Lavendel– du forbinder kanskje først og fremst denne velduftende urten med eksklusiv engelsk såpe? Lavendel er også populær som kantplanter i blomsterbed og i krukker, og den brukes som krydder og i mat. Prøv en vri på vaniljesukker eller kakepynt av lavendelblomster. Den sølvgrå urten med delikate blåfiolette blomster har vært høyt skattet gjennom tidene. Den er kjent fra Bibelen, og de gamle romere brukte lavendel i sine bad. Ikke engelsk lavendel som de fleste av oss forbinder med urten i dag – men dens mer spektakulære kusine «spansk lavendel».

Lavendel er en flerårig halvbusk, med smale blader ikke helt ulik rosmarin. Blomstene er nokså små, og blomsterstilken kan minne om et lite kornaks med en masse blåfiolette blomster i stedet for korn. Det finnes en rekke ulike varianter av lavendel, men den vi kjenner best på nordlige breddegrader er den engelske lavendelen – spansk lavendel tåler nemlig kalde, nedbørsrike vintre omtrent like dårlig som en gjennomsnittlig skandinav som overvintrer i det sørlige Spania.

Britene er berømt for sin lavendeldyrking, men lavendel ble faktisk ikke utbredt i Storbritannia før på 1600-tallet. Det skal ha vært dronning Elizabeth den første og hennes hoff som sørget for populariteten. Historien vil ha det til at hun satte pris på lavendel-marmelade på sitt kongelige spisebord. Så vidt utsprungne lavendeblomster ble også brukt i te, både fordi de ga en pikant smak og fordi, mente man, de hadde gunstige medisinske virkninger.

I Spania hadde man kjent til lavendel lenge før britene fikk sansen for planten. I varme og tørre regioner av den iberiske halvøya vokser nemlig lavendel vilt. Spansk lavendel (Lavandula stoechas) stammer fra et område som strekker seg fra den iberiske halvøya i vest via Nord-Afrika til Tyrkia i øst. Og spansk lavendel har et langt fyrrigere utseende enn dens mer tilbakeholdne engelske slektning.

Tempel og påskehareører

Selv om de små lavendelbuskene har et utseende som gjør dem lett gjenkjennelige, så skiller blomstene spansk lavendel fra dens slektninger. På toppen av hvert «blomsteraks» sitter nemlig en flott krone av blomsterblader som kan minne om spissen på søte, små kaninører. Det er blomster man legger merke til.

Du finner viltvoksende lavendel mange steder på det spanske fastlandet og Kanariøyene. Plantene krever mye sol, men må ha lite vann og relativt næringsfattig jord for å trives. De klarer seg gjennom lange tørkeperioder og setter generelt pris på litt «forsømmelse».

Det spanske navnet for lavendel “lavandula” skal være avledet av det latinske ordet «lavo» som betyr å vaske eller bade. Og gjennom historien har lavendel spilt en rolle i hygiene og skjønnhetsritualer i en rekke kulturer. Urten skal blant annet ha antibakterielle egenskaper, så engelsk lavendelsåpe er ingen ny ide.

Allerede i Bibelen kan vi lese om lavendel, og da gjerne referert til som en hellig urt. Man mener den ble brukt i ritualer i tempelet i Jerusalem. Navnet drar du kanskje ikke kjensel på med en gang. I Salomos Høysang (4, 14) blir nardus lovprist som en av de fineste urter sammen med blant annet safran. Navnet har vi både fra hebraisk (nerd) og fra de gamle grekere som kalte urten de blant annet brukte i bad og for å bekjempe søvnløshet, for nardus. Navnet skal være hentet det fra den syriske byen Naarda, som visstnok var kjent for sin lavendel.

Romerne verdsatte også lavendel, de brukte den til å parfymere bad, sengetøy og hår. Det var nok helst den romerske overklassen som hadde anledning til å dufte av lavendel sånn til hverdags. Det finnes nedtegnelser som viser at et pund, altså mindre enn en halv kilo, lavendelblomster ble solgt for en sum som tilsvarte en hel månedslønn for en romersk landarbeider.

Romerske kronikører refererer til lavendelduft som noe som skiller de forfinede romere fra barbarer. Det finnes blant annet samtidige beskrivelser av at romerne kjempet mot barbarer som stinket av bjørnefett de hadde smurt inn huden med, mens romerne på sin side duftet av olivenolje og lavendel.

Dyrk din lavendel og spis den

Engelsk lavendel (Lavandula angustifolia) og spansk lavendel kan dyrkes fra småplanter eller du kan ta stiklinger. Engelsk lavendel har et noe større innhold av eterisk olje enn den spanske, om du er på jakt etter smak eller helsevirkninger. Men spansk lavendel er en vinner når det gjelder utseendet, spør du oss.

Vil du dyrke spansk lavendel, er planten selvsagt lett å få til i sitt naturlige miljø. Du kan dyrke den i potter på en solrik plass. Bland gjerne sand i pottejorden, for lavendel vil ha veldrenert og næringsfattig jord. Pass på ikke å overvanne planten.

Vil du ta med deg spansk lavendel til nordlige breddegrader, bør du velge voksestedet nøye. Gi den full sol og en beskyttet plass eller dyrk den som stueplante.

Lavendel tiltrekker bier og avskrekker mygg. Lavendelhonning er høyt verdsatt i Spania, det er honning fra nektar samlet inn av bier med tilgang på Spanias betydelige lavendeljorder. Lavendel smaker litt sitruslignende, men har også en bitter undertone.

Om du vil prøve lavendel på kjøkkenet, er det enkleste å kjøpe tørkede blomster. Skal du tørke dine egne må det gjøres kjapt for at smak og aroma ikke skal gå tapt.

Finner du ikke vaniljesukker i Spania – eller har du lyst til å prøve en smakelig vri med lavendel? Vi kan anbefale å erstatte vaniljesukker med lavendelsukker i søte bakverk. Bland godt med lavendelblomster i sukker og la det trekke i romtemperatur et par ukers tid. Bruk sukkeret i stedet for vaniljesukker i kaker, muffins, som dryss over jordbær eller over fruktsalaten. Det smaker godt og ser flott ut.

Foretrekker du «saltmat», kan du blande lavendelblomster (hele eller grovt knust) i havsalt og imponere dine middagsgjester. Saltet kan brukes med en gang, men holder seg nesten uendelig spesielt om du har brukt tørkede eller halvtørre blomster. Lavendelblomster gjør seg også i te- og krydderblandinger.

Lavendel er ikke uten grunn en av verdens aller mest verdsatte urter. Her i Spania feires lavendel med festivaler flere steder i landet. En av de mer eksklusive går av stabelen i midten av juli i Brihuega som ligger i Guadaljara (litt over 90 km nordøst for Madrid). Der kan lokale dyrkere vise frem lavendel-åkre på mer enn 10.000 hektar. Festivalarrangørene byr på middag blant lavendelprakt, musikkopplevelser, middag tilberedt av kokker med opptil tre Michelin-stjerner samt henting i bil med privatsjåfør – alt for den nette sum av 1000 euro for to personer. Du kan lese mer om festivalen her: https://www.festivaldelalavanda.com/?lang=en.

Lavendel kan selvsagt nytes for en langt rimeligere penge både på utflukt og hjemme hos deg selv. Prøv deg frem, og la oss gjerne høre hvordan du dyrker eller bruker spansk lavendel.

Hilsen Oliven & Poteter!