Hvilke lyder maner frem bilder av Spania i ditt hode? Ganske mange av oss vil tenke på rytmeinstrumentet kastanjetter – det brukes i mange typer spansk folkedans og av flamencoutøvere. Komponister verden over har brukt kastanjetter når de vil skape ”spansk stemning” i sin musikk. Kastanjetter er et flere tusen år gammelt instrument som antagelig fant veien til Spania med fønikerne. I våre dager er det nesten bare masseproduserte kastanjetter å få tak i. I turistbutikkene falbys til og med versjoner i hardplast – lyden de lager er selvsagt langt fra kastanjetter på sitt mest hypnotiske. Kastanjetter er som musikkinstrumenter flest: det er betydelig forskjell på kvalitet. Likevel finnes det i dag bare noen få håndverkere her i Spania som behersker kunsten å lage kastanjetter tilpasset hver enkelt utøver. Gode kastanjetter skal speile en dansers temperament og stil og ikke minst den musikken hun eller han opptrer med.

Har du sett spansk dans, har du neppe unngått å legge merke til fengslende rytmer fra kastanjetter. De benyttes både i folkelige danser som sevillanas, escuela bolera og selvfølgelig i flamenco. Rytmeinstrumentet kan være virkningsfullt i sin enkelhet. Kanskje har du kjøpt deg et sett og forsøkt å gjenskape musikken selv, det var kanskje ikke så lett som det så ut? Det krever tid og øvelse å beherske Spanias nasjonalinstrument.

Hvor kommer kastanjettene fra? Kastanjetter eller kastanjettlignende instrumenter er kjent fra klassiske kulturer rundt Middelhavet. Vi vet at både de gamle grekere og egyptere brukte pinner som de slo mot hverandre for å akkompagnere dans. Men fra pinner til dagens konkave, pæreformende kastanjetter er det tross alt et stykke. Forskere mener fønikerne som koloniserte den iberiske halvøya i det 10. århundre f.Kr. brakte med seg et instrument som var svært likt senere spanske kastanjetter. Dagens form tilskrives gjerne maurerne, som regjerte på det spanske fastlandet fra tidlig på 700-tallet og til 1492. Kastanjetter har med andre ord en flere tusen år lang historie på den iberiske halvøya.

Lyden av kastanjetter er i den grad blitt forbundet med Spania at de er brukt av komponister verden over for å plassere handling i en eksotisk, spansk setting. Tenk bare på bruken av kastanjetter i Bizets opera ”Carmen” eller balletten om den spanske nasjonalhelten ”Le Cid” av den franske komponisten Massenet. (Du kan lese mer om El Cid her.)

Macho-kastanjetter

Kastanjetter kalles forresten castañuelas på spansk. Navnet har de fått fra kastanjetreet, det harde treslaget som tradisjonelt har utgjort råmaterialet til kastanjetter. Ulike treslag gir forskjellig lyd i de ferdige instrumentene. Kastanjetter spilles alltid i par – og hvert par er stemt ulikt. Paret med lysest tone kalles gjerne ”hembra” eller ”kvinnelig” og holdes tradisjonelt i høyre hånd, paret med lavere tone refereres til som ”macho” eller ”mannlig” og benyttes i venstre hånd. Og mens vi snakker om mannlig og kvinnelig: Det rapporteres at det blir stadig færre mannlige flamencodansere som bruker kastanjetter i opptredener. Folk som følger dansen tett, forteller at nitti prosent av dagens utøvere er kvinner.

Kastanjetter er som man kanskje forstår, ikke så enkle å beherske som de kan se ut ved første øyekast. Det tar tid og øvelse å bli en dyktig kastanjettspiller. Profesjonelle kastanjetter krever dessuten førsteklasses instrumentmakere. Og de begynner det å bli sørgelig få av i Spania.

Masseproduserte kastanjetter høres like ut. De er gjerne laget av glassfiber eller plast. Profesjonelle kastanjetter lages av tre og for hånd, for både lyd og form må tilpasses hver enkelt utøver og den musikken hun eller han skal opptre med. Rytmen kastanjettene produserer skal understreke og fremheve danserens bevegelser og den historien som dansen er ment å formidle.

Den siste kastanjettmaker?

En av Spanias aller siste kastanjettmakere, Juan Vela, holder til i Sevilla. Han har nesten 60 års erfaring i bransjen og er fjerde generasjons kastanjetthåndverker. Vela begynte i lære hos sin far allerede som sjuåring. Til BBC for få år siden fortalte han om yrket som han frykter står i fare for å dø ut i masseproduksjonens tid.

Du kan se en video (spansk tale med engelsk teksting) med Juan Vela her: https://www.youtube.com/watch?v=XxTmv7EAtgU. I den drøye tre minutter lange videosnutten forteller kastanjettmakeren at det tar to timer å lage et par kastanjetter tilpasset en individuell utøver. Hans kastanjetter er kjent for utsøkt lyd og et utseende som absolutt kan matche. Hans verksted i Sevilla oppsøkes av mange av Spanias fremste flamencodansere. De er gjerne kresne kunder som vet nøyaktig hva de vil ha – til hver dans de opptrer med.

Selv om kastanje og hassel har vært mye brukt i kastanjetter, benytter Vela ofte treslaget granadillo. Det er et treslag som av mange musikere blir kalt ”treet som synger” – i hendene på en dyktig instrumentmaker gir det en nydelig lyd kjent for eksempel fra førsteklasses gitarer, blant annet fra den amerikanske produsenten Gibson.

Har du lyst til å lære å spille kastanjetter, finnes det en rekke muligheter også lokalt de fleste steder i Spania. (Se blant annet vår artikkel: Flamenco og sevillana – bli med på dans!.) Uansett hvor i verden du måtte oppholde deg, finnes det også en hel del nyttig stoff på nettet, blant annet materiale Vela står bak. I tillegg til å være instrumentmaker, er han utøver og lærer og har laget en serie instruksjonsvideoer som du finner gratis tilgjengelig på nettet.

Juan Velas instruksjonsvideoer er riktignok på spansk, men her har du muligheten til å lære kunsten å lage vakker lyd med kastanjetter fra en mester. (Her er et bra sted å begynne: https://www.youtube.com/watch?v=uvNPTz4aEVk).

Kastanjetter som kan passe en alminnelig nybegynner som bare har lyst til å prøve seg litt, er rimelige saker. Håndlagde, profesjonelle kastanjetter må du i alle fall ut med omtrent 100 euro for å sikre deg.

 

Har du prøvd deg på å spille kastanjetter? Hvordan gikk det?

 

Hilsen Oliven & Poteter!