent fra Cadiz til Valencia, men det var langt igjen til målet om å gjenerobre hele det tidligere så mektige Romerrikets besittelser i Hispania.
Resten av den iberiske halvøya var med få unntak under vestgoternes overherredømme, men heller ikke de var nå sterke nok til å gjøre seg til eneherskere. I de nordvestlige delene av Iberia holdt den germanske stammen sveberne stand i et område som tilsvarer dagens Galicia og nordre deler av Portugal. Det var og er et relativt karrig landskap, ikke akkurat attraktivt i en tid der det allerede var matmangel og hungersnød. Baskerne lot seg heller ikke kue av vestgoterne eller noen andre for den saks skyld.
Trusler fra ytre fiender var en ting, men økonomisk nød og usikre fremtidsutsikter førte også på 500-tallet til opptøyer, særlig i byene. Makthaverne hadde sine fulle hyre med å holde ro og orden på hjemmebane, territoriale ambisjoner fikk vente. Desperate mennesker med lite å tape, utgjorde en trussel for det bestående den gangen som nå.
Og samtiden på 540-tallet må ha gitt liten grunn til optimisme for folk flest. Historikere opererer med ulike anslag når det gjelder hvor mange liv som gikk tapt i de årene den justinianske pesten herjet som verst. En del mener at så mye som halvparten av befolkningen strøk med – enten den direkte dødsårsaken var pest eller følger av pandemien.
Arkeologene har funnet graver blant annet i Valencia som kan gi en indikasjon på pestens dødelighet. Valencia var en romersk storby med utstrakt handelsvirksomhet med andre områder rundt Middelhavet. Byen ble tidlig rammet av pestutbrudd. Romerske gravsteder var velordnede, og begravelser fulgte kjente ritualer. Fra pesten gjør sitt inntog, finner vi plutselig mange personer per grav, og de døde er gravlagt på tilsynelatende tilfeldig og hastig vis, på kryss og tvers i graven. Den viktige havnebyen Cartagena må også ha fått en tøff tidlig første bølge av pesten. Der har arkeologene funnet påfallende mange graver som stammer fra første halvdel av 500-tallet og utover.
Baños de Cerrato i provinsen Palencia, Castilla og León er et ganske typisk vestgotisk kirkebygg. Opprinnelig var vestgoterne arianske kristne, men etterhvert sluttet de seg til den katolske kirken. (Kilde: Wikipedia)
Endetid og religion
En del historikere mener at den justinianske pesten og den uroen som fulgte i pandemiens kjølvann, bidro sterkt til utbredelsen av kristendommen i Europa. For oss som nå opplever koronapandemien, er det kanskje ikke like vanskelig som før å forstå at en pandemi kan gi opphav til en lengsel etter nye forklaringer, ritualer og ikke minst fellesskap med andre mennesker. Tanker om en nært forestående endetid, verdens undergang rett og slett, kan også ha spilt en rolle i kristendommens vekst, skal vi tro enkelte eksperter på perioden.
Kristendommen var fortsatt en relativ nykommer på 500-tallet, det var ikke så altfor lenge siden religionen hadde funnet gehør hos makthavere. Årsakene til kristendommens fremgang i perioden kan ha vært sammensatt, men det er i alle fall ingen tvil om at religionen fikk betydelig større utbredelse og innflytelse i Europa i tiden etter den justinianske pestens herjinger.
Etter den første sykdomsbølgen som altså varte i omtrent tre år, kom den justinianske pesten tilbake i en rekke utbrudd helt frem til 750 e.Kr. Først etter et par hundre år fikk Europas befolkning en langvarig «pandemipause» – byllepesten fikk ikke store utbrudd noe sted før Svartedauden (Digerdøden som den heter på svensk) rammet det europeiske kontinentet på 1300-tallet.
Pesten på 500-tallet endret historiens gang på flere områder. I disse dager letter en rekke land på restriksjoner på bevegelses- og forsamlingsfrihet, men koronaviruset er fortsatt med oss og vil med stor sannsynlighet endre måten også vi moderne mennesker lever på i lang tid fremover. Hvordan kommer våre samfunn til å bli preget av pandemi? Midt oppe i tragedien som nå utspiller seg, må det være lov å tenke at vi lever i interessante tider.
Vil du lære mer om vestgotisk kultur og historie, huser Museet Santa Cruz i Toledo en stor og interessant samling. Toledo var lenge det vestgotiske rikets hovedstad og her pågår fortsatt arkeologiske utgravinger fra perioden. Direktør for museet, Fernando Fonte, åpner snart dørene til museet etter korona-stenging. Du finner mer informasjon her: http://en.www.turismocastillalamancha.es/patrimonio/museo-de-santa-cruz-3861/descripcion/.
Hilsen Oliven & Poteter!
Kan denne artikkelen være av interesse for noen du kjenner? Del den med venner og kjente.
Spanias statsminister Pedro Sánchez var raskt ute med å garantere at landets befolkning skulle ha nok mat gjennom korona-pandemien. Lovnaden kom allerede da spanske myndigheter offentliggjorde sin første runde med alarmberedskap og restriksjoner – og løftet har de holdt, om vi skal dømme etter det Oliven & Poteter har erfart så langt. Spania har bedre forutsetninger enn de aller fleste land for å holde befolkningen med variert og sunn lokalprodusert mat. Landet er Europas neststørste produsent av jordbruksprodukter, bare slått av Frankrike.
Det er varslet av utendørsmarkedene skal få lov til å åpne igjen snart – da blir tilgangen på god spansk mat enda bedre enn den har vært de siste ukene.
Flere land i Vesten har begynt å bekymre seg for mattilførsel om korona-pandemiens restriksjoner fortsetter særlig mye lenger. I USA har man for eksempel blitt nødt til å stenge flere av landets aller største slakterier fordi en betydelig andel av de ansatte har pådratt seg Covid-19. For noen dager siden stanset produksjonen ved et anlegg som vanligvis slakter 19.500 griser per dag – det utgjør alene cirka fem prosent av USAs samlede produksjon av svinekjøtt. Store, sentraliserte slakterier har gitt amerikanere billig kjøtt, men de samme enhetene har vist seg sårbare under pandemien.
Bønder i de skandinaviske landene er bekymret for om de klarer å skaffe tilstrekkelig arbeidskraft til å så, plante og høste denne sesongen nå som det er vanskeligere å få tak i landbruksarbeidere fra Øst-Europa og andre land. De av oss som holder til i Spania, har neppe grunn til å engste oss for at vi ikke skal kunne nyte bordets gleder fremover – uansett hvor lenge denne vanskelige tiden måtte vare.
Iberico-skinken er verdensberømt, og nesten 20 % av EUs totale produksjon av svinekjøtt kommer fra Spania.
