Du lærte kanskje ikke om ham i historietimene på skolen, men han spilte en sentral rolle da Portugal og Spania fikk for seg at de skulle ut i verden, finne nytt land og underlegge det sine hjemlige monarker – komplett med naturressurser og lokalbefolkning. Juan de la Cosa var sjøkaptein, hadde antagelig en fortid som spion, og ble en nøkkelperson i Spanias kolonisering av Sør-Amerika i andre halvdel av 1400-tallet. Han eide og var kaptein på Columbus’ flaggskip og identifiserte og kartla ressurser i den nye verden som hjalp det nylig gjenerobrede Spania å bygge sin anseelse og ikke minst sin rikdom. Forholdet mellom ham og Columbus var ikke av den enkle sorten – på sitt beste var det preget av respekt og tillit, på sitt verste, haglet de groveste beskyldninger. Før Juan de la Cosa ble drept av en giftpil fra innfødte som åpenbart ikke var like begeistret for europeisk kolonisering som hans oppdragsgivere, rakk han å tegne det første verdenskartet som omfattet det amerikanske kontinent laget av en europeer.

Juan de la Cosa må har vært en sammensatt person: Eventyrer nok til å legge ut på reiser i det store ukjente, men byråkrat nok til å utføre nitidige kartleggingsoppgaver for hjemlige myndigheter. Han ble en uvurderlig person i den spanske koloniseringen av Sør-Amerika.

Historikerne har forholdsvis lite sikker kunnskap om Juans tidlige liv og levnet. De vet ikke eksakt hvor eller når han ble født – det er først når konkurransen mellom Portugal og Spania om erobringer av land på nye kontinenter tar til for alvor mot slutten av 1400-tallet at Juan de la Cosa trer frem som en tydelig skikkelse.

Spania kan sies å være en ny nasjon på denne tiden. Gjenerobringen av spansk territorium fra muslimske herskere hadde tatt flere hundre år. Den såkalte reconquistaen varte fra 718 til den ble fullført under kong Ferdinand og dronning Isabella i 1492. Sistnevnte var et kongepar med ambisjoner for sitt gjenforente rike.

Antagelig kom Juan de la Cosa til verden en gang mellom 1450 og 1460. I lys av gjennomsnittlig levetid den gangen, må han kunne betegnes som en godt voksen og erfaren mann i 1492. Man tror han var hjemmehørende i Sta. Maria del Puerta (Santoña) i Cantabria – i den byen bodde i alle fall hans kone og datter på den tiden.

Han skal tidlig ha begynt å skaffe seg erfaring som sjømann i Biscaya-buktas røffe farvann. Senere utvidet han operasjonsområdet og deltok på ekspedisjoner til Kanariøyene og Vest-Afrika. I tillegg til å lære seg sjømannskap, skal han ha skaffet seg grundige kunnskaper om kartografi, altså fagkunnskap om hvordan man lager og bruker kart.

Med tiden ble Juan en respektert sjøkaptein, hans gode omdømme skal ha nådd herskerne i det nylig frigjorte og militært sterke Spania. Kongeparet Ferdinand og Isabella var som sagt ambisiøse – og de mente Spanias fremtid lå i ekspansjon, handel og kolonisering. På den iberiske halvøya var det få muligheter til å erobre nytt land av betydning. Spania og Portugal var konkurrenter som begge hadde det vi i dag kanskje ville kalle ”supermaktambisjoner”. Det gjaldt å skaffe seg territorier, kontroll over handelsruter og tilgang til verdifulle naturressurser.

Spion og oppdager i noe tvilsomt selskap

De første bekreftede opplysningene vi har om Juan er fra 1488, da befant han seg i Portugal. Den portugisiske adelsmannen og oppdageren Bartolomeu Dias var nettopp vendt tilbake etter å ha rundet “Kapp det gode håp,” det sørligste punktet på det afrikanske kontinentet. Mange historikere mener de spanske monarkene hadde sendt Juan til Lisboa for å finne ut så mye som mulig om Dias’ ferd. I alle fall skal han ha vært særdeles nysgjerrig på å lære mest mulig om portugiserens ekspedisjon. På vei tilbake til Spania kom portugisiske offiserer på sporet av ham, men han klarte å komme seg over grensen uten å bli pågrepet.

