Flamenco og sevillana – bli med på dans!

Vil du bli kjent med naboer fra mange nasjonaliteter, lære mer om Spania og samtidig holde deg i form? Visste du at mange spanske lokalsamfunn har såkalte polivalentas, en slags nabolagsklubber, der du blant annet kan lære å danse populære spanske folkedanser? Bor du i nærheten av Torrevieja, så ta kontakt med Astrid fra Ålesund – hun vet hvordan du kommer i gang med flamenco og sevillana i et trivelig, internasjonalt miljø. Eller kanskje du har lyst til å lære hvordan man spiller kastanjetter?

Spanske folkedanser må oppleves og kanskje prøves for å forstå hva de forteller.

Har du vært på en skikkelig spansk feria, en gatefest med sang og musikk? Liten og stor, gammel og ung – spanjolenes fester har gjerne plass til alle. Kanskje har du hatt lyst til å slenge deg med i dansen, prøve litt flamenco eller den litt mer folkelige sevillana? Det er ofte ikke så lett med ”nordiske rytmer” i kroppen, heldigvis er det mulig å lære nye takter.

Svært mange spanske lokalsamfunn har nabolagsforeninger der du kan finne en rekke ulike kurs- og aktivitetstilbud til en billig penge. For rundt 20 euro i året kan du ta del i nabolagsforeningens tilbud og for eksempel lære deg å danse spanske folkedanser eller å spille kastanjetter som en innfødt. Dansegrupper fra de såkalte polivalentas drar gjerne rundt til festivaler eller ut for å ha en hyggelig stund på restauranter eller kafeer der det er god plass til å svinge seg. Nabolagsforeninger gir glimrende anledning til å treffe spanjoler på hjemmebane, knytte nye vennskap og holde seg sprek, det vet Astrid Omenås fra Ålesund.

Hun danser med grupper fra et par ulike lokale polivalentes, blant annet på La Mata, og forteller at dansen i tillegg til å være glimrende bevegelsestrening, har vært en viktig inngangsport til å bli kjent med folk i nabolaget og med spansk kultur og språk. ”Det gjør det lettere å lære spansk, og dans driver meg til å utforske Spania i langt større grad enn jeg ellers ville gjort,” forteller hun og legger til at hun stortrives i et kreativt miljø med folk med ulik bakgrunn. ”Jeg liker å leve litt utenfor komfortsonen!”

En dansegruppe fra den lokale polivalentaen holder oppvisning på torget på La Mata.

Astrid er nå uførepensjonert, men har en årrekke bak seg som sykepleier og senere lærer. Som mange andre opplever hun færre helseplager i sydspansk klima enn hjemme. Hun og mannen Yngve, som enn så lenge er rektor på en videregående skole, ønsket å skape seg et hjem på Costa Blanca i god tid før de nådde pensjonsalder. For litt over ti år siden fant de sitt sted i Torrevieja. ”Vi var på jakt etter et område der det bodde mange spanjoler og folk av mange ulike nasjonaliteter – et kreativt miljø med stort mangfold,” forteller Astrid som har latt seg fortelle at det finnes folk fra 127 nasjoner i Torrevieja.

Hun og mannen reiser mye rundt i Spania for å gjøre seg kjent, men hun har også fått venner og kjente både blant spanjoler og andre nasjonaliteter gjennom aktiviteter i sin lokale nabolagsklubb.

I nabolaget til Astrid og mannen skulle det vise seg å være flere danseglade mennesker. Noen var allerede drevne, og Astrid slo følge til lokale polivalentas. Astrid foreller at hun har fått veldig god kontakt med naboer fra både Spania og Sør-Amerika. “Jeg er nærmest blitt adoptert av en dame fra Peru som har to døtre som nå studerer i Valencia.” Astrid, som selv har to voksne sønner i Norge, har kommet til å stå naboen så nær at hun refererer til døtrene hennes som ”jentene mine”.

Astrid, klar til dans!

Spansk dans med polivalentas
Klubbene Astrid er med i, møtes ofte til dans litt forskjellige steder etter initiativ fra en eller flere medlemmer i gruppen. Deltagerne spiser gjerne en lunsj eller middag sammen et sted der det er litt god plass og danser så etter måltidet. De besøker også festivaler og gatefester i regionen. Har du oppholdt deg i Torrevieja i mai måned, er sjansene store for at du har fått med deg en feiende dansefest i byens sentrum. Blant gruppene som danser der, er flere fra lokale nabolagsklubber.

Flamenco tør være kjent for de fleste. Denne verdensberømte dansen krever pasjon, innlevelse, musikalitet, fysisk styrke og eleganse. Astrid foretrekker den roligere sevillana for egen del. Å bli en dyktig flamencodanser er særdeles krevende på mange måter. Mange av oss har fått høre at flamenco ble oppfunnet av romfolk, eller sigøynere som folkegruppen med opphav på det indiske subkontinentet, gjerne blir kalt. Astrid opplever at mange spanjoler misliker påstanden om at flamenco er en sigøynerdans, og forskning tilsier faktisk at det er tvilsomt om den har sitt opphav i romkulturen. ”Men det kan stemme at sigøynere er og har vært blant de flinkeste flamencodanserne,” mener Astrid.

Hva er så sevillana, spør du kanskje. Har du vært til stede på en feria, har du antagelig sett den. Sevillana er en pardans som danses av folk i alle aldre, ofte av hele familier og landsbyer her i Spania. Den kan minne om flamenco, men har en enklere koreografi og er lettere å mestre enn flamenco. Den er dessuten ”snillere” mot kroppen: den er roligere og innebærer ikke like mye hard ”tramping” som flamenco.

Selv om sevillana er mindre fysisk krevende enn flamenco, er det mye å lære seg også her, blant annet riktig fotarbeid og håndbevegelser. Astrid forteller at en lokal danselærer en gang ga henne beskjed om at det tar omtrent et år med øving å få fotarbeidet på plass og enda et år å få håndbevegelsene til å stemme. Det gjelder med andre ord å komme i gang så raskt som mulig!

Om sommeren er det i varmeste laget å danse for mange, men i september er danserne i full sving i de ulike polivalentas. Mange nordboere med tilhold i Spania kjenner ikke til nabolagsforeningene, og det er synd mener Astrid som oppfordrer andre til å utforske tilbudet.

På dansefestival i Jerez, sherryens opphavsregion. Den store feria’en i april måned er en fantastisk opplevelse og definitivt en reise verd.

Er du usikker på hvordan du skal komme i gang, tilbyr den sjenerøse damen seg å hjelpe deg. Ta kontakt med Astrid per e-post: astomenaas@yahoo.no om du vil lære mer om dansetilbudet i nabolagsforeninger, spesielt i Torrevieja og området omkring byen. Har du et arrangement der det kunne passe å få en lokal dansegruppe på besøk, så hører gjerne også Astrid fra deg.

Du kan også ta kontakt med Oliven & Poteter, så setter vi deg i forbindelse med Astrid.

 

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på:                     www.Olivenogpoteter.com
Send oss noen ord:     olivenogpoteter@gmail.com
Facebook:                       www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Taijitu Café: Sunt, godt og jovialt

Det er ikke alltid like fristende å stille seg ved grytene i sommervarmen. Her i Spania finnes det heldigvis mange kaféer og restauranter som gjør kokkejobben for deg om du skulle ha behov for en kjøkkenpause. I Torrevieja har to driftige svensker nettopp åpnet kafé med en forskjell. På få uker er Taijitu Café blitt en plass å møte nye og gamle venner – et trivelig og uhøytidelig nabolagssted, der all mat er laget fra bunnen. Ingrediensene er kortreiste og aller helst økologiske. De to damene bak Taijitu Café vet av egen erfaring hvilken rolle god mat spiller for helsa. Oliven & Poteter har spist søndagsbrunch på Taijitu Café – vi var litt spent på om maten var både sunn og velsmakende eller bare en av delene.

Jannina (til venstre) og Evelina har åpnet en kafé som tilbyr herlig, sunn mat i en trivelig nabolagsatmosfære.

