I Spanias frøbanker møtes mennesker som jakter på botaniske skatter, utsøkte smaksopplevelser, historiske forbindelser og et bedre liv for seg selv og andre. Frø av god gammel årgang samler erfarne hagedyrkere og nysgjerrige balkongeiere, selvbergere og klimaforkjempere, historieinteresserte og plantenerder. I gruppene deler de sjenerøst kunnskap, erfaringer og frø du neppe får kjøpt i hagesenteret, uansett hvor velassortert det måtte være. Oliven & Poteter har snakket med frøentusiast Hans Kristian Haug som har ambisjoner om å være selvberget og det på de aller beste smakene som er å oppdrive i det sørspanske klima.

Du har kanskje ikke tenkt på det, men gjennom historien har Spania vært et sentrum for spredning av nye kulturplanter, det være seg frukt, bær, grønnsaker, medisinplanter, urter eller andre nyttevekster. 

Dette landområdet har vært ettertraktet og tiltrukket seg folkegrupper på vandring bort fra trangere kår andre steder og rene erobrere med intensjoner om å skaffe seg mer av det de ofte hadde mye av fra før. Spanske oppdagelsesreisende, ikke minst fra slutten av 1400-tallet da Columbus og hans etterfølgere først ankom det amerikanske kontinentet, har også spilt en avgjørende rolle for hva som står på bordet hos folk flest den dag i dag – ikke bare i Spania og ellers i Europa, men også mange andre steder i verden.

For mennesker i tidligere tider reiste sjelden tomhendt, enten de var fattige eller rike. Emigranter, oppdagelsesreisende og okkupanter – alle fraktet de med seg kimen til overlevelse og – i heldige tilfeller velstand – dit de kom.

Planter tur-retur

Frø og i en del tilfeller plantedeler, ble med i bagasjen. Eksemplene er mange. Fønikerne bragte med seg vindruer og oliven til den iberiske halvøya, romerne bidro blant annet med artisjokker, kveder og kikerter. Maurerne kom heller ikke tomhendt. Dadler, safran og auberginer er blant viktige ingredienser i det spanske kjøkkenet som de introduserte. 

Utvekslingen med lokalbefolkningen gikk gjerne begge veier. At europeiske erobrere tok for seg der de fór frem er et uomtvistelig faktum. I den såkalte «Nye verden» beriket man seg uten nevneverdige skrupler både på gull og slaver. Men en viktig og veldokumentert del av ekspedisjonene som Columbus og hans etterfølgere foretok, dreide seg om å skaffe frø og planter som kunne gi nye smaksopplevelser, sikre matforsyning til egen befolkning og bli verdifulle handelsvarer. Tenk bare på tomater, mais, paprika, tobakk, chili, kakaobønner, gresskar, søtpotet og ikke å forglemme vanlig potet – en plante som siden har holdt sulten i sjakk hos mange generasjoner nordeuropeere. Alle er planter som kom til Europa via oppdagelsesreisende som dro ut fra den iberiske halvøya. 

Men europeerne tok også med seg planter til Amerika. Eksempler er kornsorter som hvete og bygg, sitrusfrukter, epler, mandler, kålvekster, fiken og asparges.

(Du kan forresten lese mer om sitrusfruktenes historie i Oliven & Poteters artikkel her: Fra Buddhas hånd til Costa Blancas mandariner)

Folkeforflytninger, oppdagelsesreiser og kolonisering resulterte kort sagt i et enormt mangfold av nyttige vekster. 

Frøene som mennesker tok med seg fra fremmede steder ble dyrket i hjemlige strøk, og over tid ble de stadig bedre tilpasset lokale dyrkingsforhold. Men historien om frø er ikke utelukkende en fortelling om større og bedre utvalg, mer smaksvariasjon og tilpasningsdyktighet. Det vil si, slik var det lenge.  

