Santiago de Compostela nordvest i Spania har vært et pilegrimsmål siden tidlig på 800-tallet. I våre dager er vandringsveiene som leder frem til det som skal være apostelen Jakobs grav, populære også blant skandinaver. Og det til tross for at våre forfedre må sies å ha gjort sitt for å legge byen og området rundt øde. Siden 1960-tallet har man i månedsskiftet juli-august arrangert vikingfestival i Catoira, en strategisk plassert småby omtrent 40 kilometer fra Santiago de Compostela. Vikingene har ikke etterlatt seg mange fysiske spor på den iberiske halvøya, men deres fremferd er godt dokumentert i skriftlige kilder fra samtiden. Vikingenes herjinger fikk betydelige konsekvenser for bosettingsmønstret i Galicia helt frem til moderne tid.

Santiago de Compostela er hovedstad i den autonome regionen Galicia. I 813 gjenoppdaget man her en forlatt grav som man mente inneholdt de jordiske levningene av apostelen Jakob. Han ble henrettet i år 44 e.Kr. i Jerusalem, men legenden vil ha det til at den døde kroppen ble fraktet til Compostela der Jakob tidligere skal ha arbeidet med å spre det kristne budskapet.

Allerede på 800-tallet begynte katolikker å valfarte til apostelens gravsted. Det tok ikke mange årene før kristne strømmet til byen fra store deler av det vestlige Europa, og byen ble sammen med Jerusalem og Roma den kristne kirkes viktigste pilegrimsmål.

Jakobsveien er betegnelsen på pilegrimsveier som leder frem mot Santiago de Compostela. Ideelt sett begynner enhver pilegrimsreise i hjemmet, det er forklaringen på at det oppstod et helt nettverk av ruter til Santiago.

Med relikvier og pilegrimer kom også rikdom – og vikinger på jakt etter både materielle skatter og mennesker som kunne omsettes i det samme.

«Hedensk og ytterst ondskapsfullt folk»

Vikingene må ha hatt utmerket etterretning – for de kastet sjelden bort tiden når det gjaldt å finne lønnsomme mål for sine tokt.

Historikere og arkeologer er ikke helt enige om eksakt når vikingene først ankom den iberiske halvøya. Noen mener det kan ha vært så tidlig som i 795. Blant dem er den svenske forskeren og arabisten Arne Melvinger som baserer seg på Ibn al-Atirs bok «Den fullendte historien». I denne boken som er skrevet rundt år 1230 e.Kr., beretter forfatteren om en gruppe krigere han kaller al-madjus som sammen med en baskisk hærstyrke skal ha kommet den galisiske kongen Alfonso II til unnsetning i kamper mot kongens muslimske fiender fra sør, ledet av emir Hisham I av Cordoba. Al-madjus er en arabisk betegnelse på vikinger.

Det er enkelte problemer som gjør at al-Atirs fremstilling av verdenshistorien muligens ikke er helt pålitelig. For det første skrev han flere hundre år etter at begivenhetene han forteller om, skal ha funnet sted. Dessuten holder han til langt borte fra Spania, i områder som i dag ligger under Irak og Syria. Det er grunn til å tvile på om vikingene befant seg på den iberiske halvøya så tidlig og alliansene som beskrives er heller ikke vanlige. For vikingene markerte seg ikke spesielt sterkt som venner av lokalbefolkningen på disse trakter.

Vikingene har etterlatt seg få spor i form av funn av bosettinger eller gjenstander. Likevel vet vi en hel del om deres «iberiske eventyr». Vi har beretninger både fra samtidige muslimske og kristne kilder og vi finner en hel del opplysninger i norrøn litteratur, ikke minst i Snorres kongesagaer. (Det første stedsnavnet hos Snorre er forresten vikingenes betegnelse på Gibraltar-stredet, nemlig Norvasund. Du kan lese mer om det her: Snorre Sturlason og Spania.) Vi finner også en rekke norrøne navn på steder, elver og lignende på den iberiske halvøya. Galizeland tilsvarer Galicia, Spánland er Spania.

Fra pilegrims- til plyndringsmål

Utfra kildene regner man at vikingene kom i tre hovedbølger til den iberiske halvøya: Den første i 844, den andre rundt 860 og den tredje mot slutten av 960-tallet. Vikingtoktene begynte gjerne ganske likt med angrep langs kysten av Atlanterhavet, derfra seilte skipene sørover og tok seg frem langs de store elvene. (Lær mer om spanske elver i Oliven & Poteters elvequiz her: Quiz #3: Elver i Spania.)

Vikingraidet i 844 er godt dokumentert. I Alfonso-krøniken beskrives nordboerne som «et hedensk og ytterst ondskapsfullt folk, tidligere ukjent for oss.» Vikingene gjorde ikke akkurat et fordelaktig førsteinntrykk på lokalbefolkningen, hverken i Galicia eller andre steder. De plyndret og røvet der de dro frem – kirker, klostre og rikmannshjem var opplagte mål. Gisseltaking tilhørte dagens orden, for innkreving av løsepenger var en utbredt og lønnsom praksis.

Muslimske historikere og geografer i samtidens al-Andalus, Nord-Afrika og Midtøsten bekrefter i all hovedsak Alfonso-krønikens fremstillingen. Alfonso-krøniken skryter riktignok av kong Ramirez den første– slik den typen bestillingsverk gjerne er forpliktet til. Forfatteren beskriver store tapstall for vikingene som det berettes ble slått tilbake av kongens menn. Noe stort mannefall kan det likevel neppe ha vært snakk om, for flere kilder beskriver en svær vikingflåte som trekker seg tilbake sørover mot Lisboa. Og vikingenes pågangsmot på ferden sørover tyder heller ikke på at vi har å gjøre med «slagne menn».