Et europeisk matfat av format
Med et landområde på over en halv million kvadratkilometer, er Spania Europas fjerde største land – om du regner Russland til Europa og tar med den delen av landet som jo ligger i Asia. (Ukraina er nummer to i utstrekning, fulgt av Frankrike på tredjeplass.) Godt over 46 prosent av Spania er dyrkbar mark, det vil si jord som kan benyttes til å dyrke vekster eller som beitemark for dyr. Bare for å sette det tallet i perspektiv: I Norge er bare omtrent tre prosent av landet dyrkbar mark. I henhold til Eurostat består hele 62,3 prosent av Danmark av dyrket mark. I Sverige anses litt over 7,4 prosent av landets samlede areal som dyrkbar jord.
Verdien av spansk jordbruksproduksjon i 2018 var svimlende 52,2 milliarder euro. Det er ikke rart spanske butikker fortsatt er velfylte.
I 2018 hadde Norge et jordbruksareal på omtrent en million hektar – Spania på sin side kunne skilte med mer enn 23 millioner hektar jordbruksareal. Ifølge tall fra Eurostat, EUs statistiske sentralbyrå, har Spania 13,4 prosent av EU-landenes samlede jordbruksareal.
Spania dyrker et stort utvalg frukt og grønnsaker for innenlandsk forbruk og eksport.
Av EU-landenes samlede jordbruksproduksjon står Spania for 8,3 prosent av samlede kornavlinger og 2,9 prosent av alle rotgrønnsaker som dyrkes i medlemsstatene. For så vidt sterke tall, men ser vi på kategorien grønnsaker, er spansk produksjon enda mer imponerende: 23,4 prosent av EU-landenes totale avlinger i denne gruppen er dyrket på spansk jord.
I kategorien flerårige avlinger – der vi blant annet finner appelsiner, sitroner, fersken, mandler, druer og oliven produserer Spania mer enn en tredel av EUs totalavlinger: 35,1 prosent av avlingene fra flerårige vekster kommer fra spanske bønder.
Spania produserer 4,9 prosent av all melk i EU, 8,4 prosent av storfekjøttet og 10,8 prosent av fjærfe, først og fremst kylling. Svinekjøtt har en lang historie i Spania og er en viktig del av spansk matkultur – landet kan skilte med en andel på hele 19 prosent av alt svinekjøtt som produseres i EU-landene.
Du har kanskje lagt merke til velfylte fiskedisker i spanske supermarkeder – Spania har en betydelig fiskeflåte og til og med en etablert oppdrettsnæring. Spanske innbyggere spiser i snitt nesten 46 kilo fisk og annen sjømat i året, mer enn dobbelt så mye som gjennomsnittet for verden som er på 20 kilo per person per år.
Spanjolene spiser nesten like mye fisk og sjømat som nordmenn og mer enn gjennomsnittsforbrukeren i både Sverige og Danmark.
I 2018 var flere enn 41.000 spanjoler sysselsatt i landets fiskeri- og havbruksnæring som bidrar med hele 21,41 prosent av EU-landenes totale fiskefangst, igjen ifølge tall fra Eurostat.
Mat og mye mer
Basert på hvor mye mat spansk jordbruk produserer, skulle man kanskje tro at en stor andel av befolkningen er sysselsatt i landbruket, men her ligger Spania faktisk noe under snittet for EU-landene: 3,7 prosent av spanske arbeidstagere har sitt arbeid i jordbruket, gjennomsnittet for EU-landene er 4,1 prosent.
Jordbruk er utvilsomt en viktig næring i Spania, men kanskje noe mindre enn det er lett å tenke seg hvis man er mest vant til å holde seg i områder rundt populære turistdestinasjoner, for bare 2,3 prosent av spansk brutto nasjonalprodukt kommer fra jordbruket.
Totalt ble det utført 865.000 årsverk i spansk jordbruk i 2018. Det tallet omfatter arbeid både på de store, nærmest industrielt drevne gårdene og på Spanias mange småbruk. Ved utgangen av 2016 hadde landet 945.020 gårdsbruk i drift, litt mer enn halvparten av dem, 52,7 prosent, var småbruk. Det vil kanskje overraske noen at så mye som 88,5 prosent av spanske gårdsbruk var familiedrevne gårder, det vil si gårder der familiemedlemmer utfører mer enn halvparten av gårdsarbeidet.
Spania produserer mer enn en tredel av EU-landenes samlede produksjon av frukt og bær fra flerårige vekster.
Spansk jordbruksnæring er altså svært mangfoldig og produktiv, det burde gjøre den bedre rustet til å holde befolkningen med den nydelige maten vi er vant til å få i Spania. Skulle man bli nødt til å spise bare innenlandsk produsert mat av en eller annen grunn, så burde Spania være et av verdens beste land å oppholde seg i. Fra denne uken av åpner også en del av landets utendørsmarkeder igjen slik at tilgangen på det spansk jordbruk har å by på, blir enda bedre.
Hilsen Oliven & Poteter!
Kan denne artikkelen være av interesse for noen du kjenner? Del den med venner og kjente.
Kommunereformen i Norge, som begynte i 2014 og ble ferdigstilt 1. januar i år, har skapt heftige diskusjoner. Etter at 119 kommuner ble slått sammen til 47 nye og større enheter, har Norge i dag 356 kommuner. Begrunnelsen for sammenslåingen gitt av norske myndigheter, er at større kommuner skal gi “bedre velferdstjenester, en mer bærekraftig samfunnsutvikling og et sterkere lokalt selvstyre.” I Spania tenker man ganske annerledes når det gjelder kommuner og lokalstyre. I samme periode, fra 2014 til 2020 har antall kommuner i Spania faktisk økt til 8.131. Spania ser kommuner som er nær befolkningen og har utstrakt selvstyre, som en buffer mot gjeninnføring av diktatur. Ta en kikk på Oliven & Poteters sammenstilling av noen nøkkeldata fra Spania og de skandinaviske landene som illustrerer forskjellene.
Befolkningsstørrelse: fra 5 til mer enn 3 millioner
I Spania finner du kommuner med så få som fem (ja, du leste riktig 5) innbyggere: I Illán deVacas i Toledo har kommunens befolkning hele 9,15 kvadratkilometer til rådighet. Spanias største kommune målt i antall innbyggere, er Madrid der det bor flere enn 3,1 millioner mennesker.
Variasjonene i befolkningsstørrelse er betydelige både i Spania og Skandinavia, men gjennomsnittstall forteller likevel en del. En gjennomsnittlig spansk kommune har beskjedne 5.784 innbyggere. Til sammenligning har en norsk kommune per 1. januar 2020 cirka 12.500 innbyggere. Tilsvarende enheter i Sverige kan skilte med nesten 35.000 innbyggere, og en dansk kommune har over 57.000 innbyggere i snitt.
