Det er ikke bare enkelt å gi seg i kast med et nytt språk i voksen alder. Det krever innsats, motivasjon og ikke minst villighet til å dumme seg ut – gang på gang.

Her i gården har vi en velfylt konto for mer eller mindre pinlige språkfeil. Og det skal spanjolene ha, vi har aldri opplevd at de ler av våre forsøk på å radbrekke språket deres. (Hva de gjør bak vår rygg, vet vi ikke, men vi unner dem en god latter!)

Å lære et nytt språk har aldri vært enklere enn nå – det finnes en masse smarte hjelpemidler som oversetter både ord og setninger på et øyeblikk, utfyllingsoppgaver, kryssord, enkle tekster og lærebøker som både kan leses og lyttes til på nett. (Mer om det i kommende innlegg.) Ikke sjelden er de til og med gratis. Men ingenting overgår å lære av spanjoler – ansikt til ansikt. Og enkelte ganger sitter et ord for alltid første gang du hører det…

Et slikt ord for meg er ”pena”. Jeg lærte det for noen år siden, og det har ikke krevd en eneste repetisjon. Du kan vekke meg midt på natten, og jeg kan gi deg ordet og oversettelsen på et blunk.

Det var 6. januar og like før nok en herlig juleferie var over. Retur til snø og kulde ventet. Siste oppgave før avreise var å gjøre rent spisestuestolene. De ble båret ut på terrassen som vender ut mot gaten og behørig banket og børstet. Det vil si, før jeg var helt ferdig dukket det opp en liten spansk senora, kledd i sort fra topp til tå.

Jeg hadde aldri sett henne før, og jeg tviler på at hun kjente meg. Men hun stanset utenfor porten og begynte å snakke en masse – som jeg ikke forstod det grann av. Hun lot seg på ingen måte stoppe av at jeg så ut som et spørsmålstegn. Tvert i mot, mitt noe fårete uttrykk så ut til å spore henne an og hun fortsatte med økende intensitet. Jeg smilte og forsøkte å signalisere at jeg ikke forstod og at hun måtte snakke (mye) saktere. Da det på ingen måte hjalp, gikk jeg etter et par minutter tilbake til børsting og vasking.

Da sprakk det for damen: Det lynte fra øynene og hun rettet en dirrende pekefinger mot meg mens hun ropte: Pena! Pena! Pena!

Så fort damen hadde rundet hjørnet, sprang jeg inn og slo opp glosen: ”Synd!”

Det ordet glemmer jeg aldri – og jeg har ikke trengt å øve for å holde det ved like. I tillegg til glosen fikk jeg en helt gratis leksjon i kulturforståelse. Er du fortsatt i tvil: Man gjør altså ikke husarbeid i full offentlighet på selveste Hellige tre kongers dag!

Tenk om det var like enkelt å få alle spanske ord til å sitte!

(Bare et tips: Det et greit å vite litt om helligdager i Spania, les mer her: Kommer du til stengte dører? Høytider og fridager på Costa Blanca).

Har du spanske ord du har lært så ettertrykkelig at du aldri har glemt dem?

 

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på:                      www.Olivenogpoteter.com

Send oss noen ord:      olivenogpoteter@gmail.com

Facebook:                        www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.