Kjenner du Spanias riksvåpen? Du finner det i flagget, det brukes av Spanias nasjonalforsamling, Cortes Generales, landets regjering, høyesterett og andre statlige institusjoner. Ser du nærmere på det, vil du oppdage en rekke elementer fra langt tilbake i spansk historie, men Escudo de armas er slett ikke så gammelt som det kan gi inntrykk av – det ble vedtatt så sent som i 1981. Spanias riksvåpen påminner om svunne kongedømmer, søyler som en gang markerte slutten på verden slik vi europeere kjente den, og spansk storhetstid og imperiebygging på andre siden av havet.

Vi begynner like godt rett på fra øverst til nederst og fortsetter fra høyre til venstre, element for element. Skjønt her gjelder det å holde tungen rett i munnen: På riksvåpenet over legger du kanskje merke til at vi har markert det som tilsynelatende er venstre side med det latinske ordet for høyre, dexter, mens det vi vanligvis oppfatter som høyre side er markert med sinister, altså venstre. Det er fordi våpenskjold tradisjonelt skal betraktes fra våpenbærerens synsvinkel.

Øverst troner monarkiet

Øverst på Spanias riksvåpen, det kalles gjerne hjelmtegn om man har sans for det formelle, ser vi en flott kongekrone. Det er ikke overraskende den spanske kongekronen, i gull, besatt med perler og juveler og toppet med et kristent kors. Har du sett Spanias kronjuveler, vil du legge merke til at riksvåpenets krone ikke er en kopi av den fysiske kronen – eksperter snakker gjerne om en heraldisk krone.

Men den øverste kronen får selskap av to kongekroner til i riksvåpenet, du finner dem på toppen av hver av de to søylene som bærer selve våpenskjoldet. Og ser du riktig nøye etter, vil du oppdage at de ikke er identiske. Den på venstre (sinister) side er det spanske monarkiets heraldiske krone, på høyre side finner du kronen til keiseren av Det tysk-romerske riket. Forklaringen på det siste er at keiser Karl den 5. (1500-1558) også var konge av Spania, der samme mann er kjent som Karl 1. eller på spansk: Carlos 1.

Og Karl er ingen ringere enn barnebarn av kong Ferdinand og dronning Isabella som samlet Spania, og sønn av Filip med tilnavnet den smukke og Johanna den vanvittige. Gjennom sin familiebakgrunn var han arving til tre av datidens fremste europeiske dynastier. Han lå forresten ikke på latsiden selv heller når det gjaldt å underlegge seg territorier i Europa, Amerika og Asia. Han var kort sagt en regent som lenge før en britisk monark med rette kunne hevde noe lignende, hersket over et rike så stort at solen aldri gikk ned over det. Du kan lese mer om ham i vår artikkel her: Riket der solen aldri går ned.

Forbi søylene!

Spanias tid som stormakt ble forholdsvis kort, men minnes i riksvåpenet fra 1981 også gjennom valgspråket du ser på det røde båndet: «Plus ultra». Det er ikke tilfeldig at båndet binder sammen to søyler, de symboliserer de såkalte Herkules-søylene.

Herkules-søylene er Antikkens betegnelse på høydene som omkranser Gibraltar-stredet. Det var hit selve symbolet på mannsmot for de gamle grekere reiste for å utføre en av sine 12 dåder eller storverk, om man vil. Grekerne kalte helten Herakles, romerne refererte til samme skikkelse som Herkules. Her i det som i dag er det sydlige Spania, skal han ha hentet inn en bøling, etter først å ha tatt livet av oksenes eier, en skummel kjempe ved navn Geryonevs.

For Antikkens mennesker representerte Herkules-søylene den kjente verdens ytterkant. Valgspråket «Plus ultra» betyr noe slikt som «videre bortenfor», underforstått – lengre ut i verden enn det som var kjent av europeere. I renessansen ble det fortalt at søylene som markerte innløpet til Middelhavet fra Atlanterhavet bar innskriften «Non plus ultra», som skulle være en advarsel til sjøfolk om at verden utenfor i beste fall var utrygg.

Kongedømmer som var en gang

De to Herkules-søylene fungerer som “holdere” for det som kan ses som selve skjoldet i det spanske riksvåpenet. Skjoldet er satt sammen av seks hovedelementer. 

