Koronoaviruset har rammet Spanias befolkning og økonomi sørgelig hardt. Vi er nå i gang med den andre uken med alarmtilstand der det blant annet er innført strenge restriksjoner på utendørs ferdsel og regler om «sosial distansering» der man helst skal holde et par meters avstand til mennesker som man ikke bor sammen med sånn til daglig.

Ingen vet sikkert hvordan hverdagen vil bli når pandemiens mest intense periode er over – men kanskje er det akkurat nå man skal løfte blikket, tenke annerledes og drømme litt?

I dag publiserer Oliven & Poteter en artikkel som vi opprinnelig la ut på bloggen høsten 2018. Her skriver vi om avfolkningen av den spanske landsbygda de siste tiårene, men også om de mange unike eiendommene som følgelig er til salgs for en rimelig penge, blant annet i Galicia. Mange av områdene i det såkalte «tomme Spania» har en rik og interessant historie og ligger i nydelig natur.

Vi sjekket utvalget av eiendommer denne uken og kan rapportere at det fortsatt er stort og spennende. Kanskje vil flere se mulighetene til å kjøpe seg et 1200-talls slott, en egen landsby eller kanskje et nyoppusset flere hundre år gammelt hotell med nye øyne i lys av koronavirusets herjinger?

Spøkelseslandsby eller drømmested?

Spania er mangfoldig. Vi nordeuropeere strømmer gjerne til de delene av landet som kan by på det varmeste klimaet. Men for den som er villig til å tenke annerledes, finnes det spennende muligheter litt utenfor allfarvei. Kunne du tenke deg å kjøpe deg din egen landsby eller et hotell som står klart til å åpne dørene for samme pris som på en ganske alminnelig bolig her på Costa Blanca? Har du sansen for det spesielle og godt med penger er det forresten ingenting i veien for å bli herre på eget slott fra 1200-tallet.

I Galicia, en region i det nordvestlige Spania, har det bodd mennesker siden eldre steinalder. Og mange er de som senere – i alle fall i en periode – har sikret seg overherredømmet over dette grønne, fruktbare landskapet som ligger helt ut mot Atlanterhavet. Keltere, romere, visigoter, maurere og ikke minst vikinger er blant de som har vært opptatt av Galicia, en region som også inneholder pilegrimsbyen Santiago de Compostela. I moderne tid har utvandring tæret hardt på bygdene her. Spanjoler flest foretrekker byen fremfor bygda, selv om bygda i Spania gjerne ligger nærmere urbane strøk enn mange av oss er vant til fra Skandinavia. Men nå søker nye mennesker til Galicia – og det fra hele verden. 

Det er ikke vanskelig å forstå at Galicia har virket tiltrekkende på folk fra tidlige tider. Det milde kystklimaet og bra med nedbør gjør Galicia til Spanias grønneste region. Kystlinjen er lang med bukter, nes og små fjorder, kalt rias. I innlandet finner du skogkledde åser, men også fjell som rager mer enn 2000 meter over havnivå

Galicia har flere storbyer, de største er A Coruña, Ourense, Lugo, Pontevedra og Santiago de Compostela. Sistnevnte, best kjent som et viktig pilegrimsmål, er også regionens hovedstad. A Coruña er til denne dag en av Spanias viktigste sjøfartsbyer. Det var forresten fra denne byen at den spanske armada dro ut for å kjempe mot den engelske flåten i 1588. I dag finner man de fleste av Galicias 2,8 millioner innbyggere konsentrert i og omkring byene. Den vakre landsbygda i regionen har opplevd fraflytting i mange tiår, selv om det nå satses på å snu trenden. 

Fra Spanias tettest befolkede til fraflyttingstruet

I 1857 var Galicia Spanias tettest befolkede region og hadde 11,5 prosent av landets befolkning. Men fra slutten av 1800-tallet begynte masseutvandring fra regionen. Den første store bølgen av mennesker som forlot Galicia dro til Syd- og Nord-Amerika. (Les mer om spansk utvandring til USA i vår artikkel her: Spanske utvandrere: anarkister, jobbtyver og andre skumle typer?) Mange så muligheter for å skaffe seg et bedre utkomme på det amerikanske kontinent, der billig jord men også industriarbeidsplasser særlig lokket galisere fra landlige strøk.

