På denne tiden for et år siden forberedte myndighetene i Catalonia en kontroversiell folkeavstemning om løsrivelse fra Spania. Den spanske regjeringen var raskt ute med å erklære avstemningen lovstridig. Store politistyrker ble satt inn mot opprørske katalanere. Stemmeurner ble beslaglagt, stemmesedler og valgmateriell inndratt, og flere hundre mennesker ble skadet i basketak med politi og ordensmyndigheter utsendt fra Madrid. Likevel ble avstemningen gjennomført. Hvordan var det mulig? Nylig rapporterte BBC om en gruppe aktivister som på avgjørende vis bidro til at folkeavstemningen gikk sin gang. Menneskene den britiske kringkasterens journalister møtte i all hemmelighet, er erfarne folk og godt organisert: Medlemmene trykket blant annet stemmesedler i nattens mulm og mørke, skaffet til veie stemmeurner som erstatning for de som ble beslaglagt og smuglet selv urner, stemmesedler og annet valgmateriell over landegrenser og inn i Catalonia. Du hadde kanskje ikke gjettet at vi snakker om en gruppe pensjonister?

Man får mene hva man vil om Catalonias løsrivelse fra Spania – sikkert er det i alle fall at frontene mellom separatister og nasjonalister var og fortsatt er steile. Konflikten mellom Madrid og Barcelona går langt tilbake. Regionen med rundt 7,5 millioner innbyggere grenser mot Frankrike i nordøst og følger kysten sørover til Valencia. Den ble innlemmet i Spania i 1714, men det varte ikke lenge før katalanerne begynte å røre på seg. Allerede på 1800-tallet ble det organisert en katalansk separatistbevegelse.

Siden har forholdet mellom Catalonia og Spania vært mer eller mindre anstrengt. Tidlig på 1930-tallet i oppnådde Catalonia en viss særstilling i forhold til sentralmakten, men den ble opphevet i 1939 da Franco gikk seirende ut av borgerkrigen. I 1977 fikk regionen tilbake betydelig grad av selvstyre, men langt fra alle katalanere var fornøyd.

Mange katalanere er frustrert fordi regionen betaler høye skatter til sentralmyndighetene, de mener regionen får altfor lite igjen for sitt bidrag. Catalonia er en velstående region i spansk sammenheng, med mye industri og fremgangsrike tjenesteytende næringer.

Høsten 2017 var det oppstått en situasjon der sentralmyndighetene i Madrid hadde strammet inn Catalonias frihet og tatt kontroll over regionens finanser. Delstatsmyndighetene hadde nemlig annonsert at de ville holde en folkeavstemning om løsrivelse fra Spania den 1. oktober. Madrid svarte med å sette inn nasjonale politistyrker og erklære avstemningen lovstridig.

Påtalemyndighetene i Spania beordret politiet til å etterforske alle forsøk på å gjennomføre folkeavstemningen. Katalanske ordførere som stilte lokaler til disposisjon for stemmegivning, ble truet med rettsforfølgelse. Stemmeurner, valgmateriell og stemmesedler ble beslaglagt. Stemmelokaler ble forseglet. Uten tilgang på penger, kunne delstatsmyndigheten ikke anskaffe nye stemmeurner eller trykke stemmesedler for å erstatte de som var blitt inndratt. Det vakte internasjonal oppsikt da Madrid gikk så langt som til å sende inn nasjonale politistyrker for fysisk å hindre at avstemningen skulle finne sted. En hel verden fulgte dramaet som utspant seg.

All innsats og alle vansker til tross, den 1. oktober 2017 ble det avholdt folkeavstemning i Catalonia om løsrivelse fra Spania. Det sier noe om konfliktnivået at Spanias sittende statsminister, nå avgåtte Mariano Rajoy, dagen etter folkeavstemningen uttalte: ”Det har ikke funnet sted noen folkeavstemning i Catalonia.” Likevel er det et faktum at stemmelokaler over hele Catalonia åpnet som planlagt og at 43 prosent av de stemmeberettigede avga sine stemmer. Hvordan var det mulig å avholde en folkeavstemning under slike forhold?

