Japan er berømt for sine vakre kirsebærtrær. Det burde Spania også være. Gikk du glipp av årets mandelblomstring, kan du glede deg til kirsebærtrærne, mandelens slektning i rosefamilien, slår ut i fullt flor om kort tid. Kirsebær er ingen nykommer på disse kanter – det fortelles at romerske soldaters forkjærlighet for denne steinfrukten bidro til at den i dag er så utbredt på den iberiske halvøya. Oliven & Poteter tipser deg om utfluktsmål som kan by på både blomsterprakt og historie.

Det er ikke snø alt det hvite du ser i det bakkete landskapet på bildet over. Slik kan det se ut på bygda i Extramadura i det vestlige Spania i månedsskiftet mars/april. Cerezas som kirsebær heter på spansk, dyrkes mange steder i Spania. Landet er med en avling på drøye 118.000 tonn per år (2014), Europas neststørste leverandør av søtkirsebær, bare slått av Tyrkia – et land som jo for størstedelen ligger i Asia.

Kirsebærlandskap

Om du vil se «kirsebærlandskap» i full blomst, finnes det en rekke steder i Spania som er verdt et besøk. Du må riktignok et stykke innover i landet, bort fra de aller varmeste strøkene. Kirsebær vokser vilt og dyrkes mange steder på den nordlige halvkule, men for å trives og sette frukt, fordrer de en forholdsvis kjølig vinter og ikke altfor hete somre.  

Mennesket har kjent til kirsebær og spist fruktene i minst 6-7000 år. Etter hvert har man utviklet forskjellige sorter – lokalt og etter ulike kriterier. I Asia, særlig i Japan, har man for eksempel foredlet viltvoksende kirsebær først og fremst med tanke på at blomstene skal være vakre. De vanligste kirsebærtypene i Japan er dekorative, men setter ikke frukt i det hele tatt.

Den første skriftlige kilden som bekrefter at kirsebær ble dyrket rundt Middelhavet, har vi fra Antikkens Hellas: Grekeren Theofastrus omtaler den i sitt verk om plantehistorie skrevet omkring år 300 f.kr.  Antagelig hadde man allerede dyrket kirsebær i Lilleasia og Hellas i flere århundrer da Theofastrus skrev om steinfrukten. I det gamle Romerriket var i alle fall kirsebærtrær populære innslag i hager, og man fant dem påfallende ofte langs de mange veiene romerne bygde. Mer om det litt senere.

Kirsebær med de stores fotsoldater

I Spania finner du storstilt kirsebærdyrking blant annet i Jerte-dalen, sørvest for hovedstaden Madrid. På en annen kant av landet, byr Catalonia på en egen årlig kirsebær-fiesta. Den finner sted den andre søndagen i juni i byen Miravet. I 2019 faller kirsebærfesten på den 9. juni. (Les mer om den her: Cherry Festival – MIRAVET). På byens torg er det aktiviteter, med dans, kåring av beste kirsebærkake og mye mer. Lokale bønder viser ulike sorter kirsebær som gir besøkende et inntrykk av den store variasjonen i prunus-familien. For et kirsebær er ikke bare et kirsebær – det skal finnes flere hundre ulike sorter.

Sør i Spania er Alicante-regionen kjent for smakelige kirsebær. Herfra eksporterer lokale bønder cereza til kunder så langt borte som i Baltikum og Sør-Amerika. Du finner kirsebærdyrking i de nordlige delene av Alicante-provinsen og sør i provinsen Valencia – påfallende ofte i områder der de romerske legionene dro frem i sin tid. Romerne begynte som kjent å sette sitt preg på den iberiske halvøya fra ca. 200 år f.Kr.

Kirsebær inngikk i matrasjonene som soldatene i de romerske legioner fikk når de forflyttet seg i det etter hvert så store riket. Det fortelles at de skal ha sørget for å spre kirsebærtrær gjennom å spytte ut steiner langs ruten. Flere steder rundt Middelhavet blir det sagt at dersom man vil finne gamle romerske veier, skal man bare følge kirsebærtrærne.

Smak på en kirsebærblomst

Cuacos de Yuste, en liten kommune med knappe 900 innbyggere i Extramadura i det vestlige Spania er ikke et sted man direkte snubler over. Det er best kjent for klosteret som Carlos den første av Spania, kalt Karl den femte lenger nord i Europa, trakk seg tilbake til og senere døde i. Den abdiserte kongen var utslitt etter å ha hersket i en konfliktfylt tid over verdens første rike som var så stort at solen aldri gikk ned over det. (Du kan lese mer om Carlos, barnebarn av Ferdinand og Isabella og sønn av Filip av Burgund og hans Johanna den vanvittige her: “Riket der solen aldri går ned”.)

Klosteret holder åpent for besøkende, men Yuste er også verdt en visitt dersom du er på jakt på naturopplevelser. (Du kan lese mer om klosteret, åpningstider o.l. her: “Monasterio de San Jerónimo de Yuste”.) Kirsebærblomstringen oppetter fjellsidene er et imponerende skue. I nærliggende Valle del Jerte, som for øvrig er kjent for økoturisme, opplyser Esperanza Izquierdo ved det lokale turistkontoret til Oliven & Poteter at årets kirsebærblomstring ventes å være på sitt aller beste fra og med de to siste ukene av mars og et stykke inn i april. Myndighetene har regnet seg frem til at Valle de Jertes nærmere 3.700 kirsebærdyrkere har mellom 1,5 og 2 millioner kirsebærtrær å vise frem til besøkende – det blir mye blomsterprakt på en gang.

Skulle du ha anledning, er altså de aller nærmeste ukene den rette tiden til å dra på «kirsebærblomstringstur». Og husk at kirsebærblomster er spiselige. Du blir ikke akkurat mett av de sarte sakene, men de tar seg flott ut på toppen av iskrem, som kakepynt eller i salaten. Bare prøv!

Hilsen Oliven & Poteter!

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.