Selv om Taijitu Café har adresse i en av Torreviejas hovedgater, ligger stedet litt utenfor allfarvei for turister flest. Da Oliven & Poteter var på besøk sist helg, fikk vi straks følelsen av å være på en lokal nabolagskafé – bortsett fra at naboene slik det jo gjerne er på Costa Blanca, kommer fra en rekke ulike land. Her var skandinaver, briter og folk fra flere andre nasjonaliteter, men også påfallende mange spanjoler. Folk i alle aldersgrupper var innom denne søndagen – fra småbarnsfamilier via folk i 20- og 30-årene til godt voksne folk og pensjonister.

Som gjestene, er menyen på Taijitu Café svært så internasjonal. Her finner du blant annet retter fra europeisk, asiatisk, mexicansk og libanesisk kjøkken. Hummus, grønnsakspaier/quiche, wraps med mexicansk preg, nordafrikansk couscous, salater av ulike slag – det er mye å velge i for den sultne. Taijitu tilbyr en hel del ”grønt”, men også enkelte retter med kjøtt og kylling. Til maten serveres hjemmebakt brød, muffins og annet bakverk. Og det smaker: Oliven & Poteter spiste brunch med venner sist søndag. For 7,50 euro kunne vi spise det vi hadde lyst på av hovedretter og dessert. Et glass nypresset appelsinjuice og kaffe var også inkludert i den beskjedne prisen.

Deilige fersklagde smoothies fulle av bær, frukt og andre godsaker er en spesialitet hos Taijitu Café. Genialt egentlig – kaféens smoothies utgjør et helt lite måltid i seg selv – og er komponert for god smak og topp næringsinnhold. Noe å tenke på om du synes det er slitsomt å spise så mye i varmen.

Taijitu Café byr på en rikholdig meny – med retter fra mange verdenshjørner.

Maten vi smakte på var uten unntak fersk og god, og eierne forteller at det aller meste av både mat og drikke kommer fra nærområdet her på Costa Blanca. Evelina og Jannina vil by sine gjester på det beste: ”75 prosent av maten vi serverer er økologisk, men målet vårt er at all maten vi tilbyr skal være økologisk,” forteller Jannina. Begge vet av erfaring hvor viktig maten er for helsa. Ideen om å åpne en ”sunn kafé” fikk de i en periode da de hadde møtt veggen etter å ha arbeidet ekstremt lange dager i sine tidligere jobber. Næringsrik og ren mat fikk dem på beina igjen.

En ting du finner lite av på Taijitu Café er sukker – det betyr ikke at jentene ikke kan varte opp med mat for den som liker søtt. Som alternativ til sukker brukes gjerne dadler, som jo er særdeles næringsrike. I det hele tatt er maten på Taijitu tilberedt for å være så næringsrik og god som mulig.

Men maten er langt fra asketisk. Taijitu serverer forresten både øl og vin, også de er produsert lokalt – så her er det muligheter til å bli enda bedre kjent med hva nærmiljøet har å by på.

Kreativ nabolagskafé
Apropos nærmiljø – eierne av Taijitu Café har ambisjoner om å ta imot sine gjester som en god nabo på alle måter. De forteller at deres mål er å servere kvalitetsprodukter uansett hva gjestene måtte velge å spise eller drikke. Damene kjøper derfor inn kvalitetsprodukter og ikke de billigste ingrediensene, men heller de som vurderes som best og i tråd med deres idealer. Jannina forteller for eksempel at kyllingkjøttet kaféen tilbyr er produsert uten bruk av antibiotika, noe som er et betydelig problem i mye “billigkylling” mange steder i verden.

Har du eller noen du kjenner behov for laktose- eller glutenfri mat, ordner jentene på Taijitu smakelige alternativer. Vegetarisk eller vegansk kost er heller ikke noe problem her.

Kortreist, sunn mat og drikke med høyt næringsinnhold er tanken bak serveringen, men jentene har også vært bevisst på materialbruk i interiøret. Utenfor kaféen er møblene, bord og stoler, snekret av paller – med andre ord ren gjenbruk av materialer. Inne i lokalet er det høyt under taket og god plass mellom bordene – noe som inviterer til at gjestene kan gå rundt til ulike bord og slå av en prat. Og da vi besøkte stedet var det trivelig stemning, akkurat slik som man ønsker seg på en ekte nabolagskafé – folk så ut til å prate og hygge seg med kjente og ukjente.

Brukte paller er blitt til utemøbler på Taijitu Café.

Lokalet der Taijitu Café ligger, kom nesten til de to damene av seg selv. Det ligger rett over gaten fra en restaurant de jobbet i tidligere, og da skiltet med “til leie” på kom opp, slo de to til. Med litt hjelp og lån fra familie og venner samt en bank, satte de i gang. Hele prosessen startet i månedsskiftet januar/februar i år.

Oppsummert synes vi Taijitu Café er blitt et riktig trivelig sted. De driftige damene bak kaféen kjenner forskjellen på sunt og godt og vet å kombinere de to på en utmerket måte. Servicen var upåklagelig og som lovet, gikk vi derfra mette, fornøyde og kanskje til og med litt sunnere enn da vi kom. Vi kommer gjerne igjen!

For ordens skyld: Oliven & Poteter betalte selv for sitt måltid på Taijitu Café sist søndag. Det vi skriver er vårt subjektive inntrykk av mat og miljø denne formiddagen.

 

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på:                     www.Olivenogpoteter.com
Send oss noen ord:     olivenogpoteter@gmail.com
Facebook:                       www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Kjenner du timian?

Fra vår nordiske ertesuppe til fornemme krydderblandinger, fra husmannskost til det ypperste franske kjøkken – timian er uunnværlig på kjøkkenet, men byr også på en fascinerende reise i kulturlandskap og en historie som strekker seg over flere tusen år. På Costa Blanca vokser timian vilt, gjerne oppetter tørre bakkehellinger. Det kan være fristende å ta med seg en kvist eller to for å bruke i ertesuppa neste gang, eller kanskje for å stille hoste, ta knekken på bakterier eller styrke vågemotet lik en ridder fra Middelalderen? Men vær forsiktig: Spania har ikke den samme sjenerøse allemannsretten som Norge og Sverige.

Kjenner du denne ”internasjonale kjøkkenstjernen”?

Hvor hører timian hjemme?
Timian finner seg like godt til rette i nordisk bondekost som i den fineste franske kokekunst. En fransk bouquet garni, er utenkelig uten timian (bouquet garni høres unektelig litt flottere ut enn det norske suppekvast, men er i bunn og grunn samme sak): Et lite knytte urter som kan variere litt i sammensetning, men som tradisjonelt i alle fall inneholder laurbærblad, persille og nettopp timian. Urtene får koke med i supper og stuinger, men fjernes før retten spises.

Timian er en nøysom, vintergrønn flerårig vekst. Den blir sjelden mer enn 25-30 cm høy. Timian foretrekker sand- og kalkholdig jordsmonn. Den skal ha seg frabedt for mye gjødsling, jorda der timian skal vokse må helst være skrinn. Aller best trives den i full sol, og den tåler tørke. Ikke rart det finnes store mengder viltvoksende timian på Costa Blanca.

Navnet timian brukes forresten som en samlebetegnelse for rundt 40 ulike varianter. Den klassiske og mest brukte, er hagetimian (Thymus Vulgaris), og den hører hjemme i området rundt det vestlige Middelhavet. I disse dager har den nydelige, kremrosa blomster. (Det latinske ordet Vulgaris betyr vanlig og ikke vulgær i sistnevnte ords hverdagslige forstand.)

Til tross for at timian-slekten generelt er glad i varmt og tørt vær, klarer enkelte sorter seg langt nord i Skandinavia. Men der holder de seg lave som navnene på de lokale og langt mer hardføre variantene antyder: Kryptimian og bakketimian vokser vilt helt opp til Nord-Norge. De mange variantene forklarer i alle fall delvis hvorfor timian finnes både i beskjeden, nordisk husmannskost og som standard ingrediens i blant annet herbes de Provence og det arabiske krydderet za’atar.

Fra sitt ”kjerneområde” rundt det vestlige Middelhav, har imidlertid hagetimian blitt en av de vanligste urtene verden over. Hva gjør den og andre underarter av timian så populær?

Det gamle Egypt og en svensk kjemiker
I det gamle Egypt, ble timian brukt ved balsamering av avdøde faroer og andre prominente medlemmer av eliten. Planten inneholder nemlig det sterkt bakteriedrepende stoffet thymol.

