Fra vår nordiske ertesuppe til fornemme krydderblandinger, fra husmannskost til det ypperste franske kjøkken – timian er uunnværlig på kjøkkenet, men byr også på en fascinerende reise i kulturlandskap og en historie som strekker seg over flere tusen år. På Costa Blanca vokser timian vilt, gjerne oppetter tørre bakkehellinger. Det kan være fristende å ta med seg en kvist eller to for å bruke i ertesuppa neste gang, eller kanskje for å stille hoste, ta knekken på bakterier eller styrke vågemotet lik en ridder fra Middelalderen? Men vær forsiktig: Spania har ikke den samme sjenerøse allemannsretten som Norge og Sverige.

Hvor hører timian hjemme?
Timian finner seg like godt til rette i nordisk bondekost som i den fineste franske kokekunst. En fransk bouquet garni, er utenkelig uten timian (bouquet garni høres unektelig litt flottere ut enn det norske suppekvast, men er i bunn og grunn samme sak): Et lite knytte urter som kan variere litt i sammensetning, men som tradisjonelt i alle fall inneholder laurbærblad, persille og nettopp timian. Urtene får koke med i supper og stuinger, men fjernes før retten spises.

Timian er en nøysom, vintergrønn flerårig vekst. Den blir sjelden mer enn 25-30 cm høy. Timian foretrekker sand- og kalkholdig jordsmonn. Den skal ha seg frabedt for mye gjødsling, jorda der timian skal vokse må helst være skrinn. Aller best trives den i full sol, og den tåler tørke. Ikke rart det finnes store mengder viltvoksende timian på Costa Blanca.

Navnet timian brukes forresten som en samlebetegnelse for rundt 40 ulike varianter. Den klassiske og mest brukte, er hagetimian (Thymus Vulgaris), og den hører hjemme i området rundt det vestlige Middelhavet. I disse dager har den nydelige, kremrosa blomster. (Det latinske ordet Vulgaris betyr vanlig og ikke vulgær i sistnevnte ords hverdagslige forstand.)

Til tross for at timian-slekten generelt er glad i varmt og tørt vær, klarer enkelte sorter seg langt nord i Skandinavia. Men der holder de seg lave som navnene på de lokale og langt mer hardføre variantene antyder: Kryptimian og bakketimian vokser vilt helt opp til Nord-Norge. De mange variantene forklarer i alle fall delvis hvorfor timian finnes både i beskjeden, nordisk husmannskost og som standard ingrediens i blant annet herbes de Provence og det arabiske krydderet za’atar.

Fra sitt ”kjerneområde” rundt det vestlige Middelhav, har imidlertid hagetimian blitt en av de vanligste urtene verden over. Hva gjør den og andre underarter av timian så populær?

Det gamle Egypt og en svensk kjemiker
I det gamle Egypt, ble timian brukt ved balsamering av avdøde faroer og andre prominente medlemmer av eliten. Planten inneholder nemlig det sterkt bakteriedrepende stoffet thymol.

Egyptere som levde for flere tusen år siden kjente godt timians egenskaper som hindrer sopp- og bakterievekst, selv om den aktive ingrediensen, thymol, ikke ble isolert og vitenskapelig påvist før i 1719. Det var forresten en svensk kjemiker, Oskar Widman, som var den første til å fremstille syntetisk thymol, det skjedde i 1882.

Før antibiotika ble oppfunnet, var det mange steder i verden vanlig å bruke timian i omslag og bandasjer for å hindre infeksjoner. I Norden ble te av timian, islandsk mose og salvie brukt ved lungesykdom og hoste.

I løpet av de flere tusen årene timian har vært kjent for menneskeheten, har den aldri gått av moten, og det skyldes altså ikke bare at den dufter og smaker herlig, er vakker å se på og tiltrekker bier som igjen gir større avlinger. Timian og thymol er til denne dag ingredienser i en rekke produkter du kanskje ikke umiddelbart forbinder med urten. Munnskyllevann, tannpasta, insektsmidler, medisinske og mer hverdagslige hånddesinfiseringsmidler – det finnes en rekke produkter i salg i 2018 som inneholder thymol som aktiv ingrediens.

