Catalonia: En flaggsafari
Det utspant seg til dels dramatiske scener i Catalonia sist uke, hundretusener tok til gatene i protest mot spansk høyesteretts dommer i sakene mot 12 katalanske separatistpolitikere. En rekke nyhetsformidlere sendte live-visninger av demonstrasjonene i timevis. La du merke til flaggene som ble båret av en del demonstranter? De beretter om både historie og samtid. Fortellingene om La Senyera, det gule flagget med fire horisontale røde striper, inneholder til dels svært fargerike elementer. Du finner forresten flagget igjen langt utenfor både Catalonias og Spanias grenser. Bli med på «flaggsafari», vi skal blant annet innom Wilfred den hårete og Karl den skallede på 800-tallet, kommunistiske opprørere i moderne tid og den italienske øya Sardinia. Det blir også en aldri så liten avstikker til Puerto Rico og Cuba. Kanskje vil du til og med forstå litt mer av det som foregår i Barcelonas gater for tiden.
Flagg kan mobilisere, samle og splitte mennesker, slik er det overalt i verden. Og det er forskjell på flagg – selv om de de kan se nokså like ut for utenforstående.
Flagg er symboler, de formidler budskap. Små variasjoner kan utgjøre en stor forskjell i hva flagget signaliserer – og akkurat det er det ikke vanskelig å få øye på i katalansk sammenheng.
Men la oss begynne med det forholdsvis enkle.
La Senyera – et flagg som får svingt seg
Det offisielle katalanske flagget, fire horisontale røde striper på gul bakgrunn, går gjerne under betegnelsen La Senyera. Senyera kan oversettes med banner eller fane, og motivet skal være basert det tradisjonelle våpenskjoldet til det historiske kongeriket Aragón. (Vi kommer tilbake til akkurat den historien litt senere i artikkelen.)
I våre dager er Aragón som du kanskje vet Spanias fjerde største region. I nord grenser den mot Frankrike, i øst mot Catalonia. På 1100-tallet var Aragón blitt den viktigste makt vest i Middelhavet etter at kongen av Aragón hadde lagt under seg emiratet Zaragoza og senere, i 1137, Catalonia, og ekspansjonen fortsatte.
Kongen av Aragón var gjennom tidene mildt sagt en regent med mange titler. Et utvalg av dem gir en pekepinn om rikets utstrekning: Konge av Valencia, hertug av Barcelona, hersker av Montepellier, konge av Mallorca, ja til og med hertug av Athen. Kongeriket var på sitt mektigste definitivt en stormakt.
Det er med andre ord historiske årsaker til at du finner igjen Senyeras mønster – altså de fire røde striper på gul bakgrunn – ikke bare i de offisielle, moderne flaggene til Catalonia og Aragón men også øygruppen Balearene (med Mallorca, Menorca og Ibiza) og regionen Valencia. Ja, til og med på den italienske øya Sardinia finner du Senyera, nærmere bestemt i flagget til byen Alghero der befolkningen historisk har snakket katalansk og ikke italiensk. Og har du reist i Frankrike har du kanskje dratt kjensel på farge og mønster også i flagget til Provence (selv om de fire stripene der er vertikale). En fjerdedel av riksvåpenet til Andorra, det vesle fjellandet i Pyreneene på grensen mellom Frankrike og Spania, er også hentet fra Senyera.
Det spanske riksvåpenet inkluderer de fire røde stripene på gul grunn, for i 1479 ble Aragón forent med Castilla, som skulle bli ledende i spansk statsdannelse, først under kong Ferdinand og dronning Isabella.
Men så var det opphavet til flagget, altså det som skulle være det opprinnelige våpenskjoldet til kongeriket Aragón – allerede her begynner fortellingene å sprike.
Wilfred den hårete og Karl den skallede
Det er bred enighet om at Senyera er et av de eldste flaggene i Europa som fortsatt er i bruk, men akkurat hvor gammelt er det og hvordan ble det til? Se det er man langt fra enig om – her står blant annet Aragón mot Catalonia og legende mot legende.