Ifølge statistikk fra spanske myndigheter har hele 84 prosent – altså det store flertallet av spanske kommuner – færre enn 5.000 innbyggere. Samlet har likevel disse kommunene bare 13 prosent av landets totale befolkning. Spania er et urbant samfunn, og 15 av landets bykommuner har flere enn en kvart million innbyggere.
Kort vei til beslutningstagere og lokal selvbestemmelsesrett er uttalte verdier i den spanske grunnloven av 1978, en lov som ble utformet og vedtatt med diktatur-tidens erfaringer i friskt minne. Følgelig lar man gjerne kommuner med få innbyggere og lite areal bestå. Ja, spanske myndigheter har til og med økt antall kommuner fra 8.122 ved utgangen av 2014 til 8.131 per 1. januar 2020 – altså i den samme perioden der norske myndigheter har redusert antall kommuner.
Gjennomsnittlig antall innbyggere i kommuner i Spania og de skandinaviske landene.
Areal: fra 0,03 km2 til 1.750 km2
Når det gjelder landområde for spanske kommuner, ser vi også store variasjoner. Den aller minste kommunen i landet heter Emperador og ligger i Valencia-regionen. Kommunen dekker et areal på svært beskjedne 0.03 km2 – det tilsvarer 30 litt romslige eneboligtomter. Kontrasten til Spanias største kommune er stor: Cáceres i Extremadura strekker seg over hele 1.750,33 kvadratkilometer. Extramadura ligger i det sørlige Spania og grenser mot Portugal i vest, om du skulle være i tvil.
En gjennomsnittlig spansk kommune har beskjeden geografisk utstrekning: 62 kvadratkilometer. Til sammenligning er en norsk kommune i snitt på 904 km2, en svensk betydelig større med 1.553 km2, mens en dansk gjennomsnitts-kommune kanskje ikke så overraskende er minst blant de skandinaviske nabolandene: 438 km2. Spanias aller største kommune målt i areal, er altså ikke veldig mye større enn en svensk gjennomsnitts-kommune.
Spania har flere lag med lokalstyre – faktisk også enheter som er mindre enn kommuner. Kommunene har ansvar for å sørge for en rekke grunnleggende tjenester, men eksakt hvilke avhenger av befolkningstall.
Alle kommuner – fra de største til de aller minste – har plikt til å sørge for gatebelysning, gravplasser, søppeltømming, rengjøring av offentlige plasser og drikkevannsforsyning. De må dessuten besørge vann- og avløpssystem, adkomst til urbane områder, veidekke samt mat- og drikkevarekontroll.
Gjennomsnittlig areal for kommuner i Spania og de skandinaviske landene.
Spanske kommuner med flere enn 5.000 innbyggere har i tillegg krav blant annet om å opprette og holde offentlige parkområder, tilby bibliotektjenester og utendørsmarked. For en nordboer som er mest vant til supermarkeder og kjøpesentre er det verd å merke seg at de flotte markedene rundt om i Spania altså er en så viktig del av livet her, at større kommuner faktisk har en lovpålagt plikt til å sørge for dem.
Kommuner med et innbyggertall på 20.000 eller mer skal dessuten ha et etablert sivilforsvar, en sosialtjeneste, brannvesen og offentlige sportsfasiliteter.
Riktig store kommuner, det vil si de med flere enn 50.000 innbyggere, må i tillegg til alle de tjenester som påligger mindre kommuner, tilby offentlig transport i bymessige strøk av kommunen samt sørge for tiltak som skal beskytte miljøet.
Hilsen Oliven & Poteter!
Kan denne artikkelen være av interesse for noen du kjenner? Del den med venner og kjente.
Lurer du på hvordan det ser ut i Spania i alarmberedskapens tid, kan du selv fra karantene følge trafikk og mennesker gjennom noen av de mange kameraene som er satt opp på gater og torg rundt om i landet. Oliven & Poteter har samlet lenker til seks av disse kameraene som sender 24 timer i døgnet. Følg bevegelsene på Madrids vanligvis så livlige Puerta del Sol, et torg som regnes som selve midtpunktet i Spania, eller sjekk innom stranden i Santa Eulalia på Ibiza eller Plaza de la Candelaria på Kanariøya Tenerife. I koronavirusets tid er småbyer som Bullas omtrent like stille som urbane sentre som for eksempel Vigo, en by som har cirka en halv million innbyggere.
Klikk på bildet over for å se live-stream fra Madrid.
Madrid – Puerta del Sol Tio Pepe: Kameraet på Puerta del Sol følger trafikken på et av den spanske hovedstadens mest kjente og vanligvis travleste steder. Puerta del Sol regnes som nullpunktet for det spanske veinettet, og man regner avstand innenlands fra denne plassen. Har du sett bilder fra spansk nyttårsfeiring på tv, har du kanskje lagt merke til at klokken på denne plassen brukes til å angi når spanjolene skal innta sine 12 nyttårsdruer. Nyttårsfeiringen fra Puerta del Sol har vært tv-overført hvert år siden 1962. Hvordan blir nyttårsfeiringen i 2020?
Klikk på bildet over for å se live-stream fra Bullas.
Bullas – Plaza de España: Byen med knappe 12.000 innbyggere i regionen Murcia, er kanskje kjent best for sin vinproduksjon. Småbyen ligger idyllisk til og har flere museer og severdigheter som vanligvis trekker turister til området. Webkameraet er montert på Bullas’ sentrale torg, du kan følge trafikken ved å klikke på bildet over.
Klikk på bildet over for å se live-stream fra Sevilla.
Sevilla – Plaza de San Francisco: Kameraet er montert på en plass med røtter tilbake til den tiden da muslimske herskere dominerte det som i dag er Spanias fjerde største by. Da den andalusiske byen ble inntatt av kristne styrker fra kongehuset Castilla i 1248, var det allerede et torg på Plaza de San Francisco. Sevillas rådhus, bygget på 1500-tallet, ligger på vestsiden av plassen. Plaza de San Francisco har definitivt sett travlere dager enn våren 2020.
Klikk på bildet over for å se live-stream fra Ibiza.
Ibiza – Santa Eulalia stranden: En av ferieøyas aller flotteste og mest populære sandstrender – 300 meter lang og 20 meter bred – er også kjent for yrende liv på restauranter, barer og butikker som ligger tett langs strandpromenaden. Det skulle man kanskje ikke tro om man tar en titt på kameraet som er montert på Santa Eulalia.
Klikk på bildet over for å se live-stream fra Vigo.