I 1950- og 1960 årene forlot mange Galicia til fordel for andre europeiske land der arbeidsmarkedet var bedre enn i Francos Spania. Franco var forresten galiser, men det stoppet ham ikke fra å forby bruk av det galisiske språket som er nær beslektet med portugisisk. Utvandrerne fant særlig veien til Sveits, Storbritannia, Tyskland og Nederland. I samme periode trakk en betydelig del av regionens innbyggere til de store byene der det var lettere å få seg arbeid.

Over tid ble utviklingen selvforsterkende en rekke steder. Ikke bare var det vanskelig å skaffe seg inntekt, det ble etter hvert også problematisk å finne seg en partner. Du finner mange landsbyer i Galicia der det bare bor et eller et par eldre mennesker. 

Den store utvandringen både til Amerika og andre europeiske land kombinert med tiltagende urbanisering forklarer hvorfor det i dag står en rekke eiendommer tomme i Galicia. Da Oliven & Poteter sist uke snakket med eiendomsmegler Mark Adkinson (https://www.galicianrustic.com/en/) som har bodd og arbeidet i Galicia i over 40 år kunne han fortelle at han har kjennskap til cirka 2.400 eiendommer i Galicia som er forlatt. Ganske mange av dem er hele landsbyer, vanligvis med mellom tre og ti hus. 

Han fortalte at han personlig har undersøkt 800 av dem. Og at det er mye å velge blant i Galicia, er det liten tvil om. Adkinson, som er britisk men gift med en innfødt galiser, viste oss et kart med om lag 40 forlatte landsbyer inntegnet, samtlige på et område som målte omtrent 30 kvadratkilometer. 

Alle hus og landsbyer har forresten vei. Mangler asfaltert adkomst, har de lokale myndighetene forpliktet seg til å bygge slik vei for nye kjøpere, ifølge Adkinson. Ingen av eiendommene skal heller ligge mer enn 50 kilometer fra nærmeste sykehus. Byer og tettsteder finnes gjerne langt nærmere enn som så. Internett hevdes å være godt utbygd også på landsbygda i Galicia og bare svært få områder skal mangle mobildekning. 

Myndighetene i Galicia er ivrige etter å tiltrekke seg ”nytt blod”, men er samtidig nøye med å beholde regionens karakter. Innvendig i gamle hus får du stort sett gjøre som du vil, men utvendig ønsker lokale myndigheter ifølge Adkinson at den gamle stilen beholdes i størst mulig grad. 

Derimot er det hans erfaring at myndighetene ser positivt på moderne installasjoner som solpaneler og vindmøller, som kan gjøre innbyggerne selvforsynt med energi. Klimaet i Galicia sammenligner Adkinson med det i midt-England, rent bortsett fra de varme somrene. 

Fra forlatt landsby, via hotell til slott fra 1200-tallet

Hva kan man så få for pengene i Galicia? Litt av hvert, eller kanskje rettere sagt: Det meste. Galicia har en lang og mangslungen historie. Galiserne er forresten i hovedsak etterkommere av keltere, men her har også romere, maurere og til og med våre hjemlige vikinger satt sine spor. Vikingene seilte inn fjorder og opp elver i Galicia. Det er for eksempel dokumentert at de seilte opp elven med det påfallende nordiske navnet Ulla til byen Catoira og videre mot Santiago de Compostela. Regionen rommer bygninger fra ulike historiske perioder, og flere unike eiendommer er til salgs.