100-årig forsvinningsnummer

Når hva du dyrker, er det du spiser er det naturligvis om å gjøre å ta vare på frø som kan sikre mat også til neste år. Folk før oss lærte seg å velge ut de flotteste eksemplarene fra hver dyrkingssesong. De samlet frø fra sine mest smakfulle planter og pålitelige vekster, og de utvekslet frø med naboer, venner og familie. For som de fleste som har forsøkt å dyrke sin egen mat i noe større skala, har erfart: Variasjon og mangfold er avgjørende. Har man mange sorter, så fins det som regel noe annet å spise om en avling eller to skulle slå feil. 

Over tid, førte denne seleksjonen til at man fikk planter som var særdeles godt tilpasset lokale forhold – hvert år ble frø spart av de plantene som klarte seg aller best under de betingelsene som rådet på dyrkingsplassen, det være seg temperatur, nedbør eller skadedyr. 

Men for omtrent 100 år siden begynte frø samlet ved bruk av slike tradisjonelle metoder, å bli avløst av moderne hybridsorter. Konkurransen kom fra firmaer som utga flotte, fargerike kataloger med frø som var avlet frem gjennom å krysse planter med ulike egenskaper. Vi snakker ikke om våre dagers genmodifisering, bare så det er sagt.

Er du blant de som faktisk leser teksten bak på frøposer, har du kanskje lagt merke til betegnelsen F1. Forkortelsen indikerer at frøene er første generasjons avkom etter krysning av to ulike planter. F1-hybrider resulterte generelt i mer ensartede planter enn de gamle såkalt frøfaste sortene. De produserte dessuten gjerne kraftige planter som ga store avlinger. De kunne ha god motstandskraft mot plantesykdommer. Men de bar også med seg problemer.

Tar du frø fra F1-hybrider vet du nemlig ikke helt sikkert hva du får når du putter dem i jorda. Hybrid-plantenes egenskaper føres ikke på pålitelig vis videre til neste generasjon, noen av dem er endog sterile, og dermed kan ikke frøene brukes til å produsere kommende sesongers avlinger. Sagt på en annen måte: Bonden eller hagedyrkeren blir avhengig av å kjøpe nye frø hvert år i stedet for å samle inn egne. 

Selv om F1-frø kan gi bra planter og gode avlinger, vil de sjelden være like godt tilpasset lokale forhold som frø avlet frem gjennom mange generasjoner på voksesteder med lignende vekstbetingelser.

I løpet av 1900-tallet ble likevel hybridfrøene nesten dominerende, og gamle sorter forsvant i et voldsomt tempo. I flere land har man dokumentert at opptil 95 prosent av kulturplantesorter har forsvunnet på 100 år. Spania er intet unntak.

Frøredderne

Til tross for et massivt tap av sorter, finnes det enkeltmennesker og organisasjoner som av ulike grunner har tatt vare på frø. 

Best kjent er kanskje den globale frøbanken på Svalbard som ble opprettet 2008 og har plass til 4,5 millioner frøprøver fra hele verden. Her oppbevares frøsorter som blant annet er reddet unna krig, konflikter og naturkatastrofer. For å gi et aktuelt eksempel: Byen Aleppo i Syria huset en svært viktig samling av frø av matplanter som gjennom tidene var blitt spesielt godt tilpasset dyrkingsområder preget av vannmangel. Av 148.000 matplanter i samlingen til ICARDA (International Center for Agricultural Research in the Dry Areas) lyktes man med å frakte cirka 80 prosent til Svalbard-hvelvet før borgerkrigen nådde frøsamlingen. 

Svalbard-hvelvet er et kjempeprosjekt, unikt ikke bare på grunn av sin størrelse. Men rundt omkring i mange land finnes enkeltindivider og grupper som er en avgjørende del av bevaringsarbeidet.

Hans Kristian Haug, opprinnelig fra Frosta i Trøndelag, er en av dem. Han er et engasjert medlem i en lokal frøbank i Alicante-området der han nå bor, og kan fortelle at det finnes en rekke lignende grupper i andre deler av Spania. 

Gruppen han tilhører, ble startet av en håndfull entusiaster for et drøyt tiår siden. I dag har frøbanken i underkant av 20 medlemmer, og de ønsker flere velkommen. 