Egyptere som levde for flere tusen år siden kjente godt timians egenskaper som hindrer sopp- og bakterievekst, selv om den aktive ingrediensen, thymol, ikke ble isolert og vitenskapelig påvist før i 1719. Det var forresten en svensk kjemiker, Oskar Widman, som var den første til å fremstille syntetisk thymol, det skjedde i 1882.

Før antibiotika ble oppfunnet, var det mange steder i verden vanlig å bruke timian i omslag og bandasjer for å hindre infeksjoner. I Norden ble te av timian, islandsk mose og salvie brukt ved lungesykdom og hoste.

I løpet av de flere tusen årene timian har vært kjent for menneskeheten, har den aldri gått av moten, og det skyldes altså ikke bare at den dufter og smaker herlig, er vakker å se på og tiltrekker bier som igjen gir større avlinger. Timian og thymol er til denne dag ingredienser i en rekke produkter du kanskje ikke umiddelbart forbinder med urten. Munnskyllevann, tannpasta, insektsmidler, medisinske og mer hverdagslige hånddesinfiseringsmidler – det finnes en rekke produkter i salg i 2018 som inneholder thymol som aktiv ingrediens.

Timian er unektelig også forbundet med mindre veldokumenterte påstander opp gjennom århundrene. Skjønt hvem vet, kanskje er det noe i dem også? Døm selv.

Timian trives i full sol, på tørr og gjerne litt karrig jord.

Europeisk middelalder: timian for vågemot
Det skal ha vært Antikkens grekere som først kom på det: De sies å ha brukt timiankvister i badevannet og brent urten som røkelse i den tro at den kunne rense luften og øke menneskers mot.

Romerne brakte med seg både timian og kunnskap og tro om den, da de ekspanderte gjennom Europa – helt nord til de britiske øyer kom de som kjent. Romerne brukte også timian som en slags luftrenser og dessuten som krydder i ost, andre matvarer og likør. (Timianlikør får du forresten kjøpt i flere land den dag i dag, og virkestoffet thymol skal være aller mest effektivt når det løses i alkohol.)

I europeisk middelalder skjenket gjerne kvinner riddere og krigere gaver som inkluderte timianblader. De gamle grekeres tro på at timian ga mot og styrke, finner vi nemlig igjen i Europa mange hundre år etter at både grekeres og Romerrikets storhetstid for lengst var forbi. For eksempel vet vi at kvinner på 1200-tallet og langt fremover broderte timianblader og -planter på soldatklær for å gi bæreren ekstra mot i strid.

Simon & Garfunkel og timian-magi
Det med timian og mot er kanskje overtro, men timian blir forbundet med magiske krefter også i Norden. Kanskje kom ideene fra de britiske øyer med de mange sjøfolkene? Sørlandsdikteren Gabriel Scott skriver i alle fall at bakketimian som vokser vilt på Sørlandet, var elsket av de underjordiske. Timians assosiasjon til overnaturlige makter og krefter finner vi igjen flere steder på det europeiske kontinent.

”Are you going to Scarbourough Fair?” De fleste forbinder den berømte balladen med den amerikanske 60- og 70-tallsduoen Simon & Garfunkel. Refrenget lyder som kjent: ”Parsley, sage, rosemary and thyme.”(Persille, salvie, rosmarin og timian.) Mindre kjent er det at dette faktisk er en gammel folkesang fra de britiske øyer med røtter tilbake til 1600-tallet. Og symbolikken i urtene gikk neppe samtidens mennesker hus forbi: persille ble gjerne assosiert med festivitas, salvie med visdom, rosmarin med trofasthet og minner (se: Kjenner du rosmarin?) og timian med mot.

Allemannsretten og timian
I disse dager slår timianplantene ut i full blomst på Costa Blanca. Og det er fristende å plukke litt med seg fra turen – om du først er helt sikker på at det faktisk er timian du har funnet. Men mange steder i det sørlige Spania er timian en beskyttet plante, det er derfor ikke fritt fram for å forsyne seg av den.

Det venter nok ingen straff på den som tar med seg en stilk eller to. Det eneste tilfellet med straffeforfølging vi har hørt om så langt, er en mann fra Murcia som ble tiltalt for å ha tatt med seg ekstreme 100 kilo timian fra annen manns eiendom. Timian er som de fleste urter, lette på vekten – hvor mye 100 kilo timian måtte være, kan vi knapt forestille oss, men det må ha vært snakk om adskillige sekker.

Heller ikke i Norden har man adgang til å plukke kommersielle mengder av naturens grøde uten tillatelse fra grunneier. Men har du lyst til å prøve lokal spansk timian i matlagingen, så finnes flere muligheter. Du kan selvsagt kjøpe timian på markedet, den er ganske sannsynlig lokal vare. Timian kan dessuten dyrkes fra frø, de spirer villig bare du husker på å så dem grunt. Frøene skal bare så vidt dekkes med jord. Har du først sikret deg en kvast timian, kan du også dyrke frem en ny plante fra stikling. Får du utviklet røtter, kan du snart by på egendyrket timian fra din egen hage eller terrasse i flere år fremover. Kanskje blir motet større, hosten mindre plagsom eller ertesuppa enda mer velsmakende med lokal timian? Det kan i alle fall være morsomt å prøve.

 

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på:                      www.Olivenogpoteter.com

Send oss noen ord:      olivenogpoteter@gmail.com

Facebook:                        www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Skandinavias første kvinnelige krigsreporter i Spania, del 2

”En fredelig ettermiddag i Madrid. Klokken er halv fem. Solen står allerede lavt i vest. Skyggene faller lange fra trærne på de brede boulevardene. Langsomt stiger mørket opp av de smale gatene i arbeiderkvarterene. Utenfor melkebutikken står en lang kø. Et voldsomt smell, et jammerens og redselens hyl fra mange struper. En støvsky fyller den smale gaten. Den siger langsomt bort, mens nye skrik og nye smell høres andre steder i byen. Fra det blå ingenting faller det bomber ned over Madrid!” Slik rapporterer Gerda Grepp fra terrorbombing over Spanias hovedstad da Francos styrker nærmer seg byen.

I Spania oppsøker Gerda slagmarker og åsteder for ren terror. Som sitatet over viser, la hun vekt på å skildre lidelsen blant sivilbefolkningen, særlig barna. Den unge journalisten dekker også de store flyktningstrømmene som krigen ga opphav til. Gerda arbeider blant spioner, møter politikere og en rekke legendariske journalister og forfattere. Hun stormforelsker seg og har et langvarig forhold til den gifte amerikanske journalisten Louis Fischer. Innimellom Spania-oppholdene holder hun glødende taler og reiser på foredragsturneer i Norge og Sverige. Hun trekker fulle hus overalt.

Gerda Grepp var Skandinavias første kvinnelige krigskorrespondent. Hun leverte stoff fra fronten i den bitre spanske borgerkrigen til norske og svenske aviser.

Gerda Grepp følger kampene flere steder i Spania, først i Madrid der hun skildrer tyske og italienske flys bombing av byen. Hun oppsøker Malaga i den byens aller siste krampetrekninger før den faller i hendene på nasjonaliststyrkene. Det er så vidt hun unnslipper før de forferdelige massakrene på Malagas sivilbefolkning begynner. Gerda holder ved like kontakter blant den spanske regjeringen som etter Madrids fall har flyttet landets hovedstad til Valencia. Hun hjelper sin kjæreste Louis Fischer, med å overbringe svimlende 500.000 amerikanske dollar til Valencia-regjeringen. Pengene er samlet inn blant sympatisører i USA.

Har du lyst til å lese mer om Gerda Grepp, kan vi anbefale Elisabeth Vislies bok utgitt i 2016 ”Ved fronten – Gerda Grepp og den spanske borgerkrigen”. Her kan du lese om Gerda Grepps liv og innsats for den kampen hun mente måtte vinnes om Europa skulle unngå å bli kastet inn i en mye mer omfattende og enda mer blodig konflikt.

Gjennom hele sin tid i Spania bar Gerda på en alvorlig hemmelighet. Hun led i likhet med flere medlemmer av Grepp-familien, av tuberkulose. Gerda hadde lange sykdomsperioder og måtte etter hvert gi seg som reporter da den fryktede lungesykdommen ikke lenger kunne holdes i sjakk.

