Hva kan du lese ut av et spansk navn? Litt av hvert. Ofte forteller ”apellidos” en hel historie om foreldre og annen slekt, yrke, sivilstand og geografisk tilhørighet. Du finner også beskrivelser av folks vekt, bosted og sosiale rang: ”Den tynne”, ”engboer”, ”prest” og ”kriger” er alle etternavn som er i vanlig bruk. Enkelte navn vil du garantert bli glad for at du slipper å signere med sånn til daglig. Bli med på en aldri så liten orienteringstur i spanske etternavn.

Du vet kanskje at spanjoler flest har dobbelt etternavn, ett fra far og ett fra mor. Det vil si, de arver det første av mors og fars to etternavn. I regelen er det mors navn som står sist av de to. Dobbelt etternavn kan være langt nok i vår digitale verden, der det sjelden er plass til lange signaturer, men mange spanske borgere nøyer seg ikke med dobbeltnavn.

Hvis både fars og mors etternavn er svært vanlige slik som for eksempel Pérez eller Fernández, kan barnet utstyres med begge etternavnene til far og begge mors etternavn, gjerne knyttet sammen med ”y” (”og”). Vi får da hele fire navn i rekken.

Riktig morsomt kan det forresten bli om både far og mor har samme første etternavn, da kan man få barn som etter navnekonvensjoner for eksempel skulle bli hetende Fernández Fernández. Det minner litt om Øystein Sundes sang ”Datterdattera” og Baden-Baden. Men spanjolene vet råd.

Heter far Fernández Pérez og mor Fernández Gómez til etternavn, løses problemet gjerne med å kalle den håpefulle Fornavn Pérez Fernández y Gómez Fernández. Spanske etternavn vokser seg med andre ord raskt store og uhåndterlige, i alle fall etter nordisk standard.

Spanjoler beholder de etternavnene de blir gitt ved fødselen hele livet. Konvensjonene med å gi barn to etternavn er forresten ikke eldre enn fra 1800-tallet. Tidligere var det annen praksis som gjaldt. Etternavn var uvanlig blant folk flest før på 1100-tallet. Til det var det rett og slett ikke mange nok innbyggere eller hyppig nok kontakt mellom lokalsamfunn og deres mer fjerntliggende naboer – man holdt orden på hvem som var hvem uten å bruke etternavn.

Å beholde samme navn hele livet, høres i utgangspunktet greit ut, men også her kan det være et ”men” om du for eksempel er på jakt etter et spansk damebekjentskap fra ungdommen.

 

Ekteskap, ”de”, Picasso og milelange navn

Når en kvinne gifter seg, er det nemlig ikke uvanlig at hun omtales med det første av sine to etternavn fulgt av ”de” og ektemannens første etternavn. ”De” er en preposisjon som best kan oversettes med det norske ”av” eller ”fra”. Selv om kvinnen beholder sitt opprinnelige navn i offisielle dokumenter, kan hun altså godt gå under et litt annet navn. Men ”de” er et signal om at damen som kanskje var av interesse for en del år siden, nå er gift.

Skal du forresten finne en person på navnelister i Spania, bør du vite at oppføringen er ordnet alfabetisk etter første etternavn. Altså vil du for eksempel finne forfatteren Gabriel García Márquez under G og ikke under M.

Til “hverdags” skal det sies at mange i den spansktalende verden nøyer seg med det første etternavnet. Den kjente operasangeren Plácido Domingos fulle navn er for eksempel José Plácido Domingo Embil. Popsangeren Enrique Iglesias heter egentlig Enrique Miguel Iglesias Preysler.

Og enkelte har bedre grunn enn andre til å forenkle og forkorte. Et ekstremt utslag av spanske navnetradisjoner finner man hos mannen som står bak noen av verdens aller mest berømte kunstverker, blant annet maleriet Guernica som ble til under den spanske borgerkrigen. Du kjenner ham nok som Pablo Picasso, men hans fulle navn var intet mindre enn Pablo Diego José Francisco de Paula Juan Nepomuceno María de los Remedios Cipriano de la Santísima Trinidad Ruiz y Picasso. Et slikt navn tar det noen generasjoner å bygge opp. De fleste av oss vil nok prise oss lykkelige over at vi slipper å signere passet eller andre dokumenter med et slikt navn.

 

En spansk ”Medelsvensson”?

Fra 1100-tallet begynte man som sagt så smått å ta i bruk etternavn og da gjerne navn som ga flere opplysninger om bæreren og hans eller hennes opphav. I Norden er de mest alminnelige navnene de som slutter på ”-sen”, ”-sson” eller ”-son”. Slik er det i Spania også – bare at på spansk legger man til endingene -ez, -az, -iz eller –oz. Navnet Alvarez betyr følgelig sønn av Alvaro, og Eduardo Fernández er Eduardo, sønn av Fernándo.

I tillegg er det ganske alminnelig å bære navn som forteller om slektens geografiske tilhørighet. Vi har vært inne på det før her hos Oliven & Poteter: Regionene står sterkt i Spania. Navn som Medina og Ortega plasserer bæreren eller i alle fall vedkommendes slekt i byer med samme navn.

Enda mer lokale er etternavn som Vega, som betyr den som bor på eller nær enga. På samme måte indikerer navnet Iglesias en familie som har bodd i nærheten av den lokale kirken.

Geografiske navn omfatter også navn som er bundet sammen med ”de” (på norsk ”av”), for eksempel betyr Alejandro de Lugo, Alejandro fra (byen) Lugo.

Spanjolene går heller ikke av veien for å inkludere en beskrivelse av individer i etternavn. Og har du ved fødselen fått etternavnet Delgado, bør du passe vekta. Det er nemlig et kallenavn på en slank person og betyr noe slikt som ”den tynne”.

På spansk er det også alminnelig å bære etternavn etter forfedrenes yrker. I engelskspråklige land er jo det nokså vanlig, vi finner det pussig nok langt mindre i Norden. I spansktalende land finner vi for eksempel etternavn som Zapatero (skomaker) og Guerrero. Sistnevnte betyr rett og slett betyr kriger eller soldat. Vicario skulle tyde på noe fredeligere aktiviteter. Rodrigo Vicaro vil for eksempel bety Rodrigo presten – så kan man jo lure på hvordan det er blitt så mange etterkommere etter katolske prester, men det er en annen historie.

 

Hilsen Oliven & Poteter!