At Spania har mye historie å by på, er ikke vanskelig å oppdage når man besøker landet. Mindre synlig er det kanskje at Spania befinner seg i tetsjiktet når det gjelder å ta vare på arven. Spania har vunnet flere prestisjetunge europeiske priser enn noe annet land, og prosjektene spenner fra gjenopplivning av eldgamle håndverksteknikker som kan gi løsninger på dagsaktuelle utfordringer, til bruk av avansert moderne teknologi til bevaringsformål. Frem til 5. september kan du stemme på dine favoritter blant 24 spennende konserverings- og formidlingsprosjekter – Oliven & Poteter presenterer de spanske kandidatene til Europa Nostras «Folkejury-pris».

Blant årets 24 vinnere av Europa Nostra-prisen gikk hele fem til Spania. Prisen som støttes av EU, blir tildelt prosjekter som på utmerket, men ganske ulikt vis ivaretar Europas felles kulturarv. I år var 19. gang prisen ble delt ut, ingen land har i disse årene stukket av med så mange av utmerkelsene som Spania.

Blant årets vinnere som kommer fra i alt 18 land, finner du både individer og store prosjekter – fra en nesten 80 år gammel italiensk kvinne som lager de mest utsøkte blonder, til et storstilt prosjekt for å restaurere parkanlegget ved Fredensborg slott i Danmark. Spania vant i 2021 priser i kategoriene Konservering, Forskning samt Utdannelse, opplæring og bevisstgjøring. Blant vinnerne finner du kanskje ideer til utfluktsmål når det igjen blir mulig å reise slik man vil?

Besòs vanntårn i Barcelona

Besòs vanntårn som ligger i Barcelonas tradisjonelle industriområde Poblenou, ble oppført i 1882 for å sikre millionbyens drikkevannsforsyning. Bare seks år etter at det stod ferdig, ble tårnet innlemmet i stålverket Can Girona, bedre kjent under selskapsnavnet MACOSA, en betydelig produsent av togmateriell som lokomotiver og jernbanevogner.

Men tidene forandrer seg og industri og nabolag med dem. I 1993 la selskapet ned driften og stålverket stod tomt før alle bygningene med unntak av vanntårnet og en tilhørende driftsbygning ble revet tre år senere.

Det skulle gå ytterligere 14 år før noen gjorde alvor av å ta vare på arven fra industrieventyret. I 2010 begynte prosjektet som skulle forvandle vanntårn til kunstgalleri og kultursenter samtidig som det gjorde ære på stålverkets historie og ikke minst, de som en gang jobbet der.

I tillegg til arkitekter, historikere og museumsfolk har et kollektiv av tidligere stålverksarbeidere bidratt til konserveringsarbeidet og påvirket hvordan Besòs vanntårn møter besøkende. Her er materialvalg som til tross for høyst moderne utforming, minner om tårnets opprinnelse. Stedets historie presenteres også gjennom muntlige fortellinger fra mennesker som hadde sitt daglige arbeid på stålverket.

Du kan lese mer om prosjektet med å ta vare på og videreutvikle Besòs vanntårn for en annen tid her: https://www.torredelesaigues.cat/.

Materialer og byggeteknikker fra fortiden for fremtiden?

I kategorien for konserveringsprosjekter finner vi også Mas de Burot – et landsens hus bygget på 1800-tallet i det som nå er Els Ports naturpark. Parken som er på omtrent 60.000 hektar, dekker et område mellom Catalonia, Valencia og Aragón og ligger i et kalksteinsmassiv som byr besøkende på et dramatisk landskap med et yrende dyreliv.

Utnyttelse av lokale ressurser på best mulig vis, enten det var det vi i dag kaller kortreist mat eller produksjon i nærområdet med bruk av det man måtte ha for hånden, var en selvfølge i tidligere tider. Kalkgrunnen i nasjonalparken ble naturligvis utnyttet til husbygging. Kalkpuss var dessuten lett å påføre, ga bygninger som «pustet» og overflater som hemmet vekst av bakterier og sopp. Det er nettopp slike egenskaper som moderne malingsprodusenter gjerne markedsfører sine produkter med for at dagens hus skal være bedre beskyttet mot de utfordringer man ser for seg at, blant annet, klimaendringer kan medføre. 

Restaureringen av bondehuset Mas de Burot strakk seg over mange år og involverte lokalsamfunnet på forskjellig vis. Og man gikk grundig til verks: Fra 2004 til 2015 ble tradisjonelle bygninger i naturparken kartlagt. Den spanske landsbygda har lenge lidd under fraflytting og en sterk urbaniseringstrend – en rekke av bygningene i Els Ports stod da også forlatt og var preget av lengre tids forfall. (For mer om temaet, se vår artikkel: Spansk landliv i nytt lys: Spøkelseslandsby eller drømmested?).