Timian er unektelig også forbundet med mindre veldokumenterte påstander opp gjennom århundrene. Skjønt hvem vet, kanskje er det noe i dem også? Døm selv.

Europeisk middelalder: timian for vågemot
Det skal ha vært Antikkens grekere som først kom på det: De sies å ha brukt timiankvister i badevannet og brent urten som røkelse i den tro at den kunne rense luften og øke menneskers mot.

Romerne brakte med seg både timian og kunnskap og tro om den, da de ekspanderte gjennom Europa – helt nord til de britiske øyer kom de som kjent. Romerne brukte også timian som en slags luftrenser og dessuten som krydder i ost, andre matvarer og likør. (Timianlikør får du forresten kjøpt i flere land den dag i dag, og virkestoffet thymol skal være aller mest effektivt når det løses i alkohol.)

I europeisk middelalder skjenket gjerne kvinner riddere og krigere gaver som inkluderte timianblader. De gamle grekeres tro på at timian ga mot og styrke, finner vi nemlig igjen i Europa mange hundre år etter at både grekeres og Romerrikets storhetstid for lengst var forbi. For eksempel vet vi at kvinner på 1200-tallet og langt fremover broderte timianblader og -planter på soldatklær for å gi bæreren ekstra mot i strid.

Simon & Garfunkel og timian-magi
Det med timian og mot er kanskje overtro, men timian blir forbundet med magiske krefter også i Norden. Kanskje kom ideene fra de britiske øyer med de mange sjøfolkene? Sørlandsdikteren Gabriel Scott skriver i alle fall at bakketimian som vokser vilt på Sørlandet, var elsket av de underjordiske. Timians assosiasjon til overnaturlige makter og krefter finner vi igjen flere steder på det europeiske kontinent.

”Are you going to Scarbourough Fair?” De fleste forbinder den berømte balladen med den amerikanske 60- og 70-tallsduoen Simon & Garfunkel. Refrenget lyder som kjent: ”Parsley, sage, rosemary and thyme.”(Persille, salvie, rosmarin og timian.) Mindre kjent er det at dette faktisk er en gammel folkesang fra de britiske øyer med røtter tilbake til 1600-tallet. Og symbolikken i urtene gikk neppe samtidens mennesker hus forbi: persille ble gjerne assosiert med festivitas, salvie med visdom, rosmarin med trofasthet og minner (se: Kjenner du rosmarin?) og timian med mot.

Allemannsretten og timian
I disse dager slår timianplantene ut i full blomst på Costa Blanca. Og det er fristende å plukke litt med seg fra turen – om du først er helt sikker på at det faktisk er timian du har funnet. Men mange steder i det sørlige Spania er timian en beskyttet plante, det er derfor ikke fritt fram for å forsyne seg av den.

Det venter nok ingen straff på den som tar med seg en stilk eller to. Det eneste tilfellet med straffeforfølging vi har hørt om så langt, er en mann fra Murcia som ble tiltalt for å ha tatt med seg ekstreme 100 kilo timian fra annen manns eiendom. Timian er som de fleste urter, lette på vekten – hvor mye 100 kilo timian måtte være, kan vi knapt forestille oss, men det må ha vært snakk om adskillige sekker.

Heller ikke i Norden har man adgang til å plukke kommersielle mengder av naturens grøde uten tillatelse fra grunneier. Men har du lyst til å prøve lokal spansk timian i matlagingen, så finnes flere muligheter. Du kan selvsagt kjøpe timian på markedet, den er ganske sannsynlig lokal vare. Timian kan dessuten dyrkes fra frø, de spirer villig bare du husker på å så dem grunt. Frøene skal bare så vidt dekkes med jord. Har du først sikret deg en kvast timian, kan du også dyrke frem en ny plante fra stikling. Får du utviklet røtter, kan du snart by på egendyrket timian fra din egen hage eller terrasse i flere år fremover. Kanskje blir motet større, hosten mindre plagsom eller ertesuppa enda mer velsmakende med lokal timian? Det kan i alle fall være morsomt å prøve.

 

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på:                      www.Olivenogpoteter.com

Send oss noen ord:      olivenogpoteter@gmail.com

Facebook:                        www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.