Hun døde i Oslo i 1940, 33 år gammel, da hadde Francos nasjonalister for lengst overtatt styre og stell i Spania. Nazistene hadde okkupert Norge og store deler av Europa akkurat slik Gerda hadde fryktet. Den spanske borgerkrigen kom i skyggen av en mer omfattende krig, og ble på mange måter en glemt konflikt. I Spania sørget Franco-regimet i betydelig grad for å legge lokk på borgerkrigens lidelser. Men konfliktene fra denne perioden er åpenbare til denne dag.

George Orwell, britisk forfatter, mest kjent for sine samfunnskritiske arbeider blant annet den uhyggelige fremtidsromanen “1984” og “Kamerat Napoleon” (Animal Farm) var blant de mange journalister og forfattere som arbeidet i Spania under borgerkrigen. Basert på sine erfaringer derfra skrev han “Hyllest til Catalonia”.

Onsdag den 11. juli i år erklærte Spanias nyutnevnte justisminister, Dolores Delgado, at de ca. 1200 uåpnede massegravene fra borgerkrigens tid nå skal avdekkes og ofrene identifiseres med offentlig finansiering. Under konservative spanske regjeringer har dette vært en oppgave som i stor grad har vært overlatt til private aktører. “Det er uakseptabelt at Spania fortsetter å være det land i verden som etter Kambodsja, har det største antallet savnede personer,” sa Delgado. Regjeringen som utgår fra sosialistpartiet, vil også fremme forslag om forbud mot organisasjoner som forherliger Francos ideologi. Det skal dessuten for første gang opprettes et samlet register over alle ofrene for nasjonalistene, fra borgerkrigen og til Francos død i 1975, og det vil bli fremmet forslag om å opprette en nasjonal sannhetskommisjon. Sårene fra konflikten som Gerda Grepp dekket, er ennå ikke leget.

Les mer om den nye spanske regjeringen i vår artikkel “Spanske damer vekker oppsikt”, her: http://olivenogpoteter.blogspot.com/2018/06/spanske-damer-vekker-oppsikt.html.

 

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på:                     www.Olivenogpoteter.com
Send oss noen ord:     olivenogpoteter@gmail.com
Facebook:                       www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Skandinavias første kvinnelige krigsreporter i Spania, del 1

Hun var en pioner innen krigsjournalistikk, og den første skandinaviske kvinne som rapporterte fra fronten i en væpnet konflikt. Den unge journalisten levde farlig for å fortelle lesere i Norge og Sverige om kampene under den spanske borgerkrigen. Mange journalister basert i Spania i krigsårene mellom 1936 og 1939, skulle vinne stor berømmelse: Ernest Hemingway, Arthur Koestler, Nordahl Grieg og George Orwell for å nevne noen. Gerda Grepp som ikke ble mer enn 33 år gammel, er i dag så godt som glemt. Trodde du at den spanske borgerkrigen var relativt fjern historie uten særlig aktualitet i dag? I midten av forrige uke kunngjorde den nye spanske regjeringen at myndighetene vil sørge for tilstrekkelig offentlig finansiering til at de 1200 gjenværende massegravene fra borgerkrigen endelig kan åpnes og ofrene identifiseres. Regjeringspartiet vurderer også å opprette en spansk sannhetskommisjon samt å forby organisasjoner som forherliger Franco og ideologien som er forbundet med diktatoren.

Boken om Gerda Grepp skrevet av Elisabeth Vislie er fascinerende lesing for den historieinteresserte.

Æren som første kvinnelige krigsreporter fra de skandinaviske land blir gjerne tillagt andre enn Gerda Grepp. Den spanske borgerkrigen tiltrakk seg reportere fra hele verden. Journalistmiljøet i Spania på slutten av 1930-tallet skulle bli legendarisk. Norske Nordahl Grieg, britiske George Orwell, franske André Malraux, amerikanske Louis Fischer er bare noen av de som dekket den bitre striden som kaster lange skygger den dag i dag.

Dansk-norske Lise Lindbæk som fikk en mye lengre karriere enn Gerda Grepp, nevnes gjerne som første kvinne fra Skandinavia som dekket en krig fra fronten – men Gerda Grepp ankom Spania som reporter en god stund før sin kollega Lindbæk.

Kamp mellom to ideologier
Den spanske borgerkrigen ble i samtiden gjerne sett på som et slag mellom to verdenssyn: facisme og nazisme på den ene siden og sosialisme og kommunisme på den andre. Det var en viktig årsak til at så mange også langt utenfor Spanias grenser engasjerte seg i den. Skrivende mennesker var intet unntak.

Tidlig på året i 1936 vinner Folkefronten med knapp margin et valg som skulle vise seg å bli det siste frie valget i Spania på 39 år. I midten av juli samme år gjør spanske generaler opprør mot den lovlig valgte regjeringen og setter i gang et militærkupp. Opprørstropper fra den spanske delen av Nord-Afrika, støttet av marokkanske leiesoldater, går inn i Spania fra sør. En av de sentrale lederskikkelsene er general Franco. Opprørerne inntar med stor brutalitet byene Cadiz og Sevilla og kjemper seg nordover mot hovedstaden Madrid. Kuppmakerne får støtte av militæropprør i flere spanske byer, men de møter også motstand. Sivile spanjoler organiserer seg og lykkes overraskende nok med å slå tilbake opprørerne både i Madrid og Barcelona.

De militære opprørene får imidlertid støtte fra Hitlers Tyskland og Mussolinis Italia. Tyske og italienske fly oppretter allerede den 27. juli en luftbro. Spanias lovlig valgte regjering på sin side står temmelig alene i kampen. Nabolandet Frankrike er det første som stanser alt våpensalg til Spania, men i andre vestlige land er det heller ikke hjelp å få. Den 9. september underskriver nærmere 30 land en ikke-intervensjonsavtale som for spanske regjeringstropper innebærer at man ikke mottar noen form for militær hjelp fra andre land for å slå tilbake opprørstroppene. Blant landene som undertegner avtalen om ikke å gripe inn i konflikten i Spania er Storbritannia, Frankrike og Sovjetunionen – men også oppsiktsvekkende nok Tyskland og Italia, som allerede hadde en finger og vel så det med i det innenrikspolitiske spillet i Spania. Norge og Sverige underskriver også avtalen.

I løpet av høsten 1936 blir Franco innsatt som regjeringssjef på opprørssiden. Spanias valgte regjering erstattes av en bredt sammensatt samlingsregjering i håp om at man skal stå bedre rustet til å stå imot opprørsstyrkene. Sent i oktober erklærer Sovjet at landet ikke lenger anser seg bundet av ikke-intervensjonspolitikken og i stedet vil yte bistand til spanske regjeringstropper. Støtten er forresten langt fra gratis: Bare dager før støtteerklæringen blir nemlig de spanske gullreservene fraktet til Sovjetunionen.

Borgerkrigen fra 1936 til 1939 skapte et stort internasjonalt engasjement. I Norge samlet Spaniahjelpen inn penger, klær og mat.

En rekke miljøer på venstresiden i Europa og USA ser med sinne på det de anser som sine hjemlands unnfallenhet overfor fascisme og nazisme. De organiserer omfattende innsamlingsaksjoner og rekrutterer til og med frivillige tropper som skal komme regjeringsstyrkene til unnsetning.

Hvem var Gerda Grepp?
Dette er i hovedtrekk bakteppet da 29-årige Gerda Grepp høsten 1936 ankommer Spania via Frankrike. Hjemme har den unge alenemoren etterlatt to små barn, Spanias kamp må åpenbart ha vært viktig for henne. I Norge, som i store deler av resten av verden, har liberalere og ikke minst folk på venstresiden mobilisert kraftig for å bistå Spanias anti-fascistiske regjering. Familien Grepp er ikke noen hvem som helst i den norske arbeiderbevegelsen. Faren Olav Kyrre Grepp var formann i Det norske arbeiderparti fra 1918 til 1922, da han døde av tuberkulose. Moren, Rachel Catharina Helland Grepp, skipsrederdatter fra Bergen, var i en årrekke en fremtredende tillitsvalgt i arbeiderbevegelsen og journalist i arbeiderpressen.

Deres datter Gerda fremstilte seg heller aldri som en nøytral reporter, dette er tross alt en tid hvor de aller fleste aviser også hadde klare og uttalte partipolitiske sympatier. Gerda var overbevist sosialist og så skrivingen som sitt bidrag i kampen mot nazisme og fascisme.