Eksperter studerte tradisjonelle byggemetoder og –materialer fra flest mulig bygninger og innhentet opplysninger om levemåte og traktens historie. I 2016 munnet studien ut i en håndbok i hvordan man best mulig kan benytte gamle byggeteknikker og -materialer for å ta vare på landsbygdas arkitektoniske arv.

Først etter slik omfattende kartlegging, ble Mas de Burot valgt ut som restaureringsobjekt. I dag ville hus av denne typen gjerne bli kalt «sunne bygninger» for her er det kun benyttet lokale og naturlige byggematerialer. Bygningen ble valgt fordi det er et typisk tradisjonelt bondehus fra trakten – og husets tilstand ga de som jobbet med restaureringen noe å bryne seg på og følgelig mye erfaring der de grundige studiene virkelig kom til anvendelse. Bygningen hadde stått tom i en årrekke, taket hadde falt ned, den led under store vannskader og skillevegger, gulv og trapper var borte.

Det ferdig restaurerte huset er en del av naturparkens satsing på bærekraftig turisme. Både turister og bevaringseksperter ønskes velkommen til å studere tradisjonell spansk arkitektur på nært hold. Du kan lese mer om Mas de Burot her: www.masdeburot.cat.

ART Risk: Moderne teknologi bevarer fortiden bedre

Europa Nostra deler ut priser i tre kategorier: Konservering, Forskning og Utdannelse, opplæring og bevisstgjøring. Også i kategorien Forskning stakk Spania av med en av årets priser. ART-RISK er et prosjekt som benytter kunstig intelligens til å vurdere risiko og for å sette inn preventive bevaringstiltak på rett tidspunkt – før forfallet er kommet for langt eller restaurering blir uforholdsmessig kostbart.

Den spanske stat og EUs regionale utviklingsfond har bidratt med finansiering til prosjektet som utvikler gratis tilgjengelig programvare som skal hjelpe beslutningstagere til å vurdere risikofaktorer og bevare urban kulturarv mest mulig effektivt. Sagt på en annen måte: Ideen bak prosjektet er at knappe ressurser skal brukes målrettet og utnyttes så godt det lar seg gjøre.

For å oppnå det ambisiøse målet, er verktøyet forankret i etablert vitenskapelig kunnskap på en rekke fagområder: Kjemikere, arkitekter, arkeologer, konservatorer, kunsthistorikere, geologer, biologer, matematikere og datafaglig ekspertise fra universiteter og fremtredende bevaringsorganisasjoner i flere land har bidratt til å utvikle programvaren. Samlet skal dette sette beslutningstagere bedre i stand til å ta ivareta flest mulig hensyn og sette inn rett tiltak til riktig tid.

Faktorer som moderne byplanlegging og bevaringsformålets arkitektoniske og kulturelle verdi inngår i beslutningsstøtten, det samme gjør miljø- og klimahensyn samt sosioøkonomiske forhold. Du kan lese mer om ART Risk her: https://www.upo.es/investiga/art-risk-service/art-risk3/index_en.html.

Gammelt håndverk for nye generasjoner

Hva tenker du på som typisk spansk byggestil? Sjansene er store for at hvitkalkede hus er en del av landskapet du ser for deg. Mørtel og murpuss av kalk lages ved at kalkstein varmes opp til svært høye temperaturer (800-1200 grader C). Produktet (kalsiumoksid) pulveriseres og løses deretter opp i vann til det mange vil kjenne som lesket kalk, klart til bruk som overflatebehandling.

Spania har gode forekomster av bergarten kalkstein, som gjennom tidene særlig har vært benyttet som byggeblokker og til mørtel og maling. Men tradisjonelle fremstillingsmetoder for denne miljøvennlige og lokalt tilgjengelige overflatebehandlingen var lenge i ferd med å gå i glemmeboken. I 2002 tok en gruppe entusiaster i den andalusiske småbyen Morón de la Frontera initiativet til en organisasjon som skulle ta vare på tradisjonsrike lokale kalkbrennerovner.

På det tidspunktet var kalkbrennerovner nedstengt og forlatt i store deler av Spania – mer industrielle og sentraliserte fremstillingsmåter og ikke minst alternative produkter hadde tatt over. 