Vigo – Avenida de Gran Via: Den historiske havnebyen Vigo nordvest i Spania, har en befolkning på nesten 300.000. Medregnet det urbane området i umiddelbar nærhet, kan den galisiske byen skilte med nærmere en halv million innbyggere. Vigo har et variert næringsliv, med blant annet Citroën-fabrikk og en av verdens aller travleste fiskemottakshavner. Vigo er dessuten universitetsby og kan by på en rekke severdigheter som årlig trekker mange turister. På paradegaten Avenida de Gran Via er det ganske annerledes enn vanlig for tiden.
Klikk på bildet over for å se live-stream fra Kanariøyene.
Santa Cruz de Tenerife – Plaza de la Candelaria: I hovedstaden på Kanariøya Tenerife finner du den staselige Plaza de la Candelaria, kjent for sin 11 meter høye obelisk i hvit marmor laget av skulptøren Pasquale Bocciardo i 1768. Santa Cruz er den nest største byen på Kanariøyene med et innbyggertall på over en halv million om du regner med det urbane beltet som omgir byen. Nesten halvparten av Tenerifes befolkning bor i området i eller rundt Santa Cruz. Du kan følge folkelivet, eller snarere mangelen på det i disse dager, om du klikker på bildet over.
Hilsen Oliven & Poteter!
Kan denne artikkelen være av interesse for noen du kjenner? Del den med venner og kjente.
Koronoaviruset har rammet Spanias befolkning og økonomi sørgelig hardt. Vi er nå i gang med den andre uken med alarmtilstand der det blant annet er innført strenge restriksjoner på utendørs ferdsel og regler om «sosial distansering» der man helst skal holde et par meters avstand til mennesker som man ikke bor sammen med sånn til daglig.
Ingen vet sikkert hvordan hverdagen vil bli når pandemiens mest intense periode er over – men kanskje er det akkurat nå man skal løfte blikket, tenke annerledes og drømme litt?
I dag publiserer Oliven & Poteter en artikkel som vi opprinnelig la ut på bloggen høsten 2018. Her skriver vi om avfolkningen av den spanske landsbygda de siste tiårene, men også om de mange unike eiendommene som følgelig er til salgs for en rimelig penge, blant annet i Galicia. Mange av områdene i det såkalte «tomme Spania» har en rik og interessant historie og ligger i nydelig natur.
Vi sjekket utvalget av eiendommer denne uken og kan rapportere at det fortsatt er stort og spennende. Kanskje vil flere se mulighetene til å kjøpe seg et 1200-talls slott, en egen landsby eller kanskje et nyoppusset flere hundre år gammelt hotell med nye øyne i lys av koronavirusets herjinger?
Spøkelseslandsby eller drømmested?
Spania er mangfoldig. Vi nordeuropeere strømmer gjerne til de delene av landet som kan by på det varmeste klimaet. Men for den som er villig til å tenke annerledes, finnes det spennende muligheter litt utenfor allfarvei. Kunne du tenke deg å kjøpe deg din egen landsby eller et hotell som står klart til å åpne dørene for samme pris som på en ganske alminnelig bolig her på Costa Blanca? Har du sansen for det spesielle og godt med penger er det forresten ingenting i veien for å bli herre på eget slott fra 1200-tallet.
Galicia har mange fraflyttede landsbyer, en del av dem er til salgs for en svært overkommelig pris.
I Galicia, en region i det
nordvestlige Spania, har det bodd mennesker siden eldre steinalder. Og mange er
de som senere – i alle fall i en periode – har sikret seg overherredømmet over
dette grønne, fruktbare landskapet som ligger helt ut mot Atlanterhavet.
Keltere, romere, visigoter, maurere og ikke minst vikinger er blant de som har
vært opptatt av Galicia, en region som også inneholder pilegrimsbyen Santiago
de Compostela. I moderne tid har utvandring tæret hardt på bygdene her.
Spanjoler flest foretrekker byen fremfor bygda, selv om bygda i Spania gjerne
ligger nærmere urbane strøk enn mange av oss er vant til fra Skandinavia. Men
nå søker nye mennesker til Galicia – og det fra hele verden.
Det er ikke vanskelig å forstå at
Galicia har virket tiltrekkende på folk fra tidlige tider. Det milde
kystklimaet og bra med nedbør gjør Galicia til Spanias grønneste region.
Kystlinjen er lang med bukter, nes og små fjorder, kalt rias. I
innlandet finner du skogkledde åser, men også fjell som rager mer enn 2000
meter over havnivå
Galicia har flere storbyer, de
største er A Coruña, Ourense, Lugo, Pontevedra og Santiago
de Compostela. Sistnevnte, best kjent som et
viktig pilegrimsmål, er også regionens hovedstad. A Coruña er til denne dag en
av Spanias viktigste sjøfartsbyer. Det var forresten fra denne byen at den
spanske armada dro ut for å kjempe mot den engelske flåten i 1588. I dag finner
man de fleste av Galicias 2,8 millioner innbyggere konsentrert i og omkring
byene. Den vakre landsbygda i regionen har opplevd fraflytting i mange tiår,
selv om det nå satses på å snu trenden.
Fra Spanias tettest befolkede til
fraflyttingstruet
I 1857 var Galicia Spanias tettest befolkede region og hadde 11,5 prosent av landets befolkning. Men fra slutten av 1800-tallet begynte masseutvandring fra regionen. Den første store bølgen av mennesker som forlot Galicia dro til Syd- og Nord-Amerika. (Les mer om spansk utvandring til USA i vår artikkel her: Spanske utvandrere: anarkister, jobbtyver og andre skumle typer?) Mange så muligheter for å skaffe seg et bedre utkomme på det amerikanske kontinent, der billig jord men også industriarbeidsplasser særlig lokket galisere fra landlige strøk.
I 1950- og 1960 årene forlot mange Galicia til fordel for andre europeiske land der arbeidsmarkedet var bedre enn i Francos Spania. Franco var forresten galiser, men det stoppet ham ikke fra å forby bruk av det galisiske språket som er nær beslektet med portugisisk. Utvandrerne fant særlig veien til Sveits, Storbritannia, Tyskland og Nederland. I samme periode trakk en betydelig del av regionens innbyggere til de store byene der det var lettere å få seg arbeid.
Utsikten fra en av de forlatte landsbyene er upåklagelig.
Over tid ble utviklingen
selvforsterkende en rekke steder. Ikke bare var det vanskelig å skaffe seg
inntekt, det ble etter hvert også problematisk å finne seg en partner. Du
finner mange landsbyer i Galicia der det bare bor et eller et par eldre
mennesker.
