I Norden-Europa forbinder vi gjerne dadler med jul, men sesongen i det eneste landet i Europa der det dyrkes dadler, begynner allerede i disse dager. Ferske dadler er en delikatesse som passer like godt på et flott ostefat som til dessert. Fersk vare smaker friskere og er langt mindre søt enn tørket. Oliven & Poteter gir deg litt daddelhistorie, et reiseforslag og noen enkle serveringsideer. Daddel er langt mer enn tørket julemat og ”pan de datil.”

Det er spennende å utforske spansk matlaging og lokale råvarer. Her finnes herligheter som er ganske ukjente for mange av oss nordboere, men også gamle kjenninger som gjerne brukes litt annerledes her enn hva vi er vant til.

Daddelen har vært kjent av oss mennesker så lenge at selv ekspertene ikke er riktig sikre på hvor den egentlig stammer fra – de som har forsket på slikt, mener at daddelpalmen i alle fall er 50 millioner år gammel. Dadler er kjent fra både Mesopotamia og Indusdalen. Arkeologiske funn bekrefter systematisk dyrking av dadler på den arabiske halvøya rundt det 6. årtusen f.Kr.

Palmen som altså er blant våre aller eldste kulturplanter, finnes i en rekke varianter, det er lett å se på fruktene: De varierer i størrelse og farge, fra lys gylden via rødlig til mørkebrun. Men en ting har daddelpalmer felles: De trives kun i subtropiske klimasoner. Der kan de bli over 20 meter høye. Og fruktene er søte saker. De kan inneholde opp til 75 prosent sukker, men da snakker vi om tørket vare. Ellers er dadler rike på mineraler, spesielt kalium, og inneholder mye kostfiber. Dadler er forresten også en bra kilde til sporstoffet kobber – så her er det sunt og søtt i skjønn forening.

Europas eneste dadler

Daddelen krever som sagt subtropisk klima, i alle fall om den skal bære frukt. I Europa har man kun fått den til å trives i vårt lokalområde, nemlig på Costa Blanca. I Elche og Orihuela finnes faktisk de eneste palmelundene på det europeiske kontinentet. Og disse gamle palmelundene er et vakkert skue.

Det skal forresten ha vært maurerne som tok med seg daddelen til den iberiske halvøya, skjønt flere kilder vil ha det til at daddelpalmen fant veien fra Nord-Afrika til det området som utgjør dagens Spania allerede med kartagenerne, altså flere hundre år før Kristi fødsel. (Les mer om kartagenere i vår artikkel: ”Middelhavets vikinger” barker mot romere i Cartagena.) Kartagenerne og deres forfedre fønikerne, var først og fremst handelsfolk, og det var romere og deretter maurere som fikk fart i byggingen av kunstige vanningsanlegg som igjen gjorde det mulig å sette i gang en storstilt dyrking av dadler.

I Elche bygget maurerne vanningskanaler som ligger der den dag i dag. Palmelunden i Elche er et flott utfluktsmål som figurerer på UNESCOs verdensarvliste. I Palmeral de Elche kan du vandre i nydelig anlagte palmelunder – bare innenfor byens grenser regner man med at det finnes omkring 70.000 daddelpalmer. Tar du med daddeldyrking i byens omegn, kan Elche skilte med nærmere 200.000 daddelpalmer.

Det kan virke som store tall, likevel er Spania nesten for ”småkar” å regne hvis vi ser på verdens samlede daddelproduksjon. ”Bare” rundt 50.000 tonn av verdens totale produksjon av dadler på 8.500.000 tonn stammer fra Spania. Det blir ikke engang 1 % av totalproduksjonen. Men Spania har selvfølgelig, hadde vi nesten sagt, en finger med i daddeldyrking også andre steder i verden.

Spanjolene introduserte nemlig daddelpalmen til den nye verden etter at Columbus først hadde ”oppdaget” nytt land i vest. I første omgang forsøkte de seg med daddeldyrking i Karibia og Mexico, uten å lykkes noe særlig. Lenger nord på det amerikanske kontinentet derimot, i områder som senere skulle bli til delstatene Arizona og California, fant plantene seg bedre til rette. I dag er USA en betydelig daddelprodusent, og det kan de i stor grad takke spanjolene for. Delstaten California står i dag for 90 prosent av USAs daddelproduksjon.

Bare så det er nevnt: andre europeere enn spanjoler har gjennom historien også forsøkt seg på å dyrke dadler. Mange i Europa kjente til denne næringsrike og velsmakende varen gjennom handel og annen kontakt fra gammelt av. Romerne var blant de som prøvde seg med dyrking på egen jord, de hadde fått kjennskap til daddelpalmer fra sine erobringer lenger syd.

De tok med seg daddelpalmer hjem til den italienske halvøya, men der trivdes den ikke godt nok til å bære frukt. Likevel fant romerne en bruk for daddelpalmer som du kanskje drar kjensel på fra påskeprosesjoner om du har vært så heldig å oppleve den høytiden i Spania. Romerne brukte nemlig palmeblader i seiersprosesjoner.

Ferske dadler på menyen

Dersom du ennå ikke har smakt ferske dadler, så får du tak i dem på de fleste utendørsmarkeder her i Spania i alle fall fra august til januar. Ferske dadler smaker friskt i forhold til tørket utgave, men har begrenset holdbarhet. Om de ikke oppbevares kjølig, kan de begynne å gjære. Det visste allerede de gamle egyptere, som skal ha utnyttet fenomenet til å lage en utmerket daddelvin.

Når du kjøper ferske dadler, bør du se etter nyhøstet vare: De skal ha en glatt og blank overflate og virke saftfylte. Unngå å kjøpe ferske dadler som har synlige, hvite sukkerkrystaller på skallet, det er et tegn på ”aldrende” vare. Ferske dadler holder seg en stund i romtemperatur, men kjøleskapet er stedet for lengre tids lagring.

Hvordan serverer man så fersk daddel? Vel, dadler ligner litt på fiken i at de i utgangspunktet passer like godt til salt mat som til søt. (Se vår artikkel om fersk fiken her: Fiken: perfekt på augustbordet.) Hos Oliven & Poteter liker vi god, men raskt tilberedt mat. En klassiker er å fylle ferske dadler med nøtter. Valnøtter og mandler er gode valg. Er du glad i marsipan, lager du rene konfekten på et øyeblikk ved å lage et snitt langsetter daddelen, fjerne steinen og erstatte den med en marsipankule.

Dadler setter en spiss på fruktsalater, men gjør seg også utmerket i selskap med god ost. Prøv et ostefat med pærer, druer og ferske dadler, og du har en vinner som du kan invitere hvem som helst på.

 

Hilsen Oliven & Poteter!