”En fredelig ettermiddag i Madrid. Klokken er halv fem. Solen står allerede lavt i vest. Skyggene faller lange fra trærne på de brede boulevardene. Langsomt stiger mørket opp av de smale gatene i arbeiderkvarterene. Utenfor melkebutikken står en lang kø. Et voldsomt smell, et jammerens og redselens hyl fra mange struper. En støvsky fyller den smale gaten. Den siger langsomt bort, mens nye skrik og nye smell høres andre steder i byen. Fra det blå ingenting faller det bomber ned over Madrid!” Slik rapporterer Gerda Grepp fra terrorbombing over Spanias hovedstad da Francos styrker nærmer seg byen.

Denne uken presenterer Oliven & Poteter Gerda Grepp, Skandinavias første kvinnelige krigsreporter. Artikkelen er i to deler. Siste del publiserer vi førstkommende fredag.

 

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på:                     www.Olivenogpoteter.com
Send oss noen ord:     olivenogpoteter@gmail.com
Facebook:                       www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Marcas grøde

Verdensmesterskapet i fotball var over for Spania allerede i første kamp etter gruppespillet. Bare minutter etter tapet, firte vår spanske nabo flagget på terrassen. Mediene beskriver folks skuffelse over nederlaget for landet som på forhånd var blant favorittene til å vinne årets VM. Det spares ikke på kritikken: ”Dumskap”, ”forsømmelse” og ”slutten på en epoke” er uttrykk som brukes om landslagets innsats i spanske medier. Storavisen Marca leder an, og den avisen er ingen hvem som helst, verken blant spanske medier eller i fotballverdenen. Ingen annen avis i Spania kommer i nærheten av Marcas lesertall og det til tross for – eller kanskje på grunn av – dens nokså begrensede temautvalg. Mens så å si alle landets nåværende storaviser er etablert etter Franco-epoken, har sportsavisen Marca kommet ut uten opphold siden starten under den spanske borgerkrigen.

Marca, Spanias desidert største dagsavis, skriver utelukkende om sport, med hovedvekt på fotball.

I dagens spanske mediebilde kan det være vanskelig å forestille seg at i størsteparten av det siste hundreåret har spanske medier vært strengt kontrollert av myndighetene. I våre dager utgis det mer enn ett hundre dagsaviser i Spania, men bare et fåtall av dem har et opplag på mer enn 100.000. Marca er Spanias desidert største avis med 2,5 millioner lesere daglig. Ingen annen spansk avis kommer i nærheten av slike lesertall.

De største avisene i dagens Spania er etablert etter at Franco-tiden endte i 1975, og demokratiet ble gjeninnført. Unntaket er sportsavisen Marca som har vært utgitt uten opphold siden 1938, i en tid da den spanske borgerkrigen raste som verst. Sportsavisen ble etablert som en ukeavis i San Sebastian etter at Francos nasjonalister hadde inntatt den baskiske byen. Francos styrker møtte hard motstand blant baskerne, som jo har sin egen identitet og sitt eget språk. Det kan være nærliggende å tenke seg at Marca, som til denne dag er aller mest opptatt av fotball, var et middel fra nasjonalistenes side for å få med seg de stridige baskerne – for fotballen kom tidlig til og stod høyt i kurs i den opprørske regionen.

Som vi skrev i artikkelen ”The beautiful game” ble fotball introdusert av britiske fremmedarbeidere i Spania på slutten av 1800-tallet. Det var mange briter i Spania allerede den gangen, særlig i deler av landet med mye industri. Britiske kolonier var særlig fremtredende i Madrid-området, Catalonia og Baskerland. Fotball ble raskt populært i disse regionene, og den spanske ligaen ble etablert i 1929. Til å begynne med var det beskjedne ti lag, men antallet konkurrenter vokste raskt. Allerede i denne tidligste perioden var Barcelona og Real Madrid erkerivaler, akkurat som de er det i dag. Når de møtes, betegnes kampene ikke uten grunn som El Classico.

Barcelona vant den aller første sesongen i 1929, Real Madrid tok sine første titler i 1932 og 1933. Men det mestvinnende laget i perioden før den spanske borgerkrigen brøt ut, var Baskerlands Athletic Bilbao som vant førstedivisjon, Primera División, i 1930, 1931, 1934 og 1936.

Den 21. desember 1938, mens den spanske borgerkrigen pågikk for fullt, ble Marca etablert i en av baskernes viktigste byer, som en ren sportsavis med ukentlige publikasjoner. Etter relativt kort tid ble imidlertid hovedkontoret flyttet til Madrid. Det er en kjent sak at Francos favorittlag så lenge han satt ved makten, var Real Madrid. Til denne dag er det hovedstadslag som får aller størst oppmerksomhet i Marcas spalter.

Krigstid kan forresten sies å ha vært gode tider for Marca mer enn en gang. I 1942, altså midt under andre verdenskrig, ble ukeavisen gjort om til dagsavis, slik den er forblitt til denne dag.

Marca dekker hovedsakelig fotball, annet innhold kan oppsummeres som ”Annen sport” og “Livsstil relatert til idrettsstjerner”.

Nyheter ifølge Marca
Sportsavisen dekker store hendelser og det som for utenforstående, kan synes som nokså betydningsløse detaljer i sportens verden. Dagens Marca er en avis i tabloidformat der de første 25 sidene oftest handler om fotball. De resterende 15 dekker andre sportsgrener som er populære i Spania, gjerne tennis, formel 1, friidrett eller sykling. Spania har som kjent verdensstjerner i flere grener enn fotball.

Det finnes også en engelskspråklig digital utgave av Marca, den kan du lese gratis her: http://www.marca.com/en/. Her kan lesere som ikke behersker spansk, blant annet holde seg oppdatert på Real Madrid og Barcelona, nasjonal og internasjonal fotball samt på detaljer i enkeltspilleres privatliv. Her finnes historier om fotballspilleres og andre idrettsutøveres familier, kamp mot sykdom, veldedighetsarbeid, luksusferier med kjærester osv.

Fra 2001 har Marca også egne radiosendinger. Radio Marca kan du høre intet mindre enn 24 timer i døgnet om du skulle ha tid og interesse nok.

Marca arrangerer konkurranser og deler årlig ut priser til de beste fotballspillerne i ulike kategorier, de beste trenerne og til og med de beste dommerne. Å vinne et av Marcas trofeer står høyt i kurs blant deltagere i Primera Division.

I år fyller Marca 80 år, mye har forandret seg i Spania i løpet av den tiden. Avisen har fulgt sportsinteresserte spanjoler gjennom diktatur til demokrati – det som startet som en ukentlig sportsavis i det borgerkrigsherjede landet er blitt Spanias største dagsavis.

 

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på:                     www.Olivenogpoteter.com
Send oss noen ord:     olivenogpoteter@gmail.com
Facebook:                       www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Spansk blant 100 historier som formet verden

I løpet av livet har de fleste av oss lest noe som virkelig fenget, som var umulig å legge fra seg. En bok som vi ikke kunne slutte å tenke på eller drømme om. I våres gjorde BBC en undersøkelse blant journalister, forfattere, poeter, oversettere og andre skrivende folk fra 35 land og spurte: Hvilke fem litterære verk har etter ditt syn endret menneskers tenkemåte og påvirket historien? Svarene ble samlet og publisert som en liste på til sammen 100 verk. Noen kjenner du sikkert, mest sannsynlig har du lest ett eller flere av dem også. Fra Norden fikk H.C. Andersens eventyr Keiserens nye klær plass på den britiske kringkasterens ”Topp 100” liste. En spansk roman ble hedret med sjuendeplassen; hovedpersonen i boken som av mange regnes som Vestens aller første roman – er i likhet med den nakne keiseren, blitt et begrep i språk verden over.

BBC har rangert Don Quijote blant de 10 viktigste litterære verk som har påvirket historien og menneskers tenkemåte.