Den muslimske historikeren Ibn al-Idari skildrer for eksempel angrepet på Sevilla. Vikingene ankom byen, i dag Spanias eneste elvehavn, med hele 80 skip: «De var som mørke fugler over havet og fylte alle hjerter med angst og pine». Ifølge samme kilde beleiret vikingene byen en ukes tid og «lot dens innbyggere drikke dødens beger.»

Neste gang vikingene dukket opp var i 859, i et røvertokt som varte tre-fire år. Antagelig ble de ledet av danske vikinger: Bjørn Jernskjegg og Hasting er kjente skikkelser. Men denne gangen var herskerne i det nordlige Spania kloke av skade og forberedt. Vikingene fortsatte derfor raskt ferden sørover på halvøya.

Den tredje store bølgen av vikingraid fant sted mellom 966 og 971. Kong Ramiro III regjerte da i Asturias-Leon. Ifølge kildene dukket det opp en flåte på 100 skip i Arousafjorden ved elven Ulla i Galicia. Om vi tenker oss at hvert skip kanskje hadde mellom femti og hundre mann, er det lett å tenke seg at det må ha vært et skremmende syn. Langskipenes mannskaper var igjen ute etter Santiago de Compostelas rikdommer – de kalte det forlokkende området for Jakobsland.

Årlig vikingfestival

Det kom ikke overraskende til kamp mann mot mann, også i denne siste av de store angrepsbølgene. Biskop Sisenand ledet den lokale motstanden i Jakobsland, skal vi tro krønikene. Men vikingene skal ha klart å ta seg i land med 8000 mann ved Catoira og gikk deretter til fots til Santiago de Compostela.

Det var ingen respektfull pilegrimsferd. Vikingene drepte biskopen i kamp og herjet Galicia i flere år før de ble tvunget til å trekke seg ut.

Det siste avgjørende slaget, der lokalbefolkningen til slutt lyktes å slå sine fiender fra nord, feires med en årlig vikingfestival i Catoira. Byen som i dag har omtrent 3.500 innbyggere ligger strategisk til for å beskytte Santiago de Compostela mot invasjon fra elven.

Du kan fortsatt se rester av det store festningsverket Torres de Oeste, som ligger på en odde som stikker ut i elven Ulla. De lokale herskerne hadde brukt store ressurser gjennom mange år på å bygge ut festningsverk som kunne motstå angrep. Vikingene ga seg ikke uten kamp. De raserte blant annet den lokale kirken. På stedet der den hadde ligget, bygde befolkningen senere et valfartskapell. Kapellet ble reist på stedet der et av vikingskipene skal ha gått på grunn og lokal tradisjon forteller at grunnstøtingen var et resultat av biskopens desperate bønner om hjelp fra Vår Herre.

Om du i likhet med omtrent 200.000 andre årlige besøkende har tenkt deg på pilegrimsvandring til Santiago de Compostela, kan Catoira, som bare ligger 40 kilometer fra katedralen i Santiago, være et interessant stopp på reisen.

Den første søndagen i august hvert år, gjenskapes slaget i Catoira. Det fargerike arrangementet har pågått siden 1960, og byen har til og med bygd eget vikingskip inspirert av Gokstad- og Oseberg-skipene. Arrangørene samarbeider med vikinggrupper i Skandinavia, blant annet med Fredrikssund Vikingtheater i Danmark.

Jesper Wittenburg fra Fredrikssund kan fortelle at teateret hans har hjulpet Catoira med å lage det historiske spillet som fremføres i den lille byen hver kveld i en uke før selve «sjøslaget». Festivalen byr forøvrig på mye god mat og drikke og opptil 1.500 mennesker benket rundt langbord. Stemningen er heldigvis en ganske annen enn i svunnen tid.

Du finner mer om festivalen her: Romaría Vikinga (Viking Festival).

Vikinger og langtidsvirkninger

Det var ikke helt slutt med vikingraid etter den siste store bølgen av raid i andre halvdel av 900-tallet. Mindre tokt fant sted på det som i dag er spansk territorium helt frem til slutten av vikingtiden. En del historikere mener at også Olav den hellige herjet i Jakobsland før han vendte hjem for å kristne Norge. Mannen hadde en fortid, for å si det forsiktig.

Vikingene etterlot seg ikke mange spor som vi kan observere fortsatt, men de bidro på avgjørende vis til å endre befolkningsmønsteret i Galicia. Deres herjinger førte til at folk søkte mot lokale borgherrer og kirker for beskyttelse, og de trakk seg bort fra elvene som fraktet de fryktede langskipene, og innover i landet. Dette bosettingsmønsteret ser du spor av i Galicia den dag i dag.

Både kongens og kirkens makt ble styrket fordi de ble oppfattet som folkets beskyttere mot «berserkene» fra nord. Etter vikingene har vi som nevnt ikke mange funn, noen reinsdyrhorn er blant de mest kjente. Våre forfedre tok ganske sikkert langt mer med seg enn de etterlot på disse kanter, men letingen etter materielle spor pågår. Mer om det en annen gang.

Er du interessert i en annerledes opplevelse i sommer, så kan du også ta kontakt med Concello de Catoira og finne ut mer om vikingfestivalen i Catoira, lokalhistorie, overnattingssteder og opplevelser. Du kan ringe dem på telefon (+34) 986 54 60 14 eller sende en epost til concello.catoira@eidolocal.es.

Hilsen Oliven & Poteter!