Den store utvandringen både til Amerika og andre europeiske land kombinert med tiltagende urbanisering forklarer hvorfor det i dag står en rekke eiendommer tomme i Galicia. Da Oliven & Poteter sist uke snakket med eiendomsmegler Mark Adkinson (https://www.galicianrustic.com/en/) som har bodd og arbeidet i Galicia i over 40 år kunne han fortelle at han har kjennskap til cirka 2.400 eiendommer i Galicia som er forlatt. Ganske mange av dem er hele landsbyer, vanligvis med mellom tre og ti hus.
Han fortalte at han personlig har
undersøkt 800 av dem. Og at det er mye å velge blant i Galicia, er det liten
tvil om. Adkinson, som er britisk men gift med en innfødt galiser, viste oss et
kart med om lag 40 forlatte landsbyer inntegnet, samtlige på et område som
målte omtrent 30 kvadratkilometer.
Alle hus og landsbyer har forresten
vei. Mangler asfaltert adkomst, har de lokale myndighetene forpliktet seg til å
bygge slik vei for nye kjøpere, ifølge Adkinson. Ingen av eiendommene skal
heller ligge mer enn 50 kilometer fra nærmeste sykehus. Byer og tettsteder
finnes gjerne langt nærmere enn som så. Internett hevdes å være godt utbygd
også på landsbygda i Galicia og bare svært få områder skal mangle
mobildekning.
Myndighetene i Galicia er ivrige
etter å tiltrekke seg ”nytt blod”, men er samtidig nøye med å beholde regionens
karakter. Innvendig i gamle hus får du stort sett gjøre som du vil, men
utvendig ønsker lokale myndigheter ifølge Adkinson at den gamle stilen beholdes
i størst mulig grad.
Derimot er det hans erfaring at
myndighetene ser positivt på moderne installasjoner som solpaneler og
vindmøller, som kan gjøre innbyggerne selvforsynt med energi. Klimaet i Galicia
sammenligner Adkinson med det i midt-England, rent bortsett fra de varme
somrene.
Fra forlatt landsby, via hotell til slott fra 1200-tallet
Hva kan man så få for pengene i Galicia? Litt av hvert, eller kanskje rettere sagt: Det meste. Galicia har en lang og mangslungen historie. Galiserne er forresten i hovedsak etterkommere av keltere, men her har også romere, maurere og til og med våre hjemlige vikinger satt sine spor. Vikingene seilte inn fjorder og opp elver i Galicia. Det er for eksempel dokumentert at de seilte opp elven med det påfallende nordiske navnet Ulla til byen Catoira og videre mot Santiago de Compostela. Regionen rommer bygninger fra ulike historiske perioder, og flere unike eiendommer er til salgs.
Er du ute etter noe stort, er kanskje et slott med festningsverk fra 1200-tallet noe å tenke på?
Har du riktig god råd, kan du bli slottsherre. Slottet som stammer fra 1200-tallet ligger nydelig til på en klippe opp fra sjøen. Her kan du boltre deg i en boligmasse på nærmere 2.700 kvadratmeter. Eiendommen er på romslige 50.000 kvadratmeter, så her blir det plass til storfamilien. Prisen er riktignok langt fra gjennomsnittlig for Galicia: Eieren ber om tre millioner euro for eiendommen som er komplett med tidsriktig mur med skyteskår som omkranser bygningene.
De fleste eiendommene som er til salgs, ligger imidlertid ute for en sum som er langt mer overkommelig for de fleste av oss. For drøye 300.000 euro kan du for eksempel sikre deg en hel liten landsby med upåklagelig utsikt. Eiendommen ligger rett opp for en nydelig sandstrand. Her får du 500 kvadratmeter boligmasse fordelt på flere bygninger. Husene er oppført for omtrent 400 år siden. Det er nok greit å være praktisk anlagt, men et av husene skal være oppusset og innflytningsklart, slik at man har et sted å bo mens man får utløp for sine praktiske evner.
Skulle du være på utkikk etter å starte noe eget, kan Adkinson tilby et herskapshus fra 1844. Eiendommen er totalrenovert og gjort om til hotell. Hotellet med storkjøkken, park og lekeområde skal være klart til å åpne dørene for gjester og koster 470.000 euro.
Et landlig beliggende hotell – ferdig renovert – kan være et alternativ for folk som vil skape sin egen arbeidsplass.
For den som søker ro, vil starte for
seg selv – og en og annen professor
Man kan kanskje spørre seg hva slags
mennesker som velger å flytte til Galicia. Er det folk som søker en enklere
livsstil, kunstnere, folk som vil drive jordbruk eller starte noe eget,
pensjonister eller eventyrlystne og drømmere? Svaret er: Alle de nevnte
gruppene.
Folk
fra hele verden har kjøpt forlatte hus og eiendommer i Galicia de senere årene.
Enkelte landsbyer skal kunne skilte med innbyggere fra over 20 nasjoner. Mange
av de nye eierne er høyt utdannede. Her finnes professorer, kunstnere,
arkitekter, leger og advokater. Noen leter etter nærhet til naturen, andre
etter et stille sted å skrive, enkelte bruker eiendommen bare deler av året.
Adkinson har blant annet vært borti kjøpere som vil lage yogasenter, drive
språkskole eller finne et sted å trekke seg tilbake til etter et langt og
hektisk yrkesliv.
Galicia
byr på noe for enhver smak – og gir næring til fantasien. En av landsbyene som
er til salgs kommer med eget bakeri. Den ligger ikke langt fra et av Europas
aller beste surfeområder. Prisen er 220.000 euro, men kan diskuteres. Det
største av husene i landsbyen har hele fem soverom med utsikt over egen
frukthage som blant annet inneholder fersken-, fiken, valnøtt-, eple- og
pæretrær.
Den
høye arbeidsledigheten i Spania har drevet en rekke unge spanjoler tilbake til
landsbygda som deres forfedre forlot. I Galicia kan man skaffe seg hus og jord
for en særdeles rimelig penge. Det finnes brukbare hus med stor tomt til salgs
for noen få tusen euro. Og gammelt og nytt kan gå hånd i hånd: En del unge spanjoler
har for eksempel bidratt til at Galicia har fått et betydelig oppsving i
økologisk jordbruk. Jorda har ofte ligget brakk i mange år, men er fruktbar
mark som lett kan dyrkes opp igjen.
Galicia
som på midten av 1800-tallet hadde Spanias høyeste befolkningstetthet kan
skilte med mer enn 50 prosent av landets landsbyer. Ifølge den spanske
føderasjonen av kommuner og provinser (FEDEMP), står halvparten av alle spanske
landsbyer med mindre enn 500 innbyggere i fare for å bli avfolket. Med mindre
kreative sjeler fra fjern og nær ser på landsbygda med nye øyne. Som et sted å
finne ro, åpne nye virksomheter eller kanskje gjenåpne gamle, få utløp for
kunstneriske talenter, dyrke jorda eller bare finne fellesskap med likesinnede.