Spennet er stort på BBCs liste over verdens mest innflytelsesrike bøker. De færreste har vel lest det mer enn 4000 år gamle babylonske eposet Gilgamesh, langt flere er nok kjent med Harriet Beecher Stowes Onkel Toms Hytte fra 1852, et kraftfullt angrep på slaveriet og et viktig innlegg i USAs rasedebatt til denne dag. Blant afroamerikanere hører man forresten nå til dags uttrykket ”Onkel Tom” brukt nedsettende om en person som finner seg i å bli diskriminert på grunn av feighet eller unnfallenhet. Uansett fikk Harriet Beecher Stowes bok stor betydning for synet på slaveri og ble en bestselger i hele den vestlige verden. Den norske oversettelsen av Onkel Toms Hytte kom forresten ut bare et år etter at boken ble utgitt på originalspråket, altså i 1853.

Kampen mellom det gode og onde går igjen i svært mange av bøkene på BBCs liste. Her finnes romaner og skuespill av Shakespeare, Kafka og Virginia Wolf. Det egyptiske folkeeventyret Den veltalende bonden, skrevet rundt 2000 f.kr., har også fått plass. Sistnevnte handler om bonden Khun-Anups kamp for rettferdighet i rettssystemet etter at eselet hans spiste av en adelsmanns korn uten tillatelse.

Kjærlighet som støter på vansker er selvsagt også tema, fra indiske Ramayana (ca 1100-1200 f.kr.) som handler om en prins’ kamp for å redde sin prinsesse fra klørne til en demonisk konge som har røvet henne, til Shakespeares Romeo og Julie.

J.K. Rowlings serie om Harry Potter er blant de nyeste bøkene som har fått plass på listen. Er du selv under 35 år eller har noen i familien i den aldersgruppen, har du mest sannsynlig lest bøkene hennes eller i alle fall sett en eller flere av filmene som har blitt laget av dem.

En forfatter med tilknytning til Spania som har fått hele to bøker inn på ”Topp 100” listen er britiske George Orwell. Hans bok 1984 plasserer seg pent på en fjerdeplasss, Kamerat Napoleon er å finne som nr. 18 på listen. De er begge bøker med betydelig politisk slagkraft både i samtiden og nå – Orwell avskydde og bekjempet i sitt forfatterskap totalitære styreformer.

Orwell er også kjent for sin bok Hyllest til Katalonia, skrevet da han oppholdt seg i Barcelona i 1937 som frivillig i den spanske borgerkrigen. Er du i Norge (har norsk IP-adresse) kan du lese alle Orwells bøker helt gratis på bokhylla.no – en tjeneste fra Nasjonalbiblioteket (se vår artikkel Hundrevis av bøker om Spania – gratis! her).

Idealist med mangelfull virkelighetssans
Det spanske innslaget på BBCs liste over verdens mest betydningsfulle litteratur utgjøres ikke uventet av Don Quijote skrevet av Miguel de Cervantes. Boken, eller rettere sagt de to bøkene som utgjør Don Quijote, ble til i tiårsperioden fra 1605 til 1615 – og er fortsatt påfallende aktuell lesning.

Romanen med den lange tittelen ”Den skarpsindige lavadelsmannen Don Quijote av La Mancha”, har inspirert komponister som Richard Strauss og har resultert i opera, ballett og musikaler. Den er også filmatisert flere ganger, tidligst i 1933 med den russiske operasangeren Fjodor Sjaljapin i hovedrollen, senere med Peter O’Toole og Sophia Loren i rollene som henholdsvis Don Quijote og hans elskede Dulcinea. Er du sprek i spansk, laget spansk fjernsyn en filmatisering av Don Quijote så sent som i 1992.

Fra tidlig på 1600-tallet frem til i dag har Don Quijote vært en av verdens mest leste bøker.

Boka er skrevet som en satire over middelalderens ridderromaner, som var svært populære noen tiår før Don Quijote kom ut. Historiens hovedperson er Alonso Quijano, en lavadelsmann fra La Mancha. Han er en drømmer som har forlest seg på ridderromaner og bestemmer seg for å følge reglene for ridderlig adferd slik han finner dem i disse romantiserte fortellingene, og det til punkt og prikke. Kontrasten mellom Don Quijotes idealer og oppfatninger og virkeligheten slik de fleste oppfatter den, kaller ofte på smilet.

Hans ”skinnende rustning” er for eksempel både gammel og rusten, hans stolte hest et slitent, gammelt øk, og hans skjønne jomfru en nokså alminnelig bondepike. Som den edle ridder han selv mener å være, følges han selvsagt på sin ferd av en væpner – som heller ikke helt når opp til idealene – væpneren er hans nabo, bonden Sancho Panza. Alonso tar det tilsynelatende høytidelige navnet Don Quijote de la Mancha (quijote skal bety benskinne på ridderrustninger). Sammen reiser de to ut i verden for å kjempe mot falskhet, fremme rettferdighet og gjenreise riddertidens æresbegreper.

De to bøkene om Don Quijote kom ut i en periode som gjerne refereres til som ”det gylne århundre” (Siglo de Oro) i spansk litteratur. Denne gullalderen regnes fra Spania blir forent politisk rundt år 1500 og frem til sent på 1600-tallet. Bøkene ses vanligvis på som en enhet, selv om de ikke ble utgitt samtidig. Historien om hvordan den andre boken kom til, er temmelig uvanlig og rommer et mysterium som forblir uavklart til denne dag.

Den første boken vakte betydelig oppsikt i samtidens Spania med sin skarpe satire. Den ble en publikumssuksess og var såpass populær at en eller annen skrev en falsk oppfølger til Cervantes’ første bok. Til denne dag har det ikke vært mulig å fastslå hvem som står bak den falske oppfølgeren. Forfatterens navn oppgis å være en viss Alonso Fernández de Avellaneda fra Tordesillas, men hans egentlige identitet kjenner ingen med sikkerhet. Enkelte har hevdet at Cervantes selv kan stå bak den falske del to. Avellaneda håner Cervantes i forordet til den falske boken, og Cervantes svarer på tiltale i sin ekte oppfølger som altså blir utgitt i 1615. Kanskje hadde det aldri blitt en oppfølger til den første boken eller en del 2 om man vil, om ikke denne Avellaneda hadde forsøkt å utnytte Cervantes’ suksess.

Navnet Don Quijote brukes i overført betydning om en person full av høytidelige idealer om rett, ære, plikt og lignende, som ikke evner å forholde seg til virkeligheten. Til denne dag er en Don Quijote på mange språk verden over ensbetydende med en drømmer med mangelfullt utviklet virkelighetssans, en idealist som mangler innsikt i realiteter.

I bokhylla.no finner du flere norske oversettelser av Don Quijote samt en bok om Don Quijote fortalt for barn. (Med norsk IP-adresse, har du gratis tilgang til å lese bøkene her: www.bokhylla.no.)

Hvilke bøker har betydd mye for deg? Har du noen spanske favorittforfattere eller -bøker?

Her er BBCs liste over verdenslitteraturens 100 mest betydningsfulle bøker, http://www.bbc.com/culture/story/20180521-the-100-stories-that-shaped-the-world.

 

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på:                     www.Olivenogpoteter.com
Send oss noen ord:     olivenogpoteter@gmail.com
Facebook:                       www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Bedre enn vann: saltet vannmelon

Både hos Oliven og Poteter er det varmt om dagen – og varmere skal det visstnok bli. Åtte glass vann påstås det at man bør drikke hver dag for å holde seg i form. Vann er riktignok utmerket for ”sommerkroppen”, men vann uten tilsetninger kan bli litt kjedelig i lengden og er verken den mest effektive eller smakeligste måten du kan tilføre kroppen væske på nå i sommervarmen. Har du prøvd vannmelon med salt- eller krydderdryss? Det kan måle seg med de mest avanserte hydreringsdrikkene på flaske. Og har du ikke forsøkt det før, så vil smaken kanskje overraske.

Vannmelon med et lett dryss av salt, er en perfekt tørstelukker i varmen.

Det bugner av vannmelon på markeder og i butikker for tiden. Billig er frukten også, godt under en euro per kilo. Den røde varianten er den vanligste, men hvit og gul vannmelon er ikke nymotens de heller. Vannmelon uten frø derimot har bare vært på markedet siden 1990-årene. Skjønt helt uten frø er de nå ikke, frøene er bare små og underutviklede og de fleste av oss svelger dem unna uten problemer.