Franske forbindelser

I et år nå er det hvisket om ”franske forbindelser” som skulle ha gjort folkeavstemningen mulig. For å sjekke ryktene, sendte BBC nylig sine journalister på reportasjereise til en anonym landsby, ikke i Spania, men nord for Pyreneene, i Frankrike. Her møtte de flere nøkkelpersoner som sørget for at folkeavstemningen gikk av stabelen som planlagt.

Det var ikke enkelt å spore gruppen av katalanske aktivister i Frankrike. De benytter fortsatt dekknavn og er ytterst forsiktig med å gi opplysninger som kan avsløre deres egentlige identitet. Journalisten ble likevel satt i forbindelse med en dame på rundt de 70 som kaller seg Maria. Hun er katalansk, men har vokst opp i denne franske landsbyen der mange katalanere som forlot Spania under Franco-tiden bosatte seg. Mange her føler en sterk tilknytning til katalanere i sør og nøler ikke med å stille opp for dem.

”Maria” forteller om det hemmelige nettverket av godt voksne katalanske aktivister i Sør-Frankrike som hun er en del av. Dette er folk som har vært ute en vinterdag før. Som katalanere i Frankrike, kunne de unngå spanske myndigheters vaktsomme øyne. Nettverket trakk i mange tråder for at folkeavstemningen skulle kunne gjennomføres. Blant annet fikk de trykket opp stemmesedler i forkant av valget, og det ble bestilt stemmeurner fra Kina som man fikk fraktet med skip til den franske havnebyen Marseille. Deretter ble urnene gjemt blant gruppens medlemmer på den fransk-katalanske landsbygda helt frem til avstemningen skulle finne sted.

Gruppen måtte både planlegge og improvisere: ”24 timer før folkeavstemningen ble det gjennomført en razzia i trykkeriet i sør,” forteller ”Maria” til BBC. ”Noen ringte meg og sa at vi ikke hadde stemmesedler nok til å gjennomføre. ”. Aktivistene fant da et trykkeri i den franske landsbyen som åpnet opp midt på natten og trykket de nødvendige stemmesedlene.

“Maria” presenterer BBC-reporteren for en annen av gruppens medlemmer, Jaume, også han pensjonist. Han forteller hvordan han fraktet stemmesedler over grensen til Spania i lastebil. Han nevner at nettverket fryktet for at informasjon skulle lekke til spanske myndigheter, noe som ville sette den omfattende operasjonen i fare. Bare folk som hadde vist seg pålitelige over tid fikk informasjon om gruppens aktiviteter. ”Jeg var ikke redd,” forteller ”Jaume”. ”Så vidt jeg vet, er det ikke en straffbar handling å transportere papirer fra en EU-stat til en annen.” Nærmest som en forklaring legger han til: ”Jeg var i motstandsbevegelsen under diktaturet.”

Historien banker på døra nesten hver dag her i Spania: Medlemmer av det katalanske nettverket som stod bak den ultra-hemmelige operasjonen med å skaffe stemmemateriell til folkeavstemningen om løsrivelse den 1. oktober 2017, smuglet stemmesedler langs nøyaktig samme rute som tusenvis av katalanske flyktninger brukte for å komme seg unna Franco-diktaturet i årene etter 1939.

Katalanere er som kjent delt i synet på løsrivelse fra Spania – noen vil gjerne forbli i Spania, andre mener Catalonia vil ha det best som egen stat. Fortsatt er det umulig å vite hvordan forholdet mellom Catalonia og Spania vil ende. Statsminister Mariano Rajoy har gått av siden i fjor, den katalanske presidenten Carles Puigdemont befinner seg fortsatt i utlandet, men de katalanske pensjonistene har kanskje ikke tatt sitt siste stikk riktig ennå?

Du kan lese hele artikkelen fra BBC på engelsk her: https://www.bbc.com/news/stories-45226484.

 

Hilsen Oliven & Poteter!