Mulighetene i Galicia er mange, både for drømmere og realister.
Hilsen Oliven & Poteter!
Kan denne artikkelen være av interesse for noen du kjenner? Del den med venner og kjente.
Det har vært gjennomført strenge tiltak for å hindre rask spredning av koronoviruset i mange land de siste dagene, også her i Spania, men i dag var den første dagen med offisiell alarmberedskap i hele landet – og vi kan av egen erfaring si at det merkes. Regler og bestemmelser endres raskt, rykter florerer og spørsmålene er mange. Den spanske dagsavisen El Pais publiserte søndag en ryddig artikkel om hva alarmberedskapen faktisk innebærer.
Hvordan
står det til med dere i Spania? Nordmenn har som mange andre nasjoner blitt
oppfordret til å ta seg til hjemlandet i koronavirusets tid. Men vi som enten
må eller har valgt å bli i Spania har det neppe verre enn andre steder. Sola
skinner fortsatt og varmen er like god som ellers – og begge kan i alle fall
nytes på terrassen. Men skal du ut på offentlig vei eller gate, er det bare
strengt nødvendige turer som er tillatt. Det fikk vi en prøve på i dag.
Et
familiemedlem hadde en sykehusavtale på formiddagen – allerede i sykehusets
resepsjon ble vi møtt av betjenter fra Guardia Civil, og de sørget effektivt
for at alle som ikke hadde behov for akutt helsehjelp snudde og reiste
hjem.
Paragraf 116, punkt 2 i den spanske grunnloven gir regjeringen hjemmel for å innføre alarmberedskap. Og vedtaket om slik beredskap gir regjeringen i Madrid vide fullmakter. Blant annet er militære styrker, politi – både lokalt og nasjonalt – satt under direkte kommando av landets innenriksminister. Mange av dem er nå utplassert for å sørge for at folk overholder alarmberedskapens regler.
Disse reglene kan endres raskt, men per søndag 15. mars forteller El Pais at kjøretøy og individer bare får lov til å ferdes på offentlige veier og gater dersom det er strengt påkrevd, det vil blant annet si for å kjøpe mat, medisiner og andre helt nødvendige varer. (Du kan lese hele artikkelen her: Spain’s state of alarm: the key measures that are now in place.) Du får også lov til å bevege deg ute for å oppsøke helsehjelp, dra til og fra arbeid og for å hjelpe eldre, barn, handikappede eller mennesker i en spesielt sårbar situasjon. Du kan altså ikke bare ta deg en tur på stranda i disse dager – så fristende det enn måtte være.
El País følger situasjonen og har mye informasjon å dele.
Støtt
spanske småbedrifter
Det skal sies, det er ikke flust med fristende tilbud å oppsøke i disse dager: Kinoer, teatre og museer er stengt. Sportsarrangementer er avlyst eller satt på vent. Opptog og prosesjoner blir det heller ikke i nærmeste fremtid. Spanias mange kafeer og restauranter er stengt – men husk at du kan støtte lokalt næringsliv og hjelpe småbedrifter å overleve disse tøffe tidene likevel: Ifølge El Pais kan serveringssteder levere mat hjem til folk.
Spanias bugnende utendørsmarkeder får ikke holde åpne under alarmberedskapen, men statsminister Pedro Sánchez har gått ut offentlig og lovet at befolkningen ikke skal mangle hverken mat eller drikke. Spania har tross alt en stor innenlandsk matvareproduksjon og bør derfor være et veldig bra land å oppholde seg i om vi sammenligner med selvforsyningsgraden for eksempel i Norge.
Utendørsmarkedene måtte dessverre stenge.
Stengningen
av utendørsmarkedene har slik Oliven & Poteter har opplevd det her på Costa
Blanca, ført til en viss mangel på frukt og grønt i supermarkedene. Det var
nokså slunkent i frukt- og grøntavdelingen i vårt lokale supermarked i dag. Egg
hadde nok også mange passet på å kjøpe, for det var ikke å oppdrive. Og en
varetype var helt tomt her som i svært mange andre land for tiden:
toalettpapir. Ellers var det ingenting å utsette på tilbudet av brød,
meieriprodukter og de aller fleste andre dagligvarer.
Mer enn
brød alene
Det ser
det ikke ut til å være grunn til panikk når det gjelder det lokale
dagligvaremarkedet i alle fall, men vi lever i ekstraordinære tider.
Det er for eksempel tillatt å holde religiøse seremonier forutsatt at de ikke samler mange mennesker. Det er ikke godt å vite om deltagelse på en alminnelig søndagsgudstjeneste er grunn god nok til å ferdes på offentlig vei eller gate for tiden. Og man kan jo lure på om man må snu og gå hjem dersom det viser seg at oppmøtet på gudstjenesten er større enn forventet. (Så vidt vites har de norske sjømannskirkene i Spania avlyst vanlige gudstjenester en periode fremover.) Deltagelse i begravelser gir unntak fra ferdselsforbudet, men også her er man pålagt å holde minst en meters avstand til andre mennesker – lettere sagt enn gjort kanskje.
For å sikre denne en meters avstanden er det forresten innført kapasitetsbegrensninger på offentlig transport – busser, tog og lignende transportmidler får ikke lov til å frakte mer enn 50 prosent av vanlig tillatt antall passasjerer.
Kaféer og restauranter er nå også stengt.
En ting
som vi nordboere kanskje ikke alltid husker på, er at man i disse unntakstider
er pålagt å bære med seg legitimasjon dersom man ferdes på offentlig sted:
enten spansk identitetskort eller pass.
Det blir lite sosial kontakt for de fleste mennesker for tiden. Oliven & Poteter vil i denne uvanlige perioden gjerne oppfordre alle våre lesere til å ta kontakt med mennesker du vet er alene i disse dager. En oppringning eller hilsen på sosiale medier kan være en god hjelp for et medmenneske. Og husk: Det er lov å ferdes ute for å gi hjelp til en som ikke klarer seg på egen hånd.
Hilsen Oliven & Poteter!
Kan denne artikkelen være av interesse for noen du kjenner? Del den med venner og kjente.
Spanske myndigheter har erklært alarmberedskap fra kl. 8 mandag den 16. mars og 15 dager fremover – i første omgang. Tiltaket som blant annet innfører restriksjoner på reiser som ikke er nødvendig for å komme seg til og fra jobb, matbutikker eller lege/sykehus er hjemlet i den spanske grunnloven av 1978.
