Den 12. oktober er nasjonaldag her i Spania. Dagen feires blant annet med stor militærparade i Madrid der den spanske kongefamilien er til stede. Her på Costa Blanca er fyrverkeriet som avslutter Columbus-dagfeiringen i Los Montesinos, vel verdt et besøk. Columbus og hans mannskap steg som kjent i land på det amerikanske kontinent den 12. oktober 1492. Columbus’ funn av ”nytt” land ble starten på Spanias gullalder, både i bokstavelig og overført betydning. Likevel var det ikke Columbus som fikk gi navn til kontinentet. Den æren gikk til en annen italiener: Amerigo Vespucci. Som oppdager var Vespucci nærmest en etternøler, som skipskaptein må han kunne betegnes som mislykket. Men mannen skal ha hatt en usedvanlig velutviklet sans for å sette seg selv i et godt lys. En skamløs selv-promotør, har enkelte hevdet – han spilte i alle fall på ingredienser vi i dag kanskje helst forbinder med reality-tv.

Amerigo Vespucci (1454-1512) vokste opp i Firenze, en italiensk bystat styrt av den berømte og beryktede, men styrtrike Medici-familien. I unge år skal han ha forsøkt seg på en rekke ulike forretningsforetak, uten at noen av dem førte til den helt store suksessen. Men Vespucci var ikke en mann som ga opp. Og han må ha hatt et velutviklet sosialt talent, for med tiden dukker han opp som en slags ”fikser” for innflytesesrike personer i hjembyen, blant annet for medlemmer av Medici-famlilen.

I følge den britisk-spanske historikeren Felipe Fernández-Armesto som utga en biografi om Amerigo Vespucci i 2007 (The Man Who Gave His Name to America, Random House), var italieneren særdeles dyktig til å fremstille seg som en ekspert på de forskjelligste områder. Til Spania, et land som bare nylig var gjenforent under kristne herskere og ivrig etter å kaste seg inn i konkurransen om å bli en stormakt, kom Vespucci for å arbeide for en fremstående italiensk slavehandler som hadde bidratt til å finansiere Columbus’ reiser for å finne sjøveien til India.

Da spanske myndigheter opphevet Columbus’ monopol på reiser til og utbytte fra den nye verden, stod Vespucci klar til å krysse Atlanterhavet. For å få plass om bord påberopte han seg ekspertise på perler, som Columbus hadde oppdaget på det nye kontinentet. Etter denne første ferden, skal Vespucci ha presentert seg som en maritim autoritet. Det var i beste fall en overdrivelse. Så vidt historikerne vet, var Vespucci bare kaptein på ett eneste skip, og det forlot aldri havn.

Det med dokumentasjon og Vespucci er forresten interessant. Han skal ha vært en ivrig kronikør og uttrykte et sterkt ønske om å bli husket av ettertiden. I følge Fernandez-Armesto var Vespucci belest, og han skal ha blandet fiksjon med dokumentasjon for å gjøre sine beretninger mer spennende for sine lesere. Det er rett og slett vanskelig å skille fakta fra fantasi i Vespuccis skildringer. Det bidrar til mystikken rundt ham, at det meste av det han skrev er blitt borte i tidens løp. I et av de få manuskriptene fra Vespuccis hånd som har overlevd, sier forfatteren at han skriver for “å etterlate meg berømmelse når jeg er død.” Og da gjelder det å ikke være kjedelig!

Amerigo Vespucci skal ha vært en ivrig skribent. Han forfattet reiseskildringer som inneholdt ingredienser som kunne konkurrert med dagens reality-serier. Her var beskrivelser av innfødtes oppsiktsvekkende skikker, klesdrakt og ikke minst seksualliv. Hvor mye av det som hadde rot i virkeligheten, er som så ofte med Vespucci uklart.

Det vi vet er at Vespucci krysset Atlanteren to ganger i årene mellom 1499 og 1502. Det var på den siste reisen, da han seilte under portugisisk flagg, at han kom i land på kysten av det som i dag er Brasil og erklærte seg oppdager av et nytt kontinent. Han omtalte det som “Den nye verden” og har i ettertid gjerne fått æren for å ha vært den første som brukte uttrykket.

Men også her var “markedsføreren” Vespucci på ferde. For allerede i 1498 hadde Columbus seilt forbi munningen av elven Orinoco og ment at dette store landområdet måtte være et kontinent, ikke bare nytt land. Og tre år før Vespucci hevdet å ha oppfunnet betegnelsen ”Den nye verden” hadde Peter Martyr d’Anghiera som var en historiker i tjeneste for det spanske hoffet, benyttet uttrykket for å beskrive landområdet Columbus hadde ”oppdaget”.

Vespucci er i det hele tatt en mann som stadig beveger seg på og over kanten av det som med rimelighet må kunne betegnes som sant, men det må sies å ha lønt seg i forhold til hans ettermæle.

Hvordan Amerigo ble Amerika

I 1507 publiserte en kjent kartmaker i Lorraine et stort verdenskart som skulle gjøre Vespucci berømt for all ettertid. Så vidt vi vet er dette første gang ”Amerika” blir brukt som betegnelse på den sørlige delen av det kontinentet Columbus ”oppdaget”. Noen tiår senere, i 1538, bruker en annen velkjent kartograf, Mercator, Amerika som betegnelse på både sørlige og nordlige deler av kontinentet.

Hvorfor Amerika og ikke Ameriko, kan man jo spørre seg. Kontinenter har kvinnenavn, Europa, Asia, Afrika – kontinenter er rett og slett feminine. Og hunnkjønnsformen av Amerigo, må bli noe slikt som Amerika.

Så kan man jo underholde seg med tanken på hvordan det ville ha vært om Columbus faktisk hadde fått gi navn til Amerika. Kanskje Columbia ville blitt resultatet, eller Kristofferia? Antagelig skal vi være glad for at valget i stedet falt på Amerigo Vespucci – en litt frynsete fyr, som likte å overdrive sin egen betydning og smurte tykt på når det gjaldt egne talenter og ferdigheter. For uansett hvordan Columbus feires her i Spania, så er hans navn i det meste av verden ellers for all ettertid forbundet med europeernes herjinger i land de erklærte som sine. Et slikt navn ville vekke minner om kolonisering, imperialisme, massakre på urbefolkninger, plyndring og annen udåd hver gang det ble brukt. Amerigo Vespucci derimot er nærmest en historisk ingenting, når alt kommer til alt. Vi vet egentlig ganske lite om ham, for hva er sant og hva er skryt – i beste fall overdrivelse? Kanskje er det greit at Amerika har fått navn etter en skrytepave som omga seg med en kalkulert dose mystikk? Tross alt er det en fyr med ganske menneskelige trekk.

Hilsen Oliven & Poteter!