Spania kan du utforske et helt liv uten å rake opp for reisemål. Den iberiske halvøya har vært attraktivt land gjennom mange tusen år – det skal du ikke reise langt for å oppdage. Borger og festningsverk ruver i landskapet og minner om en historie der kamp og strid har vært tema mer enn en gang. Kanskje ikke så rart at spanjolene i sin tid utviklet noen av verdens mest ettertraktede våpen? I byen Toledo smidde lokale smeder sverd med verdensry allerede fra 500 f.Kr. Kartagerne brukte sverd fra Toledo da de sloss mot det mektige Romerriket. Gjennom historien har Toledo-sverd vært brukt av maurere og riddere, og de forblir myteomspunnet til denne dag. Toledo-sverd dukker for eksempel opp i filmatiseringen av J.R.R. Tolkiens ”Ringenes Herre”. Oppfinnelsen av kruttet og overgangen til mer moderne og ikke minst industrielt produserte våpen satte en stopper for Toledos våpensmeder. I dag er det hovedsakelig langt fredeligere formål byens smeder og metallkunstnere bruker sine ferdigheter på. Men metallredskap fra Toledo er fortsatt førsteklasses – om enn mer til hobbybruk.

Toledo ligger sentralt plassert i Spania, 67 kilometer syd for hovedstaden Madrid. Nå til dags er det en fredelig by med knappe 80.000 innbyggere. Den gamle bydelen ligger vakkert til på en klippe godt voktet av doble murer som vitner om strid og kamp om territorier gjennom lange tider. Her har kartagenere og romere røket i tottene på hverandre, og i flere hundre år lå byen på frontlinjen mellom kristne og muslimske riker på den iberiske halvøya.

I våre dager står Toledos gamleby på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Her er trange gater og praktfulle bygninger om hverandre. Over det hele troner Alcázar, borgen med aner tilbake til romersk tid som ble beleiret av spanske regjeringsstyrker i 1936 og fikk store skader i stridighetene som fulgte.

 

Falcata – Toledo blir verdensberømt

Sverdproduksjon i Toledo går som sagt helt tilbake til 500 f.Kr. Smeder i Toledo hadde allerede da utviklet et sverd som ble kalt falcata, med egenskaper som overgikk det meste av det som ellers var på markedet i samtiden. Falcataens form minner om en sigd, altså et gammel jordbruksredskap. Men falcataen har en betydelig flatere kurve og er tyngre i spissen enn sigden slik at det blir et mer effektivt huggredskap.

Toledos smeder hadde tilgang på jernmalm av høy kvalitet lokalt og utviklet metoder for å forme og herde jern på, som var uovertrufne. Metallet i falcataens ytre var hardt, men sverdets kjerne var mykere. Den harde overflaten gjorde at sverdet kunne motstå hugg, den noe mykere kjernen absorberte energien i hugget slik at sverdet ikke så lett tok skade.

Kvaliteten på Toledo-smedenes arbeid gikk ikke upåaktet hen. Produktene deres ble etterspurt av velstående krigere verden over. Konger, keisere og adel kom til byen fra nær og fjern med bestillinger. Og Toledos rikdom og innflytelse vokste – byen kan i stor grad sies å være bygd på de enorme inntektene fra salg av våpen og rustninger.

De første ikke-iberere som forstod å verdsette de dyktige metallarbeiderne i Toledo kom fra Kartago. Deres legendariske hærfører Hannibal var en god kunde og bidro sterkt til å gjøre falcataen populær.

Godt forspent med Toledo-sverd dro Hannibal i felten på 200-tallet f.Kr – med tropper og elefanter og begynte sin berømte marsj over Alpene og inn i Romerriket. Og det gikk jo forbløffende bra for Hannibal og kartagerne i begynnelsen i alle fall.

Etter noen bitre kamper og tap på slagmarken innså romerne, Hannibals erkefiender, at også de måtte skaffe seg samme type våpen. Kundelistene i Toledo vokste jevnt og trutt.

Romerne utstyrte sine centurions med falcataen. Og de slo etter hvert kartagerne. Kanskje tenkte de at det kunne være lurt å sikre seg kontroll over produksjonen av datidens beste våpen? I alle fall invaderte de den iberiske halvøya.

En by bygd på våpen

Innsikten og ferdighetene til smedene i Toledo, førte til at byen fikk store inntekter. Rikdommen har blant annet blitt brukt til fantastisk utsmykkede slott, religiøse bygg, kunst i form malerier og statuer og mye mer. Gamlebyen i Toledo er vel verd et besøk dersom du ikke har vært der.