Grunnloven som ble innført etter at
Franco-regimet ble avskaffet og demokratisk styreform gjeninnført, gir spanske
sentralmyndigheter tre muligheter for hva vi med en fellesbetegnelse kan kalle
kriseberedskap: estado de alarma, estado de excepción og estado de
sitio. Alarmberedskap er den første av disse og faktisk den av de tre som
er minst inngripende i folks hverdag. Det føles kanskje ikke helt slik i disse
korona-virus dager.
Alle tre tiltak er strengt regulert i grunnloven for å hindre gjeninnføring av diktatur. For eksempel, kan regjeringen ikke innføre alarmberedskap for mer enn 15 dager av gangen. Mange andre land har innført reiserestriksjoner og ulike tiltak for 30 dager, i Spania må myndighetene vedta en ny 15 dagers alarmberedskap dersom behovet fortsatt er tilstede.
I grunnlovens artikkel 116, paragraf 2 heter det nemlig at alarmberedskap kan vedtas av den spanske sentralregjeringen gjennom et dekret for en periode på opp til 15 dager. Regjeringen må umiddelbart underrette Kongressen om et slikt vedtak og alarmberedskapsperioden kan ikke utvides utover de første 15 dagene uten Kongressens tilslutning. Regjeringens vedtak må dessuten spesifisere hvilke deler av Spania som skal omfattes av alarmtilstanden – i dette tilfellet blir det hele landet.
De to andre typene krisetilstand
myndighetene har til rådighet er unntakstilstand og beleiringstilstand.
Unntakstilstand vedtas av
regjeringen, men først etter at Kongressen har godkjent tiltaket. Ifølge
grunnloven må et slikt vedtak spesifisere hvilke virkninger det ventes å få,
hvilke områder av Spania det gjelder for og hvilket tidsrom det skal være
gyldig i. Vedtak om unntakstilstand er begrenset oppad til 30 dager av
gangen.
For å erklære beleiringstilstand må
regjeringen legge frem et slikt forslag for Kongressen som må vedta det med
absolutt flertall. Det er også Spanias folkevalgte forsamling, Kongressen, og
ikke regjeringen som bestemmer vedtakets varighet, hva det skal omfatte og
hvilke betingelser som skal gjelde for det.
Foreløpig er det alarmberedskap for 15 dager fra mandag den 16. mars som gjelder. Så får vi håpe tiltakene lykkes i å begrense eller i alle fall senke farten på spredningen av koronaviruset.
PS: Ifølge en artikkel i den engelskspråklige utgaven av avisen El Pais lørdag den 14. mars garanterer den regjeringen ved den spanske statsministeren matforsyningen i Spania – så selv om enkelte butikkhyller var tomme i et par av butikkene Oliven & Poteter var innom i dag, så skal du altså kunne regne med å få det du trenger å spise gjennom hele denne krisetiden. Les artikkelen her: Spanish PM: “The measures we are going to adopt are drastic and will have consequences”.
Du kan lese mer om spanske grunnlover i vår artikkel her.
Hilsen Oliven & Poteter!
Kan denne artikkelen være av interesse for noen du kjenner? Del den med venner og kjente.
Skinner sola i dag? Såre øyne er et tegn på at det kan være flere deler av kroppen enn huden som er i ferd med å bli solbrent. Langvarig eksponering for solas stråler, spesielt ultrafiolett stråling, kan gi alvorlig og – i enkelte tilfeller – uopprettelig øyeskade. Akkurat som lys hud blir solbrent raskere enn mørk, er faktisk blå og grønne øyne mer utsatt for solskader enn brune. Hvordan beskytter du deg? Kan billige solbriller være like bra som dyre? Hva skal du se etter når du velger solbriller? Og: Møt fire nyskapende spanske brilledesignere som er i ferd med å gjøre seg bemerket internasjonalt.
Det er viktig å beskytte øynene godt enten du er på stranda eller fjellet!
UV-stråling: fiende nr. 1
Ifølge ekspertene er det er først og fremst UV-stråling som påfører oss øyeskade. De fleste av oss kjenner fenomenet: Etter noen timer på stranden kan øynene føles som sandpapir. Det skyldes ganske enkelt solbrenthet. På lang sikt kan overdreven eksponering for sol øke risikoen for en rekke problemer og tilstander av ulik alvorlighetsgrad: fra flere rynker rundt øynene til grå stær og øyekreft.
Stråling fra sola som treffer øyet, kan forårsake varige skader. Illustrasjon: Zeiss.
Hvordan beskytte seg? Jordas ozonlag er selvfølgelig vår første forsvarslinje mot skadelige UV-stråler. Unngår du å være ute i det aller mest intense sollyset, er mye gjort. Men er du soltilbeder eller av andre grunner mye ute i intens sol, gir en bredbremmet hatt eller caps billig og bra beskyttelse. Mange solbriller verner også effektivt mot skader. Ekspertene Oliven & Poteter har intervjuet på en av verdens største fagmesser for optikere og øyeleger, Vision Expo i New York, anbefaler at man bruker solbriller så lenge sola er oppe. Selv om været er overskyet, løper vi over tid en betydelig risiko for øyeskade.
Billig vs dyrt
Utvalget av solbriller er enormt. Hva skal en stakkars forbruker se etter? Er billig like bra som dyrt? Det finnes faktisk brukbare argumenter for å kjøpe solbriller fra supermarkedet, bensinstasjonen eller en av 1-euro-butikkene som det er så mange av i Spania. Har du en tendens til å glemme igjen solbriller, miste dem eller sitte på dem? For noen av oss er solbriller forbruksvare. Da er kanskje billige utgaver et bra alternativ. For her var ekspertene vi har intervjuet på Vision Expo, samstemte: Det aller viktigste når du velger solbriller er at de gir full beskyttelse mot UV-stråler.
Billig eller dyrt, utvalget er enormt.
Velg solbriller merket 100% UV-beskyttelse (100% UV protection),
alternativt kan det oppgis at brillene beskytter mot stråling med bølgelengder
opp til 400 nm (nanometer). Hvordan vet du at merkingen er korrekt? Vel, her må
hver enkelt vurdere hva en velrenommert leverandør er verdt. En pekepinn på
kvalitet fikk vi imidlertid: Før du betaler i kassen hos en butikk som selger
billige solbriller, kan det lønne seg å inspisere glassene. Jevn farge på hele
brilleglasset kan være en indikasjon på kvalitet.