Har du riktig god råd, kan du bli slottsherre. Slottet som stammer fra 1200-tallet ligger nydelig til på en klippe opp fra sjøen. Her kan du boltre deg i en boligmasse på nærmere 2.700 kvadratmeter. Eiendommen er på romslige 50.000 kvadratmeter, så her blir det plass til storfamilien. Prisen er riktignok langt fra gjennomsnittlig for Galicia: Eieren ber om tre millioner euro for eiendommen som er komplett med tidsriktig mur med skyteskår som omkranser bygningene.

De fleste eiendommene som er til salgs, ligger imidlertid ute for en sum som er langt mer overkommelig for de fleste av oss. For drøye 300.000 euro kan du for eksempel sikre deg en hel liten landsby med upåklagelig utsikt. Eiendommen ligger rett opp for en nydelig sandstrand. Her får du 500 kvadratmeter boligmasse fordelt på flere bygninger. Husene er oppført for omtrent 400 år siden. Det er nok greit å være praktisk anlagt, men et av husene skal være oppusset og innflytningsklart, slik at man har et sted å bo mens man får utløp for sine praktiske evner.

Skulle du være på utkikk etter å starte noe eget, kan Adkinson tilby et herskapshus fra 1844. Eiendommen er totalrenovert og gjort om til hotell. Hotellet med storkjøkken, park og lekeområde skal være klart til å åpne dørene for gjester og koster 470.000 euro.

For den som søker ro, vil starte for seg selv – og en og annen professor

Man kan kanskje spørre seg hva slags mennesker som velger å flytte til Galicia. Er det folk som søker en enklere livsstil, kunstnere, folk som vil drive jordbruk eller starte noe eget, pensjonister eller eventyrlystne og drømmere? Svaret er: Alle de nevnte gruppene. 

Folk fra hele verden har kjøpt forlatte hus og eiendommer i Galicia de senere årene. Enkelte landsbyer skal kunne skilte med innbyggere fra over 20 nasjoner. Mange av de nye eierne er høyt utdannede. Her finnes professorer, kunstnere, arkitekter, leger og advokater. Noen leter etter nærhet til naturen, andre etter et stille sted å skrive, enkelte bruker eiendommen bare deler av året. Adkinson har blant annet vært borti kjøpere som vil lage yogasenter, drive språkskole eller finne et sted å trekke seg tilbake til etter et langt og hektisk yrkesliv. 

Galicia byr på noe for enhver smak – og gir næring til fantasien. En av landsbyene som er til salgs kommer med eget bakeri. Den ligger ikke langt fra et av Europas aller beste surfeområder. Prisen er 220.000 euro, men kan diskuteres. Det største av husene i landsbyen har hele fem soverom med utsikt over egen frukthage som blant annet inneholder fersken-, fiken, valnøtt-, eple- og pæretrær. 

Den høye arbeidsledigheten i Spania har drevet en rekke unge spanjoler tilbake til landsbygda som deres forfedre forlot. I Galicia kan man skaffe seg hus og jord for en særdeles rimelig penge. Det finnes brukbare hus med stor tomt til salgs for noen få tusen euro. Og gammelt og nytt kan gå hånd i hånd: En del unge spanjoler har for eksempel bidratt til at Galicia har fått et betydelig oppsving i økologisk jordbruk. Jorda har ofte ligget brakk i mange år, men er fruktbar mark som lett kan dyrkes opp igjen. 

Galicia som på midten av 1800-tallet hadde Spanias høyeste befolkningstetthet kan skilte med mer enn 50 prosent av landets landsbyer. Ifølge den spanske føderasjonen av kommuner og provinser (FEDEMP), står halvparten av alle spanske landsbyer med mindre enn 500 innbyggere i fare for å bli avfolket. Med mindre kreative sjeler fra fjern og nær ser på landsbygda med nye øyne. Som et sted å finne ro, åpne nye virksomheter eller kanskje gjenåpne gamle, få utløp for kunstneriske talenter, dyrke jorda eller bare finne fellesskap med likesinnede. Mulighetene i Galicia er mange, både for drømmere og realister. 

Hilsen Oliven & Poteter!

Kan denne artikkelen være av interesse for noen du kjenner? Del den med venner og kjente.