Vi husker godt første gangen vi så påskeprosesjonene her i Spania med mennesker i lange kapper og spisse hodeplagg som også dekket ansiktet – det minnet unektelig om skumle grupper med tilholdssted på andre siden av Atlanterhavet. I dag gjør Oliven & Poteter et forsøk på å avdekke historien bak antrekkene som bæres av mange i Semana Santa-opptogene. Mytene florerer og historisk korrekte fakta er vanskeligere å oppdrive enn man kanskje skulle tro.

Det er ikke alltid enkelt å forstå et annet lands tradisjoner og kultur. Man kan lure på hva spanjolene synes om nordmenns påsketradisjoner. Hva tenker de om folk som lever i et så kaldt klima og likevel ”feirer” påske med å dra opp i fjellene på leting etter siste rest av snø og is? Spanjolene kjører som kjent en ganske annen stil. Påsken i Spania er spektakulære saker for en nordboer.

Over hele landet blir Jesu lidelseshistorie illustrert i prosesjoner påskeuken igjennom – fra palmesøndag, via skjærtorsdag og langfredag og til første påskedag. Korps spiller sørgemusikk, flåter med religiøse tablåer bæres gjennom gatene av menn som nesten segner under vekten. Skikkelsene med tildekket hode og ansikt er et innslag i alle prosesjonene. Hvem er de og hvorfor går de kledd slik?

Enkelte kilder vil ha det til at antrekkene stammer fra Jesu tid eller kanskje enda tidligere. De mener lignende klesdrakt ble båret av prestene i tempelet i Jerusalem. Belegget for en påstand om en direkte forbindelse som spenner mer enn 2000 år synes imidlertid tynt. Kulturer som må veve sine stoffer for hånd har av naturlige grunner en tendens til å utnytte hele stoffstykket i sine plagg.

Tenk på de gamle egyptere, grekere, vikinger for den saks skyld – klærne er i all hovedsak satt sammen av rektangulære stoffstykker som ikke er klippet til i særlig grad. Det å veve stoffer i før-industriell tid er rett og slett for mye arbeid til at man kan sløse med materialet. Antrekk fra før den industrielle revolusjon skjøt fart i siste halvdel av 1700-tallet, kan derfor være forholdsvis like på tvers av kulturer. (Spinnemaskinen ”Spinning Jenny” som skulle komme til å revolusjonere tekstilproduksjonen i den vestlige verden ble først oppfunnet i 1764.) Prestene i tempelet i Jerusalem brukte riktignok lange gevanter med hatter eller turban, men de lignet ellers ikke særlig på antrekkene til deltagere i spanske påskeprosesjoner.

Skal vi holde oss til hva som faktisk finnes av skriftlig dokumentasjon, må opphavet til påskeprosesjonens kjeglehatter, også kalt capirote, plasseres i europeisk senmiddelalder. Middelalderen er betegnelsen på perioden fra den vestlige delen av Romerriket går i oppløsning på 500-tallet frem til 1500-tallet da de store europeiske oppdagelsesreisene tar til for alvor. Slike periodeinndelinger er riktignok ikke helt faste, og årstall for begynnelse og slutt kan variere noe fra land til land. I Spania regnes middelalderen gjerne opp til gjenerobringen av Granada i 1492 under dronning Isabella og kong Ferdinand. Noen historikere strekker middelalderen litt lengre, frem til 1504 da dronning Isabella gikk bort eller til 1516, året da hennes mann kong Ferdinand II døde. Det er i alle fall relativt sent i den perioden vi kaller middelalderen vi finner de første antrekkene som virkelig ligner dagens ”capirote”, ansiktsdekkende kjeglehatter, som bæres i påskeprosesjonene.

Selv-piskere
Historisk anses de såkalte selvpiskerne som opphav til dagens prosesjoner og delvis også valg av klesplagg. Flagellanter ble de gjerne kalt, fra det latinske ordet ”flaggelare” som betyr å piske. Grupper av flagellanter holdt prosesjoner i gatene der de på blodig vis gjenfortalte Jesu pinefulle vei til korsfestelsen. Selvpiskingen representerte behandlingen Jesus fikk gjennom gatene i Jerusalem før han ble korsfestet.

For å forstå slike handlinger bør man ha i tankene den historiske bakgrunnen. Flagellantene sammenlignet seg med Jesus i den forstand at de straffet seg selv for menneskets synder og på denne måten søkte tilgivelse og renselse. Flagellantene var særlig aktive i Europa i det 13. til 15.århundre. Det er tøffe tider i samtiden. Pesten herjer. Ingen vet eksakt hvor mange millioner som dør. Mellom 1347 og 1351 raste Svartedauden, en av flere pestepidemier. Historikere mener mellom en tredel og to tredeler av Europas befolkning strøk med under den ene pandemien.

Fortvilelse kan få ekstreme utfall. Selvpiskerne ble etter hvert mange, og opptredene deres hyppige i store deler av Europa. Flagellantene gikk så langt at pave Clement VI (1291-1352) så seg nødt til å sende ut brev til sine biskoper der han fordømte slike utagerende offentlige opptredener. Bønn om forlatelse for synder skulle fra nå av gjøres mer ”innvendig” og kirken skulle ha kontroll med botsøvelsene. Tildekning av ansiktet skulle bidra til at den som ber om tilgivelse for sine synder, konsentrerer seg om seg selv og ikke omgivelsene.