Du har som vi, kanskje hørt påstanden om at solbriller får
pupillene til å åpne seg mer enn de ville gjort uten briller og at de følgelig
kan øke øynenes eksponering for skadelig UV-stråling. Ideen ble avvist av flere
av ekspertene på fjorårets messe, deriblant Dr. Jotinderpal Sidhu,
visepresident i Younger Optics, et selskap med hovedkvarter i Torrance,
California: “Brilleglass som blokkerer ultrafiolett stråling eliminerer den
risikoen,” sier han til Oliven & Poteter. (www.youngeroptics.com)
Farge og polarisering – hvilken rolle
spiller det?
Hvilken rolle spiller fargen på glassene? Som sagt, hovedsaken når du velger solbriller er at de blokkerer UV-stråler, men tilbringer du mye tid utendørs i skarpt sollys, anbefales mørke glass. Størrelsen på glassene kan også bidra til bedre solbeskyttelse: Jo større desto bedre. Speilglass, ulike farger og øvrig overflatebehandling på glassene derimot er hovedsakelig en smakssak og ikke et spørsmål om øyehelse.
Hva med polariserte glass, hvor viktig er det? Polarisering fjerner størsteparten av sjenerende speiling eller refleksjon, derfor kan du oppleve at slike briller gir deg bedre syn for eksempel på golfbanen, på stranden og i bilen.
Polarisert effekt (til høyre) reduserer gjenskinn og forbedrer kontraster. Bilde av Piccolo Namek, Wikipedia.
På Vision Expo merket vi oss for øvrig at mange eksperter nå tar
opp et relativt nytt problem de mener man bør ta hensyn til ved valg av
briller: såkalt blått lys. Eksponering for blått lys fra sola er nødvendig
bl.a. for god døgnrytme. Enkelt forklart blir vi trøttere ettersom det blå
lyset avtar utover kvelden. Nyere overflatebehandlinger slipper gjennom det som
gjerne refereres til som ”godt blått lys”; synlig blått lys med større
energiinnhold som kan påføre oss øyeskade, blokkeres. Optikere er foreløpig
stedet å gå for de som er på jakt etter briller med disse egenskapene.
Billige briller kan være bra, men er komfort, utseende og høy
kvalitet på materialer og arbeid viktig for deg, er det sikreste å kjøpe fra
velrenommerte firmaer. Da er kanskje en spansk brilleprodusent noe å
vurdere?
Under presenterer vi fire leverandører av briller som viser at
Spania ligger i fremste rekke internasjonalt både når det gjelder design og
kvalitet. (Bare så det er sagt: Oliven & Poteter har ingen avtale om å
promotere selskapene eller produktene deres og har ikke mottatt noen form for
ytelse fra dem for å skrive denne artikkelen. Vi synes bare det er morsomt å
vise frem spansk entreprenørskap og kreativitet.)
Parafina
Miljøvennlige briller? Det er ideen bak det Madrid-baserte firmaet Parafina. Selskapet som ble startet for fire år siden, tilbyr brilleinnfatninger laget av resirkulerte materialer – for det meste aluminiumsbokser og plastflasker. Parafinas designere benytter også naturlig kork, bambus og nylon i sine innfatninger.
Parafina bambus briller.
Parafinas innfatninger beskrives som håndverksprodukter. De er
særdeles lette og laget slik at man kan bytte glass i dem. Man slipper med
andre ord å kjøpe ny innfatning hver gang man trenger nye briller fordi synet
har forandret seg. Alle materialer skal være trygge for allergikere og fri for
helseskadelige materialer. https://www.parafinaco.com/.
Kypers
Kypers tilbyr kvalitetsbriller i spenstige, moderne design til en rimelig penge. Selskapet har vokst raskt: “Vi startet opp i 2015 med bare tre brillemodeller, nå har vi 1.000 modeller og representanter i 50 land,” forteller kommunikasjonsdirektør for selskapet Célia Bentaleb til Oliven&Poteter.
Kypers Bratt modell laget av aluminium fra ølbokser.
Kypers’ innfatninger leveres i acetat, titan og andre metaller.
Selskapets solbriller – for menn, kvinner og ungdom – kan kjøpes direkte via
selskapets websider eller hos optikere over hele Spania, også på Costa Blanca.
Barcelona-baserte Kypers Eyewear ble for alvor kjent verden over
da fotballspilleren Gerard Piqué fra FC Barcelona begynte å markedsføre
selskapets produkter. Noen vil kanskje huske at hans partner er den
columbiansk-fødte sangeren Shakira.
Du kan se mer av hva Kypers har å by på her www.kypers.com
Mó eyewear
Ifølge eksportdirektør Adriana Verdeal er Mó Spanias ledende leverandør av moteriktige briller. Mó designer og produserer vanlige synskorrigerende briller, solbriller (Mó SUN) og innfatninger for alle aldersgrupper.
Mó Multiopticas er en sammenslutning av spanske optikere som selger sine innfatninger og briller fra flere hundre butikker over hele Spania. Hovedkontoret ligger i Madrid. Mó forklarer sin suksess med at de har funnet den rette balansen mellom kvalitet, pris og moteriktig design.
Mó Sun Kids, fra Mó eyewear.
Eksportansvarlig for Mó José Paredes forteller at selskapet tar
mål av seg til å vokse internasjonalt. Han mener forholdene ligger til rette: ”Brillekunder
er mindre trofaste mot tradisjonelle merker og tør å uttrykke sin personlige
smak i større grad enn før.”
Når det gjelder solbriller, tilbyr Mó spennende farger og design,
polariserte glass og ikke minst solbriller som hektes utenpå vanlige briller –
etter samme prinsipp som enkelte av våre lesere kanskje husker fra 60- og
70-tallet.
José Pares ber Oliven & Poteters lesere være oppmerksom på at
enkelte smarttelefoner har skjermer som ikke er forenlige med polariserte
brilleglass. Her kan du se Mós utvalg av innfatninger og solbriller: www.moeyewear.com
GIGIBarcelona
Patricia Ramos er designeren bak GIGIBarcelona, et familieselskap som ble startet for femti år siden, men som under Ramos’ ledelse har blitt en ledende leverandør av designerbriller. “Hos oss får du moderne farger og former, og de mest trendy modellene på markedet,” sier Ramos selv.
GIGIBarcelona’s Tunisia solbriller.
GIGIBarcelonas solbrille-kolleksjon bærer navn som New York, Roma og
Ibiza. Glassene er av høy kvalitet, med UV-blokkering og mange morsomme
detaljer inkludert fargede glass i alle regnbuens farger. Briller fra
GIGIBarcelona selges hos optikere i Spania og en rekke andre land. Solbriller
kan kjøpes gjennom selskapets nettbutikk: www.gigibarcelona.com.
Husk å sjekke øynene hos optiker eller øyelege regelmessig. Beskytt øynene dine med solbriller, da kan du trygt nyte sola på Costa Blanca og for den saks skyld på påskefjellet!
.jpg){kind=link}