Skoger er kanskje ikke det første du tenker på når du forestiller deg det spanske landskapet, men Spania har faktisk Europas fjerde største skogsområde. Og det til tross for flere hundre år med avskoging. Treslagene vi finner i de ulike regionene varierer. Bli med på en aldri så liten ”bli-kjent”-tur i spanske skoger. Har du lyst til å bidra til nyplanting av trær, finnes det muligheter til å gjøre seg bedre kjent med både landskap og mennesker i Spania.

Nesten trettiseks prosent, altså mer enn en tredjedel, av Spanias samlede landområde på omtrent 505.000 kvadratkilometer er dekket av skog. Gjennom århundrene frem til moderne tid har riktignok landets skogsområder blitt redusert. Trevirke har selvsagt vært brukt til en rekke formål opp gjennom historien: som brensel, råmateriale til skipsbygging og til redskaper og våpen av ulike slag.

Men spesielt én næringsvei har bidratt sterkt til avskogingen i noen hundre år. Siden Middelalderen har Spania hatt en betydelig husdyrnæring. Dels har dyrene beitet ned store områder, dels har landeiere brent ned eller drevet flathogst av skog for å gi plass til egne sauer og kyr på beite.

Spanske skoger ikke samme sak

Det finnes to hovedbelter av skog på den iberiske halvøya. Det nordligste beltet starter i Portugal og strekker seg gjennom Galicia og de andre nordlige regionene av Spania – Asturias, Cantabria, Baskerland og til og med Navarra og de vestre delene av Pyreneene samt sydover et godt stykke inn i det spanske innlandet. I disse skogsområdene dominerer treslag som bøk, eik, ask, bjørk og gran.

Det andre hovedområdet finner vi i landets Middelhavsregion. Her vokser det først og fremst gran, eik (herunder store forekomster av korkeik), furu, samt einer (enbär) og andre lavtvoksende busker. Pinjetrær er forresten en furuart – du har kanskje smakt pinjenøtter som er frøene av denne tresorten som kan bli opptil 35 meter høy.

Kanariøyene og Balearene har særegne skoger som er vel verdt et besøk. På Kanariøya La Gomera finner du for eksempel Garajonay nasjonalpark der du kan vandre i dens vakre, velduftende laurbærskog. På de spanske øyene i Middelhavet finnes mange flotte furuskoger.

En ond sirkel

Allerede på midten av 1800-tallet var avskoging blitt et alvorlig problem i Spania. Uten trær og deres røtter holder jorda som kjent dårlig på vann. Regnvannet vasker ut næringsstoffene i toppjorda, og det øverste jordlaget kan bli så hardt at nye planter og trær får problemer med å etablere seg i det. Tørr jord klarer ikke å nyttiggjøre seg de kraftige regnbygene som ofte faller på disse kanter, det kan resultere i oversvømmelser som utarmer jorda ytterligere. Avskoging er altså begynnelsen på en ond sirkel.

Ved midten av 1800-tallet rapporterte spanske landeiere at de bokstavelig talt kunne observere at matjorda deres ble skylt på havet. I 1867 kom den spanske regjeringen på banen. Mot slutten av 1800-tallet hadde myndighetene utarbeidet en oversikt over naturskadene forårsaket av hogst og nedbeiting. Konklusjonen var at omtrent 10 prosent av Spanias territorium måtte beplantes med nye trær. Det tilsvarer noe slikt som fem og seks millioner hektar eller mellom 50.000 og 60.000 kvadratkilometer ny skog.

Noe skogplanting ble det som resultat av den tidlige kartleggingen av skog, men det er lang vei fra å kartlegge skade til å plante nye trær. Den beskjedne nyplantingen i de første hundre årene var langt fra nok til å bøte på den skaden som allerede hadde oppstått.

Under Franco-tiden ble det riktignok startet et prosjekt for å plante fire millioner hektar ny skog. Men i stor grad ble det plantet samme type trær og det attpåtil gjerne i rader eller geometriske formasjoner – det så ganske annerledes ut enn den naturlige skogen man ville erstatte. Nye, hurtigvoksende arter var også en del av skogplantingsprogrammet under Franco. Man introduserte for eksempel eukalyptustrær som stammer fra Australia og New Zealand, altså helt andre deler av verden enn den iberiske halvøya. Den gangen var man ikke synderlig opptatt av ringvirkningene av en slik storstilt planting av eukalyptus, for eksempel på den lokale faunaen. Det ble heller ikke tatt høyde for at eukalyptus trenger store mengder vann, det skulle vise seg å bli et betydelig problem i områder der vannmangelen allerede ga grunn til bekymring.

I dag finnes flere organisasjoner som jobber med å plante nye trær ut fra et mer helhetlig perspektiv.

Bli med på nyplanting

En av gruppene som jobber med å gjøre Spania grønnere, bokstavelig talt, er Reforesta (https://www.reforesta.es/). Organisasjonen er avhengig av frivillig arbeidsinnsats og pengebidrag for å drive sitt arbeid. Reforesta planter ikke nye skoger, men enkelttrær nøye tilpasset voksestedet. Deres folk bruker gjerne lang tid på å gjøre seg kjent med det lokale landskapet og vegetasjonen der, før de går i gang med selve plantingen. De forsøker i størst mulig grad å etterligne hvordan naturen selv ville ha fornyet seg. Nye trær skal bidra til et rikere, mer variert plante- og dyreliv og et bedre mikroklima.

Vil du støtte Forestas arbeid, koster medlemskap 50 euro i året. For 19 euro kan du kjøpe et tre og få Forestas frivillige til å plante det for deg. Har du lyst til å se hvordan Foresta jobber, kan du melde deg som frivillig. Organisasjonen er aktiv flere steder i Spania.

Er du interessert i å finne ut mer om eller delta i Reforestas frivillige aktiviteter kan du ta kontakt med dem på voluntariado@reforesta.es.

Har du lyst til å ta spanske skoger i nærmere øyesyn, så har Spain-Holiday.com en liste med forslag til turer i noen av de flotteste skogene i landet. Listen finner du her: Top 10 Spanish forests.

 

Hilsen Oliven & Poteter!