For en utenforstående observatør er det kanskje mer nærliggende å søke forklaringer på hvilken fortelling om flaggets opprinnelse man holder seg med, i forholdsvis moderne historie.
Et eksempel: I Catalonia er det ikke uvanlig å få seg fortalt at Senyera stammer fra et muslimsk angrep på Barcelona i det 9. århundre. Historien har mest sannsynlig oppstått på 1400-tallet, omtrent på den tiden ikke-katolikker pent sagt fikk reisepass fra den iberiske halvøya.
Uansett: Legenden vil ha det til at den mektige vestfrankiske Kong Karl den skallede (823-877) dyppet fingrene sine i sårene som hertugen av Barcelona Wilfred den hårete, hadde pådratt seg i kamper mot den muslimske hærføreren Lobo ibn Muhammed som hadde angrepet Barcelona i 897. Deretter skal Karl ha tegnet fire bokstavelig talt blodrøde linjer på Wilfreds våpenskjold som før hendelsen skal ha vært ensfarget gult. Kong Karl skal dermed ha gitt de katalanske troppene et eget banner å kjempe under. Wilfred døde for øvrig av skadene fra slaget i august samme år.
Du fikk kanskje øye på et lite problem med tidslinjen over? Kong Karl med tilnavnet den skallede, hadde vært død i 20 år da han angivelig preget Senyera.
Historien over ble likevel svært populær i Catalonia under den såkalte Renaixença, en nasjonalromantisk bølge i det 19.århundre, som for øvrig ikke er så ulik den norske nasjonalromantiske perioden i siste halvdel av 1800-tallet. Lignende bevegelser finner vi også i en rekke andre land på 1800-tallet. I Catalonia førte perioden til en oppblomstring for katalansk språk, kunst og kultur.
En annen, vi hadde nær sagt konkurrerende, versjon av historien om hvordan flagget Senyera ble til, forteller at det var frankerkongen Ludvig den fromme (778 – 840), sønn av selveste Karl den store som tegnet strekene på gult våpenskjold.
Opphavshistorier florerer, noen vil ha det til at Senyera må tilskrives Ramon Berenguer IV som levde langt senere, fra 1114 til 1162. Ramon var hertug av Barcelona, han blir ofte referert til som helgen og regnes som mannen som fikk i stand unionen mellom Barcelona og kongeriket Aragón. I motsetning til Karl den skallede, skal Ramon Berenguer ha brukt sitt eget blod til å trekke de røde linjene på Senyera. En slik fortelling fungerer åpenbart dårligere i kampen for katalansk uavhengighet.
Det finnes enda flere versjoner av fortellingen enn de over, blant annet en der Alfonso II av Aragon er mannen bak flagget, og som – dersom man velger å tro den – svekker katalanernes «krav» på Senyera. En del vil også mene at kongeriket Aragón rett og slett hentet sitt flagg fra pavestaten, eller kirkestaten om man vil, altså de områdene i dagens Mellom-Italia som stod under pavens herredømme. I Encyclopedia Britannica kan vi lese at gult og rødt var pavestolens farger frem til 1808 da de ble erstattet av det som i dag er Vatikanstatens gule og hvite flagg.
Nøkternt sett er det påfallende sparsomt med dokumentasjon på Senyera og dets opprinnelse før på 1400-tallet, men historiene som fortelles om temaet er mange og viktige uansett sannhetsgehalt, så tilbake til katalanske flagg og deres betydning i dagens selvstendighetskamp.
En stjerne for uavhengighet: Estelada
Har du fulgt med på sendinger fra demonstrasjonene i Barcelonas gater i det siste, har du sikkert lagt merke til at mange bærer katalanske flagg med en trekant og en stjerne i tillegg til de gule og røde stripene vi finner på det offisielle katalanske flagget. Stjernen er gjerne hvit på blå bakgrunn, men fra tid til annen dukker det også opp en versjon med en rød stjerne på gul bunn.