Engasjement søkes

«Du behøver ikke erfaring, bare engasjement og vilje til å prøve,» mener Hans Kristian Haug. Så langt er han eneste ikke-spanske medlem i frøbanken han tilhører i Alicante. 

Medlemmene, som i hovedsak er mellom 30 og 65 år, møtes til vanlig – det vil si før pandemien rammet samfunnet – et par ganger i måneden, gjerne hjemme hos hverandre. Medlemsmassen er ganske mangfoldig, ifølge Hans Kristian. Noen er veteraner med mange års erfaring og god plass til å dyrke, enten der de bor eller på en landeiendom som har gått i arv i mange spanske familier, men som nå gjerne brukes som fritidshus. Andre er nybegynnere som dyrker hva de får til på en liten uteplass eller balkong. 

Frøbankmedlemmer har likevel det til felles at de er del av et større prosjekt med å bevare og videreforedle gamle frøsorter. Noen jakter på unike smaker, andre trenger å supplere et stramt matbudsjett. En del vil ha planter som klarer seg med lite tilførsel av vann og gjennom lange tørkeperioder, andre igjen er interessert i å spore planteslagenes historie. 

Frøbanker har gjerne noe for enhver. Selv den relativt beskjedne frøbanken i Alicante kan skilte med et utvalg som lett overgår det du finner i hagesenteret – og da snakker vi bare om antall frøsorter. Hans-Kristian forteller Oliven & Poteter at frøbanken hans har tilgang på flere hundre sorter. Noen full oversikt finnes ikke riktig ennå, dokumentasjon av frøene og historier knyttet til dem er et prosjekt man jobber med.

Frøbanken lagrer en del av de frøsortene de tilbyr i lokalene til en veldedig organisasjon i Alicante by, men mange oppbevares rett og slett hjemme hos frøbankmedlemmene og derfor er frøbyttemøter en viktig arena. Frø byttes, slik mennesker gjorde det i tidligere tider.

Få frø, del historier og erfaringer

Noen frøbanker tilbyr gratis medlemskap og frø. I Alicante forteller Hans Kristian at de planlegger å innføre en kontingent på 20 euro i året. For dette beskjedne beløpet får medlemmene imidlertid tilgang på frøbankens innestående helt uten ekstra kostnader – altså flere hundre frøsorter. Den eneste betingelsen, er at du forsøker å dyrke dem der du måtte ha plass.

For frø kan naturligvis ikke oppbevares ubegrenset uten at de dyrkes. Aller helst ser frøbanken i Alicante at du også tar bilder og skriver ned noen av dine erfaringer med dyrkingen og deler dem med andre medlemmer. Slik bygger lokale frøbanker opp felles kunnskap, og som medlem får du fri tilgang til andre medlemmers kunnskaper og erfaringer. Frø du eventuelt samler, kan du igjen dele med andre i frøbanken. 

Lokale frøbanker er i hovedsak grasrotarbeid, der medlemmene bidrar etter evne. Selv deler Hans Kristian Haug sine erfaringer med å dyrke frø fra den lokale frøbanken på sin Instagram-konto som du finner her: https://www.instagram.com/huertosinarar/. 

Smak du ikke får kjøpt 

Instagram-kontoen til Hans Kristian viser et utvalg av de mange sortene han og hans spanske samboer driver frem. Paret har store planer for eiendommen på cirka 1.700 kvadratmeter som ligger like utenfor Alicante by: De vil bli selvforsynt og det på de aller beste smakene som er å oppdrive. Tradisjonelle frøsorter og planter som har blitt tilpasset lokale dyrkingsbetingelser over lang tid spiller en sentral rolle i å oppfylle drømmen. 

I løpet av fire og et halvt år på eiendommen, har målet rykket stadig nærmere: «Akkurat nå produserer vi omtrent 60 prosent av det vi spiser,» forteller Hans Kristian. Han legger til at all dyrking er økologisk og uten bruk av kommersielle sprøytemidler eller kjemikalier. 