Vannmelonen trives i tropiske og subtropiske strøk, den trenger temperaturer på over 25 grader over lange perioder for å utvikle seg fullt ut. Det sydspanske klimaet er med andre ord perfekt for å dyrke vannmelon, det skjønte maurerne ganske raskt etter at de hadde inntatt det spanske fastlandet. Det er dokumentert at vannmelon ble dyrket i Cordoba så tidlig som i 961 e.kr. og i Sevilla noe senere i 1158. Fra Spania spredte vannmelondyrking seg sakte men sikkert i Europa, så langt nord det var mulig å få noenlunde moden frukt.

Vannmelonen stammer fra Nord-Afrika, og vi vet at den ble dyrket i det fruktbare beltet rundt Nilen allerede i det andre årtusen f.Kr. for arkeologene har funnet frø i utgravinger fra det 12. dynasti og i graven til den kanskje mest berømte av alle faraoer, Tutankhamon.

Melonen ble tidlig populær langt utover det afrikanske kontinent, allerede i det 7. århundre e.Kr. vet vi at den ble dyrket i India, og fra det 10. århundre stiftet kineserne bekjentskap med vannmelonen. Kina er forresten vår tids største vannmelonprodusent, men her i Spania er det selvsagt ingen grunn til å gå over bekken etter vannmelon. Spania er riktignok ikke blant verdens aller største produsenter, men landet står ifølge tall fra FNs matvareorganisasjon FAO, for omtrent 25 prosent av verdens eksport og er dermed det enkeltlandet som eksporterer mest vannmelon.

Planten er ikke noe å prøve seg på å dyrke selv med mindre du har rikelig med plass i hagen. Stengelen kan bli opptil tre meter lang. Vekten på fruktene varierer sterkt, fra beskjedne 2,5 kilo til ganske upraktiske størrelser for de fleste husholdninger: Vannmeloner med en vekt på opptil 100 kilo er ikke ukjent.

Vannmelon dyrkes nå i store deler av verden, men Spania er verdens ledende eksportør.

Søtt og salt i skjønn forening
Vannmelon inneholder ca. 92 prosent vann – det er nesten så man kan si at melonen er en slags flytende i fast form. I tillegg til store mengder vann inneholder den også vitamin C, A, og B6 samt mineraler som kalium og magnesium, som er viktige blant annet for å forebygge muskelkramper, en hyppig forekommende konsekvens av dehydrering. Røde varianter av vannmelon inneholder dessuten antioksidanten lykopen. Det er det samme stoffet som gir den røde fargen til tomater, paprika, nyper og lignende. Lykopen kan blant annet beskytte huden mot solbrenthet, kanskje noe å tenke på i solsteken?

Det naturlige sukkeret i vannmelonen hjelper kroppen å holde på væsken du tilfører. Salt bidrar også til bedre hydrering, så det er ikke uten grunn at man i mange land i verden får servert en liten saltbøsse ved siden av vannmelonskiven. Tar du en titt på ulike sportsdrikker i butikken, vil du blant ingrediensene raskt få øye på tre som går igjen, uansett innhold for øvrig: vann, salt og sukker. Dette er ingredienser som er viktige for å erstatte såkalte elektrolytter i kroppen slik at energinivået holdes på topp ved trening eller i varmt vær.

Har du ikke prøvd saltdryss på vannmelon, virker det kanskje litt rart, men saltet her fungerer smaksmessig på samme måte som salt i grøten eller brødvarene. Tenk deg slike varer uten salt – det blir litt tamt. Slik er det med salt på vannmelonen også – det lille saltdrysset forsterker vannmelonens gode smak. Merk deg at vi snakker om litt salt: Nøkkelen er et lite og jevnt dryss på melonens snittflate.

Vannmelon med ristede fennikelfrø er kanskje en ny variant for mange. Vannmelon fås også med hvitt fruktkjøtt.

Vil du gjøre enda litt mer ut av vannmelonen, kan du prøve fennikelsalt. (Du kan lese mer om fennikel i vår artikkel her “Kjenner du fennikel?”.) Rist en spiseskje fennikelfrø i tørr stekepanne over middels varme til det begynner å lukte godt og lakrisaktig. Det tar ca. 3-4 minutter. Sett frøene til avkjøling, ti minutter holder. Knus frøene, gjerne litt grovt, i en morter, med et kjevle eller lignende og bland med to teskjeer havsalt. Denne salt/krydderblandingen er nok til en vannmelon på ca. 2,5 kilo. Ekstra smakelig blir retten om du har latt melonen bli kald i kjøleskap en stund før servering. Dette er dessert eller snacksmat god nok til å invitere gjester på!

 

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på:                     www.Olivenogpoteter.com
Send oss noen ord:     olivenogpoteter@gmail.com
Facebook:                       www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Spanske luftfartsoppfinnelser

I artikkelen “Spanske damer vekker oppsikt” skrev vi at Spanias nye regjering blir lagt merke til verden over på grunn av de mange kvinnelige ministrene som er utnevnt. I samme regjering sitter også Pedro Duque, en astronaut som har vært to turer i verdensrommet. Han er utnevnt som minister for vitenskap, innovasjon og universiteter og har allerede gitt klare signaler om at Spania skal satse videre på forskning, utvikling og internasjonalt samarbeid innen luft- og romfart. Spania har faktisk mye å være stolt av innen disse områdene. I luftfartens tidlige historie er det særlig to skikkelser som ruver i internasjonal sammenheng.

Spania har lange tradisjoner innen fag som fysikk, meteorologi, astronomi, ingeniørkunst og matematikk, men landet har også markert seg når det gjelder konkrete oppfinnelser innen luftfart og romforskning fra disse fagene.

Prototype av Ciervas modell C.4. Det ble riktignok med denne ene modellen, men den fikk betydning for utviklingen av moderne helikoptre. (Kilde: Wikipedia)

En sentral person innen tidlig spansk luftfart var grev Juan de la Cierva y Codorníu (født i 1895). Greven var født og oppvokst i Murcia, og utdannet seg til sivilingeniør, pilot og luftfartsingeniør. Hans viktigste bidrag til luftfarten kom allerede først på 1920-tallet mens han ennå bare var i tjueårene. Fra 1920 frem til den endelige testflygningen i 1923, jobbet han med å utvikle en forløper for dagens helikoptre, en såkalt autogyro.

De la Ciervas autogyro var et forsøk på å utvikle et luftfartøy som kunne fly trygt ved lave hastigheter. Autogyroen hans er enkelt forklart et propellfly med en rotor montert oppå flykroppen for å gi den bedre løft. Den trengte dermed en langt kortere rullebane enn vanlige propellfly. Rotorkonstruksjonen til Juan de la Cierva var første gang i historien at noen fikk til stabil flyging med autogyro.

Ved utbruddet av den spanske borgerkrigen i 1936 tok de la Cierva, som mange i den spanske eliten, parti for Franco og hans såkalte nasjonalister. Han hjalp blant annet nasjonalistene å få tak i flyet som fraktet den opprørske generalen fra Kanariøyene, der han tjenestegjorde på den tiden, til Marokko. General Franco skulle som kjent komme til å innlede opprøret mot Spanias valgte regjering nettopp fra sin post i Nord-Afrika.

Juan de la Cierva døde i 1936, samme år som borgerkrigen brøt ut, men Franco skulle ikke glemme luftfartspioneren og hans bidrag til nasjonalistenes suksess. Samme år som generalen kom til makten, altså ved borgerkrigens slutt i 1939, ble de la Cierva hedret med utgivelsen av et frimerke med portrett av ham og hans autogyro.

På motsatt side i den bitre spanske borgerkrigen stod den kjente romfartspioneren Emilio Herrera Linares. Han ble født i Granada i 1879 og utdannet seg både som militær ingeniør og fysiker før han begynte studier mer spesifikt innen luftfart. Linares var en allsidig kar, han var opptatt av kosmologi, flyging i store høyder og forsøk på å lage tidlige datamaskiner.

I dag kjenner vi ham best som oppfinneren av det som av mange betraktes som forløperen til verdens første romdrakt. Drakten hans skulle gi beskyttelse mot trykkfall og omgi kroppen med en kunstig atmosfære. Linares utviklet riktignok først og fremst drakten sin til bruk under flygninger med luftballong i stratosfæren. Stratosfæren kan beskrives som et belte eller lag som omslutter jordkloden og strekker seg mellom 10 km og 50 km over jordoverflaten. Forholdene her oppe er tøffe for en menneskekropp: det er som kjent både lite oksygen og svært kaldt.