Disse flaggene går gjerne under betegnelsen Estelada eller La Senyera Estelada, som betyr noe slikt som stjerneflagg. Dette er flaggene til den moderne katalanske bevegelsen som søker selvstendighet for Catalonia fra Spania.
Og enten stjernen er hvit eller rød, så er disse uoffisielle flaggene direkte inspirert av opprørsbevegelser i Sør-Amerika. Puerto Rico og Cuba fikk sin uavhengighet fra Spania i henholdsvis 1898 og 1902, og stjernen er som kjent motiv i begge lands flagg.
Katalanske separatister lot seg inspirere av selvstendighetsbevegelsene i disse landene og begynte å bruke stjernen som sitt symbol fra tidlig på 1900-tallet. Den første dokumenterte bruken av det hvite og blå trekant-/stjernemotivet sammen med Senyera skal være i en publikasjon fra 1918 utgitt i forbindelse med feiringen av katalansk nasjonaldag samme år.
Og mens vi er inne på Cuba: Ser du Estalada kun i fargene rødt og gult, så er det flagget først og fremst brukt av katalanske sosialister og kommunister. Flagget går også under betegnelsen Estelada Vermella, eller den røde stjernen.
Under general Franco som satt ved makten fra 1939 til 1975, var det lite spillerom for separatister, uansett avskygning. Likevel fortsatte katalanske nasjonalister å benytte motivet med blå trekant og hvit stjerne for eksempel ved begravelser og andre anledninger der det var politisk mulig.
Sort og fiolett i Catalonia
Det vanligste flaggene i bruk blant de i Catalonia som søker uavhengighet fra Spania, er uten tvil Estelada med hvit stjerne på blå bunn. Men vi tar med et par flagg til før vi avslutter vår flaggsafari – begge observert i Barcelonas gater den siste tiden.
Det ene er flagg med sort bunn, som kanskje kan minne litt om et piratflagg med et stort hvitt kors formet som bokstaven x. Også dette flagget viser en hvit stjerne med fem tagger.
Flagget brukes til minne om 11. september 1714 da byen Barcelona etter lengre tids beleiring falt til styrker fra Bourbon ledet av Filip V. Kampene var en del av den spanske arvefølgekrigen, og Catalonia hadde kjempet for habsburgernes kandidat til den spanske tronen, Karl den 3. Krigens slutt ble etterfulgt av en periode med sentralisering av statsmakten og dermed mindre regionalt selvstyre. Slutten på beleiringen av Barcelona minnes hvert år som katalansk nasjonaldag.
Det sorte flagget er derimot av svært så ny dato, det ble først laget til markeringen av at det var 300 år siden Catalonias nederlag i denne striden, det vil si i 2014.
Et annet flagg som dukker opp i gatene fra tid til annen har lengre tradisjoner enn det sorte: nemlig flagget til den andre spanske republikk. Det har den i flaggsammenheng svært uvanlige fargekombinasjon rødt, gult og fiolett. Den andre spanske republikk er betegnelsen på styret fra 14. april 1931 til april 1939 da general Franco gikk seirende ut av en bitter borgerkrig.
Hvilken grunn kan det være til å bære dette flagget i uavhengighetsdemonstrasjoner i Catalonia i 2019? Den andre republikken markerte et brudd med den sentralistiske linjen som hadde vært ført fra Madrid, regionene fikk en periode betydelig mer selvstyre – i særlig grad gjaldt det Catalonia og, noe senere også Baskerland. Symbolikken i dette flagget er med andre ord ikke bortkastet på de som kjenner regionens historie.
Flagg kan være samlingspunkt eller dypt splittende. De forteller historie og vekker følelser – det som foregår i Barcelonas gater for tiden – uansett hva man måtte mene om uavhengighet for Catalonia – er et godt eksempel på nettopp dette.
Hilsen Oliven & Poteter!