På eiendommen har paret et romslig drivhus og hagen er beplantet med mandeltrær, flere typer steinfrukter som fersken, plomme og kirsebær samt fikentrær som holder dem med fersk og tørket fiken året rundt. 

I hagen finnes også 20 oliventrær, åtte av dem ble plantet for bare tre år siden og er derfor ikke i full produksjon ennå. «Vi er allerede 100 prosent selvforsynt med både spiseoliven og olivenolje,» forteller Hans-Kristian til Oliven & Poteter. Oliven fra hagen blir til olje på et lokalt presseri og de 50-60 literne med olivenolje de får per år, dekker husholdningens behov. 

Engasjement og vilje til å eksperimentere driver det ambisiøse selvbergingsprosjektet. På eiendommen dyrker paret sitrusfrukt som sitron og appelsin. Og Hans Kristian prøver ut hvordan vanning påvirker vekst og ikke minst smak. Sitrustrærne på eiendommen som bare får 220-250 mm nedbør i året, klarer seg fint med en brøkdel av vannvolumet som er vanlig i kommersiell dyrking. Ikke bare tåler trærne lite vanntilførsel, ifølge Hans Kristian får frukten en intens og konsentrert smak du rett og slett ikke får kjøpt i butikken. Har du erfaring med egen dyrking, har du kanskje opplevd noe lignende. 

Små frø, store utfordringer

Vannmangel er som kjent en betydelig utfordring mange steder i Spania. Gamle frøsorter som har vært dyrket på steder med lite nedbør gjennom mange generasjoner viser seg å ikke bare overleve men trives med forbløffende lite vann. Hans Kristian eksperimenterer med hvor langt han kan presse grensene når det gjelder vanntilførsel, han overvåker vannforbruket nøye og har bygget sitt eget hagevanningsanlegg. 

Gamle frøsorter er forresten nærmest skreddersydd for eget forbruk. I motsetning til mer moderne frø, gir de gamle sortene i mange tilfeller avling over en lengre periode – frukt, grønnsaker eller bær modnes ikke alle på en gang. Samtidig modning som kan være en fordel i storskala landbruk, kan overvelde en vanlig husholdning. 

Hans Kristian dyrker sorter du sjelden finner på Spanias bugnende markeder. Blant favorittene er en helt hvit aubergine, slående ulik de vanlige dypfiolette eller spraglete versjonene av samme frukt. Tomater av mange slag har naturligvis plass i selvbergerens hage. Her finnes også gamle sorter gresskar, en av dem beskriver Hans Kristian som så søt at man kan bake kake av det uten å tilsette sukker. 

Mangt og mye gror godt under sørspansk sol. Hans Kristian Haug og samboeren dyrker en rekke urter, blant annet gir en rosmarinbusk mer av krydderet enn de klarer å sette til livs. Rosmarinen trenger ikke annen vanning enn den får fra naturlig nedbør, likevel må den høstes og beskjæres hardt for ikke å vokse ut av kontroll. Paret dyrker også en rekke tradisjonelle medisinplanter og vekster, blant annet lavendel, som tiltrekker seg pollinerende insekter. 

Men hva er de morsomste vekstene å dyrke for en som kommer fra jordbruksbygda Frosta midt i Norge? «Poteter og løk,» smiler Hans Kristian – det er faktisk ingredienser som er omtrent like viktige i norsk som i spansk kjøkken, mener han. 

Har du lyst til å dyrke tradisjonsrike vekster tilpasset spansk klima – da er kanskje et medlemskap i en frøbank noe for deg? Det er naturligvis en fordel om du oppholder deg i Spania over noe tid, spansk språk kommer også godt med – skjønt det er ingenting i veien for å slå seg sammen med andre og lage sin egen frøbank. 

Bor du ikke i nærheten av Alicante, så finnes frøbanker en rekke steder i Spania, og Hans Kristian forteller at frøbanken han er medlem i, er åpen for å bytte frø med folk med tilhold i andre deler av landet. 

Hilsen Oliven & Poteter!

Spennende lesing? Abonnér, lik og del med venner og kjente! Du finner Oliven og Poteter her og på Facebook.