Juan de la Cosa dukker opp igjen tidlig på 1490-tallet. Og nå som skipsreder med tilholdssted i El Puerto de Santa Maria, en havneby mellom Jerez og Cadiz. Man tror det er her han blir kjent med tre brødre fra familien Pinzón. Relasjonen mellom dem skulle komme til å spille en viktig rolle i Spanias erobringer i vest. Brødrene og deres familie hadde slått seg opp som redere etter å ha tjent gode penger på kystfiske og legitim handel, men også på ren sjørøvervirksomhet.

Både Juan de la Cosa og Pinzón-brødrene var lommekjent i farvannene i det østre Atlanterhavet – og de var skikkelser som hadde oppnådd en viss velstand. Dessuten var de villig til å gi betydelige finansielle bidrag til Columbus’ ekspedisjon. Ferdinand og Isabella la nemlig langt fra alle de pengene på bordet som Columbus trengte for å gjennomføre reisen vestover med tre skip. Valget av Juan de la Cosa og Pinzón-brødrene, falt antagelig Columbus ganske lett. Den mellomste av Pinzón-brødrene ble forresten andrestyrmann på Pinta, hans eldre bror kaptein på samme skute. Den tredje broren og Juan de la Cosa ble kapteiner på hvert sitt skip, henholdsvis Niña og ekspedisjonens lederskip Santa Maria.

Den 12. oktober 1492 gikk ekspedisjonens medlemmer i land på et nyoppdaget kontinent – i alle fall fra europeisk ståsted. På sin første reise fikk de riktignok bare sett seg litt om i Karibia. Juans skip, Santa Maria, gikk på grunn og sank utenfor Haiti. Spanske myndigheter ga ham en rundhåndet kompensasjon for tapet av skipet. Blant annet fikk han retten til å transportere en bestemt mengde mel fra Andalusia til Biscaya, og han fikk fritak for avgifter som myndighetene vanligvis krevde inn i samband med slik fraktevirksomhet. Fri konkurranse i markedet var ikke en ide med mange tilhengere i samtidens Europa.

Et konfliktfylt forhold

Juan fortsatte å utforske det nye kontinentet i årene som fulgte. Han gjorde i alt tre reiser sammen med Columbus, selv om deres forhold slett ikke var uten spenninger. Columbus beskyldte blant annet de la Cosa for selv å ha forårsaket Santa Marias havari – han hadde jo søkt tilflukt på Niña da lederskipet han eide sank etter en grunnstøting. Beskyldningen må ha falt de la Cosa tungt for brystet.

Likevel kan ikke konflikten ha ødelagt forholdet mellom de to, for året etter gir Columbus de la Cosa kommandoen på sitt eget skip da han legger ut på sin andre tur til Amerika. I 1495 finner vi nok en gang Juan de la Cosa på ekspedisjon med Columbus, denne gangen drar de videre vestover fra Hispaniola til Jamaica og langs sørkysten av Cuba. Men igjen oppstår det heftig uenighet mellom de to.

Mannen som var overbevist om at han hadde funnet sjøveien til India da han gikk i land på det amerikanske kontinent, utfordret den kartkyndige og erfarne sjøkapteinen de la Cosa. Og han var sta så det holdt: Columbus forlangte at kapteinen og hele hans mannskap skulle avlegge offentlig ed på at Cuba ikke var en øy slik de la Cosa mente, men en halvøy – slik Christoffer Columbus holdt på.

De la Cosa skal ha følt seg tvunget til å avlegge eden, men tok en søt hevn da han få år senere tegnet det første kartet laget av en europeer som også omfattet det amerikanske kontinentet.

Vi fortsetter historien om Juan de la Cosa førstkommende fredag her hos Oliven & Poteter.

 

Hilsen Oliven & Poteter!