Inkvisisjon og påsketradisjoner
Utover i Middelalderen distanserer den katolske kirken seg mer og mer fra flagellantene. De blir endog erklært vantro, til tross for lange tradisjoner innen kirken. Middelalderen er som kjent en periode da kirken tar kontrollen med stadig flere aspekter av samfunnslivet. Inkvisisjonen blir et redskap for kirken i denne sammenhengen. Inkvisisjonen er en samlebetegnelse på flere institusjoner innen den katolske kirke opprettet for å bekjempe vantro. På den iberiske halvøya fikk inkvisisjonen særlig ekstreme utfall.

Den spanske inkvisisjonen ble opprettet i 1478 av monarkene Ferdinand II av Aragon og hans make Isabella I av Castilla. De ville sørge for at katolsk ortodoksi hersket i riket, og deres spanske inkvisisjon tok over fra tidligere institusjoner av lignende art som hadde ligget under paven i Roma. Dette er i en periode da hele det spanske landområdet er i ferd med igjen å bli underlagt kristne monarker. De siste muslimske herskerne, med tilholdssted i det sydlige Spania, blir kastet ut og gjenerobringen, Reconquista, fullføres. (Se vårt artikkel ”Landet alle vil ha” for mer om Reconquista.)

Til å begynne med var den spanske inkvisisjonen mest opptatt av å finne frem til og straffe individer som hadde konvertert fra islam eller jødedom til katolisisme, men som likevel måtte regnes som vantro. Og det var forholdsvis mange av dem, spesielt etter at kongeparet i 1492 og 1502 befalte alle muslimer og jøder til enten å konvertere til katolisismen eller forlate Spania.

Moderne historikere regner med at cirka 150.000 mennesker ble klaget inn for den spanske inkvisisjonen i løpet av de tre hundreårene institusjonen var aktiv. Mellom 3.000 og 5.000 av dem ble henrettet. Selv om den hadde mistet mye av sin makt, ble ikke den spanske inkvisisjonen offisielt avskaffet før i 1834.

Den spanske inkvisisjonen tvang sine arrestanter til å bære kjegleformede hatter av papir for å ydmyke dem i offentligheten. Fargene på hattene varierte etter hvilken dom inkvisisjonens dommere hadde ilagt dem. Folk som var blitt dømt til døden, måtte for eksempel bære røde hatter.

Den kjegleformede hatten med full ansiktstildekking som vi ser i dagens påskeprosesjoner, skal ha oppstått i det 16. århundre, en periode da den spanske inkvisisjonen var i full virksomhet. Det religiøse lederskapet hadde på den tiden innført en rekke nye ritualer myntet på syndere som søkte tilgivelse for sine misgjerninger. Slike botshandlinger ble særlig lagt til tiden like før påske.

Da Inkvisisjonen var avskaffet, ble ”den angrende synders” klesdrakt beholdt i katolske brorskap som et symbol på at bæreren angret og søkte tilgivelse for sine synder. Det er medlemmer av slike brorskap, på spansk kalt hermandades eller cofradias, vi ser i påskens prosesjoner. I dag er det ikke lenger snakk om enkle papirhatter, men forseggjorte silkehatter og matchende kapper, gjerne brodert med symbolene til det brorskapet deltagerne tilhører.

Medlemskap i brorskap er ikke lenger begrenset til menn. I dag skjuler det seg også kvinner under capirotene. Det sies forresten at kvinner har deltatt i påskeprosesjoner lenge før likestilling ble et tema – antrekket er jo nettopp laget for å skjule deltagerens identitet. Barn kan bli medlemmer av religiøse brorskap etter at de har gått til sin første nattverd.

I stedet for å identifisere dømte fanger og de ”lovbruddene” inkvisisjonen hadde funnet dem skyldig i, er dagens capirote assosiert med beskjedenhet og søken etter tilgivelse. Hatten, som dekker både hode og ansikt, gjør at man kan konsentrere seg om bønn og tilgivelse uten å bli distrahert av kjente og ukjente som måtte stå langs gatene når prosesjonen passerer. Noen gir hattens høye, spisse form en spesiell betydning: den peker mot og minner mennesker på himmelen.

Hva med Ku Klux Klan?
Bare så det er klart: Antrekkene til de som søker syndsforlatelse i spanske påskeprosesjoner har ingenting med den rasistiske organisasjonen Ku Klux Klan å gjøre. For det første oppstod capiroten i Middelalderen. Ku Klux Klan ble dannet først i 1865, av offiserer fra den tapende part i den amerikanske borgerkrigen. På den tiden var spanske påsketradisjoner og -antrekk for lengst etablert. Antrekkene som vi i dag forbinder med KKK, ble ikke brukt av klanens medlemmer i tiden etter borgerkrigen. KKK tiltrakk seg ikke mange medlemmer i denne tidlige fasen. Det er først da den gjenoppstår på begynnelsen av 1900-tallet at de hvite kappene og spisse kjeglehattene kommer inn i bildet. Var deres inspirasjon spanske påskeprosesjoner? Det er lite sannsynlig: I tillegg til angrep på svarte amerikanere er klanen nemlig kjent for å være sterkt anti-katolsk.

 

Hilsen Oliven & Poteter!

Følg oss på:                      www.Olivenogpoteter.com

Send oss noen ord:      olivenogpoteter@gmail.com

Facebook:                        www.Facebook.com/Olivenogpoteter

Vi publiserer nye artikler hver mandag og fredag. Noen ganger litt oftere.