I de nesten 20 årene som er gått siden ideen om bevaring ble unnfanget, har frivillige i området ikke bare gjenreist lokal produksjon og kunnskap – et kalkmuseum har åpnet dørene og er blitt et høyst levende formidlingssenter. Her kurses arkitekter og annen byggfaglig ekspertise, men også menigmann kan skaffe seg innsikt i kalkproduksjon og kalkens mange bruksområder og fortreffelige egenskaper.

Brent kalk blandes med sand og vann til mørtel som når den er påført, gjennomgår en kjemisk reaksjon med bygningsblokker som gjør at den går tilbake til hard kalkstein. Mugg og bakterier trives forresten dårlig på kalkede overflater – kanskje noe å tenke på for hus med fuktproblemer?

Kalkede hus og vegger behøver forresten ikke være hvite, på kursene kan deltagere også lære hvordan man tilsetter pigmenter for å oppnå tidløse, vakre farger. Tredagers kurs hvor deltagerne får prøvd seg i praktisk arbeid, tilbys til 160 euro, om du skulle fristes til å legge turen til småbyen som ligger omtrent 60 km sørøst for Sevilla.  Du kan lese mer om prosjektet her: www.museocaldemoron.com.

Hva er din historie?

Historie preger ikke bare samfunn, hver og en av oss mennesker tenker og handler – bevisst og minst like ofte ubevisst – utfra den historiske sammenhengen vi er en del av. Den femte av årets Europa Nostra priser for 2021 med spansk vinner er et prosjekt rettet mot å gjøre barn og unge mer bevisst på historien som preger det samfunnet de er en del av og hvordan den kan oppfattes fra utsiden.

I pilotprosjektet som strakte seg over to år, deltok elever i alderen 10-16-år og deres lærere fra Finland, Serbia og Spania. Elevene ble kjent med hverandre over Internett og gjennom utvekslingsbesøk. De fikk i oppgave å gi en fremstilling av et konkret eksempel på sin egen kulturarv for eksempel en viktig feiring, og deretter presentere den for ungdommer fra de to andre landene. 

Ungdommene fra de «utenforstående» landene fikk så jobben med å presentere de to andre landenes kultur – sett med deres øyne – for «innsiderne». De unge fikk oppleve at en feiring som for dem var en naturlig del av årets gang, noe få stilte spørsmål ved, kunne oppfattes ganske annerledes utenfra. 

Et eksempel som ungdommene tok for seg, var feiringen av Slava – årets viktigste høytid for de fleste serbiske familier. Slava er en sentral del av serbisk identitet enten man er bosatt i Serbia eller andre deler av verden – høytiden feirer familiens skytshelgen som går i arv fra far til sønn og derfor til enhver tid bestemmes av slektens mannlige overhode.

Ungdommene fra Finland og Spania er neppe de eneste som var ukjent med Slava-feiringen. Da de ble presentert for den, tolket de den ganske så ulikt: Sekulære finske ungdommer forstod den utfra en protestantisk kristen bakgrunn der helgener knapt har hatt noen plass siden Martin Luther og likevel mente de å finne likhetspunkter med den skandinaviske Lucia-feiringen. Spanske ungdommer er en del av et samfunn som har hatt med seg helgener og helgendyrkelse i generasjoner, likevel oppfattet de Slava-høytiden på ganske annet vis enn de serbiske elevene.

Det prisvinnende prosjektet, kalt Heritage Hubs, har også resultert i en håndbok og en e-læringsplattform til bruk i skoleundervisning. Åtte hundre lærere er kurset i hvordan de kan bruke opplegget til å gi barn og unge større forståelse for sin egen og andres historie og kultur.

Du kan lese mer om Heritage Hubs her: https://www.facebook.com/HeritageHubs/.

Folkejuryen: Stem på dine favoritter

Men den siste Europa Nostra-prisen for 2021 er ennå ikke delt ut. Frem til 5. september 2021 kan du være med å bestemme hvilken av de 24 prisvinnerne som skal tildeles Folkejuryens pris for årets beste europeiske bevaringsprosjekt. Du finner en presentasjon av kandidatene og kan stemme her: https://vote.europanostra.org/

Du må stemme på tre prosjekter, men bare ett fra hvert land. Du gir tre poeng til ditt favorittprosjekt, to til det du mener er nest-best og ett poeng til tredje-beste kandidat. Etter at du har stemt på Europa Nostras hjemmesider, vil du motta en e-post der du blir bedt om å bekrefte din stemmegivning. Den 23. september offentliggjøres vinneren av årets Folkejurypris. Har du en spansk favoritt til prisen?

Hilsen Oliven & Poteter!

Spennende lesing? Abonnér, lik og del med venner og kjente! Du finner Oliven og Poteter her og på Facebook.