Øverst til høyre (sett fra skjoldbærerens synsvinkel) finner du en borg med tre staselige tårn på rød grunn. Dette er våpenskjoldet til kongehuset Castilla. I 1479 ble det som hadde vært et selvstendig kongedømme med Burgos som hovedstad, slått sammen med Aragón til kongeriket Spania. Castilla lå lenge i krig med mauriske herskere på den iberiske halvøya. Navnet Castilla skal komme av de mange festningsverkene som ble oppført langs grensen mot det som lenge var land som lå under muslimske herskere. 

Umiddelbart under Castillas borg, finner du et kjent mønster med fire røde striper på gul bunn. Her er stripene vertikale, men de som har lest Oliven & Poteters artikkel om flagg i Catalonia (Catalonia: En flaggsafari) vil vite at det samme mønster finnes i flere regioner både i og utenfor Spanias grenser og både med horisontal og vertikal orientering.

På Spanias riksvåpen er motivet under Castillas borg, Aragóns våpenskjold, og Aragón og Castilla betraktes gjerne som selve «grunnleggerne» av Spania – dersom vi ser den saken i lys av en av Spanias grunnleggende fortellinger om seg selv: At det moderne Spania ble til da kristne ledere beseiret muslimske herskere etter en mange hundre år lang væpnet konflikt, en prosess som gjerne blir kalt Reconquista’en eller Gjenerobringen.

Øverst til venstre på Spanias våpenskjold finner vi en løve med utstrakte klør og tunge. Løver er ingen ukjent figur i riksvåpen, selv så langt nord som i Norge – de behøver slett ikke ha noen tilhørighet til regionens naturlige dyreliv. Løver blir gjerne oppfattet som symboler på mot, kongelighet, styrke og så videre. Den rosa-røde løven på sølvfarget grunn er våpenskjoldet til det en gang selvstendige kongeriket León i det nordvestlige Spania. Også León inngikk i ulike sammenslutninger: Med Asturias fra 925, og igjen med Castilla mellom 1037 og 1157, avbrutt av en periode som selvstendig før det gikk sammen med Castilla i 1230. Slik sett blir også León blant den moderne statens grunnleggere.

Rett under Leóns våpenskjold, finner du et skjold med rød bunn dekorert med gullenker og en grønn smaragd som midtpunkt. Dette er det gamle kongeriket Navarras våpenskjold. Navarra har i spansk historie ofte blitt tillagt større vekt enn størrelsen skulle tilsi, ikke minst fordi kongeriket kontrollerte et av de viktigste passene i fjellkjeden Pyreneene. Navarra var allerede en egen stat på 800-tallet, men vekslet i lange perioder mellom å inngå i union og selvstendighet. Fra 1076 til 1134 inngikk kongedømmet for eksempel i union med Aragón, før det igjen ble selvstendig. Navarras beliggenhet gjør også at området i perioder har vært nært knyttet til naboen i nord. På 1500-tallet ble Navarra delt, en del kom til å ligge under Spania, i den andre hadde Frankrike herredømmet. Hoffet i Navarra var i perioden et blomstrende kultursentrum.

Og mens vi er inne på Frankrike: I midten av de fire våpenskjoldene finner du et motiv med tre liljer på blå bunn. Det skjoldet tilhører Huset Bourbon, et europeisk kongehus med opphav i Frankrike. Konger fra Huset Bourbon kom til makten både i Frankrike og Navarra fra 1500-tallet, og fra 1700-tallet av satt spanske medlemmer av Bourbon-dynastiet på tronene i Spania, Napoli, Sicilia og Parma. Og hvis du lurte på om Huset Bourbon (Borbón på spansk) er forsvunnet ut av historien i spansk sammenheng, så kan du notere at den nåværende spanske kongefamilien tilhører nettopp «bourbonerne». Den så langt siste «bourboner» på den spanske tronen er med andre ord Felipe den 6. som overtok etter sin far i 2014.

Aller nederst og forholdsvis beskjedent plassert, finner du et granateple, våpenskjoldet til kongedømmet Granada eller Reino de Granada som det heter på spansk. Granada var det aller siste området på den iberiske halvøya som ble erobret fra muslimske herskere. I 1492 ble Emiratet Granada underlagt den kastiljanske tronen under navnet Kongedømmet Granada og slik forble det frem til 1833 da Spania ble delt inn i provinser. Det er med andre ord det katolske kongedømmets symbol som har fått plass i Spanias riksvåpen slik det fremstår i dag. 

Så spør du kanskje, hvis dette riksvåpenet kom til så sent som i 1981 – hva slags symboler erstattet det? Svaret er naturligvis Franco-tidens spanske riksvåpen, men symbolikken i den utgaven er en historie vi skal fortelle en annen gang.

Hilsen Oliven & Poteter