Tidlig på 700-tallet, stod muslimske tropper klart til å innta den iberiske halvøya. Ryktet om de suverene Toledo-sverdene hadde allerede nådd dem. De lå forresten ikke i bakevja når det gjaldt våpenteknologi fra før heller – utmerket Damaskus-stål var brukt i mange av sverdene benyttet av de seierrike troppene med opphav i den arabiske verden.

Allerede i 711 e. Kr. inntok muslimske berbertropper Toledo. Det skulle bli starten på en 373-årig periode med muslimske herskere i den fremgangsrike byen. Toledos dyktige våpensmeder begynte etter hvert å lage sverd av sitt berømte stål men med arabisk design. En av sverdtypene vi kjenner fra denne perioden er det tveeggede scimitar. Scimitaren har et langt, slankt og krumt blad, godt egnet til hugging. Formen går helt tilbake til abbaside-kalifatet på 800-tallet e. Kr.

Den spanske nasjonalhelten Rodrigo Diaz de Vivar også kjent som El Cid, brukte naturligvis også sverd laget i Toledo da han herjet på 1000-tallet. Hans legendariske sverd ble kalt Tizona (noen ganger referert til som Tízon). Det var langt, tveegget og skal ha vært rikt dekorert. El Cids sverd skal ha vært fryktet av de muslimske styrkene som det kristne Spania kjempet mot på den tiden. Du kan lese mer om El Cid her (El Cid – spansk nasjonalhelt).

 

Ridder i skinnende Toledo-rustning

Toledos håndverkere laget også rustninger som beskyttet kroppen i kamp, det vil si – bare de aller rikeste hadde råd til slikt. Mektige menn fra mange verdenshjørner fikk sin rustning smidd i den spanske byen – og dekorasjonene på rustningen markerte gjerne bærerens status og posisjon. Rustninger fra europeisk middelalder kan forresten bestå av mer enn 250 ulike deler og veie opptil 30 kg. Først på 1200-tallet mestret man teknikker som gjorde det mulig å lage heldekkende rustninger for rytter og til og med hest som var til å bevege seg i.

Toledos smeder var selvskrevne til å lage sverd og rustninger til de mest velstående deltagerne i korstogene til Jerusalem fra det 11. til det 13. århundre.

Noe senere fikk også japanske samuraier kjennskap til Toledo-sverd. Spanske oppdagelsesreisende, handelsmenn og misjonerende jesuitter fortalte om dem da de kom til Østen rundt begynnelsen på 1500-tallet. Blodig borgerkrig der ulike krigsherrer kjempet en årelang kamp om makten, drev etterspørselen etter det ypperste av våpenteknologi. Toledo-stål skal ha blitt benyttet i japanske samuraisverd.

Gjennom mange epoker og i ulike deler av verden har etterspørselen etter metall og sverd fra Toledo gjort at folk har kommet til byen fra nær og fjern for å handle. Toledo-sverd har blitt brukt på fire kontinenter. Våpenteknologi gjorde Toledo til et viktig handelssenter. Ikke så rart at Toledo ble en velstående by med slott og katedraler og et senter for arkitektur, forskning og kunst.

 

Smeder nå til dags

Sverdsmedene i Toledo fortsatte å sørge for store inntekter til Toledo helt frem til krutt og masseproduserte skytevåpen skjøv sverd og rustning ut av markedet. I dag sliter de siste håndverkerne med å holde bedriftene sine i gang – til tross for enkelte spesialbestillinger som for eksempel to Toledo-sverd til filmatiseringen av J.R.R. Tolkiens ”Ringenes Herre”. Toledo tiltrekker seg mange turister, men få våpenkjøpere nå for tiden.

Likevel er det mer enn suvenirer og pyntesverd å få tak i om du oppsøker en av de siste håndverkerne som ennå behersker faget. Mariano Zamorano er en av de få gjenværende sverdmakerne, hans familie har vært metallarbeidere i Toledo i flere generasjoner.

I dag produseres de fleste sverd fra Toledo i fabrikker, stort sett er de kun til pynt. Støter du på en av byens aller ”fremmeligste” selgere, kan det hende de påstår at du har kjøpt et ekte Toledo-sverd fra korstogenes tid eller kanskje til og med fra Reconquista’en, den kristne gjenerobringen av Spania.

Men det finnes faktisk ekte vare å få tak i – dog helst av den langt mer fredelige sorten. Har du lyst på en suvenir du kan ha glede av i mange år, kan vi anbefale en saks i Toledo-stål. Farlig skarpe saker, nydelig dekorert og i alle fall hos Oliven & Poteter har de holdt seg like gode i årevis.

 

Hilsen Oliven & Poteter!