Trodde du mandelmelk var en nymotens oppfinnelse – markedsført som erstatning for kumelk til dagens hippe vegetarianere og veganere? Har du lurt på hvorfor spanjolene spiser så mye bønner? Hvorfor er det så mange typer tørrfisk i salg på markeder og i supermarkeder? Og hvordan har det seg at en av årets mest løsslupne fester – som helt fra Middelalderen har vært forbundet med overspising, fyll og sex – har sitt opphav i spiseregler og -påbud fra den katolske kirken? Bli med Oliven & Poteter på en aldri så liten historisk rundtur i hvordan kirken har bidratt til å forme det spanske kjøkken.

Det er mangt som former hvordan vi mennesker spiser: Klima, jordsmonn og handel er blant dem, så klart. Men i Spania har kristendommen, mer spesifikt den katolske kirke også hatt avgjørende innvirkning på kosthold og mattradisjoner. Kirkens påbud må riktignok kunne sies å ha forholdsvis lite med Jesu lære slik den fremstilles i Bibelen, å gjøre.

En veksling mellom faste, fest og hverdag

I Det nye testamentet finnes det få føringer på mat og faste. Det fortelles for eksempel at Jesus tillater å spise all mat, også slik føde som i det Gamle testamentet er forbudt. Og selv om vi finner enkelte referanser til faste, forstått som perioder der man setter restriksjoner på inntak av mat og drikke, så er det lite å hente i form av egentlige spiseregler.

Likevel tar det ikke lang tid fra den romerske keiseren Konstantin som regjerte fra 306 til 337 e.Kr, etablerer det vi i dag kjenner som den katolske kirke, til reguleringer av folks dagligliv kommer på plass. Allerede i det 4. og 5. århundre begynner kirken å lage bestemmelser for hva og når de troende kunne spise. Året deles inn i hverdager, høytider og fasteperioder.

De 40 dagene mellom Askeonsdag (som i 2019 faller på 6. mars) og påske samt adventstiden, hele 30 dager i forkant av julen, var årets to viktigste fasteperioder. Riktignok var søndagene unntatt fra faste.

I tillegg til de to lange periodene nevnt over, var også ukedagene onsdag og fredag avsatt til faste, enkelte steder la man forresten også til en tredje ukedag. Til sammen ble det to-tre fastedager per uke, året rundt. Og det stoppet ikke der. Fastedager var det også blant annet ved inngangen til hver av de fire årstidene. Det ble med andre ord temmelig mange fastedager å holde orden på i løpet av et år.

Fisk og bønner

Faste ble sett på som et viktig middel for å oppnå åndelig renselse. Heldigvis får en vel si, var den sjelden ensbetydende med totalt fravær av mat eller drikke.

Kirken bestemte i stedet at faste skulle bety at man ikke spiste kjøtt eller animalske produkter, slik som egg og melk. Dette er bakgrunnen for at katolikker gjerne har fisk på menyen på disse dagene, det er nemlig tillatt «fastemat».   

Som det har vært til alle tider, fikk like regler ulike utslag ettersom hvor man befant seg på samfunnsstigen. Majoriteten av Spanias befolkning var fattige landarbeidere og hadde uansett ikke råd til kjøtt særlig ofte. Om de kunne skaffe fisk, så var den som regel tørket. Det er ikke uten grunn at vi finner så mange tørkede fiskeprodukter her i landet. Bønner og brød var ellers typisk kost på fastedager blant Spanias lavere sosiale sjikt.

Eliten derimot unte seg både fersk fisk og annen sjømat på kirkebestemte fastedager. Og de hadde midler til å skaffe smakfulle og næringsrike alternativer til kjøtt og andre dyreprodukter. Vi vet for eksempel av nedtegnelser fra Middelalderen at kumelk ble erstattet med mandelmelk, temmelig kostbar drikke også den gangen. Og bare så det er nevnt: Både kaker og sjokolade var tillatt på fastedager – for de som hadde midler til å skaffe seg slikt.

Karneval og kjøtt

Skal man følge tradisjonen strengt, legges karnevalsfeiringen til dagen før Askeonsdag. I år blir det 5. mars. Denne dagen skal alt kjøtt, egg og melk i huset konsumeres før fasten trår i kraft. Om du har lurt på hva ordet karneval betyr, så vet du nå at det absolutt har med «carne», altså det spanske ordet for «kjøtt», å gjøre.

Med så mange regler som styrte dagliglivet, er det kanskje ikke å undres over at karnevalet tidlig ble en fest av de store i Spania. Grådighet og overspising var blant den katolske kirkens sju dødssynder, men akkurat det preget i liten grad den enormt populære folkelige karnevalsfeiringen.  

Karneval feires til denne dag over hele Spania, mange steder varer feiringen en hel uke. Det er en løssluppen fest, som likevel kan hevdes å ha blitt mindre vill siden Middelalderen.

I senmiddelalderen ble det gjerne arrangert rene slag mellom personer som skulle representere karneval og faste. Man holdt også «liksom» rettssaker og brylluper. Det skal ha gått hardt for seg til tider. Karneval var verden snudd opp-ned, en midlertidig opphevelse av alle vanlige regler.

Karneval ble forbundet med overdådighet på en rekke områder: Overdreven spising fikk følge av overdrevent inntak av alkohol, og både vold og løssluppen sex fulgte.  Den norske feiringen med fastelavnsris og boller blir tamme greier i sammenligning. Spansk karneval var og er ikke akkurat det man umiddelbart forbinder med religiøs høytid, men like fullt en fest som oppstod på grunnlag av kirkens påbud om faste.

En annen av Oliven & Poteters artikler om hvordan den katolske kirken har hatt innflytelse på spanske mattradisjoner finner du her: Spansk julebakst: En historie der smør, smult eller olivenolje ikke er ett fett.

Hilsen Oliven & Poteter!

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.