En prototype av Linares’ romdrakt, fra ca. 1935. (Kilde: Wikipedia)

I motsetning til grev Juan de la Cierva var Linares lojal mot den Den andre spanske republikken frem til sin død. Midt under borgerkrigen, i 1937, ble han til og med utnevnt til general. Etter krigen innehadde han ministerposter i flere spanske eksilregjeringer og tjenestegjorde endog som republikkens president mellom 1960 og 1962.

Ved utbruddet av den spanske borgerkrigen i 1936, bremset forskning og utvikling innen sivil luft- og romfart opp. Men også senere, under Franco, opplevde fagområdene forholdsvis trange tider.

I 1986 vedtok imidlertid Spanias parlament en ny kunnskapslov, som gjorde at mer ambisiøse forskningsmål og tilhørende ressurser kom på plass. Landet har etter hvert blitt en aktiv deltager i europeisk og internasjonal romfart og er blant annet fullverdig medlem i ESA, den europeiske romorganisasjonen.

ESA har i 2018 et budsjett på 5,6 milliarder euro. Gjennom sin deltagelse i ESA, mottar bedrifter i medlemsstatene, romrelaterte kontrakter for omtrent samme beløp som landet bidrar med til organisasjonen. Det gir ESA-landene muligheter til å utvikle teknologibedrifter i verdensklasse. Under den nye vitenskapsministereren, som jo har førstehåndserfaring fra rommet, skal det bli spennende å se hvordan Spania vil hevde seg på området.

 

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på:                     www.Olivenogpoteter.com
Send oss noen ord:     olivenogpoteter@gmail.com
Facebook:                       www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.

Kjenner du fennikel?

Fennikel er en kulinarisk verdensstjerne som stammer fra områdene rundt Middelhavet. Den er verdsatt for sin delikate smak, og gjennom historien er den tillagt både medisinske og magiske egenskaper. Fennikel har i århundrer blitt dyrket over store deler av verden og det til dels svært langt hjemmefra, også i Norden. Det finnes flere varianter av planten, den best kjente – den du gjerne finner på markeder og i butikker – er søtfennikelen med sin store, gulhvite knoll og fin-frynsede blader. Her i Spania er fennikel nært knyttet til midtsommer og feiringen av St. Hansaften. Bli kjent med enda en spansk ”innfødt”.

Søtfennikel er en gulhvit rotknoll med fin-frynsede blader som minner om dill.

Vill og dyrket, fra Maraton til Kina
For noen år siden kartla en gruppe biologer fra Madrid viltvoksende spiselige planter i Spania. De fant i alt 419 slike nyttevekster, blant de vanligst forekommende var fennikel. Kanskje ikke så overraskende, fennikel stammer fra Middelhavsområdet selv om den har vært dyrket mange steder i verden i flere hundre år allerede. Vill fennikel trives særlig godt på tørr jord nær kysten eller på elvebanker.

Den flerårige planten er røslig og forfinet på samme tid: den kan bli over to meter høy, men har sarte, fjærlette blader. At den er i slekt med gulrot og ikke minst dill, er lett å se dersom du tar en titt på plantens blader.

Fennikelplanten kan bli opptil 2,5 meter høy og har små gule blomster samlet i ”klaser”.

Det greske navnet for fennikel er forresten maraton. Stedet for det berømte slaget i 490 f.Kr. der de undertallige athenerne stod mot tidens stormakt, det mektige perserriket, betyr rett og slett ”fennikelslette.” Du husker kanskje at det var i forbindelse med slaget på ”fennikesletten” at den raskeste budbringeren av alle, Phidippedes, løp drøye 40 kilometer fra Marathon til Athen for å fortelle om Athens overraskende seier. Den innsatsen, som for øvrig kostet budbringeren livet, ga opphav til moderne maratonløp.

Det er villfennikel som vokser på Maraton-sletten, og du finner den mange steder i Spania, også her på Costa Blanca. Fennikel finnes i flere varianter, men det er ikke så vanskelig å identifisere dem. Duften er nemlig den samme: den minner om lakris. Gni bladene lett mellom fingrene, og du vil ikke være i tvil om at det er fennikel du har med å gjøre.

Den varianten du oftest finner på markeder og i butikker er søtfennikel også kalt florentinsk fennikel (Foeniculum vulgare var. dulce), den finnes bare i dyrket form. Søtfennikel danner en nærmest pæreformet knoll rett over bakken og dyrkes først og fremst som grønnsak. Spania er ikke uventet en betydelig produsent, det samme er Frankrike, Italia og Hellas. Fennikel kan dyrkes i Norden også, men da bare som ettårig – den klarer ikke nordiske vintre.

Knoll, blader og frø av fennikel brukes i mattradisjoner mange steder i verden. Du finner den brukt i matretter fra Kina og India i øst via Midt-Østen, Europa og Amerika i vest. Den ville fennikelen er kjent for å ha de aller mest aromatiske og derfor eksklusive frøene – de brukes som krydder, i søtsaker og desserter og til å brygge en god urtete. Enkelte tannpastatyper inneholder også fennikelfrø, det gir både god smak og skal virke bakteriehemmende.

Liker du kinesisk mat, har du antagelig smakt retter krydret med fennikel. ”Fem-krydder” er en mye brukt, tradisjonell kinesisk krydderblanding, og inneholder nettopp fennikelfrø. I Spania brukes alle deler av planten i forskjellige retter. Syltet aubergine, eller ”berenjenas de Almagro”, krydres tradisjonelt med fennikelblader. Knollen som spesielt kjennetegner søt-fennikel kan stekes, stues, grilles eller spises rå. Unge blader brukes i salater, som krydder i sauser og supper og ikke minst sammen med fisk. Mange steder i India serveres ristede fennikelfrø etter måltidet, angivelig for å bedre fordøyelsen og sørge for frisk pust.

Fennikelfrø skal være bra for fordøyelsen og gi frisk pust.

Det er ikke bare i India at fennikel og da spesielt frøene, har blitt tillagt medisinske virkninger. Fennikel skal blant annet være slimløsende, hostedempende, antiseptiske og magestyrkende.

Litt mer vågal er kanskje påstanden om at fennikelfrø skal kunne styrke mannsmot, men fennikel er forbundet med magi fra de tidligste tider. Vi har for eksempel flere kilder som forteller at romerske gladiatorer spiste fennikelfrø før de gikk i kamp. Damene har også et nært forhold til fennikel gjennom historien og faktisk helt frem til moderne tid. I Spania er fennikel den dag i dag knyttet til midtsommertradisjoner som du kanskje drar kjensel på fra Norden?

Medisin, magi og St. Hans
Plukket du sju blomster på lørdag? La du dem under hodeputen og drømte om din fremtidige ektemann? Unge jenter i Norden har tradisjonelt samlet blomster denne lengste av årets dager – og trodd, eller i alle fall håpet, på aldri så lite magi og hell i kjærligheten.

I Spania feires midtsommer offisielt til ære for Døperen Johannes, eller San Juan, som han refereres til på spansk, men mye tyder på at en rekke av tradisjonene stammer fra før-kristen tid. Det er nemlig påfallende mange likehetstrekk i hvordan årets lengste dag feires i ulike deler av Europa.

Også mange steder i Spania feires 23. juni med bålbrenning, gjerne på strendene. Unge spanske damer plukker gjerne blomster og urter denne kvelden – og jammen er ikke tallet sju å finne i flere regioner akkurat som i Norden. Plantene man samler her er ofte tillagt medisinske virkninger, men akkurat hvilke planter de unge kvinnene plukker varierer fra område til område. Det er imidlertid en plante man finner igjen i St.Hans-buketten over det meste av Spania, og det er fennikel. (Rosmarin er forresten også en gjenganger blant midtsommerblomstene, se vår artikkel: Kjenner du rosmarin?)

I Spania finner blomstene sjelden veien til plassen under hodeputen, de legges heller i vann over natten. Vannet som plantene har trukket i, blir brukt til å vaske ansiktet med dagen etter St. Hans. Kanskje sikrer det skjønnhet og ungdom, det kan i alle fall være morsomt å prøve.

Hvordan feiret du St. Hans? Håper det ble en hyggelig feiring av årets lengste dag.

 

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på:                     www.Olivenogpoteter.com
Send oss noen ord:     olivenogpoteter@gmail.com
Facebook:                       www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.